Jump to content
Guest Hannemor76

Hanne; og alt det rare, fine og triste.

Recommended Posts

H76

Lørdag:

En uke siden sist. Har egentlig hatt det skikkelig utrolig fint! Nesten som litt euforisk hele uken. Jentekveld med en venninne i kveld :strix:

:nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

H76

Søndag:

I dårlig humør. Det er faktisk dørgende kjedelig, slitsomt og utrolig lite givende å være sosial. Jeg skjønner ikke at jeg gidder. Var så utslitt, vond i kroppen og helt tømt for livsgnist når jeg kom hjem. Ellers tok vi noen bilder og jeg fikk se hvor fæl jeg egentlig ser ut. Så nå gidder jeg ikke mer, jeg tar de tingene jeg MÅ gå på og ellers gjør jeg det som gir meg glede. Jeg gidder ikke å ha det slik for noe som skal være frivillig og gøy.

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Onsdag:

Ting går bare nedover og nedover. Fikk noen dårlige nyheter i dag og ting virker til å bare gå nedover. Så utrolig tømt for energi nå. Føler jeg kjemper en kamp i motvind mens jeg egentlig har lyst til å legge meg ned å dø. Hver ting vi ser frem til blir dratt bort rett under oss i en nesten komisk hastighet. 

Ellers har jeg hatt et par veldig fine joggeturer i det minste.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Onsdag igjen!

Ting begynte å gå bedre igjen på Søndag. Ikke fordi ting endret seg, men fordi synet mitt endret seg. Ja ting har vært umåtelig urettferdig og jeg er jammen uheldig så det holder, men de tingene jeg har som er gode er fantastiske. Vi gikk en lang tur på ulike lekeplasser og koste oss hele familien. Ellers har vi brukt tiden på hverandre og på og fokusere på hva vi kan få til av det lille vi har. Så lenge jeg har samboeren min og barna er jeg uendelig takknemlig. Har også hatt et par flotte joggeturer. Og bivirkningene har gitt seg litt ikke minst! Ellers tror jeg vi sliter litt med mugg her, kjenner jeg er mye slapp og har trykk og vondt i hodet når jeg er inne. Uansett: I dag skal vi kose oss masse og jeg gleder meg!

:nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Onsdag:

Var på en ting i dag som jeg trodde skulle gi meg mye angst, tok en medisin og tok bussen. Var litt engstelig de første minuttene men så gav det seg helt. Og jeg følte at jeg fungerer slik jeg ønsker! Ellers synes jeg at bivirkningen av den gamle medisinen ikke er så ille lenger og jeg tenker er det så farlig? Jeg har et liv og må prøve å gjøre det beste ut av det.

Så har jeg jo de flotteste menneskene rundt meg. Og troen min som styrker meg når ting butter mot.

Nå skal jeg slappe av med serie før resten kommer ramlende inn døra. 

:nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Oi nå er det jammen lenge siden sist!

Har vært ufattelig travelt og vi har hatt det skikkelig fint. For litt over en uke siden gikk drømmen vår i oppfyllelse og vi har vært i ekstase siden! Alt jeg kunne ønske meg! Har også vært i en situasjon som jeg har gruet meg til og unngått i over et år som kom brått på meg. Hadde tilfeldigvis tatt medisin den morgenen og dagen før, men dette var en situasjon hvor jeg burde hatt en boks med beroligende. Og det gikk kjempe fint. Nesten som i slow motion hvor jeg klarte å undre meg over hva den andre personen sa og hvilke følelser som kom til utrykk der, i stedet for å være oppslukt av mine egne. Ellers har jeg flere flotte joggeturer. Hatt mye energi og sovet ganske greit. Kjærligheten blomstrer mer enn aldri før(om det er mulig). I helgen blir den første helgen vi faktisk kan slappe av, og det skal bli så utrolig herlig.

 

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

H76

Lørdag:

I går var en fæl dag. Helt ærlig denne også. Etter jeg gikk på de medisinene føler jeg at jeg ser helt fæl ut. Skulle gå til bussen i går, men fikk panikk og snudde da jeg så folk på bussholdeplassen. Klarte til slutt å gå bort, så da ut som om folk så rart på meg. Jeg hadde lyst til å spy og gråte. Hvorfor har dette skjedd meg? Det eneste jeg fortsatt var fornøyd med? Jeg hadde liksom to ting i livet mitt som var ok, treningen og at jeg følte jeg så bra ut. Så mistet jeg begge deler. I det minste har jeg min fine samboer, hadde jeg mistet ham hadde jeg seriøst gjort slutt på livet. Han er det eneste som gjør dagene mine verdt å leve. Jeg kom i alle fall gjennom den verste sorgen over treningen så jeg håper jeg kommer over dette også. Det tok vel ca 2 år og komme over. Så da har jeg halvannet år igjen. Eller var det bare at det ble levelig til slutt? Jeg kan jo fortsatt trene litt av og til, en periode var det helt utelukket bare å ta en tur og da var jeg veldig langt nede. Av og til lurer jeg på om jeg blir gammel nok til å dø en naturlig død. Jeg har ikke noe selvmordstanker nå, men om livet fortsetter i samme spor vil det ikke være mye igjen av meg. Jeg er så lei av å høre andre fortelle meg hvor uheldig jeg er. Selv når jeg prøver å late som om alt er fint og jeg ikke bryr meg om alt som går galt. Det gjør jeg altså. Så prøver jeg å fokusere på alt det fine jeg har rundt meg. Men jeg savner friheten til å gå ut uten å føle at folk stirrer på meg fordi jeg ser så ekkel ut. Men dette ble visst livet mitt så jeg får bare gjøre det beste ut av det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Onsdag:

Får prøve å oppdatere da siden det er en stund siden sist. Angsten har gått temmelig fint, har fått til mange ting jeg burde ha gruet meg for og har hatt relativt høyt tempo uten å gå i kjelleren. Kjærlighetslivet er perfekt, jeg er fortsatt like forelsket og sikker på at det blir oss for evig. Bivirkningene føler jeg at jeg tålig kan leve med. Joggingen har fungert greit til supert. Vi har masse å glede oss til og alt i alt er det meste veldig fint. Jeg har en underliggende "tristhet og bekymring" som ulmer men i blandt klarer jeg å legge det vekk å være i nuet. Særlig når vi spiller brettspill sammen, er ute i naturen, koser oss på lekeplasser eller jeg og kjæresten koser oss sammen bare vi to. Hvis jeg kan ha det sånn som nå store deler av livet føler jeg meg mildest talt ufattelig heldig. Bumper vil det komme nok av, men forhåpentligvis er de midlertidige. Vi har hatt en nydelig påske med mye aktiviteter. Nå blir det travelt framover, men for det meste veldig kjekke ting. Jeg vet at jeg kommer til å se tilbake til denne tiden om noen år og tenke at dette var den beste tiden i mitt liv.

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Har hatt det utrolig fint i det siste. Føler meg kjempe fin, jogging har gått kjempe fint, angsten har vært fin, kjærlighetslivet er fantastisk, været er fint, alt er kjempe fint!

Tirsdag:

Har en travel uke, i går var det veldig travelt med barna. I dag med egne ting. Og slik fortsetter det. Men selvtilliten har tatt seg opp. Jeg føler meg bra igjen. Alt går egentlig kjempe flott! Jeg er bare redd for å miste det. Jeg vet så alt for godt hvor skjørt alt er. Man kan ikke ta noen ting for gitt og jeg er livredd for å miste det jeg har. Jeg skal pleie det så godt jeg kan og be om at jeg får ha det slik framover. Selvfølgelig kommer det nedturer men hvis omstendighetene rundt meg er like skal jeg klare å komme gjennom det meste. Verdens heldigste dame.

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Mandag!

Har hatt en fantastisk helg! Hardt arbeid, og lite tid til å tenke på utseende, angst og problemer. Og så en delt sosialt med min mor og samboer uten angst. Tror hardt arbeid er veien å gå. Får ikke tid til å tenke på noe som helst. Og det å spise og slappe av får en helt ny betydning. Elsker virkelig alt vi har fått av interiør og er generelt bare storfornøyd. Ikke er jeg husredd heller som jeg pleier å være. Det føles som om det var skjebnen. Alt bare falt på plass her og det var ingen annen plass vi hellet skulle være. Denne nye plassen avgir virkelig gode vibber og omgivelsene er nydelige! Svever på en rosa sky! 

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

For ikke å snakke om mestringsfølelsen! Jeg har alltid hatt lett for å melde meg litt ut,  særlig når det er ting jeg ikke kan eller er usikker på. Denne gangen kastet jeg meg uti det og kom til og med med innspill til hvordan vi burde og ikke burde gjøre ting. Og jammen hadde jeg ikke rett flere ganger,  mens de andre hadde feil. Det er så utrolig godt å føle at man er flink og duger til noe. Så jeg er så ufattelig glad og stolt. Takknemlig og lykkelig. 

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Onsdag:

Hadde en kjempe koselig kveld i går med den flotte samboeren min. Jeg føler meg fortsatt nyforelsket og ikke minst forelsket i denne nye plassen.

I dag har vært en litt tøff dag. Ikke fordi noe har skjedd, men fordi jeg har sovet lite og da blir jeg skikkelig deppa. Føler meg uendelig stygg og umulig og elske. Jeg skulle ønske jeg bare kunne være her hele dagen, og bare omgås samboeren min og barna. Alt rundt er så slitsomt og vanskelig. Jeg håper det snur når jeg får kommet meg ut i dag.

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Dagen ble mye bedre når jeg kom meg ut!

Det jeg var litt nervøs for gikk over all forventning og barna var i ekstase!

Nok en fantastisk dag!

:strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

H76

Torsdag:

Har sovet verre enn på lenge. Var helt død i morges, men det kom seg!

Levering gikk kjempe fint. Jeg har sluppet unna angsten siste dagene. Møtte til og med en bekjent ved busstoppet som jeg hadde en samtale gående med til bussen kom og videre på bussen. Kjente et lite snev, før jeg klarte å trekke pusten og slappe av igjen. Tror medisinen hjalp meg litt også da. Hadde og en flott joggetur i går! Jeg ble så glad i dag. Barna er hos faren for 17 mai og ringte meg i dag for å si at de savnet meg og ønsket å være her. Det varmet en mors hjerte. Nå skal jeg slappe av og nyte 17 med min kjære. :strix::nordvesta:

Share this post


Link to post
Share on other sites
H76

Søndag:

Hadde en kjempe krangel i dag/natt. Det begynte med en bagatell av en løgn, me  det gjorde meg utrygg noe som setter i gang vonde minner og tanker. Jeg sa vi burde revurdere forholdet og tok av meg ringen (det fikk han ikke med seg da). På en måte mener jeg det, jeg klarer ikke å bli så såret, da går jeg heller. På den annen side er det ingenting annet jeg vil enn å være med ham. Han prøver så godt han kan, men jeg føler meg alene. Han klarer alltid å sove, mens jeg ligger her lys våken. Bryr han seg virkelig? Jeg kjenner tårene presser på, dette minner meg fryktelig mye om å være lite barn hos en mor som ikke taklet meg godt når jeg ikke hadde det helt ok. Og når jeg først har vist at jeg ikke har det bra, og avslører at jeg ikke bare tenker godt om forholdet så er jeg redd for at han skal gå. Og da vil jeg helst gå før han går. Og slik går sirkelen. Jeg håper vi kommer gjennom denne kneika også. Og at jeg kan stole på ham.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...