Honey Dew Skrevet 14. august 2016 #81 Skrevet 14. august 2016 21 timer siden, Sjørøveren skrev: Barn får nok av kjærlighet og trygghet (hos de aller fleste foreldre ihvertfall..) men de må jo for faen lære seg at det er trygt å ligge alene fra de er bittesmå. At om natta skal de sove. Men barn vil så klart ikke legge seg. Uansett om foreldrene er der eller ikke. Må også lære seg å bli passet av andre. Ikke løpe til de med en gang de gråter. Det hjelper ikke på oppdragelsen. Så enig. Jeg har hatt denne oppdragelsen på mine og mine barn har hatt samme oppdragelsen på sine barn igjen. Det har tatt 3 - 4 kvelder med skriking, der skrikingen har avtatt for hver kveld for tilslutt å stoppe helt. Da de ble litt større og ble litt ekstra egenrådige og stod opp av sengen, ble de båret vennlig tilbake og plassert i sengen. Dette gjentok vi x-antall ganger, men det virket tilslutt. Det er om å gjøre å være standhaftig
Sh999 Skrevet 14. august 2016 #82 Skrevet 14. august 2016 1 time siden, Japp skrev: Det er godt mulig du ofrer en del. Men å øke volumet på TVen for å overdøve et barns gråt og overse det totalt, er det ikke noe som kan rettferdiggjøre! Er så hjertens enig!! Får da være grenser, en kan ikke ignorere barna sine! Unger skal bli imøtekomt sine behov natt eller dag 3
Japp Skrevet 14. august 2016 #83 Skrevet 14. august 2016 3 timer siden, Sjørøveren skrev: Litt forskjell på barn og voksne? Jeg har måttet ligge alene når jeg var liten. Lærte det fra jeg var spedbarn. Ble ikke løftet opp hver gang jeg skrek. Så trenger ikke oppdras til det. Ja barn er avhengig av mamma og pappa, men om natta skal det egentlig læres til å sove. Men bedrevitere får nå gjøre hva pokker de vil. Ikke jeg som får problemet med villungene senere og må slite meg ut å bli tidlig gammel. HELDIGVIS! Hvorfor kan ikke dere ikke bare ha gullungene deres i senga med dere? Bysse de hver eneste natt og lære de til at de kan bare skrike så kommer mamma med en gang og løfter det opp? Barnet må jo ha nærhet hele tiden og kos? Ikke sant? Også om natta. Trenger ikke lære barnet til å sove alene. Nei farlig det. Barnet blir misshandlet av det!! Jeg har ikke en villunge som sliter meg ut. Vet ikke hvem som skal kalle seg bedrevitere. Det er grunnleggende kunnskap at et barn på ett år ikke skal ligge å være redd om kvelden. Her i huset sover vi fortsatt sammen med barnet, og hun er ikke bortskjemt. Hun er snill, høflig, empatisk, rettferdig, omtenksom og godt likt, og hun har aldri vært nødt til å være redd om kvelden /natta. Det er i og for seg greit å ha ulike oppfatninger om ting, men å gjøre noe mot et barn som taler mot bedre viten er rett og slett bare veldig leit, trist og i verste fall farlig for det barnet som ikke får dekker trygghetsbehovet. 1
Japp Skrevet 14. august 2016 #84 Skrevet 14. august 2016 2 timer siden, Honey Dew skrev: Så enig. Jeg har hatt denne oppdragelsen på mine og mine barn har hatt samme oppdragelsen på sine barn igjen. Det har tatt 3 - 4 kvelder med skriking, der skrikingen har avtatt for hver kveld for tilslutt å stoppe helt. Da de ble litt større og ble litt ekstra egenrådige og stod opp av sengen, ble de båret vennlig tilbake og plassert i sengen. Dette gjentok vi x-antall ganger, men det virket tilslutt. Det er om å gjøre å være standhaftig Du er vel klar over at grunnen til at de har sluttet å skrike er fordi de har skjønt at mamma ikke kommer. De gir rett og slett opp og det blir stille. Det er ingen bra stillhet når det skjer på den måten. 3
Gjest Sjørøveren Skrevet 14. august 2016 #85 Skrevet 14. august 2016 2 timer siden, Honey Dew skrev: Så enig. Jeg har hatt denne oppdragelsen på mine og mine barn har hatt samme oppdragelsen på sine barn igjen. Det har tatt 3 - 4 kvelder med skriking, der skrikingen har avtatt for hver kveld for tilslutt å stoppe helt. Da de ble litt større og ble litt ekstra egenrådige og stod opp av sengen, ble de båret vennlig tilbake og plassert i sengen. Dette gjentok vi x-antall ganger, men det virket tilslutt. Det er om å gjøre å være standhaftig Ikke sant. Sånn det skal gjøres. Trist at mange nekter for det og gir etter. De vet så mye bedre selv. Jaja.. Kun de selv det går utover, og de som må slite.
Gjest Sjørøveren Skrevet 14. august 2016 #86 Skrevet 14. august 2016 14 minutter siden, Japp skrev: Jeg har ikke en villunge som sliter meg ut. Vet ikke hvem som skal kalle seg bedrevitere. Det er grunnleggende kunnskap at et barn på ett år ikke skal ligge å være redd om kvelden. Her i huset sover vi fortsatt sammen med barnet, og hun er ikke bortskjemt. Hun er snill, høflig, empatisk, rettferdig, omtenksom og godt likt, og hun har aldri vært nødt til å være redd om kvelden /natta. Det er i og for seg greit å ha ulike oppfatninger om ting, men å gjøre noe mot et barn som taler mot bedre viten er rett og slett bare veldig leit, trist og i verste fall farlig for det barnet som ikke får dekker trygghetsbehovet. Jo tidligere de starter å ligge alene, jo mindre redd blir barna. De lærer seg å ligge alene. Enklere å begynne tidlig enn sent når barnet blir større. Verre å få ungen til å ligge alene da. Men så klart får folk gjøre hva de vil. Barnet til ei venninne av meg har alltid ligget alene. Nå er hun 1 år, snart 2 og sover trygt alene. Hele natten. Venninnen min gikk inn til henne og løftet henne opp når hun skulle ammes så klart.
Japp Skrevet 14. august 2016 #87 Skrevet 14. august 2016 6 minutter siden, Sjørøveren skrev: Ikke sant. Sånn det skal gjøres. Trist at mange nekter for det og gir etter. De vet så mye bedre selv. Jaja.. Kun de selv det går utover, og de som må slite. Hva mener du vi som dekker barnets behov må slite med? Trygge barn? 1
Gjest Sjørøveren Skrevet 14. august 2016 #88 Skrevet 14. august 2016 Et øyeblikk siden, Japp skrev: Hva mener du vi som dekker barnets behov må slite med? Trygge barn? Alle dekker barnets behov. Men om natten skal de lære seg til å sove. Ikke kose.
Japp Skrevet 14. august 2016 #89 Skrevet 14. august 2016 1 minutt siden, Sjørøveren skrev: Jo tidligere de starter å ligge alene, jo mindre redd blir barna. De lærer seg å ligge alene. Enklere å begynne tidlig enn sent når barnet blir større. Verre å få ungen til å ligge alene da. Men så klart får folk gjøre hva de vil. Barnet til ei venninne av meg har alltid ligget alene. Nå er hun 1 år, snart 2 og sover trygt alene. Hele natten. Venninnen min gikk inn til henne og løftet henne opp når hun skulle ammes så klart. Hvor i alle dager har du det fra at jo før de legger seg alene jo mindre redde er de??! Barn er forskjellige. Liker barnet å ligge alene så er det jo greit. Liker det derimot ikke å ligge alene, så blir slett ikke tryggere av å måtte ligge der å alene å være redd. 2
AnonymBruker Skrevet 14. august 2016 #90 Skrevet 14. august 2016 Som barnevakt selv kaster jeg inn min erfaring. Barnet jeg passer sovner av seg selv når foreldrene legger han. Når han har barnevakt funker ikke dette, da sovner han på armen til barnevakten. Vi har konkludert med at det handler om trygghet for barnet. Han vet at mamma og pappa er borte, og trenger å vite at barnevakten ikke går i tillegg. Han sovner uansett, bare trenger armen. Bruker ikke lang tid heller. Å ha en trøtt baby på armen til han sovner er kos for barnevakten ( iallfall denne) og baby sovner fordi han er trøtt og trygg. Og sover hele natta i tillegg. Som barnevakt er jeg der for å ta hånd om det kjæreste mamma og pappa har, passe på så barnet har alt han trenger. Ikke drive tilvenning eller oppdragelse. Anonymkode: 1adac...ff4 7
Japp Skrevet 14. august 2016 #91 Skrevet 14. august 2016 3 minutter siden, Sjørøveren skrev: Alle dekker barnets behov. Men om natten skal de lære seg til å sove. Ikke kose. Man dekker absolutt ikke et barns behov hvis man lar det ligge alene å skrike. En bruker her skrev at det var bare å sette opp volumet på TVen for å overdøve barnets gråt, så gir det seg til slutt. Tenk for en uroligheter det barnet sovner med. Ikke nok med at mammaen ikke kommer inn når det gråter, hun skrur opp volumet for å slippe å høre det også. 2
Gjest Sjørøveren Skrevet 14. august 2016 #92 Skrevet 14. august 2016 Trenger ikke lage støy å bråke, men ikke ha det helt stille heller. Barn har godt av å sovne med lyder. Så de ikke våkner av den minste lyd. Det er de rundt meg med barn som har fortalt dette. Som igjen har lært det av andre osv.. Som alltid har fungert. Når jeg var liten fikk jeg ikke mye trøst selv om jeg skrek. Broren min fortalte at pappa var rasende når jeg skrek om natta en sjelden gang. Jeg lå alene i et helt mørkt rom. Overlevde fint jeg.
Honey Dew Skrevet 14. august 2016 #93 Skrevet 14. august 2016 14 minutter siden, Japp skrev: Man dekker absolutt ikke et barns behov hvis man lar det ligge alene å skrike. En bruker her skrev at det var bare å sette opp volumet på TVen for å overdøve barnets gråt, så gir det seg til slutt. Tenk for en uroligheter det barnet sovner med. Ikke nok med at mammaen ikke kommer inn når det gråter, hun skrur opp volumet for å slippe å høre det også. Både barn og barnebarn har har vært og er trygge. De har faste rammer rundt seg og vet hva de får lov til å ikke.
Japp Skrevet 14. august 2016 #94 Skrevet 14. august 2016 7 minutter siden, Sjørøveren skrev: Trenger ikke lage støy å bråke, men ikke ha det helt stille heller. Barn har godt av å sovne med lyder. Så de ikke våkner av den minste lyd. Det er de rundt meg med barn som har fortalt dette. Som igjen har lært det av andre osv.. Som alltid har fungert. Når jeg var liten fikk jeg ikke mye trøst selv om jeg skrek. Broren min fortalte at pappa var rasende når jeg skrek om natta en sjelden gang. Jeg lå alene i et helt mørkt rom. Overlevde fint jeg. Jeg har aldri sagt det skal være stille når barnet skal sovne, men å bevisst skru opp lyden for å overdøve barnet er bare trist. Om din far var rasende da du skrek som liten så er det vel derfra du har at dette er normalt. Det er ikke vanlig å bli rasende på et barn som skriker om natta. 1
Japp Skrevet 14. august 2016 #95 Skrevet 14. august 2016 8 minutter siden, Honey Dew skrev: Både barn og barnebarn har har vært og er trygge. De har faste rammer rundt seg og vet hva de får lov til å ikke. Mitt barn har også faste rammer og vet hva hun får lov til.
Honey Dew Skrevet 14. august 2016 #96 Skrevet 14. august 2016 Et øyeblikk siden, Japp skrev: Mitt barn har også faste rammer og vet hva hun får lov til. De fikk ikke og får ikke skrike seg til å få viljen sin
Gjest Sjørøveren Skrevet 14. august 2016 #97 Skrevet 14. august 2016 1 minutt siden, Japp skrev: Jeg har aldri sagt det skal være stille når barnet skal sovne, men å bevisst skru opp lyden for å overdøve barnet er bare trist. Om din far var rasende da du skrek som liten så er det vel derfra du har at dette er normalt. Det er ikke vanlig å bli rasende på et barn som skriker om natta. Jeg blir ikke rasende på barn som skriker om natta.
Japp Skrevet 14. august 2016 #98 Skrevet 14. august 2016 3 minutter siden, Honey Dew skrev: De fikk ikke og får ikke skrike seg til å få viljen sin Det gjør ikke barnet mitt heller. Vi har totalt ulik oppfatning av gråt på kvelden. Jeg mener det er fordi barnet trenger trygghet. Du mener barnet setter vrangsiden til bare for å irritere mor. 1
Japp Skrevet 14. august 2016 #99 Skrevet 14. august 2016 4 minutter siden, Sjørøveren skrev: Jeg blir ikke rasende på barn som skriker om natta. Det er hvertfall godt å høre! 😊
absinthia Skrevet 14. august 2016 #100 Skrevet 14. august 2016 (endret) 1 time siden, Sjørøveren skrev: Ikke sant. Sånn det skal gjøres. Trist at mange nekter for det og gir etter. De vet så mye bedre selv. Jaja.. Kun de selv det går utover, og de som må slite. Man trenger ikke å slite, selv om en ikke ignorerer. Det er forskjell å la barn ligge å gråte for seg selv til det blir stille og å være mildt og omsorgsfulle tilstede, mens en likevel er bestemt på at barnet skal sove og tåle litt tårer noen dager. Når en er barnevakt og ikke har lagt barnet før, bør man uansett heller være litt ekstra varsom og snill, slik at barnet skjønner at en er til å stole på, når barnet er såpass lite. Det er forskjell på en illsint treåring som remjer fordi det ikke passet å legge seg akkurat da, selv etter godnatthistorie og kos, enn en ett- toåring, som enda er i tilknytningsfasen. Det er null problem å endre taktikk om en skulle ha slumpet til å være litt vel forsiktig de to første årene og så bli mer myndig, senere. Det er mye verre om en har vært for hard, mens barnet var lite, da kan en allerede ha et utrygt barn og det er langt vanskeligere å reparere på. Hos alle pattedyr jeg kjenner til er trygghet, mat, omsorg og få grenser stikkord for den første tiden, mens det i neste fase går over til mer strikte grenser. Hos hunder herjer f.eks ofte valper ganske fritt, til de blir omtrent 16 uker, men deretter blir det grenser, grenser og grenser. Om en ser på utviklingsforløpet til en hund, vil det si at denne perioden med økte grenser, inntrer når valper er i den fasen som ligner fasen en treåring ofte er i. I motsetning til oss mennesker, er det tydelig at hunder har en naturlig følelse av hvor i utviklingen også ukjente valper er, slik at de også lar små valper tulle mye, før de sier i fra, inntil denne frie fasen er over. Endret 14. august 2016 av absinthia
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå