Stesønn kalte meg mamma

[Tutte]

1 time siden, EvaLena skrev:

Ser ikke problemet med at barnet kaller deg mamma jeg da. Jeg har en stefar som jeg i alle år har sagt pappa til. Kunne aldri falle meg inn å kalle han noe annet.

Har du da god kontakt med din ordentlige far eller ikke? Kaller du da begge to for pappa?

[EvaLena]

1 time siden, Tutte skrev:

Har du da god kontakt med din ordentlige far eller ikke? Kaller du da begge to for pappa?

Har ikke snakket med min egen far på godt over 30 år og ikke skal jeg det heller. Han er ikke pappa for meg lenger. Han valgte ett annet liv som min mor ikke syntes egnet seg til å ha en nyfødt datter. Mamma skiltes og etter 2 år fant hun den jeg kaller for pappa idag.

Selv om han ikke er min biologiske pappa, så er han en pappa for meg. Jeg har flere ganger hørt han snakke om meg som sin egen datter.

Min biologiske pappa er ikke noe for meg og sånn skal det forbli.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, EvaLena skrev:

Har ikke snakket med min egen far på godt over 30 år og ikke skal jeg det heller. Han er ikke pappa for meg lenger. Han valgte ett annet liv som min mor ikke syntes egnet seg til å ha en nyfødt datter. Mamma skiltes og etter 2 år fant hun den jeg kaller for pappa idag.

Selv om han ikke er min biologiske pappa, så er han en pappa for meg. Jeg har flere ganger hørt han snakke om meg som sin egen datter.

Min biologiske pappa er ikke noe for meg og sånn skal det forbli.

Men det blir jo en HELT annen situasjon, skjønner ikke hva det har med denne saken å gjøre.

Anonymkode: 80308...859

[Gjest Newroz]

6 timer siden, regine skrev:

Alle disse tre innleggene bør du lese en gang til TS - så langt svarer du jo kun på de som gir deg støtte.

Det du gjør, i en situasjon som allerede er litt betent, er å legge opp til konflikt. Det virker egentlig som du er litt stolt over at gutten kaller deg mamma, og du vil at han skal gjøre det. Å gjemme seg bak at han blir "såret" hvis han får en grei forklaring på at "jeg er ikke mamman din, så jeg syns du skal kalle meg xx eller yy" er en dårlig unnskyldning for at han skal fortsette med å kalle deg mamma - som er ditt behov, ikke hans. Som andre har skrevet, du kan fint si at dere er glade i hverandre uansett, men han kaller ikke alle damer han er glad i for mamma.

'Når situasjonen allered er litt vanskelig, hvorfor insistere på noe som garantert vil gjøre det MYE verre? og NB: verre for BARNET, for det er han som må leve i konflikten mellom de voksne.

Hvis guttungen uoppfordret kaller sin stemor for mamma, så er det hans behov som kommer til utrykk, ikke stemor sitt behov. Gutten gir utrykk for sitt behov ved å kalle stemor for mamma, de voksne gir utrykk for sitt behov ved å finne det hele veldig problematisk. 

Hvorfor skulle hun ikke være stolt av at gutten kaller henne mamma? Det viser jo at han setter veldig stor pris på henne og at de har en god kontakt. Syns det hadde vært mer merkelig om hun ikke skulle vært stolt av det. 

TS insisterer heller ikke på noe her. Hun tar det opp som et problem, og lurer på hva hun skal gjøre. Ut fra hva hun har skrevet her virker det som hun er ganske klar på at dette kan bli problematisk, og nettopp derfor lurer hun på hva hun skal gjøre med det. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, skruf skrev:

Hvis samboeren din synes det er helt ok at stesønnen din kaller deg mamma så ville jeg ha spurt han om han hadde vært like komfortabel om sønnen hans hadde kalt en annen mann for pappa.. 

Jeg mener at så lenge et barn har en mor og en far i livet sitt så er det nettopp de som er mamma og pappa. Og da er det ikke innafor å kalle noen andre for mamma eller pappa. 

Ungen er 6 år, og dermed så gammel at det skal gå an å snakke med han og forklare han ting. Jeg ville rett og snakket med han om det, at han har bare en pappa og en mamma, og heller foreslått at han kan kalle deg noe annet hvis han ikke vil bruke fornavnet ditt. 

Trist at du ser sånn på det. Hvem er det som får noe ut av å nekte barnet å si noe som åpenbart føles naturlig? Er det moren eller sønnen?

Selv kaller jeg både mamma og stemor for mamma. Jeg vet selvfølgelig hvem som er biologisk mamma og har alltid visst det, men "mamma" for barn betyr ikke alltid det samme for barn som for voksne. For meg var det nærmeste kvinnelige omsorgsperson, altså fungerte min stemor som mamma da jeg bodde hos pappa. 

Å korrigere barnet når han/hun kaller en nær omsorgperson for mamma/pappa tror jeg bare vil bli forvirrende, selv om barnet er gammel nok til å skjønne at det er en forskjell på mor og stemor. Hadde min stemor nektet meg å kalle henne for mamma ville jeg tatt det som en avvisning uten å skjønne hvorfor. 

Anonymkode: d6bac...9cc

[AHO]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist at du ser sånn på det. Hvem er det som får noe ut av å nekte barnet å si noe som åpenbart føles naturlig? Er det moren eller sønnen?

Selv kaller jeg både mamma og stemor for mamma. Jeg vet selvfølgelig hvem som er biologisk mamma og har alltid visst det, men "mamma" for barn betyr ikke alltid det samme for barn som for voksne. For meg var det nærmeste kvinnelige omsorgsperson, altså fungerte min stemor som mamma da jeg bodde hos pappa. 

Å korrigere barnet når han/hun kaller en nær omsorgperson for mamma/pappa tror jeg bare vil bli forvirrende, selv om barnet er gammel nok til å skjønne at det er en forskjell på mor og stemor. Hadde min stemor nektet meg å kalle henne for mamma ville jeg tatt det som en avvisning uten å skjønne hvorfor. 

Anonymkode: d6bac...9cc

Enig med deg  Har selv en stefar(fra jeg var 5 år) og en stemor(fra jeg var 8-9 år) og pleide å kalle dem mamma og pappa en periode jeg var yngre. Begge har også omtalt meg som en datter i forskjellige settinger. Var jo klar over hvem som var de "originale" mamma og pappa, men for meg var det også bare et kallenavn på nærmeste omsorgperson i de to hjemmene jeg hadde. 

[Biloba]

Ville stoppet det. Både for konfliktnivået med mor, og for å beskytte guttens følelser om dere blir atskilt.

Du kan forklare at det å være mamma er noe helt spesielt og fint, og at mammaen nok har lyst til å være den eneste som får bli kalt akkurat det. Hun har jo født ham og han har vært babyen hennes. Dere har blitt familie på en annen måte, og kan finne deres egen greie og kanskje et koselig kallenavn eller noe slikt.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er feil å nekte gutten dette for å skåne den biologiske morens følelser. Jeg synes faktisk at å få dette til å handle om noen andres følelser enn guttens følelser er egoistisk. Han kaller TS mamma av egen fri vilje, og dette er utelukkende en positiv ting - han har en mor, en far, og er heldig nok til å ha en stemor han er så trygg på at han kan kalle henne mamma. Om noe bør biomor være lykkelig for at sønnen har en stemor han er glad i, og som også er glad i han. 

Anonymkode: 520d1...e70

[Gjest Axl Rose]

Ikke bry deg om moren hans. Kanskje han enkelt og greit liker deg bedre enn henne?  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er feil å nekte gutten dette for å skåne den biologiske morens følelser. Jeg synes faktisk at å få dette til å handle om noen andres følelser enn guttens følelser er egoistisk. Han kaller TS mamma av egen fri vilje, og dette er utelukkende en positiv ting - han har en mor, en far, og er heldig nok til å ha en stemor han er så trygg på at han kan kalle henne mamma. Om noe bør biomor være lykkelig for at sønnen har en stemor han er glad i, og som også er glad i han. 

Anonymkode: 520d1...e70

Det heter ikke biomor. Det heter mor.

Med mindre ungen er adoptert og du refererer til hans biologiske opphav. 

Sier du biofar også forresten?

Anonymkode: fa577...82d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det heter ikke biomor. Det heter mor.

Med mindre ungen er adoptert og du refererer til hans biologiske opphav. 

Sier du biofar også forresten?

Anonymkode: fa577...82d

Hvis gutten kaller to kvinner "mamma", gir det naturligvis mening å skrive biomor i en debatt om nettopp dette. Var det spørsmålet ditt, eller har du et poeng du vil bidra med?  

Anonymkode: 520d1...e70

[Kattugla]

20 timer siden, PhilosopherSe7en skrev:

En kan da vel verdsette noen uten å kalle dem for mamma eller pappa når de faktisk ikke er mamma eller pappa til vedkommende?

Skal jeg kalle folk for "Thomas" for å vise at jeg liker dem like godt som kompisen min som heter "Thomas"? 

😄😄

[Tutte]

6 timer siden, EvaLena skrev:

Har ikke snakket med min egen far på godt over 30 år og ikke skal jeg det heller. Han er ikke pappa for meg lenger. Han valgte ett annet liv som min mor ikke syntes egnet seg til å ha en nyfødt datter. Mamma skiltes og etter 2 år fant hun den jeg kaller for pappa idag.

Selv om han ikke er min biologiske pappa, så er han en pappa for meg. Jeg har flere ganger hørt han snakke om meg som sin egen datter.

Min biologiske pappa er ikke noe for meg og sånn skal det forbli.

Det er det jeg tenker at da blir det en stor forskjell. Stefaren din blir da en erstatning for din egen far, og slik er det ikke hvis barnet har begge biologiske foreldre. Derfor blir det litt spesielt å kalle stemor for mamma når man har normal kontakt med sin biologiske mor.

[regine]

TS: hva sier samboeren din til at barnet kaller noen annen pappa? Siden han er så oppsatt på at ungen skal kalle deg mamma, må han jo mene at det er helt i orden, uansett.

[skruf]

22 minutter siden, regine skrev:

TS: hva sier samboeren din til at barnet kaller noen annen pappa? Siden han er så oppsatt på at ungen skal kalle deg mamma, må han jo mene at det er helt i orden, uansett.

Lurte jeg på også, men fikk ikke noe svar på det...

Her vet jeg at eksen min hadde ikke likt noe særlig om datteren vår hadde begynt å si pappa til stefaren sin iallefall. 

[AnonymBruker]

Her var det mange forsmådde mødre som tenker på sitt eget ego mer enn barnas følelser.
Stemor har blitt det nye Barnevernet. Man hører kun en side av saken og i de fleste tilfeller så er det å være stemor et negativt ladet ord. Ikke så rart da det er så mange barn som faktisk også blir veldig glad i stemora, og mødre ser på stemødre som en trussel og skyver ungen under seg for å svekke henne mer/skape splid og i mange tilfeller ender det med at ungen blir forvirra, drit i at ungen ser på stemora som familie som h*n kan betro seg til(...) 
Ungen kommer jo til å bli såret når stemora forteller at slikt kan h*n ikke si, for det er virkelig en tillitserklæring.
Ja, det er kanskje sårende for mange, men forsøk hvertfall å sette ungen fremfor sine egen egoisme en gang i blant. Vær heller lykkelig for at ungen har det bra og ser på stemora som noe positivt.

Har aldri vært stemor selv, bare så det er sagt.

Anonymkode: be6e4...471

[sonush]

På 11/27/2016 den 22.53, Jessica skrev:

Enig med samboeren din. Moren må bare takle det. Hvis det er greit for deg så må jo barnet få fortsette 

Jeg er ikke enig med deg. Personlig så hadde det vært veldig sårt for meg om mine barn kalte en annen person mamma. Jeg kunne hatt verdens beste forhold til stemor, og det hadde likevel ikke vært greit. Det er jeg som har født, det er jeg som er mamma. 

Din samboer evner ikke å se hvor viktig det er for foreldrene, før han står der selv, hvor sønnen kaller samboer til x-en for pappa. 

Det har ingenting å si hvor vanskelig en person er, akkurat når det kommer til mamma og pappa -rollen. 

[Tutte]

1 time siden, sonush skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Personlig så hadde det vært veldig sårt for meg om mine barn kalte en annen person mamma. Jeg kunne hatt verdens beste forhold til stemor, og det hadde likevel ikke vært greit. Det er jeg som har født, det er jeg som er mamma. 

Din samboer evner ikke å se hvor viktig det er for foreldrene, før han står der selv, hvor sønnen kaller samboer til x-en for pappa. 

Det har ingenting å si hvor vanskelig en person er, akkurat når det kommer til mamma og pappa -rollen. 

Og de som mener noe annet enn dette i denne tråden er mest sannsynlig stemødre selv vil jeg tro, eller så har de ikke barn. Selv om noen mener noe annet så er det faktisk ikke normalt at barn kaller stemor for mamma hvis de har et normalt forhold til mor.

[AnonymBruker]

Man KAN få en aldri så liten følelse av at ts føler seg litt bedre enn mor  - og at far gjerne vil "bytte ut" mor med stemor - en klassisk konkurransesituasjon rett og slett, som dessverre ofte forekommer. Du må gjerne si det kom spontant fra stesønnen, men han merker nok godt hvor "kjempeglad" og "stolt" du ble (dine ord). Men ts: du vil antakelig ikke være der for stesønnen den dagen det eventuelt blir slutt mellom deg og far, så noen mamma er du nok ikke. 

Anonymkode: 80308...859

[AnonymBruker]

På 27.11.2016 den 23.39, PhilosopherSe7en skrev:

Tja, om jeg ikke husker helt feil på betegnelsen av stemor/stefar så må de være gift ja!

Stemamma er da ingenting som heter, bare noe dere dikter opp i denne tråden her. Barnet har EN mamma, og dermed en person som bør bli omtalt som mamma.

Hvorfor ikke stetante eller liksombestemor? Like oppdiktet som stemamma og like langt i fra sannheten som at hun skal gå som "mamma". 

Jeg har vokst opp med skilte foreldre. Jeg har alltid sagt "stemamma" og "stepappa" når jeg har fortalt om de til andre (men til de personlig har jeg bare brukt navnet deres, men jeg var ganske stor da mine foreldre fant seg partner) og ikke stemor og stefar. Så det kan umulig være noe jeg diktet opp da jeg var liten for å bevise ett eller annet merkelig på KG. Men jeg bor ikke i Osloområdet noe du kanskje gjør siden du bare har hørt stemor og stefar, så her jeg bor sier vi ikke mor og far. 

Anonymkode: 639cd...218