Stesønn kalte meg mamma

[cmd]

1 minutt siden, PhilosopherSe7en skrev:

Snakker dritt? Gjør jeg da virkelig ikke. Svarte deg helt saklig på noe du spurte om, enkelt og greit.

Sa da har du altså ingen problemer med at dine barn kaller en annen person for pappa? Høres helt vilt ut for meg, men kanskje vi har annet syn på hva rollen mamma/pappa innebærer? 

Selv om far og TS mener det er greit, så betyr ikke det at barnets EKTE MAMMA synes det er greit. Jeg hadde personlig blitt skikkelig lei meg om mine barn kalte en annen person for pappa.

Jeg synes ikke det.

Jeg kaller også noen av vennene sine far, pappa. Det vet min pappa også. Det vet også vennen min. Jeg synes ikke det er rart. Jeg vet ikke om det er pga jeg er voksen nå. 

Jeg har også sett mange familier hvor de har giftet seg på nytt, og deres barn fra tidligere forhold kaller pappa / mamma.

Alt avhengig av hvorfor vi, som foreldre oppfører og vil.

 

[PhilosopherSe7en]

Akkurat nå, cmd skrev:

Jeg synes ikke det.

Jeg kaller også noen av vennene sine far, pappa. Det vet min pappa også. Det vet også vennen min. Jeg synes ikke det er rart. Jeg vet ikke om det er pga jeg er voksen nå. 

Jeg har også sett mange familier hvor de har giftet seg på nytt, og deres barn fra tidligere forhold kaller pappa / mamma.

Alt avhengig av hvorfor vi, som foreldre oppfører og vil.

 

Så du løper rundt i voksen alder og kaller fedrene til vennene dine for pappa?

Jeg gir opp! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, cmd skrev:

Jeg synes ikke det.

Jeg kaller også noen av vennene sine far, pappa. Det vet min pappa også. Det vet også vennen min. Jeg synes ikke det er rart. Jeg vet ikke om det er pga jeg er voksen nå. 

Jeg har også sett mange familier hvor de har giftet seg på nytt, og deres barn fra tidligere forhold kaller pappa / mamma.

Alt avhengig av hvorfor vi, som foreldre oppfører og vil.

 

Dette var litt uforståelig. 

Du kaller vennene sine far pappa? Vennen? Pappa?

Anonymkode: fa577...82d

[cmd]

nja. men jeg måtte vise sammenheng mellom far og stefar, mor og stesønn.

Nei, foreldre er ikke "borte".

2 minutter siden, Fjaselina skrev:

Tull å blande inn adopsjon, fordi det nettopp betyr at dei nye foreldra er mamma og pappa. Dei andre er "borte".

 

selvsagt andre forutsetninger men du snakker om tilstede. At biologiske foreldre ikke der. Betyr det at de mister deres far og mor rettigheter? Barn vil ikke kallemor og far når de for eks. finner ut hvem deres egentlige mor og far.

2 minutter siden, skruf skrev:

Det er litt andre forutsetninger, ser du ikke det?

Hvis et barn har en mor og en far i livet sitt som er der for de og som de bor sammen med så er det nettopp de som er mamma og pappa. Et adoptert barn har ikke sine biologiske foreldre der. Og adoptivforeldrene er mamma og pappa.

vi er mennesker. og alt er avhengig av oss og hvordan vi er.

[Tutte]

14 minutter siden, cmd skrev:

Siden du snakker dritt, kan jeg svare deg nå. Ja, jeg har barn og jeg vet hvordan. 

En 6 åring kan ikke selv forstå hvorfor han IKKE skal kalle mor. Han må bli voksen for å skjønne forskjell. Når faren sier det er greit, og for stemor er det også greit, er det lov. Men stemor er bare bekymret for hans egen mor men hun IKKE har nektet å ikke bli kalt mor.

Hæ? Må bli voksen for å skjønne forskjell på hvem som er mor og far og ikke?? En 6 åring skjønner veldig godt forklaring på hvorfor han ikke skal kalle andre for mamma.

[cmd]

3 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

Så du løper rundt i voksen alder og kaller fedrene til vennene dine for pappa?

Jeg gir opp! 

jepp... flere av oss gjør det. For eks de er passert over 60 , 70 og vi ser dem i vår far plass. Det betyr IKKE at de tar min far sin plass. 
Det betyr bare at vi verdsetter dem like mye som vår.

Forr jeg kaller IKKE alle mine vennenes pappa. Bare bestevenner sine. Og det er 3 stk.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, cmd skrev:

jepp... flere av oss gjør det. For eks de er passert over 60 , 70 og vi ser dem i vår far plass. Det betyr IKKE at de tar min far sin plass. 
Det betyr bare at vi verdsetter dem like mye som vår.

Forr jeg kaller IKKE alle mine vennenes pappa. Bare bestevenner sine. Og det er 3 stk.

Dette tar jeg ikke seriøst i det hele tatt. 

Anonymkode: fa577...82d

[cmd]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var litt uforståelig. 

Du kaller vennene sine far pappa? Vennen? Pappa?

Anonymkode: fa577...82d

Jepp...at vi verdsetter dem like mye som vår far men det betyr ikke han tar min far sin plass. 

[cmd]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette tar jeg ikke seriøst i det hele tatt. 

Anonymkode: fa577...82d

opp til deg men jeg skriver her det jeg gjør i mitt liv. Jeg trenger ikke å lage noe drama og skrive løgn her.

[PhilosopherSe7en]

19 minutter siden, cmd skrev:

Siden du snakker dritt, kan jeg svare deg nå. Ja, jeg har barn og jeg vet hvordan. 

En 6 åring kan ikke selv forstå hvorfor han IKKE skal kalle mor. Han må bli voksen for å skjønne forskjell. Når faren sier det er greit, og for stemor er det også greit, er det lov. Men stemor er bare bekymret for hans egen mor men hun IKKE har nektet å ikke bli kalt mor.

 

8 minutter siden, cmd skrev:

Jeg synes ikke det.

Jeg kaller også noen av vennene sine far, pappa. Det vet min pappa også. Det vet også vennen min. Jeg synes ikke det er rart. Jeg vet ikke om det er pga jeg er voksen nå. 

Jeg har også sett mange familier hvor de har giftet seg på nytt, og deres barn fra tidligere forhold kaller pappa / mamma.

Alt avhengig av hvorfor vi, som foreldre oppfører og vil.

 

Litt forvirret. Så det er ikke alle som skjønner det selv om de blir voksen? 

[cmd]

4 minutter siden, Tutte skrev:

Hæ? Må bli voksen for å skjønne forskjell på hvem som er mor og far og ikke?? En 6 åring skjønner veldig godt forklaring på hvorfor han ikke skal kalle andre for mamma.

Oki. 

[PhilosopherSe7en]

2 minutter siden, cmd skrev:

Jepp...at vi verdsetter dem like mye som vår far men det betyr ikke han tar min far sin plass. 

En kan da vel verdsette noen uten å kalle dem for mamma eller pappa når de faktisk ikke er mamma eller pappa til vedkommende?

Skal jeg kalle folk for "Thomas" for å vise at jeg liker dem like godt som kompisen min som heter "Thomas"? 

[cmd]

2 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

 

Litt forvirret. Så det er ikke alle som skjønner det selv om de blir voksen? 

hva? skjønner ikke hva du mener.

Forr. jeg har sett mange som kalt mamma når de var på besøk hos deres venner/venninner. Om de har gjort det for moro eller med mening er annen sak.

[cmd]

3 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

En kan da vel verdsette noen uten å kalle dem for mamma eller pappa når de faktisk ikke er mamma eller pappa til vedkommende?

Skal jeg kalle folk for "Thomas" for å vise at jeg liker dem like godt som kompisen min som heter "Thomas"? 

selvsagt. Du må ikke det.

Jeg skrev at jeg gjorde sånn. Da forventer jeg IKKE at du og andre skal gjøre som meg Jeg har heller IKKE sagt det. 

Nå begynner du å snakke om vennskap (like alder). Tema var her en som er i mor (far) posisjon.

Så slutt å blande hvordan man kaller i vennskap her.

 

Endret 27. november 2016 av cmd

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Dette handler alt for mye om foreldres følelser, og det blir ikke tenkt objektivt. Det er bare et ord. Barnet vet nok hvem mamma er, selv om den velger å beskrive en annen omsorgsperson som det ordet. Mamma må komme over usikkerheten sin. Hun er mor til barnet uansett hva som kommer ut av munnen på barnet, og det vet da alle parter. Vær nå heller glad for at barnet føler seg trygg i begge hjem. Jeg synes det blir alt for dumt å ta i fra et barn en fin tanke, bare fordi mor blir såret. Det er faktisk bare et ord, og barnet har ikke akkurat byttet bort mor fordi det velger å bruke det ordet for å beskrive en annen person som h*n er glad i i tillegg (ikke istedenfor, og ikke mer!)

Anonymkode: c7e96...1cd

[PhilosopherSe7en]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke problemet. Dette handler alt for mye om foreldres følelser, og det blir ikke tenkt objektivt. Det er bare et ord. Barnet vet nok hvem mamma er, selv om den velger å beskrive en annen omsorgsperson som det ordet. Mamma må komme over usikkerheten sin. Hun er mor til barnet uansett hva som kommer ut av munnen på barnet, og det vet da alle parter. Vær nå heller glad for at barnet føler seg trygg i begge hjem. Jeg synes det blir alt for dumt å ta i fra et barn en fin tanke, bare fordi mor blir såret. Det er faktisk bare et ord, og barnet har ikke akkurat byttet bort mor fordi det velger å bruke det ordet for å beskrive en annen person som h*n er glad i i tillegg (ikke istedenfor, og ikke mer!)

Anonymkode: c7e96...1cd

Hva er da problemet med å bruke ett annet ord enn mamma? 

Mamma/pappa er ikke bare et ord, det er så mye mer som ligger i det enn som så.

[Tutte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke problemet. Dette handler alt for mye om foreldres følelser, og det blir ikke tenkt objektivt. Det er bare et ord. Barnet vet nok hvem mamma er, selv om den velger å beskrive en annen omsorgsperson som det ordet. Mamma må komme over usikkerheten sin. Hun er mor til barnet uansett hva som kommer ut av munnen på barnet, og det vet da alle parter. Vær nå heller glad for at barnet føler seg trygg i begge hjem. Jeg synes det blir alt for dumt å ta i fra et barn en fin tanke, bare fordi mor blir såret. Det er faktisk bare et ord, og barnet har ikke akkurat byttet bort mor fordi det velger å bruke det ordet for å beskrive en annen person som h*n er glad i i tillegg (ikke istedenfor, og ikke mer!)

Anonymkode: c7e96...1cd

Problemet er vel ikke bare hva du skriver. Men å kalle stemor for mamma er jo rett og slett feil. Det er jo ikke mamma. Det blir jo som å la barnet gå rundt å kalle sykkel for bil, bare for å ta en drøy sammenligning😊

[Chizue]

Ta Far/mor da? -Det vet jeg en del kaller steforeldrene sine for  
Og fosterforeldre...

Vet at mange gjerne bruker mor og far, istedet for farmor,farfar,morfar,mormor...

Men det er helt ærlig ikke noe galt i å si mamma/pappa til steforeldre heller  
Sønnen til ei venninne sier "pappa" til stefaren sin, men så skal det sies at min venninne ikke vet hvem faren til ungen er, og når barnet var 3år så fikk hun seg ny kjæreste.. Nå er barnet 8år og sier "pappa"

Barnet vet jo hvem som er den ordentlige mamma'en   
(du kunne gått for "nanna"   )

[AnonymBruker]

1 minutt siden, PhilosopherSe7en skrev:

Hva er da problemet med å bruke ett annet ord enn mamma? 

Mamma/pappa er ikke bare et ord, det er så mye mer som ligger i det enn som så.

Fordi det blir å frarøve barnet en fin tanke som det selv ønsker å formidle, og tjener bare mors ego.

Det kan barnet fint finne ut av selv. At barnet bruker et kjempefint ord om en annen person er bare godt. Hvis barnet en dag blir eldre og synes det er rart å fortsette å kalle en annen person enn sin mor for mamma så må det bare legge om. Men ingen burde lide av at noen bruker et fint, varmt og positivt ladet kjælenavn. Mor kommer lengre med å bestemme seg for å være trygg på seg selv og sin viktighet i livet til barnet, uansett hvilke ord som blir brukt, enn å forvente å få dette tilrettelagt slik at hun unngår problemstillingen.

Anonymkode: c7e96...1cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tutte skrev:

Problemet er vel ikke bare hva du skriver. Men å kalle stemor for mamma er jo rett og slett feil. Det er jo ikke mamma. Det blir jo som å la barnet gå rundt å kalle sykkel for bil, bare for å ta en drøy sammenligning😊

Barn sier da mye rart som er feil de? Unger finner opp kallenavn på ting hele tiden. Jeg ser absolutt ikke problemet med dette. 

Anonymkode: c7e96...1cd