Tweet blir alenemor

[tweet]

Huff, stakkars C  Han hadde det ikke lett i går kveld! Våknet med et vræl ganske rett etter han hadde sovna, og gråt og gråt i to timer. Jeg kunne ikke finne noen forklaring på hvorfor... Kanskje det var fordi han har hostet litt de siste dagene og har vondt i halsen? Kanskje han bare var overtrøtt? Uggen i varmen? Vondt i magen? Hadde jeg bare vært synsk! Men det roet seg plutselig da. Også ble han overtrøtt og tøysete. 

Vi sleit helt fram til 23:30 med å legge han. Han var helt ødelagt, stakkars... Men å stå opp 06:19, det ville han uansett 😂 Fikk han til å sove igjen til 08:50 da. 

I går og så langt i dag har han ikke vært noe interessert i annet enn pupp. Tror det er varmen som gjør det.. Han er i greit humør uansett da! Sprellet naken i skyggen og tok kveldsbadet ute i går. Det var digg 😁 

[tweet]

De siste dagene har jeg merket at S er veldig preget av synshemmingen. Han har svært lite å gjøre, ikke så mange venner og er lite motivert. Står opp tidlig og trener, men resten av dagen går i å kjede seg mye hvis vi ikke finner på noe sammen. Han har plutselig blitt så negativ til farsrollen igjen. Sier han klarer ingenting, han forstår ikke hva C vil, synes det bare er vanskelig å være pappa... Han er ikke så tålmodig med C heller slik han var. Gir opp og vil jeg skal ta over hvis C sutrer litt. Ser han blir irritert, og det merker jo C også. Kjenner jeg blir lei meg.. Hvordan skal S kunne være alene med C hvis han ikke takler at han er litt vanskelig av og til? Ikke vil han øve på mating eller bleieskift heller.. Bare utsetter og utsetter, som at han rett og slett ikke har lyst å være alene med han. Kanskje han er redd for å gjøre noe galt. Jeg kjenner jo selv at jeg er ganske nervøs når han for eksempel skal prøve å legge C. Her en kveld klarte han å bysse han i søvn, men C våknet da han la han ned. Merket han ble skikkelig irritert og stod bare og sukket mens C gråt. Det er sånt jeg ikke klarer å bare høre/se på uten å ta over, så da tar jeg over da. 

Skikkelig frustrerende! Jeg kjenner en blanding av sinne og tristhet. Jeg blir lei meg på S sine vegne, for han ser ikke sønnen sin og går glipp av utrolig mye, og det må være vondt å føle du ikke mestrer å være forelder. Samtidig blir jeg sint fordi jeg føler han ikke prøver, og at han bare melder seg ut. 

Tror vi er altfor mye sammen også, så er ekstra irritabel om dagen 😛 

[Puffin]

Jeg skjønner frustrasjonen hans, men han er faktisk bare nødt til å prøve. Ingen lærer noe uten å prøve, og å jobbe. Han har en ekstra utfordring med tanke på synet, og andre foreldre har andre utfordringer. Det går seg til, men det går seg til mye fortere hvis man står på og ikke gir opp så lett. Skjønner at du reagerer. Hvert eneste minutt med innsats han legger ned er en investering i forholdet til C videre!

[tweet]

17 timer siden, Puffin skrev:

Jeg skjønner frustrasjonen hans, men han er faktisk bare nødt til å prøve. Ingen lærer noe uten å prøve, og å jobbe. Han har en ekstra utfordring med tanke på synet, og andre foreldre har andre utfordringer. Det går seg til, men det går seg til mye fortere hvis man står på og ikke gir opp så lett. Skjønner at du reagerer. Hvert eneste minutt med innsats han legger ned er en investering i forholdet til C videre!

Ja, du har helt rett! De gangene han faktisk skifter bleie, bader han, bysser han i søvn osv, går det jo helt supert. Jeg får ta meg en prat med han, uten å virke angripende. 

[tweet]

Unnskyld meg, men babyer er ganske dumme! 😂 C har nå blitt en mester på å rulle fra rygg til mage. Han hater å ligge på magen lenger enn 1-2 minutter, men ruller rundt HELE tiden! Jeg legger han på ryggen, og på 6 sekunder (jeg har telt!) snur han seg rundt og begynner å vræle 😂 Gjør ikke annet enn å snu han for tiden. Har blitt vanskelig å amme i senga også fordi han bare ruller bort, haha. Det er mest komisk, da 😁

Jeg tror han er i slutten av det femte utviklingstrinnet nå, for han ER SÅ SUR! 😅 Spiser dårlig, sover dårlig og vekker seg selv ved å gråte i søvne. Han våkner mange ganger og gråter sårt. Ikke lett å være baby alltid! Han vil nesten ikke ha noe fast føde, så her føles det som økedøgn fordi jeg ammer så himla ofte 🙈 

Vi øver jevnlig med flaske og tutekopp, men han har ikke knekt koden enda. Begynner å bli passe lei! Han er veldig interessert i kopp og glass, så har gitt han litt vann med det for å teste. Han svelger da mer enn med flaske, men det blir mest rot likevel. Spent på hvordan det her skal gå når vi snart skal i bryllup 😅 Jeg hadde liksom tenkt å slippe å måtte hjem og amme. Tanken er at svigers skal passe, men begynner å bli litt usikker. Er egentlig skikkelig nervøs for å få pass! Tenk hvis han ikke får sove eller våkner og gråter, så klarer ikke hun å roe han ned. Eller tenk hvis hun bare lar han gråte. Nei, huff.. Jeg kommer såå til å bli en overbeskyttende mamma som ringer 20 ganger for å høre om det går bra!

[tweet]

Langt langt laaaaaaangt bak i bakhodet, har en liten stemme hvisket «tenk om du er gravid» en stund nå, så i dag måtte jeg bare ta en test! Riktignok bare en eggløsningstest jeg hadde liggende, men HCG slår jo ut på de også. Den kunne ikke blitt mer negativ, så jeg har hverken eggløsning eller baby i magen 😂 Jippi! Det feiret jeg med litt for mye Ben and Jerrys 😉

Grunnen til at jeg har laaaangt inne vært redd for å være gravid, er fordi jeg har vært en del kvalm de siste dagene og hatt litt menssmertelignende følelse. Og har noen hørt om fantomspark? Det også har jeg kjent, og fått smånoia 😂 Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis jeg var gravid. Ville ikke tatt abort, men det hadde helt ærlig vært litt krise for min del. Jeg trenger tid med C «alene», bli kjent med han og, ikke minst, få bli meg selv 100% igjen! Klarer ikke se for meg å gi av hele meg til ikke bare en, men TO små? Synes alle med mer enn ett barn er crazy akkurat nå 😅 Også har jeg jo tanker om hvordan det går an å elske et barn til like høyt som jeg elsker C, men jeg vet jo svaret på det da. Ikke mulig. Neida 😁

Vi kommer nok ikke til å prøve på nr.2 på noen år, hvis vi ikke plutselig finner ut at det passer for oss likevel. Noen mener at det er bedre å bare få det unna, men nei... huff! Hehe 😛 

[Sirinna]

Kanskje greit at du slapp med skrekken denne gangen, men jeg tror du kan senke skuldrene. P-spøyten er ganske sikker som prevensjon. ♡ 

(Hilsen hun som ble gravid med spiral, liksom 😛)

[tweet]

I natt sover jeg og C hos mammaen min, for jeg arrangerte overraskelsesfest for S hjemme hos oss 😁 Vi startet dagen med bursdagsfrokost på hotell (de er kjent for byens beste frokost), deretter middag hos svigers, og da vi kom hjem satt en kompisgjeng av S i sofaen. Skikkelig vellykka overraskelse. Etter C sovna, var jeg hjemom for å ta et glass vin med gjengen. Det var første kveld med pass. Føltes veldig rart, men jeg koste meg og visste at C sov trygt over veien hos mormor ❤️ 

Jeg tror vi må sette inn sprinkelsengen til C på rommet vårt nå. Han sover i en reiseseng nå, og jeg merker han trives så godt i større seng! Mer plass til turning og bein og armer kan beveges mer fritt 😁 Håper bare vi har plass til sengen hans da... jeg er ikke klar for at han skal sove på eget rom enda, noe jeg er ganske sikker på han ikke er klar for heller. 

De siste dagene har han bæsjet ekstra mye. Gått fra 1 gang om dagen til 4-5 liksom. Mistenker ag det er tenner på gang. Ser ikke særlig tegn til noe i munnen enda da, men... 🤔

[tweet]

Vi ligger side om side i sengen as we speak. C sover og jeg skulle egentlig lagt sammen klær og ryddet, men har valgt å ligge og studere det fine ansiktet til gutten min. Han er så perfekt! Søte bollekinn med små smilehull, verdens søteste lille nase, lange og mørke øyevipper, hår til alle kanter og ører som stikker bittelitt ut. Han har begynt å få mer brune øyner nå. De er grønn/grå/brun, men tror nok de blir helt bruke til slutt. Jeg er overrasket over hvor lyst håret hans er. Det ser nesten mørkeblondt ut, eller veldig lysebrunt. S har jo kullsvart hår, så hadde trodd det skulle bli mørkere! 

C har virkelig knekt rullekoden nå! Det er litt skummelt å ha han liggende i sengen vår på dagen siden han ruller så mye, så nå må vi følge ekstra godt med. Han liker godt å ligge på magen på gulvet, og kommer seg så vidt bakover, men snurrer mest rundt seg selv 😁 Av og til virker det som kroppen hans bare «må» rulle over på magen, selv om han egentlig ikke vil det. Vekker seg selv av at han ligger på magen inni sprinklene. 

Og apropos sprinklene! Nå har vi endelig kjøpt madrass til sprinkelsengen, så i natt skal vi prøve å flytte den inn til oss og la han sove der. Er superspent! Også har vi kjøpt robotstøvsuger ENDELIG! Det blir så deilig å slippe den daglige støvsugingen. 

[tweet]

Straks 7 måneder gammel (what!?), 67 cm og 8160 gram! 

I går ville jeg bare klikke og reise herifra. Det var sutring fra vi stod opp til han sovna på kvelden, noe som er forferdelig slitsomt for hodet å høre på. Ingenting jeg gjorde hjalp. Jeg klarer ikke la være å bli irritert, og det gir meg så dårlig samvittighet! Men når babyen din sutrer og til og med vrir seg unna når du vil trøste, så kan man nesten ikke unngå å bli frustrert. Huff.. I går var jeg bare skikkelig psykisk sliten, sov hver gang han sov, men følte meg alt annet enn opplagt.  

I dag har jeg en forferdelig hodepine og gleder meg til første dubb snart 😴 Håper på en bedre dag i dag!

[tweet]

Herreguuuud, for et helvete det er å legge på dagen igjen. Det går fra sutring til skikkelig skriking. Det aller verste med det hele, er at han hater at jeg stryker på han og han prøver å vri seg unna når jeg skal gi byssing et forsøk.. Så da vet jeg egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg som en jævel om jeg prøver å holde han, for det føles mest som tvang en kos. Også føler jeg meg jævlig av å la han ligge og vræle (jeg lar han aldri ligge alene og skrike altså, koser og prater med han og er alltid tilstede). 

Det er som oftest slik under første dubb: går på rommet og ammer i senga, han begynner å rulle og sutre, jeg snur han rundt flere ganger, han protesterer, ammer litt til, han vil ikke ha mer og ligger og babler, ruller rundt på magen og begynner å gråte, jeg snur og snur, han gråter enda hardere, jeg tar han opp og prøver å kose, han kniper/lugger meg og dytter seg vekk, han skriker enda mer, jeg prøver å vugge og gå frem og tilbake, han gjør seg stiv som en stokk i bananstilling og skriker, jeg klarer ikke bære mer, ammer litt til, han skriker, jeg prøver å sette på musikk, det hjelper litt til han blir lei, mer gråting, jeg synger «bæ bæ lille lam» som gjør at han ler litt, prøver å legge han i sengen sin, ser ut som han skal til å sovne, han holder seg selv våken ved å snurre rundt og sprelle, jeg synger og stryker på, han begynner å gråte igjen, jeg tar han opp og bysser litt, han skriker mer, jeg legger oss i sengen igjen og tvinger inn en pupp, han gir endelig opp og sovner med puppen i munnen... puh!!!! I går tok det tre timer med en gråtepause på stua. Jeg måtte bare få hulket fra meg. Jeg var så lei, og samtidig sint fordi S bare sover seg gjennom skrikingen.. Han hører det sikkert, men vil ikke våkne skikkelig fordi jeg da hadde spurt om hjelp. 

Han tok med seg C på stua og lot meg være i fred etter vi våkna fra første lur da, det var deilig. Han har generelt gjort mer med C i det siste, som å ta kveldsstell og bleieskift gjennom dagen. Det er positivt. 

Føler meg bitter og sliten om dagen. Jeg valgte å sette p-sprøyta igjen på mandag, men angrer (igjen). Har følt meg nedfor og irritabel og hatt hodepine hver dag siden jeg tok den.. Det påvirker synet mitt på S skikkelig! Jeg har liksom lyst å kose OG slå han ned på samme tid 😛 Han er heldigvis veldig forståelsesfull og lar meg rase fra meg om jeg trenger det. Jeg ventet nok for lenge med å ta sprøyte nr 2, så kroppen min er ikke vant til den lenger.

[tweet]

Dagene er litt lettere enn sist jeg skrev! Jeg har akseptert at legging er vanskelig. Jeg forventer gråting, sutring og mye frem og tilbake, men vet at han sovner til slutt hver gang. Det har hjulpet på tålmodigheten. Noen ganger overrasker han meg ved å sovne på null komma niks, og de gangene lever jeg på lenge! I kveld var jeg klar for mye styr. Han må stort sett alltid ha pupp for å sovne, men i kveld la han seg med rumpa til og sovnet uten noe hjelp. For en fyr! 

Jeg og S har det veldig fint sammen, og det synes jeg vi har hatt lenge nå. Jeg føler meg trygg og tilfreds. Det er lite diskusjon og unødvendig «styr». Han er også enklere å ha med å gjøre rett og slett! Litt snålt å si om sin egen partner, men vi har jo litt en historie bak oss. Det har søren ikke vært lett, men jeg er utrolig stolt av at vi har klart å stå i det. Uansett hvor jævlig det har vært, har vi fikset det, sammen. Jeg tror begge har klart å slå oss til ro med at vi er forskjellig, sånn vil det alltid være. Take it or leave it. 

Han tar seg av C mer også nå. Jeg klagde jo over det her for litt siden. Det har blitt flere bleieskift, generell stell, forsøk på mating, han er bedre på å trøste og tar mye mer initiativ, som å plukke han opp fra gulvet og kose/leke «uten grunn». Han prøvde å mate han her en dag, men det gikk litt fort i svingende, for han bommet og traff øyet til C. Ingen skade skjedd, men C var IKKE interessert i mer grøt den kvelden 😛  

C er utrolig morsom om dagen. Han er bare så pratsom at vi må le. Det går mye i «mamamama», «bababa» og «namnam». Han har begynt å si «namnamnam» når jeg tar fram puppen 😅 Noen ganger høres det ut som han prøver å forklare noe, lenge! Sitter med alvorlig blikk, ser på meg og babler i ett sett 😂 For en søting. Skal tro hva han prøver å si. Han kommer seg også frem på gulvet nå.. eller bakover da, og rundt seg selv, men han er veldig nær på å komme seg fremover. Kommer seg litt opp på kne, men skliiiir bakover.

Men han er virkelig komplisert også! Vil ha kos og oppmerksomhet, men vrir seg omtrent ut av armene våre og hater å bli «pjusket» med. Kun når han er stuptrøtt på kvelden/natten, da er kos greit. Det er mye kos i amming da, så det håper jeg vi skal fortsette med lenge ❤️ 

Han gråter litt i søvne og må trøstes minst en gang hver kveld, ofte mer, bæsjer dagen lang og gnager mye, men jeg ser ikke snurten av noe tenner enda. Det er nesten ikke humper der engang, men samtidig vet jeg ikke helt hva jeg ser etter. Men jeg stresser på ingen måte, med noe egentlig. Han utvikler seg i sitt tempo, vokser slik HAN skal (får litt kommentarer på at han er liten) og tenner og sånt kommer når det kommer. 

Btw, er det bare meg høsten kom brått på? Hadde plutselig skikkelig mangel på varme klær, så her har vi hamstret inn ull og fleece! Lurer på å prøve meg på å hekle babytøfler til han. Jeg har virkelig falt for hekling altså, hekler dagen lang! Endelig har jeg funnet en hobby som jeg faktisk mestrer. 

Jeg kan ærlig si jeg har det bra inni meg også for tiden. Humøret er stabilt og jeg trives med meg selv!

[tweet]

I dag ålte C for første gang! 😍

[Nikketutta]

4 timer siden, tweet skrev:

I dag ålte C for første gang! 😍

Hurra - så gøy 😀

[Rucula]

hurra for åling! M ålte aldri hun (tror hun er for tykk 😅)

[Azumarill]

Her er det en som kommer seg opp og frem her i livet (iallegall litt bortover, foreløpig )

[tweet]

På 28.8.2018 den 23.54, Nikketutta skrev:

Hurra - så gøy 😀

 

På 29.8.2018 den 21.53, Rucula skrev:

hurra for åling! M ålte aldri hun (tror hun er for tykk 😅)

 

På 31.8.2018 den 14.23, Azumarill skrev:

Her er det en som kommer seg opp og frem her i livet (iallegall litt bortover, foreløpig )

Veldig kjekt med åling! Det har ikke vært så veldig mye mer av det da, kun hvis han har VELDIG lyst på det som ligger foran han! 🙈 

———

I går (eller forgårs nå da) våknet jeg av et brak på morgenen. C falt ut av senga!! Jeg har aldri hoppet opp av senga så fort i mitt liv. Stakkar lille, jeg orker nesten ikke tenke tilbake på det  Ingen skade skjedd heldigvis. Han landet på magen oppå noen klær, så det kunne vært så mye verre! For første gang er jeg glad S slenger fra seg klær på gulvet 😛 

C har litt dårlig matlyst om dagen, og han våkner av «ingenting» og gråter veldig flere ganger på kveldene. I går kveld brukte jeg store deler av kvelden på å kose med han i fanget. Han gråt med en gang han ble lagt ned. Det er litt godt å ha en sovende baby inntil brystet igjen da, så ingen krise ❤️ Det er så få rolige kosestunder i løpet av en dag, så jeg nyter det til det fulle når han vil sitte på fanget, helt i ro! 

I går (lørdag) gikk vi i historiens første pride-parade i Ålesund by! Det var jaggu på tide! Jeg, en venninne, søstrene mine og barna våre, gikk sammen i toget med regnbueflagg i hånden og maling i regnbuens farger på kinnet. Den lille byen vår var stappfull av folk, både med og uten regnbuens farger. Altså, fy søren så stort dette er! Det er faen ikke bare bare å være skeiv i et lite samfunn, men dette gjør det forhåpentligvis enklere for mange å tørre å være den de er. 

Jeg er så glad for at C får vokse opp i en verden som ser ut til å utvikle seg til det bedre. Det er så viktig for meg at han skal vite at å være «annerledes» er helt greit, og at man skal være stolt av den man er uansett hvordan man er født! Er det noe jeg virkelig er opptatt av, så er det det. Heldigvis er dette noe jeg og S er helt enig i. C skal få være akkurat den han vil og like det han liker, uten at vi skal prøve å bestemme eller styre han. Jeg håper og tror at han blir en åpen og kul type... og feminist, som sin mor og far 😁

[plastfolien]

Å, fantastisk med pride i byen! 🌈

Høres skummelt ut med fallet ut av senga, godt det gikk bra 

[tweet]

I går og i dag har leggingen vært HELT jævlig. Ingenting fungerer. Ikke vogn, ikke bil, ikke senga si, ikke byssing.. pupp kan gå, men det er etter hvertfall en time. Han hyler, sutrer, gråter, spreller, ruller, sparker, kniper. Han er så urolig at han svetter og blir andpusten! Jeg blir så frustrert at jeg klarer ikke annet enn å gråte. Er så sliten! 

Jeg føler noe kan være galt liksom. Han er helt vill gjennom hele dagen også. Beina går som trommestikker og han klarer ikke være i ro. Ikke får jeg i han særlig med mat heller.. lunsjen er vanskeligst. Tar noen få biter og nekter mer. 

Hvis noen sier én gang til at det er tenner, så klikker jeg. Hvor lenge skal plagene komme av tenner! Han sikler ikke noe særlig og ser jo ikke ut til å klø i munnen. 

Faen altså, jeg dør av dårlig samvittighet. Er absolutt ikke så tålmodig som jeg vanligvis er om dagen  Jeg føler det er ekstra vanskelig av en eller annen grunn. Lunta mi er ikke spesielt lang, og jeg vet ikke helt hvorfor. C er jo mye blid også da, så han har det nok fint. 

I dag kom S endelig hjem fra tur. Det skal bli godt å være to. Jeg trenger sårt litt «fri».

Endret 3. september 2018 av tweet

[tweet]

Lille vesenet mitt har blitt forkjøla. Hes og snørrete, men ingen feber, så her ammes det en million ganger for dag i håp om at han blir kvitt det fort 😅 

Vi hadde noen jævlige dager som nå endelig har roet seg. Kanskje det hjalp at han ble litt småsyk 🤪 

Nå åler han i superfart! Det er på tide å babyproofe fra gulv til tak nå altså, for han skal helst bort til alt som enten er farlig eller som han helst ikke bør spise på. Vi har jo en lekegrind også som kanskje er lurt å sette opp nå. Det er litt av en utfordring for S å finne apekatten vår 🙊 Stakkars labbisen. Han har et litt turbulent forhold til C, og nå kan ungen plutselig bevege seg bort til han også! Huff å huff! 😛 Han er ekstremt tålmodig da. Lar C leke med halsbåndet og pirke han i ansiktet. Jeg passer godt på altså. Blir han lei, går han bare bort. C synes labbisen er veldig morsom. Ler og ler så hardt at han hyler, når han ruller seg eller hvis vi kaster leker og han løper etter. 

Sånn generelt ler og smiler C masse! Han er ikke så veldig skeptisk til folk nå. De fleste som hilser på får et lite, lurt smil 😍