Hanne; og alt det rare, fine og triste.

[Gjest Hannemor76]

Torsdag:

En stund siden sist, hva er skjedd? 

Jeg har hatt min siste time på en stund, jeg har nesten ikke vært utav huset, en egentlig har jeg hatt det utrolig fint i min lille boble. Har også bestemt meg for å begynne med en ny hobby og jeg gleder meg! Ellers fikk jeg innvilget noe jeg trodde var umulig og ting ser generelt lyst ut for fremtiden. Hadde en joggetur i går som var eksemplarisk! Om ting fortsetter slik er jeg uendelig takknemmlig. Får nyte det mens jeg har det. ❤️

[Gjest Hannemor76]

Søndag!

Har vært mye kreativ siste tiden, jeg og barna har tegnet mye, malt og drevet med mye forskjellig forming. Elsker at de liker det like godt som jeg! Jeg merker at jeg blir glad av å være kreativ! På Fredag var vi i selskap, det var hyggelig. I går ryddet og vasket vi hele leiligheten. Så herlig når det er fint her og jeg føler nesten en slags ro når jeg gjør rent. 

Senere på kvelden hadde jeg besøk av en gammel venninne før vi møtte flere gamle venner. Veldig kjekt selv om jeg kjenner at jeg blir fort sosialt sliten. Har også hatt to helt fantastiske joggeturer ute i høstværet! Vi har også hatt et par spaserturer som er lenge siden. Er så deilig å puste inn den skarpe luften om kvelden og alt er helt stille.

[Gjest Hannemor76]

Mandag:

Av og til blir jeg bare dårligere av å snakke med min mor. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er noe jeg reagerer på. Og hele fremtredenen hennes virker anderledes. Jeg kjenner jeg blir irritert også, for det er faktisk hennes omsorgssvikt og det at hun holdt ting skjult i frykt for å miste meg som har gitt meg så mye av de belastningene jeg har i dag. Hvem er hun til å dømme. 

Ellers er jeg så redd for angsten min, den hindrer meg så mye i alt. Jeg skulle ønske jeg kunne melde meg ut fra alt, men det kan jeg ikke. Jeg kjenner på slike følelser hver gang ting hoper seg litt opp. Som om en dråpe over min tålegrense er nærmest verdens undergang. Kanskje jeg skulle begynt på medisiner igjen..? 

[Gjest Hannemor76]

Føler meg litt bedre allerede.  

Jeg fikk et flimmeranfall med påfølgende kraftig angst og var nødt til å ringe noen, og hvem andre kan man ringe en sin mor. Hun hadde akkurat det samme, også mens vi snakket og var derfor hun var påfallende rar i tlf. Så med en beroligende og total ærlighet var hun som normal igjen. Hele familien er visst plaget med disse anfallene av hjerteflimmer. Så fikk jeg svar på en tlf i dag at drømmen vår virkelig går i oppfyllelse. Vi kan få oss enebolig! Så nå er jeg ekstatisk.  

❤️

[Gjest Hannemor76]

Onsdag:

Har hatt en litt tung dag i dag uten at jeg vet helt hvorfor. Våknet vel egentlig bare litt sånn. Av og til kan tilværelsen min i seg selv gi meg angst og jeg angrer sånn på de medisinene jeg gikk på for en stund tilbake. De bivirkningene sitter enda i, og nå må jeg finne selvtilliten en annen plass. Ellers tok jeg de andre medisinene i dag før henting da jeg var litt på tur i hodet og jammen meg slapp jeg helt under angsten i dag også, selv ved 3 lengre samtaler med foresatte. Håper de fortsetter å virke like godt. Så jeg er i ganske mye bedre humør nå en jeg var tidligere i dag. Ofte er det å holde seg glad/stabil en jobb, og jeg har en tilbøyelighet til å dukke under. Men jeg nekter. Uansett hva livet slenger i trynet mitt så må jeg akseptere og gjøre det beste utav  det. Leve i nuet, finne gledene. 

 

[Gjest Hannemor76]

I dag=angst

Ikke aner jeg hvorfor, det kom som skylt over meg som det av og til gjør. I blandt lurer jeg på om det er noe galt med hodet eller kroppen min som tilsynelatende uten forvarsel kan få så sterkt angst. Kjennes ut som om jeg er dårlig i magen, samtidig som jeg må spy og har tusen sommerfugler i magen. Så i dag står bare en ting på plakaten og det er å roe ned. Angsten har i det siste også tatt en annen form, noe jeg har sett hos andre, men som har vært så fjernt hos meg at jeg ikke har skjønt hvordan det kan manifestere seg slik. Jeg kjenner at jeg må gråte og det er rett og slett vanskelig å holde igjen. Jeg som aldri gråt foran noen. At det er i endring kan vel være en god ting da, da er det i alle fall ikke skrevet i stein. Klarte å holde meg til sambo gikk ut av døren da. Han er så god og omsorgsfull at jeg tror nesten ikke han hadde klart å gå på jobb om jeg hadde begynt å gråte. 

[Gjest Hannemor76]

Torsdag:

Hadde en herlig halloween i går! Tok medisiner og hadde en flott levering og henting i skole og barnehage. Så sendte vi de eldste barna ut på knask eller knep, mens jeg gikk med minstemann. Rart å ringe på fremmede dører igjen etter så mange år. Det gikk utrolig fint og jeg kjente på en skikkelig god mestringsfølelse. Både for å stille opp for minsten som gjerne ville gå, men ikke turte med de eldre barna. Og fordi jeg klarte å ringe på 15-20 fremmede dører og prate med fremmede uten angst.  

[Gjest Hannemor76]

Tirsdag: 

Sitter og ser på meg mot meg. Jeg kjenner så mye av mitt gamle meg igjen i Amund. Har nesten glemt hvor langt nede jeg har vært. Hvor mørkt det var der, så mørkt at det nesten ikke føltes virkelig. Følelsen av å kunne dra hvor som helst og styggen på ryggen fulgte med. Evnet ikke å glede meg over noe, og jeg så muligheter til å ta mitt eget liv hvor enn jeg var. Jeg er så takknemlig for å slippe det. Jeg håper jeg aldri opplever det igjen. At jeg måtte bli skikkelig syk for å bli kvitt det får bare være! Og så er jeg så takknemlig for kjæresten min. Håper jeg klarer å gi ham like mye som han gir meg. I dag ble hele innlegget en takknemlighetspost.  

[Gjest Hannemor76]

Fryktelig langt nede. Jeg har hatt det veldig fint, egentlig helt til i går. Da fikk jeg en nyhet som slo meg rett ned i bakken. Alt jeg har jobbet så hardt for, rett ut vinduet. Hvor mange ganger skal man egentlig orke å reise seg opp igjen.

Jeg gir opp. 

[Monstrum]

10 minutter siden, Hannemor76 skrev:

Fryktelig langt nede. Jeg har hatt det veldig fint, egentlig helt til i går. Da fikk jeg en nyhet som slo meg rett ned i bakken. Alt jeg har jobbet så hardt for, rett ut vinduet. Hvor mange ganger skal man egentlig orke å reise seg opp igjen.

Jeg gir opp. 

Kjempeklem til deg!   
Husk hvor mye du er verdt. At du er viktig, for mange. Husk at du er sterk, enormt sterk! Og husk alt du har kommet deg gjennom.
Nå er det tungt. Men nå, her og nå, er ikke resten av livet, selv om det føles sånn. 
 

[Gjest Hannemor76]

På 28.11.2018 den 18.22, Monstrum skrev:

Kjempeklem til deg!   
Husk hvor mye du er verdt. At du er viktig, for mange. Husk at du er sterk, enormt sterk! Og husk alt du har kommet deg gjennom.
Nå er det tungt. Men nå, her og nå, er ikke resten av livet, selv om det føles sånn. 
 

Takk for det Monstrum! Jeg ble skikkelig rørt når jeg leste det, men klarte ikke å svare før i dag. Jeg håper virkelig det går over. Det er vel litt sånn; enten så går det bra eller så går det over. 

[Monstrum]

Hvordan går det med deg?  

[Gjest Hannemor76]

13 timer siden, Monstrum skrev:

Hvordan går det med deg?  

Takk som spør. ❤️

Det går ikke så veldig bra, men det er nok flere ting som har bare bygget seg opp. Håper det bedrer seg ut på nyåret.

[Gjest Hannemor76]

Jeg har en ganske fin dag i dag. Det begynner å gå litt opp for meg hva psykologen min mente da han skrev at jeg hadde "for god kontroll" på følelsene og at det hindret bearbeiding av dem. Jeg har gått og hatt det ganske fælt de siste dagene. Tilbaket i gamle sporet igjen tenkte jeg. På kvelden i går ble det verre og sambo merket at det var noe. Når følelsene blir alt for sterke og jeg sliter med å holde tårene inne, blir jeg kald og sannsynligvis ubehagelig og være rundt. Han lot meg ikke være og til slutt brast alt sammen totalt sammen. Vi snakket litt og så ble det bedre på under en time. Merkelig hvor mye lettere ting kan være om man slipper det ut. Jeg synes allikevel det er veldig skummelt og jeg er så redd for å bli en belastning og at han ikke skal orke mer. Hadde jeg kunnet gå fra meg hadde jeg nok gjort det, hvorfor skulle ikke andre? 

Var ikke helt i form igjen i morges, snakket med mamma i telefonen og så klarte jeg ikke å holde igjen der heller(ikke gråt, mer utlufting om alt jeg kjente på) og etter samtalen var jeg 10 kg lettere. 

Så nå skal jeg nyte denne dagen og følelsen av å ha det fint. 

[Monstrum]

SÅ godt å høre at du fikk pratet ut litt og at det hjalp!  

[Gjest Hannemor76]

De siste dagene har vært ganske fine. Blir til tider litt lei meg når jeg ser hva disse medisinene har gjort med meg, men det er ikke det viktigste. Har hatt mer overskudd og fått gjort husarbeid og handlet. Og vært en flink mamma og kjæreste. Når ting føles bra kjennes det mer ut som om det kommer innenfra enn utenfra, litt rart i grunn. 

Håper det varer gjennom julen.

[Gjest Hannemor76]

Har mistet helt lysten til å jogge. Har tvunget meg til det 3 ganger siste uken, men en blanding av at jeg ikke får noe særlig ut av det, sammen med smerter har ødelagt opplevelsen.  Håper det bedrer seg, det har vært en av de få tingene som fortsatt gir meg glede. Er så redd for å miste de få tingene som er igjen. Er blitt livredd for at det også skal gå ut over hender og syn. Føler liksom at det sakte men sikkert tar fra meg alt det gode jeg har i livet.

Så har jeg verdens beste samboer og barn da. Det har jeg vært uendelig heldig. Så lenge jeg har dem i livet mitt skal jeg holde ut og finne gleden. 

Vi har kost oss i helgen. Jeg har slitt en del med smerter og ikke kunne stille opp aktivt i den grad jeg ønsker. Vi har allikevel hatt en kjempefin fredag med masse shopping(var nok dette som ødela resten av helgen). Er kjekt når vi har litt penger til overs og kan handle ting utover det som er høyst nødvendig. Særlig til barna. 

[Gjest Hannemor76]

Tirsdag:

Notat til meg selv som er TMI for en dagbok. Jeg kuttet ned på magnesium for en stund siden fordi jeg tar litt ekstra for forstoppelse. Og jammen ble jeg forstoppet. Tok extra igjen de siste 3 dagene og endelig i går! Aldri skal jeg trappe ned på dem. Hadde glemt hvor grusomt det var!

Ellers var Mandagen koselig. Mamma fortalte om en kjekk mulighet hun hadde fått. Det gleder meg at hun endelig får noe glede inn i hverdagen min, samtidig som det gir meg en følelse av at det er aldri for sent. Så hadde jeg en lang rolig oppvarming og en ganske så fin joggetur. Uten smerte! Nå ser jeg fram mot julaften. Håper så inderlig at barna får en fin jul. Og vi også såklart. 

 

[Gjest Hannemor76]

Julaften begynte bra, og vi hadde en kjempe koselig og trivelig lunsj alle sammen. Fikk så en uhyggelig tilbakemelding av noen utenforstående som ødela meg litt. Ble lei meg og fikk mye angst. Måtte to beroligende til for og redde restene av meg. Kvelden ble veldig vellykket og vi hadde det veldig koselig. Allikevel klarer jeg det jo ikke uten beroligende. Tror jeg begynner og bygge opp en toleranse for stoffet også, og burde nok tatt det mye sjeldnere. Det kan jeg jo ikke ettersom det er nye ting som skjer hele tiden og jeg kan ikke være tilstedet når angstanfallene rår.  Av og til tenker jeg at jeg bør forlate mann og barn, og flytte alene ut i skogen. Jeg er jo tydeligvis ikke laget for dette livet. Skulle ønske jeg fikk fred, men jeg får vel bare holde ut så langt det går.

[Gjest Hannemor76]

Hadde en fæl dag i går, samboer klarte og roe meg rundt 12 i natt og jeg følte meg litt  bedre. Så fikk jeg et nytt slag i fjeset når jeg våknet. Orker ikke mer. Vil ikke mer.