Gå til innhold

Tweet blir alenemor


tweet

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg må innrømme at jeg er veldig sliten, av både mammalivet og grubling. Alt jeg tenker på i dag, er søvn. Jeg vil bare levere fra meg ungen hos noen og sove i timesvis, men slik fungerer det ikke. 

C har vært forkjøla den siste uka. Det har gjort at han våkner ofte og er tett og lei. Mye gråt og frustrasjon, men han er heldigvis ikke like snørrete da. Det har blitt mer amming igjen og nå er det enda vanskeligere å slutte. Jeg vet ikke hvilken amming jeg skal kutte, for jeg tror alle blir like vanskelig. Jeg kan kutte den under første dubb, men da får ikke jeg den etterlengtede powernapen min. Kvelds- og nattamming blir også et helvete å kutte ut, for han blir så knust og sint.. Huff. 

Vi har fått time til parterapi hos familievernkontoret. Det var enten det eller å flytte ut. Håper det kan hjelpe oss framover. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grubling😭vet hvordan du har det. Krever myye energi det...

Også forkjølapjokk i tillegg da.... god bedring💙

Håper dere hangler igjennom det fram til timen på fam.vernkont. da😳ikke lett men bra dere prøver,kjipt å måtte flytte ut og ..

🤞🍀

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, TeamWP skrev:

Grubling😭vet hvordan du har det. Krever myye energi det...

Også forkjølapjokk i tillegg da.... god bedring💙

Håper dere hangler igjennom det fram til timen på fam.vernkont. da😳ikke lett men bra dere prøver,kjipt å måtte flytte ut og ..

🤞🍀

Ja, det vet jeg du gjør ❤️ Rart hva tanker kan gjøre med kroppen. Føler meg helt tømt! Håper grublingen din ikke tar helt overhånd ❤️

Vi har det ganske bra nå egentlig, men jeg kjenner jeg har blitt litt bitter med tiden. Jeg klarer ikke tro på at alt blir bra igjen denne gangen, for det har jeg ikke kunnet stole på før! Blir spennende med terapi da. Kjenner jeg gleder meg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg helt alene i verden. Samme hvem jeg snakker med, så føler jeg meg alene. I kveld har jeg hatt veldig mørke tanker. 

Jeg er alene hjemme og C har vært våken siden halv ti i kveld.. Har grått og kavet, nesten slukna og våknet igjen flere ganger. Må innrømme at tårene har trillet hos meg og. Jeg har prøvd alt fra flaske til vogn og musikk.. Han sovnet i bæresele i 30+ min, men våkna da jeg la han i sengen. Nå får han pupp og ser ut til å sovne, selv om jeg sa til meg selv at det ikke skulle skje. Faen i helvete sier jeg bare! Faen faen faen! 

Jeg leser «La mamma bæsje i fred» og der skrev forfatteren noe sånt som «jeg elsker ALLTID barna mine, men noen ganger HATER jeg å være mamma». Jeg er litt der akkurat nå, for å si det sånn. Ser på den vakre sønnen min og elsker han så det gjør vondt, men det er altså så tøft av og til at jeg bare vil bort herifra. 

Jeg føler meg så nedfor og sint om dagen altså. Får ikke gjort en dritt og her ser faen ikke ut. Jeg er helt tom og ferdig, orker ikke 😭

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, tweet skrev:

Jeg føler meg helt alene i verden. Samme hvem jeg snakker med, så føler jeg meg alene. I kveld har jeg hatt veldig mørke tanker. 

Jeg er alene hjemme og C har vært våken siden halv ti i kveld.. Har grått og kavet, nesten slukna og våknet igjen flere ganger. Må innrømme at tårene har trillet hos meg og. Jeg har prøvd alt fra flaske til vogn og musikk.. Han sovnet i bæresele i 30+ min, men våkna da jeg la han i sengen. Nå får han pupp og ser ut til å sovne, selv om jeg sa til meg selv at det ikke skulle skje. Faen i helvete sier jeg bare! Faen faen faen! 

Jeg leser «La mamma bæsje i fred» og der skrev forfatteren noe sånt som «jeg elsker ALLTID barna mine, men noen ganger HATER jeg å være mamma». Jeg er litt der akkurat nå, for å si det sånn. Ser på den vakre sønnen min og elsker han så det gjør vondt, men det er altså så tøft av og til at jeg bare vil bort herifra. 

Jeg føler meg så nedfor og sint om dagen altså. Får ikke gjort en dritt og her ser faen ikke ut. Jeg er helt tom og ferdig, orker ikke 😭

Neiognei, nå er det ikke noe gøy skjønner jeg. 

Kan virke som du trenger en time eller to fri fra C, eller livet i seg selv.

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, Takida skrev:

Neiognei, nå er det ikke noe gøy skjønner jeg. 

Kan virke som du trenger en time eller to fri fra C, eller livet i seg selv.

Klem

Takk for klem! I dag fikk jeg litt «fri» på den måten at mamma hjalp meg med med rydding og vasking i huset, og det hjalp veldig! 😊 Jeg slapp unna legging og oppvåkninger (så langt) i kveld også, så det kjennes ut som hodet mitt har fått litt pause selv om C har vært her. 

10 timer siden, TeamWP skrev:

Åh 😔 så trasig å være alene med mørke tanker! All min medfølelse❤

❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine, fine gutten min er nå ett år gammel. Tenk det! For ett år siden nå, hadde han nettopp komt til verden. Det er helt sykt! Jeg har felt noen tårer i dag, for jeg er så stolt og takknemlig. Samtidig blir jeg så skremt over hvor fort tiden går. Tenk alt vi har vært gjennom dette året, jeg og han, og vi som familie. Det har virkelig vært mange ganger tøffere enn jeg hadde sett for meg, å bli mamma. Noen ganger har det føltes mer tungt enn bra. Så ærlig må jeg være. Men herregud som jeg elsker han og det vi to «har». Jeg elsker det store smilet jeg får servert tusen ganger hver dag, jeg elsker den trillende latteren og at han er så morsom og blid. Han gjør så mye gøy og får meg til å le hver dag, uansett hvordan jeg føler meg i utgangspunktet. Lyset mitt ❤️❤️ Som jeg gleder meg til årene framover. 

Vi hadde familieselskap på søndag, så i dag ble en chill dag. Vi fikk testet akebrettet hans, og C eeeelsket det. Gikk og gikk mens han studerte verden rundt seg med forundrede og litt trøtte øyne. Hver gang jeg snudde meg for å se hvordan han hadde det, fikk jeg et stort glis ❤️

Fra i kveld av ble vi enig om å øve på at han skal sovne selv, med god støtte fra oss selvfølgelig. Jeg var klar for den kampen, men det gikk som smurt. Ammet på sofaen, gikk på rommet, ga han litt kos og sang to sanger på sengekanten, og la han ned i sengen sin. Han reiste seg opp og sutret litt en del ganger, men for hver gang jeg la han ned, ble han liggende litt lenger. Etter bare en halvtime, sovnet han av seg selv (med litt stryking på ryggen). Minimalt med gråt. Jeg løftet han ikke opp en eneste gang! Han har våknet én gang etterpå og grått litt, men da var det nok med en god klem, så sovnet han kjapt i sengen sin igjen. Jeg er i sjokk. Håper det varer!! Målet er eget rom om ikke så lenge, i håp om bedre søvn på alle mann. Det blir spennende. 

I morgen er det ettårskontroll. Veldig spent på det!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ettårsdagen til C 💙🎈

ble litt rørt selv her nå,måten du skriver på😍  jeg feller fremdeles tårer og er emosjonell på bursdager til datteren min. Det er sant,du har så mye å glede deg til som mamma,i alle år fremover. Ingen tvil om at det er tøft,og utfordringer,men enkelte ting blir bedre og lettere for hvert år,er min erfaring. Og så når man tenker at man må ha nådd max nivå for stolthet og kjærlighet,så nei,den vokser med barnet den også😍

Håper sovne selv går som smurt fremover og til slutt er som han aldri har gjort annet🤞🍀

Lykke til på ettårskontroll😃 bursdagsklem🤩

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Den leggingen går fortsatt bare så bra! Jeg skriver opp dag for dag hvor lang tid det har tatt. De første dagene tok det i gjennomsnitt 40 minutt, men nå er det snakk om mellom 2-20 min! At han sovner så fort med minimalt med støtte fra oss (legger han ned og stryker på ryggen eller masserer føttene), viser meg at han føler seg trygg. Det er en veldig god følelse! Oppvåkning er så som så. Det har mye med hva vi har gjort i løpet av en dag har jeg forstått. I natt sov han fra ca 20-04 😍 Han får fortsatt komme opp i senga vår og samsover til vi står opp. Han våkner mellom 7 og 9 nå. Noen ganger våkner han flere ganger og da kan det være vanskelig å roe han ned. Ser antydninger til tenner, så det kan jo være det plager han litt. 

S er utenlands igjen, og det tror jeg er bra. Vi trenger litt tid hver for oss for å tenke. Var hos terapeut i går, og vi hadde en positiv opplevelse begge to. Føler meg mer positiv nå enn jeg har gjort i det siste! 

Nå har jeg sluttet helt å amme på dagen. Litt tøft siden jeg har vært nesten avhengig av å sove et par timer på dagen med C for å «overleve», men nå må jeg trille istedenfor å amme i søvn. Jaja, såpass må man tåle! Så nå ammer jeg bare på kveld og en gang på natta. Jeg vurderer faktisk å flytte C på eget rom mens S er borte, bare for å se hvordan det går 🤔 Kanskje det blir lettere å slutte med nattammingen da også. Vi får se. Jeg gleder meg til jeg kan legge meg uten å liste meg og være musestille 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eget rom ble det, og jeg kunne ikke vært mer stolt! Det har ikke vært vanskelig et sekund og han sover såå godt der inne. Han må alltid turne og rase fra seg litt i senga, så det tar litt tid før han sovner, men sånn er det bare. Jeg går litt inn og ut til han endelig er klar for å legge seg, og da stryker jeg han litt på ryggen. Lett som bare det! 

S fikk litt av en overraskelse da jeg sa at vi har rommet for oss selv igjen 😁 

C har plutselig begynt å gjøre så mye nytt! Nå sier han «pappa» helt bevisst, peker på ting han vil ha og sier «nam», gjemmer ansiktet og «spretter» fram når vi sier «hvor eeeer du?» (🙊), gir meg suss når jeg spør etter en, gir meg klemmer uoppfordret, står stødigere og prøver å slippe seg av og til. Han har også blitt ordentlig hissig! Er det noe han ikke får lov til eller ikke får til, setter han i og hyyyyler 🤪 Det er ganske komisk, men jeg prøver å ikke le da. Haha. 

Var det noe mer da? Han spiser godt, er generelt i veldig godt humør, sover kjempebra både på dag og natt, vokser og trives. Jeg er virkelig heldig altså 😍

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Nå har jeg prøvd å skrive et innlegg hundre ganger, men blir aldri fornøyd! Det blir så langt og rotete hver gang. Jeg har nemlig bestemt meg for å legge dagboken på hylla nå. Føler bare at tiden er inne for det. 

Vi har det veldig bra her. C er så blid, morsom og fyller dagene mine med så mye glede (og litt frustrasjon innimellom da) at jeg blir helt emosjonell av å tenke på det. Jeg kommer ikke over hvor heldig jeg er. Min artige, bestemte, smarte og snille, lille apekatt. Som har fått to tenner, spiser som en helt, utforsker verden dagen lang, og som sikkert snart går! Mye gøy som skjer nå, nesten vanskelig å henge med på alt. Babytiden har vært jævlig vanskelig, men nå koser jeg meg veldig. Jeg tror jeg snakker for S også når jeg sier det. Han også trives så veldig sammen med gutten vår. Han som var så bekymret for å bli en dårlig far, har blitt helt rå. Det har tatt tid for han å kjenne ordentlig på den farskjærligheten, men nå ser jeg at den bare blomstrer som et helvete. Haha! 

Forholdet og familielivet har blitt så utrolig mye bedre, og jeg håper det fortsetter sånn. Det er fortsatt litt ups and downs her, men sånn er jo det bare. Man kommer langt med tålmodighet og kommunikasjon har jeg lært. 

Nei, nå gjør jeg det igjen! Prater meg bort! Så jeg vil med dette takke alle dere som har kommentert, gitt støtte, forståelse og råd. Dere har virkelig vært gull verdt og jeg setter så pris på hver og en! ❤️ Jeg som trodde kg bare var et fjaseforum. 

Skulle noe stort skje i livet mitt, kan det jo hende jeg titter innom her igjen, men for nå sier jeg bare; takk for meg! ✌🏼

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig hyggelig å høre at livet er fint om dagen, både med gullungen og S! Trist å lese at du skal "forlate" oss, men dagene går og livet har jo fått andre prioriteringer. Jeg håper vi hører fra deg en dag 😄 Jeg ønsker dere masse lykke til i fremtiden ❤️ 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 3 måneder senere...
Annonse

[1] Category widget

Hei! Jeg har ikke tenkt å starte opp igjen dagboken, men tenkte det kunne være hyggelig med en oppdatering likevel, til de som måtte bry seg 🙊 

C er nå over 17 måneder. Han løper rundt og babler dagen lang, sjarmerer alle i senk med det nydelige smilet og babler i vei til alle han ser, har nettopp fått sin 5. og 6. tann, sier flere og flere ord. Ordene han sier mest, er «bapsh» (caps), «brrromma» (bil og alt annet med motor og hjul, selv om vi aldri har kalt bil for «brombrom» 🙈), «tøde» (kjøre), «memmei» (mormor, tror vi), «NEI!» og navnet til sitt eldste søskenbarn, som han bare forguder. Han er bare så herlig! C sovner helt selv nå også, og det bare skjedde plutselig en dag. Jeg er glad for at vi ikke har stresset med legging, og bare fulgt han og ventet til han har vært klar. Gutten vår er litt liten, har nettopp passert 10 kilo, men hs er fornøyd. Han er jo frisk og fin ellers :) Hans største interesser for tiden, er kjøretøy, babyer og tall og bokstaver. 

I august begynner han i barnehagen, og det gleder jeg meg noe enormt til! På besøksdagen gikk det helt supert. Han er så glad i folk og tillitsfull, så jeg er ikke bekymret, men er også klar over at han kan få en reaksjon på forandringen etterhvert. Det blir fantastisk deilig å jobbe mer. Jeg savner å tjene mer penger og føle jeg bidrar til samfunnet! 

Forholdet har fortsatt utfordringer, men jeg vil si vi har det utrolig fint sammen, og har hatt det slik lenge. Vi har gjort endringer i forholdet, uten å gå nærmere inn på det, som utelukkende har gjort alt mye bedre.   I august skal vi på kjærestetur i noen dager, og da skal C være hos mammaen min. Jeg gleder meg så mye, til fint hotell, spa, god mat og nye opplevelser sammen! 

Livet har sine opp- og nedturer, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har det bra. Jeg har begynt å trene fire dager i uken, har snudd om kostholdet og tar helsen min på alvor. Jeg levde så usunt altfor lenge og merket det både på kroppen og psyken at det ikke kunne fortsette slik. I oktober blir det brystreduksjon. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser frem til det! 

Vi har forresten snakket en del om baby nr.2. S er faktisk veldig klar for å prøve på nytt og mener det er greit å bare bli ferdig, siden vi er enig om at 2 barn er nok. Vel, jeg er ikke helt der. Det er viktig for meg å gi C et søsken, men akkurat nå er det enda viktigere for meg at vi skal ha det stabilt og bra, og at S skal klare å ha C mer alene etterhvert. Når jeg en dag blir klar, må S kunne ta mye mer ansvar. For alt vi vet, kan jeg være dårlig og sengeliggende, og da er jeg jo avhengig av at han klarer å ta vare på C uten min hjelp. Dessuten er jeg ikke klar til å ofre kroppen min og tiden min til et barn til enda. Så sånn er det!

Tror det var alt jeg hadde å si, hehe. Hvordan har dere som måtte titte innom det? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Hei! Nå er C straks 2 år gammel, så jeg tenkte det kunne være fint med en oppdatering til. Mest for min egen del sånn jeg kan gå tilbake og lese senere. 

Gutten vår prater og prater, gjentar alt vi sier og snakker i hele setninger. Det er så fint at vi nå kan ha ordentlige samtaler og forstå hverandre! Han er en ordentlig smart, morsom og sprudlende gutt. Jeg bare elsker den alderen her! Det er mye latter og kos i dette huset for tiden. Vi har det det rett og slett veldig fint, alle tre. 

Han har en periode nå der han helst vil bestemme alt og gjøre alt selv. Skikkelig sta og det meste som ikke går hans vei er heeeelt krise! 🤭 Jeg synes stort sett det er litt gøy med denne «trassen». Jeg har lest «foreldremagi» av Hedvig Montgomery, som virkelig har hjulpet meg MYE med å takle visse utfordringer. Har fått gode verktøy å bruke når enkelte situasjoner dukker opp, som når alt bare låser seg på skikkelig upraktiske tidspunkt, og i tillegg har jeg blitt mer tålmodig. Jeg tror mange rundt meg kan tenke at jeg er blitt litt vel overpedagogisk, men det funker faktisk. Det er ikke alltid så lett, men det forventer jeg ikke heller. 

‭C elsker barnehagen og snakker om de han leker med hele dagen. Hver morgen har han så vidt tid til å si hade før han løper inn i armene til de ansatte. Det kunne rett og slett ikke gått bedre. Vi har vært heldig med lite sykdom så langt, men bare bittelitt forkjølelse og én runde med omgangssyke. 

Jeg har også endelig fått utført brystreduksjonen som jeg ventet lenge på, som jeg skriver om i en annen dagbok. Livet har blitt så mye lettere etter det. 

Jeg føler på meg at dette året blir et ordentlig bra et, med fokus på et godt familieliv og å leve sunt. Noen utfordringer blir det nok, men hva er vel livet uten? 
Takk for meg og godt nyttår!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hyggelig å lese oppdatering. Og så koselig å høre at alt går så fint. Hurra for 2020! Og jeg tror jeg må lese den boka du snakker om. "Trassen" har begynt å dukke opp her også. 😉 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...