Besteforeldres prioriteringer på julaften

[Ellevill]

Ja, jeg synes du er urimelig. At man blir litt skuffet er en ting, men du overreagerer.

Og jeg synes heller ikke du skal lage noen bideserie. Feir julen og ha det koselig! Og så feirer dere kanskje sammen som vanlig neste år. Og hvorfor skal dine ønsker om skikkelig saus og hjemmelaget surkål, og hensynet til at dine barn skal ha en julaften med sine besteforeldre, være viktigere enn dine foreldres ønsker i jula?

[AnonymBruker]

Klart du kan være skuffet. Men når en flytter hjemifra er det ikke lengre obligatorisk at ens foreldre alltid feirer jul med en lengre. Da er det vanlig å velge litt andre feiringer i blant. Andre foreldre har gjerne annenhver jul med barna. Kanskje sjeldnere. Har dere ingen andre å feire jul med? Sa foreldrene dine ja til invitasjonen etter at de visste at dere ikke skulle? Det er dumt for dem  å melde avbud når en først har sagt ja. Spesielt når grunnene er for kjip mat og gjesterom og bekledning av vertskapet.

Anonymkode: 1aa39...610

[Gjest Catalina Culès]

15 timer siden, Outlander skrev:

Så lei av folk som bruker barna for å unnskylde dumme oppførselen.  Barn har det godt for å være skuffet inne mellom. Da lærer de at verden er ikke alltid roser og at å være skuffet betyr ikke at de kan ikke kose seg.  Jeg har tenåringer og de kunne ikke gi en hårete kanin hvem de feire jul med, så langt vi forklarer hvorfor julen blir annerledes i år.  Det er fordi jeg oppdrar barna til å ikke bli bortskjemte.  Så kjære voksne, slutt å si at BARNA blir sååååå skuffet.  Det er dere voksne som overfører skuffelsen og dårlige holdninger til dem selv.  

Word

[Joe12]

Hvis dere har besteforeldre på fars side kan dere jo feire med dem, hvis julaften ikke blir det samme uten besteforeldre? 

Jeg skjønner at å feire på hytta kanskje er slitsomt for dere, og ikke det dere forbinder med jul, men det betyr jo ikke at det er slitsomt for alle andre eller at ikke de synes det er en flott måte å feire på. Og kanskje foreldrene dine liker den feiringen der, og har lyst til å være med i bursdagen? 

Du er stor nå TS, du har egne barn, egen familie. Det er på tide å lære seg å lage jul selv

[AnonymBruker]

Hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe mer i denne tråden, da jeg følte at den utartet til en suppe av "politisk korrekte" svar istedenfor reelle svar der folk faktisk hadde giddet å se for seg seg selv i situasjonen og svare ut fra det. Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

Siden så mange lurer, så er dette altså perifer slekt på alle mulige måter. Foreldrene mine ser dette mennesket og hennes barn maks én gang i året, som oftest sjeldnere, fordi dette mennesket "aldri" kan. Jeg har ikke sett vedkommende på 3 år, som var da vi feiret jul med henne i sommerhuset. Hun er veldig sosial, har mange venner og en tett timeplan, og kansellerer ofte avtaler med mine foreldre på kort varsel. Jeg synes dermed det blir litt rart at de plutselig synes det er mye viktigere å prioritere henne, og hennes familie, enn meg og min familie. 

Min manns foreldre er døde, og oldeforeldre har barna aldri hatt, vi har dermed ingen andre å feire med. De siste fem årene (med unntaket av det året vi var hos slektningen i sommerhuset) har vi hatt julefeiringen hjemme hos oss, med mine foreldre som selvskrevne gjester. Det føltes dermed litt sårt at denne tradisjonen tydeligvis ikke var like tungtveiende for dem som for oss- og at det dessuten ble nevnt for meg nærmest i en bisetning at foreldrene mine hadde andre planer for julen i år.

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

[Arkana]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

 

Det er litt spesielt av deg å anta at fordi vi er uenige med deg så har vi ikke opplevd det du skriver om. Dette har skjedd oss mer enn én gang og av mindre "edle" grunner enn du skisserer her (de ønsket å reise på ferie framfor å feire jul med oss). Skal vi bli sur av den grunn? Det har virkelig aldri falt meg inn at jeg skal reagere negativt på det eller tenke at de da sikkert ikke er så glade i oss. Klart at det er hyggelig for barna å ha besteforeldrene med i julen, men både vi og barna evner heldigvis å kose oss i julen uansett hvem som feirer med oss. Jeg tror du legger litt vel mye i dette, på grensen til det barnslige. Synes du virkelig det er rimelig at den tradisjonen DU har valgt skal være skrevet i stein også for dine foreldre og at DU skal bestemme at de for alltid skal feire jul i DITT hus uansett hva de selv måtte ha lyst til? Hører du ikke selv hvor kontrollerende du er?

[Joe12]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

Det at de for én gangs skyld velger å dra i en bursdag til et (perifert) familiemedlem i stedet for å tilbringe julaften med deg og din familie, betyr ikke at de ikke har en sterk relasjon til deg. Hva om du, i stedet for å la dem tro at alt er i orden, har en ordentlig samtale med dem, hvor du snakker om dette? 

Det kan være veldig mange grunner til at foreldrene dine velger som de gjør. Kanskje de føler det er mye styr å feire med dere? Kanskje de er leie av å arrangere jul, og heller vil være gjest? Kanskje de rett og slett bare synes den bursdagen høres trivelig ut?Kanskje de har lyst til å gjøre noe annerledes denne jula? Bare fantasien setter grenser her, og med mindre du snakker med dem om det, så får du aldri vite det. 

Men tenk da, for de som har to eller flere barn, og tilhørende mange barnebarn. Er det slik at hvis de ikke velger å invitere samtlige hjem til seg, så er de mindre glade i dem? Og hvis jeg feirer med mannens familie i stedet for mine foreldre, er jeg da mer glad i mannens foreldre enn mine egne? Og hvis vi velger å feire jul bare vi her hjemme, uten noen andre, har vi da tatt farvel med våre familier for godt? Nei.. Vi ville bare ha en annen jul enn det de ville.. 

 

 

[AnonymBruker]

Kanskje også en idé å legge all fakta på bordet før du spør. HI hørtes ut som en annen situasjon enn den du beskriver senere.

Anonymkode: 2316e...9ee

[AnonymBruker]

Begynner å bli litt lei av folk som skylder på at andre "bare er politisk korrekt" og umulig kan forstå situasjonen når de ikke får medhold.

Anonymkode: 69e23...4b3

[Timsy]

Kanskje på tide å slippe skjørtekanten til mamma? Å innse at hele verden ikke er sentrert rundt deg og ditt, ditt, ditt, litt mere deg, deg, deg, og enda mere ditt, ditt, ditt. 

Dine foreldre er invitert til julefeiring hos denne slektningen. De har takket ja. Du er også invitert med mann og barn. Men maten, huset og bekledningen er ikke godt nok for deg, derfor har du takket nei. Det er ditt valg, på samme måte som det er dine foreldres valg. Du har ikke enerett på dine foreldre som er voksne mennesker, så derfor bør du vokse opp å se litt lengre enn din egen nesetipp! Kutt ut sytinga, og deal med at dine foreldre ikke sentrerer hele livet sitt rundt deg og ditt! Er du for fin til å feire med slektningen får du holde deg hjemme vet du, samtidig som du respekterer valget dine foreldre har tatt. 

Du får sikkert en mye finere julefeiring med egenstekt ribbe ledsaget av et kjøkken innsmurt i fett, sammen med ditt perfekt pyntede mainstream ikea-blogg-hjem mens ungene er kledd i designklær de ikke får lov til å utfolde seg i. Etter ungene har lagt seg kan jo du og mannen din sitte i den flotte stuen i finstasen med hvert deres glass vin å akke dere over hvilken trashy jul resten av familien har. På hytta, med familie rundt seg, god stemning og godt humør, selv om ribba er ferdigkjøpt og surkålen kommer fra nora, og ingen er stivpyntet og huset ikke er nedlesset i billig mainstream pynt. For det som virkelig betyr noe i jula er jo at alt skal være så fint og flott, mens samholdet og stemningen kommer i andre rekke. Not!

Du får feire hjemme da vet du, om julefeiringen på hytta ikke er god nok for deg. Men ikke forvent at dine foreldre skal danse etter din pipe av den grunn! 

Dette må være det mest sutrete og sytete innlegget jeg har lest her inne! Du burde kanskje gå i deg selv litt, tenker jeg. Du er ikke bare urimelig etter mitt syn, du virker både bortskjemt, egoistisk, materalistisk og slem!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe mer i denne tråden, da jeg følte at den utartet til en suppe av "politisk korrekte" svar istedenfor reelle svar der folk faktisk hadde giddet å se for seg seg selv i situasjonen og svare ut fra det. Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

Siden så mange lurer, så er dette altså perifer slekt på alle mulige måter. Foreldrene mine ser dette mennesket og hennes barn maks én gang i året, som oftest sjeldnere, fordi dette mennesket "aldri" kan. Jeg har ikke sett vedkommende på 3 år, som var da vi feiret jul med henne i sommerhuset. Hun er veldig sosial, har mange venner og en tett timeplan, og kansellerer ofte avtaler med mine foreldre på kort varsel. Jeg synes dermed det blir litt rart at de plutselig synes det er mye viktigere å prioritere henne, og hennes familie, enn meg og min familie. 

Min manns foreldre er døde, og oldeforeldre har barna aldri hatt, vi har dermed ingen andre å feire med. De siste fem årene (med unntaket av det året vi var hos slektningen i sommerhuset) har vi hatt julefeiringen hjemme hos oss, med mine foreldre som selvskrevne gjester. Det føltes dermed litt sårt at denne tradisjonen tydeligvis ikke var like tungtveiende for dem som for oss- og at det dessuten ble nevnt for meg nærmest i en bisetning at foreldrene mine hadde andre planer for julen i år.

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

Jeg synes du overdramatiserer voldsomt, og overtolker.

Du drar det å langt som å sette  relasjonen de har til deg i tvil. Det er virkeligsynd du ikke klarer å ta til deg svarene du har fått.  Dette er nesten litt uvirkelig hvordan du reagerer på dette. Sier det igjen, dere er også bedt.

Anonymkode: 0f929...804

[Rosalie]

Det er nok lettere å skjønne at foreldrene våre ikke alltid prioriterer barna og barnebarna sine foran alt annet dersom vi husker at de først og fremst er selvstendige, tenkende individer, ikke foreldre eller besteforeldre.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe mer i denne tråden, da jeg følte at den utartet til en suppe av "politisk korrekte" svar istedenfor reelle svar der folk faktisk hadde giddet å se for seg seg selv i situasjonen og svare ut fra det. Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

Siden så mange lurer, så er dette altså perifer slekt på alle mulige måter. Foreldrene mine ser dette mennesket og hennes barn maks én gang i året, som oftest sjeldnere, fordi dette mennesket "aldri" kan. Jeg har ikke sett vedkommende på 3 år, som var da vi feiret jul med henne i sommerhuset. Hun er veldig sosial, har mange venner og en tett timeplan, og kansellerer ofte avtaler med mine foreldre på kort varsel. Jeg synes dermed det blir litt rart at de plutselig synes det er mye viktigere å prioritere henne, og hennes familie, enn meg og min familie. 

Min manns foreldre er døde, og oldeforeldre har barna aldri hatt, vi har dermed ingen andre å feire med. De siste fem årene (med unntaket av det året vi var hos slektningen i sommerhuset) har vi hatt julefeiringen hjemme hos oss, med mine foreldre som selvskrevne gjester. Det føltes dermed litt sårt at denne tradisjonen tydeligvis ikke var like tungtveiende for dem som for oss- og at det dessuten ble nevnt for meg nærmest i en bisetning at foreldrene mine hadde andre planer for julen i år.

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

Jeg er helt overbevist om at du tar feil når du mener vi andre hadde reagert som deg hvis vi havnet i samme situasjon. 

Anonymkode: 0f929...804

[Ellevill]

Du er en dramaqueen!

"Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær."

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du overdramatiserer voldsomt, og overtolker.

Du drar det å langt som å sette  relasjonen de har til deg i tvil. Det er virkeligsynd du ikke klarer å ta til deg svarene du har fått.  Dette er nesten litt uvirkelig hvordan du reagerer på dette. Sier det igjen, dere er også bedt.

Anonymkode: 0f929...804

Helt enig! 

Anonymkode: 3f443...c34

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at du er skuffet, men jeg syns du overreagerer her altså. At foreldrene dine velger å feire jul med en perifer slektning i stedet for hjemme hos dere betyr ikke at de ikke har like sterk relasjon til deg og barna. Det er du som avskriver dem i julen, dere er jo også bedt! Det er du som prioriterer en jul uten besteforeldre, fordi sted, mat og valg av klær ikke er bra nok for deg. Så hvis du ønsker å feire jul med foreldrene dine, og at barna skal få en jul med besteforeldrene sine, får du bite i det sure eplet og dra dit. Eller så kan dere utnytte denne situasjonen til å lage nye tradisjoner med barna, og kose dere i hverandres lag. 

Kanskje foreldrene dine bare ønsker mindre styr i julen. Kanskje joggebukse og ferdigkjøpt mat er noe de ønsker i stedet for stresset med finstas og matlaging i uendelig timer. 

I år fikk jeg beskjed av faren min om at de ikke kommer til å gi noen julegaver i år, og at de kommer til å reise utenlands i julen. Jeg er litt skuffet fordi jeg blir sittende helt alene. Men jeg aksepterer det, og kan forstå at de ikke ønsker alt det styret og maset julen har blitt. De er voksne mennesker, og hvis de vil dra på ferie og slappe av må de da for all del gjøre det! 

Så joda, jeg skjønner at du er skuffet. Men du overreagerer virkelig. 

Anonymkode: 1ce1d...d83

[Mousj]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe mer i denne tråden, da jeg følte at den utartet til en suppe av "politisk korrekte" svar istedenfor reelle svar der folk faktisk hadde giddet å se for seg seg selv i situasjonen og svare ut fra det. Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

Siden så mange lurer, så er dette altså perifer slekt på alle mulige måter. Foreldrene mine ser dette mennesket og hennes barn maks én gang i året, som oftest sjeldnere, fordi dette mennesket "aldri" kan. Jeg har ikke sett vedkommende på 3 år, som var da vi feiret jul med henne i sommerhuset. Hun er veldig sosial, har mange venner og en tett timeplan, og kansellerer ofte avtaler med mine foreldre på kort varsel. Jeg synes dermed det blir litt rart at de plutselig synes det er mye viktigere å prioritere henne, og hennes familie, enn meg og min familie. 

Min manns foreldre er døde, og oldeforeldre har barna aldri hatt, vi har dermed ingen andre å feire med. De siste fem årene (med unntaket av det året vi var hos slektningen i sommerhuset) har vi hatt julefeiringen hjemme hos oss, med mine foreldre som selvskrevne gjester. Det føltes dermed litt sårt at denne tradisjonen tydeligvis ikke var like tungtveiende for dem som for oss- og at det dessuten ble nevnt for meg nærmest i en bisetning at foreldrene mine hadde andre planer for julen i år.

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

DETTE - er bare tull. Relasjonen er selvfølgelig som den alltid har vært. Du bør prøve å ikke la andres valg gå så fryktelig inn på deg, da vil du oppleve mange skuffelser, ikke minst når barna dine skal prøve vingene sine. Jeg har en mistanke om at det gjerne blir som du vil, for husfredens skyld. Så mye på vei som du tar, det er det ingen grunn for .Dette er snakk om et samvær på en julekveld, med foreldre som du treffer året rundt. Det er  ikke akkurat som at de har nektet å gi deg en nyre der du lå dødssyk.

[AnonymBruker]

TS, du overdramatiserer noe voldsomt. Det trenger da på ingen måte bety at dere ikke har et nært forhold. Noe lignende skjedde meg en gang. Min grandtante, altså tanta til faren min, fylte 80 i jula og inviterte mine foreldre dit for kombinert julefeiring og bursdagsfeiring. Vi har alltid feiret sammen, og dette året valgte de altså bort det. Jeg kunne valgt å se for meg det scenarioet du gjør, altså ar vi ikke hadde en nær relasjon og blitt fornærmet over deres valg. I stedet så jeg for meg følgende scenario:

Mamma: "Vi er invitert til julefeiring hos din tante Berit, hun fyller jo 80 annen dag".

Pappa: "Det stemmer det. Hva tenker du?"

Mamma: "Nei, hadde vært koselig å feire slik vi pleier, men nå fyller Berit rundt år og vi ser henne jo så sjelden. Kanskje vi skal ta turen dit for en gangs skyld?"

Pappa: "Ja, vi får vel det".

Verre tenkte jeg ikke det var, altså. Alt må da ikke tolkes i verste mening. Jeg skjønner det er sårt for deg TS, og at du gjerne vil feire med forldrene dine. Men noen ganger prioriterer våre nærmeste annerledes, og da nytter det ikke å lage dommedagsscenarioer i hodet og tenke det verste. 

Anonymkode: 4855a...af4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe mer i denne tråden, da jeg følte at den utartet til en suppe av "politisk korrekte" svar istedenfor reelle svar der folk faktisk hadde giddet å se for seg seg selv i situasjonen og svare ut fra det. Jeg nekter å tro på at alle dere som har barn og som har et godt forhold til deres foreldre, overhode ikke hadde reagert negativt på NOEN som helst måte over at foreldrene deres ut av det blå valgte å prioritere på denne måten på julaften.

Siden så mange lurer, så er dette altså perifer slekt på alle mulige måter. Foreldrene mine ser dette mennesket og hennes barn maks én gang i året, som oftest sjeldnere, fordi dette mennesket "aldri" kan. Jeg har ikke sett vedkommende på 3 år, som var da vi feiret jul med henne i sommerhuset. Hun er veldig sosial, har mange venner og en tett timeplan, og kansellerer ofte avtaler med mine foreldre på kort varsel. Jeg synes dermed det blir litt rart at de plutselig synes det er mye viktigere å prioritere henne, og hennes familie, enn meg og min familie. 

Min manns foreldre er døde, og oldeforeldre har barna aldri hatt, vi har dermed ingen andre å feire med. De siste fem årene (med unntaket av det året vi var hos slektningen i sommerhuset) har vi hatt julefeiringen hjemme hos oss, med mine foreldre som selvskrevne gjester. Det føltes dermed litt sårt at denne tradisjonen tydeligvis ikke var like tungtveiende for dem som for oss- og at det dessuten ble nevnt for meg nærmest i en bisetning at foreldrene mine hadde andre planer for julen i år.

Men jeg har skværet opp med dem- gjorde det ganske raskt etter at jeg så reaksjonene i denne tråden i går, og sagt at de selvsagt bare må dra. Og det har de også planer om. Men selv om jeg utad er venner med dem igjen og alt er greit, har denne situasjonen satt en skikkelig støkk i meg og jeg forstår jo nå at mine foreldre tydeligvis prioriterer veldig annerledes enn meg. For meg ville det ha vært utenkelig å frivillig velge bort nærmeste familie akkurat på julaften, og siden de tar så lett på det så har de tydeligvis ikke like sterk relasjon til meg som det jeg har (hadde) til dem. Det var en trist erkjennelse å komme til, og noe jeg aldri trodde skulle skje, siden jeg alltid hadde innbilt meg at jeg sto foreldrene mine veldig nær. Det forundrer meg sterkt at så mange i denne tråden hevder at de ikke ville ha følt det på samme måte.

TS

Anonymkode: 4abce...229

Ts, jeg må bare si det du er bortskjemt. Det er den eneste konklusjonen jeg kan trekke frem etter hva du har skrevet. Ja, det kan virke frekt men det er dog realiteten. Å komme frem til at foreldrene ikke er like glad i deg eller ikke har den nære relasjonen til deg p.g.a hvordan de skal feire julaften er veldig selvsentrert. Tradisjoner forandrer seg, ting blir ikke alltid sånn som man forventer med det betyr da søren meg ikke at man er mindre glad i hverandre. Det er bare sånn det er, noen ganger vil man bare gjøre noe annet uten at det må bety så himla mye. 

Nei jeg hadde ikke reagert. Vi har faktisk en veldig god tradisjon hos oss, der alle fortsatt samles hjemme hos mine foreldre. I år skal hun og hennes kjæreste feire jul hos hans familie og derfor blir det en helt ny plan i år, der vi skal arrangere jul. Litt små skummelt da vi skal stå for all maten, men det er da ingen som blir sur på mamma fordi hun vil feire et annet sted. Jeg forventer aldeles ikke at jeg skal være i sentrum i mammas liv i en alder av 27 år. Vi er like glade i hverandre som vi alltid har vært, selv om vi ikke feirer jul sammen akkurat i år. 

Anonymkode: e69b5...0ae

[AnonymBruker]

Enig med deg TS . Det er dårlig av foreldrene å prioritere en  perifer slektning foran egne barnebarn. Kan ikke skjønne at de ikke vil være med dem på juleaften? Julen med barna er magisk og det er ikke snakk om mange år! Feire med venner og perifere slektninger kan de gjøre i romjula synes jeg. 

Det er også overraskende mange sure svar her! Mange besteforeldre her inne som kjenner på dårlig samvittighet eller?

Anonymkode: f590f...829