Tweet blir alenemor

[tweet]

2 minutter siden, miore skrev:

Hvis det er noen trøst: da jeg var gravid med dattera hadde jeg masse mensmurringer i starten. 

Da jeg var gravid i vinter hadde jeg også det, men den siste uken før SA-en hadde jeg det ikke i det hele tatt!

STOR trøst! Tusen takk  

Men da håper jeg nesten at de aldri forsvinner helt, hehe  

[LineG]

37 minutter siden, tweet skrev:

Takk for klemmen  Ja, har lest det er normalt. Men begynner å stusse litt når flere i en terminklubb ikke nevner mensmurringer som symptomer engang. Følte jeg var den eneste. De er ikke like vonde som før, så det er vel bra  

Jeg sendte Mail til gynekolog og hørte om de har noe ledig. Tenkte å ringe om jeg ikke får svar før helga  

Hvordan går det med deg?

Det var lurt! Håper du får time snart vet at flere som jeg kjenner som har vært gravide som også har hatt det mye så. 

Med meg går det greit tiden går utrolig sakte. Venter bare på at syklusen skal komme seg igjen (?) Eller så krysser jeg fingrene for at kroppen tokk det som mensen og at eggløsning er på vei 🙈 lov å håpe si! 

Hvordan går det med deg nå? Går det litt bedre? 😊❤

[tweet]

2 timer siden, LineG skrev:

Det var lurt! Håper du får time snart vet at flere som jeg kjenner som har vært gravide som også har hatt det mye så. 

Med meg går det greit tiden går utrolig sakte. Venter bare på at syklusen skal komme seg igjen (?) Eller så krysser jeg fingrene for at kroppen tokk det som mensen og at eggløsning er på vei 🙈 lov å håpe si! 

Hvordan går det med deg nå? Går det litt bedre? 😊❤

Håper for din skyld at syklusen kommer kjapt i gang igjen! Utrolig kjedelig det endte som det gjorde, men du er sterk  Du kan jo absolutt bli gravid, så det blir da baby til slutt! 

Går mye bedre nå  Samboer er såpass grei at han vil være med på cravingjakt sent på kvelden  Fikk skikkelig lyst på bakt potet, så nå stikker vi på circle k!

[tweet]

5+6

Er så trøøøøøøtt!!! Når jeg først setter meg ned for å gjøre oppgave, holder jeg bokstavelig talt på å sovne sittende  Jeg sover omtrent 9-10 timer hver natt (med flere dorunder), men våkner stuptrøtt og må ta meg en halvtime på sofaen etter frokost eller lunsj. I dag hadde jeg litt mer energi et par timer, og utnyttet det til det fulle og ble med på en deilig treningsøkt. Gjorde godt for kropp og sjel! 
I dag kastet jeg opp for første gang også. Ikke fordi jeg var kvalm, men fordi kalkunpålegget luktet grusomt. Fikk akutte brekninger og måtte løpe på do, som på film   Det var ikke så mye heldigvis, og jeg har ikke vært særlig kvalm eller fått flere brekninger ellers. I dag er jeg stort sett bare trøtt. 

Matlysten min er rar, da. Jeg har SÅ lyst på alt mulig, men når jeg først får det jeg vil ha, smaker det ikke godt lenger eller så vil jeg ikke ha det mer. Skikkelig frustrerende! Er sulten hele tiden, men finner ikke noe som tilfredsstiller meg helt. Laget spaghetti og kjøttdeig i sta med en skikkelig god saus til, som egentlig er en av favorittrettene her i huset, men i dag smakte sausen bare surt surt suuuurt og ekkelt  Gjorde ingenting annerledes med sausen i dag, så det må være gravidfjaseriet som gjør det. 

Skulle egentlig fortelle mamma det i forgårs eller i går, men har fortsatt ikke gjort det.. Gruer meg skikkelig! Jeg tror det er litt fordi graviditeten er ganske fjern for meg enda og jeg hopper ikke rundt av glede hele tiden. Jeg er så klart glad, men også veldig sliten og uggen store deler av dagen. Ganske sikker på mamma blir glad, kommer sikkert et par tårer til og med, men jeg er ikke helt der akkurat nå! Kjenner jeg ikke orker klemming og hurramegrundt. Og hvordan skal jeg si det? Synes det er himla kleint faktisk! Nå vet pappa og svigerforeldre det, så blir dumt å ikke si noe snart.. Huff  

[tweet]

6+1(eller 2, over midnatt)

I dag kom jeg hjem fra jobb og satt på gulvet og hulket med armene rundt labbisen. Å komme hjem til at S IKKE hadde ryddet, var prikken over i-en for meg. Har vært så kvalm og sliten på jobb, og jeg ble lovet et ryddig kjøkken. Jeg hadde kanskje bare blitt litt irritert ellers, men nå var det verdens undergang! Er bare glad jeg var alene.

Har ikke greid å føle på så mye glede de siste dagene. Er bare sliten, kvalm og bekymra. Bekymra for å miste eller at noe skal skje, og bekymra for at vi kanskje ikke klarer det.. Er vi klar for dette? Vi sliter jo bare med å holde det ryddig rundt oss. Mannen min er blind. Er redd jeg automatisk får alt ansvar og at forholdet skal gå til helvete. Jeg vet det er vanlig å føle det slik, venter bare på det skal gå over. 

Ærlig talt, min største drøm er jo å bli mamma! Uansett hva, så skal dette gå. Snart er jeg nok positiv igjen.

[tweet]

6+2

Føler meg bedre i dag  Tatt meg fri fra jobb på grunn av formen resten av helgen, så i dag har jeg bare lagt på sofaen og vært kvalm. Klarer ikke spy heller. 

Fortalte mamma og stefaren min i dag. De ble veldig veldig glad  Er så sliten nå.

[tweet]

6+3

Slapper av på sofaen med netflix og henger over spybøtta!  Jippi 

[LineG]

19 timer siden, tweet skrev:

6+3

Slapper av på sofaen med netflix og henger over spybøtta!  Jippi 

Hvordan går det i dag med deg? Like dårlig i dag, eller går det mye opp og ned? Sender en klem til deg uansett! 

[Gjest Dragoste]

Huff, får håpe det er noe som drar sin vei så fort kroppen blir vant til å være gravid. Godt tegn på at nurket sitter godt, og at ting går framover da! Om man skal se det fra den positive siden 😊

[tweet]

17 timer siden, LineG skrev:

Hvordan går det i dag med deg? Like dårlig i dag, eller går det mye opp og ned? Sender en klem til deg uansett! 

(Dette ble skrevet i går, men tydeligvis ikke lagret)

Takk som spør! Det svinger veldig, men akkurat nå har jeg det bra!  Er veldig trøtt og dupper av hele tiden. Måtte spy litt på toalettet på kiwi før jeg handlet i dag. Gikk bare og brakk meg til alt jeg så i hyllene, hehe  Får random brekninger av alt mulig rart. Ser ut som jeg er mest kvalm morgen og kveld/ettermiddag. 

Hvordan går det med deg?

--- 

6+4 

Skulle ringe og spør etter tidlig ultralyd i dag, men sovna i stedet. Sov tre timer i dag, og er fortsatt like trøtt. Hadde planer om å snakke med sjefen om tilrettelegging i dag også, men hun var opptatt igjen. Jeg håper så inderlig jeg slipper å bli flyttet til en annen avdeling! Det er på grunn av utagering på arbeidsplassen jeg må snakke med ledelsen så tidlig. Jeg trives så godt i den gruppen jeg er i, og føler helt ærlig jeg trengs hos den brukeren. Har endelig "knekt koden" og fått tilliten til brukeren, vi fungerer godt sammen, så det hadde vært utrolig kjipt å bli flyttet på.. Får håpe det er nok med en tilrettelagt prosedyre å følge når det oppstår utagering. Er aldri alene på jobb, så føler meg veldig trygg generelt! 

Nå skal jeg sove litt igjen 

[LineG]

3 timer siden, tweet skrev:

(Dette ble skrevet i går, men tydeligvis ikke lagret)

Takk som spør! Det svinger veldig, men akkurat nå har jeg det bra!  Er veldig trøtt og dupper av hele tiden. Måtte spy litt på toalettet på kiwi før jeg handlet i dag. Gikk bare og brakk meg til alt jeg så i hyllene, hehe  Får random brekninger av alt mulig rart. Ser ut som jeg er mest kvalm morgen og kveld/ettermiddag. 

Hvordan går det med deg?

--- 

6+4 

Skulle ringe og spør etter tidlig ultralyd i dag, men sovna i stedet. Sov tre timer i dag, og er fortsatt like trøtt. Hadde planer om å snakke med sjefen om tilrettelegging i dag også, men hun var opptatt igjen. Jeg håper så inderlig jeg slipper å bli flyttet til en annen avdeling! Det er på grunn av utagering på arbeidsplassen jeg må snakke med ledelsen så tidlig. Jeg trives så godt i den gruppen jeg er i, og føler helt ærlig jeg trengs hos den brukeren. Har endelig "knekt koden" og fått tilliten til brukeren, vi fungerer godt sammen, så det hadde vært utrolig kjipt å bli flyttet på.. Får håpe det er nok med en tilrettelagt prosedyre å følge når det oppstår utagering. Er aldri alene på jobb, så føler meg veldig trygg generelt! 

Nå skal jeg sove litt igjen 

Uff! Godt det går litt opp og ned da! Med meg går det greit  syns tiden går sakte til at kroppen starter på  nytt, selv om jeg håper at kroppen hopper over mensen og rett på gravid igjen 🙈🙊 haha 

 

Får håpe du får snakket med sjefen snart og at du forblir der du er  trøttheten kjente jeg og til 🙈 husker jeg sovna sånn par timer etter jeg hadde stått opp osv haha. Kroppen trenger det nå i disse tider da 👍😊

[tweet]

6+6

Fikk endelig tak i sjefen og avtalt tid! I morgen skjer det, og jeg gruer meg skikkelig. Kommer til å være helt åpen om hvor sliten, kvalm og in pain jeg er. Merker at jeg får ordentlig kramper nederst i magen og vondt i hoftene bare jeg har gått litt. Her jeg jobber, går vi turer både på flatt og ulendt terreng. 

I dag føler jeg meg rett og slett syk. Litt sår i halsen, varm og slapp. Sov som en stein helt til klokken TO i dag! Nesten flaut å si det, men jeg tror jeg trengte det. Sovnet ikke før klokken tre på grunn av stikkende smerter i lysken og nedover benet. Varmeflaske og kos fra S hjalp veldig da 

Er litt nedfor egentlig, eller ganske apatisk kanskje. Føler ikke noe bånd til den lille, klarer ikke glede meg helt. Vet ikke hvorfor...   Det er jo så ønsket. Får litt noia av tanken på det som venter oss. Godt jeg har en så god og stødig samboer. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten  Han reiser på tirsdag og blir borte i 11 dager. Gruer meg!

[tweet]

7+0

Da vandrer jeg inn i uke 8! Merkelige greier altså. Denne uken har gått veldig fort. Sjefen min synes det var veldig koselige nyheter  Veldig støttende. Dessverre blir jeg flyttet til en annen avdeling etter ferien. Det siste jeg ville egentlig, men jeg skjønner at de må gjøre det slik. 

Jeg føler på meg at dette skal gå bra. Har symptomer hele tiden som forteller meg at det fortsatt er ekte. Er selvfølgelig redd for at det er noe galt uten at jeg er klar over det. Ville egentlig på tidlig ultralyd, men ser ikke ut som jeg får det til  Kan prøve en siste gang med legen kanskje, for den hersens private gynekologen svarer ikke! Synes selv jeg har grunn til å bli henvist siden jeg går på medisiner og blir fulgt opp ekstra. 

Sov 10 timer i natt, men nå må jeg faktisk ta meg en lur før jobb  Labbisen ligger med hodet på magen min og passer på. Han er så overbeskyttsom og kosete for tiden 

[tweet]

Siden klokken er langt over midnatt, er jeg vel 7+2

Er så ufattelig kvalm at jeg ikke får sove. Jeg brekker meg i hytt og gevær, men ikke søren om noe kommer opp! Kjennes ut som jeg konstant må gjespe eller brekke meg. Har hatt spyangst hele livet, en av grunnene til hvorfor jeg ikke har fullført VGs faktisk. Kom meg ikke på bussen av frykt for å spy, og var konstant redd for å bli dårlig offentlig. En liten backstory om meg der, altså  Poenget er at jeg takler svært dårlig å være kvalm.. 

De siste dagene har jeg holdt på med avvenning av nesespray. Jeg har vært avhengig siden 9.klasse. 9 (!!) år! Har hatt små små opphold en sjelden gang, men det kan jeg nesten ikke huske. Har altså angst for å ikke få puste også. Så fort jeg blir litt tett, får jeg helt panikk. Det er krise om jeg ikke har en spray i nærheten. Jeg kan gråte og hulke liksom! Og ja, jeg har prøvd alt. Snakket med en farmasøyt som sa nesespray ikke er direkte farlig for baby, men avhengigheten er ikke bra for noen. Nesen min er sikkert ødelagt. Uansett da, så har jeg prøvd med en saltvannsspray med aloe vera og en med mentol på dagen, også lar jeg meg selv ta en dusj med vanlig spray på natten. Her må det tas med musesteg! 

Nå skravler jeg bare. Trenger bare litt distraksjon  "Lider" fortsatt av magekramper, ømme og kløende pupper (spesielt brystvortene!!), humørsvingninger, luft i magen, tørr hud og you name it! Sliter fortsatt med å føle glede..  Det er så vanskelig å prate om, så jeg gjør det ikke. Klarer ikke tenke framover fordi jeg blir så skremt. Da vi prøvde, var vi så klar på alt vi trengte og alt vi skulle gjøre når tiden kom. Nå er vi her, og jeg får litt hetta av alt jeg må huske og alt vi må ha på plass. Og for ikke å snakke om skolearbeidet jeg fortsatt utsetter/ikke får til. Føler meg mislykka, dum og lat! Alt føles så vanskelig og kommer meg liksom ingen vei  

Jeg kjenner jeg er glad i nurket og ville ALDRI valgt noe annet. Jeg vet det kommer til å falle på plass etterhvert. Jeg vet det er vanlig å la plager og bekymringer ta overhånd. Det er bare at jeg får så dårlig samvittighet for at jeg føler det sånn... 

[Gjest Dragoste]

Huff håper du føler deg bedre snart 😊 Kan se for meg at det er fryktelig slitsomt, men som du sier, det er så verdt det ❤️

[tweet]

På 18.6.2017 den 13.04, Dragoste skrev:

Huff håper du føler deg bedre snart 😊 Kan se for meg at det er fryktelig slitsomt, men som du sier, det er så verdt det ❤️

Føler det blir "for dumt" å klage når jeg har ønsker meg dette, men det er tyngre enn jeg så for meg. Kvalmen, trøttheten, humøret og alt annet tar på. Når jeg (forhåpentligvis) er over denne kneika, klarer jeg nok å glede meg mer  

---

7+4

Snooork! Sitter på jobb med ett øye oppe omtrent. Er så himla trøtt. I dag er jeg ikke så kvalm (enda), men i natt var det en helt annen historie. Brakk meg og gråt om hverandre. Alt var trist og forferdelig! Følte at jeg bare skuffer S med å ikke klare sex, trening eller andre gøye ting. Han er jo bare så forståelsesfull og snill, og der lå jeg og hikstet fordi jeg følte meg som en kjedelig og ekkel kjæreste  Han har ikke gitt meg grunn til å føle det slik engang. Hormoner altså... 

I morgen reiser han. Jeg gruer meg noe forferdelig! Skal jeg ligge og ha det jævlig på sofaen alene??  Lage mat jeg ikke vil spise, alene! Jeg elsker egentlig å være for meg selv av og til, men nå når jeg er i dårlig form, kjenner jeg det blir vanskelig  

Nei, huff! Jeg er så negativ for tiden!

[Hjertehåp]

Har lest gjennom hele dagboken din og ville bare si gratulerer ❤️  Blir spennende å følge deg fremover 

[tweet]

12 minutter siden, Hjertehåp skrev:

Har lest gjennom hele dagboken din og ville bare si gratulerer ❤️  Blir spennende å følge deg fremover 

Tusen takk ❤ Plutselig skjer det! Hyggelig at du vil følge meg  Har sniklest din en stund, så var på tide jeg ga lyd fra meg i din dagbok  

[LineG]

På 19.6.2017 den 14.24, tweet skrev:

Føler det blir "for dumt" å klage når jeg har ønsker meg dette, men det er tyngre enn jeg så for meg. Kvalmen, trøttheten, humøret og alt annet tar på. Når jeg (forhåpentligvis) er over denne kneika, klarer jeg nok å glede meg mer  

---

7+4

Snooork! Sitter på jobb med ett øye oppe omtrent. Er så himla trøtt. I dag er jeg ikke så kvalm (enda), men i natt var det en helt annen historie. Brakk meg og gråt om hverandre. Alt var trist og forferdelig! Følte at jeg bare skuffer S med å ikke klare sex, trening eller andre gøye ting. Han er jo bare så forståelsesfull og snill, og der lå jeg og hikstet fordi jeg følte meg som en kjedelig og ekkel kjæreste  Han har ikke gitt meg grunn til å føle det slik engang. Hormoner altså... 

I morgen reiser han. Jeg gruer meg noe forferdelig! Skal jeg ligge og ha det jævlig på sofaen alene??  Lage mat jeg ikke vil spise, alene! Jeg elsker egentlig å være for meg selv av og til, men nå når jeg er i dårlig form, kjenner jeg det blir vanskelig  

Nei, huff! Jeg er så negativ for tiden!

Du da Dette er en helt ny reise for kroppen og det tar på .  Hvordan går det alene? 

Er jo ikke bare bare å føle en tilknytting enda da, vil nok bli lettere når man selv ser liv og kan virkelig se at det er noe der. Er jo tidlig enda sånn sett. Alt blandingen med hormoner osv tar nok litt tid til å bli vandt med (hvis man i det hele tatt kan bli vandt til det) 

[tweet]

8+0

Er ganske redd akkurat nå. Har ikke orket å stå opp enda, er ikke i særlig godt humør og vil ikke møte dagen. Det er skikkelig ekkelt å være alene synes jeg! 

Var hos legen i går for å høre hva han tenkte om tidlig ul, noe han mente jeg ikke trengte. Verdt et forsøk da, men han foreslo å måle HCG med en dag mellomrom. Så da skal jeg tilbake i morgen. 

I dag kjenner jeg plutselig ingen symptomer nesten. Mensmurringene har gitt seg litt de siste dagene, har nesten ikke vært kvalm og puppene er ikke like ømme. Er så redd dette går til helvete  Da orker jeg faktisk ikke å prøve igjen på lenge. Når man har komt såpass langt, føles det umulig for meg å måtte begynne på nytt med hele driten igjen.