Mannen maser og tenker kun på sex. Normalt?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Resignert skrev:

Om men har en "topp" rundt 18-20, betyr det jo ikke at det går fort nedoverbakke derfra. Det skjer vel kun små endringer fra 20 til 35, kanskje mere mental modning enn direkte fysisk endring. Fra rundt 35 skjer endringene litt raskere, men selvsagt ikke dramatisk. Er selv passert 50, og er absolutt ikke "gått i frø" på noe vis,

Når det gjelder P-piller, og deres innvirkning på sexlysten, har jeg heldigvis minimalt med erfaring. Steriliserte meg knapt 28 år gammel, og de damene jeg har vært I forhold med har enten hatt spiral/hormonspiral eller ikke brukt prevensjon. Men man skulle tro at kvinner hadde egeninteresse av å finne en prevensjonsmetode som ikke ødela sexlysten. F.eks. å oppmuntre mannen til å sterilisere seg, eller gå over til spiral. Det høres jo rimelig meningsløst ut å spise P-piller som fjerner sexlysten........

Nei, men har bare vanskelig for å se for meg at det kan ha vært "verre" før. Tenker at så mye hormoner og gift vi får i oss av maten i dag kanskje også kan påvirke sexlysten. Barn kommer jo tidligere i puberteten i dag. Vet ikke hvordan de i 35-40 års alderen har det, men har bare ikke inntrykk av at sexlysten til kvinner er veldig mye lavere enn menn i 20 årene.

Ikke alle som kan ha spiral, og ikke alle som er komfortable med det. Eventuelt får mannen bruke kondom, men det er jo ikke alle som er villige til det i et fast forhold. Det får de finne ut av selv, men er jo kjent at p-piller kan ødelegge sexlysten.

Anonymkode: ea1b3...ff7

[Antlers]

Denne diskusjonen får det til å høres ut som om menn og kvinner er fullstendig inkompatible. Det beste ville kanskje vært henholdsvis homofile og lesbiske forhold, så menn kan få utløp for det eneste de bryr seg om (tømme pungen), mens kvinnene fokuserer på det som virkelig betyr noe for dem (bohuskatalogen og små, rare hunder). Forplantningen løser vi enkelt ved å byttelåne partnere når vi synes det er på tide med barn. Menn vil jo alltid ha sex, og hull er hull, så null stress der. Alle kvinner er vant til å ofre seg for husfreden og ha sex mot sin vilje en gang i blant, så vi klarer nok fint å lide oss igjennom det når målet er en artig ny hobby (les: baby).

Fra spøk til alvor... Jeg tror ikke menn som svarer i denne tråden vet hvordan det føles å ha sex når lysten absolutt ikke er der. Om dere av en eller annen grunn (depresjon, bivirkning av medisin, osv.) ikke har lyst på sex så henger penis der som en slapp skinnfille, praktisk nok. De færreste av oss vil forvente - langt mindre kreve - at dere skal prestere noe som helst i en slik tilstand. Jeg får inntrykk av at tankegangen her er: "vagina fungerer jo uansett - bare smør på noe glid om du ikke er våt, så blir det sikkert bra". Beklager, men så enkelt er det nok ikke.

Det er nå én ting å bli med på sengevalsen selv om man ikke er 100% tent. I slike tilfeller kan det enten være helt greit og kjapt overstått, eller kanskje til og med utvikle seg til å bli en god akt. Det er dessverre noe ganske annet å skulle stille kroppen til disposisjon som deres personlige tømmestasjon når man har 0% lyst - da kan det føles som et overgrep, og oppleves som fornedrende, irriterende, kvalmende og/eller fysisk vondt. I tillegg får man avsmak for partneren som klarer å utsette en for noe slikt når man har vært tydelig på at man ikke har lyst. Om dette skjer mange nok ganger, vil man etterhvert forbinde sex (i alle fall med nåværende partner) med kun negative ting - et tankemønster som kan vise seg umulig å snu.

Jeg tror ikke menn flest er såpass hjerteløse at de gir fullstendig F i hvordan dama har det, så lenge de får utløsningen sin. Det dreier seg nok mer om at de oppriktig ikke forstår hvor kraftig det påvirker oss - ikke bare der og da, men på lang sikt. Jeg kan formelig kjenne vagina tørke inn når jeg leser mange av svarene i denne tråden. Få ting er så turn-off som konstant mas, eller forventning om at man skal ha sex så og så mange ganger i uken for at forholdet skal ha livets rett.

For all del - jeg er glad i sex, men hadde partner forventet at jeg stilte opp minimum xx ganger i løpet av en måned, eller sa "nei, nå har vi ikke hatt sex på fire dager, så nå er det vel på tide", så kunne det i seg selv vært nok til å miste lysten. Og da mener jeg ikke at jeg blir trassen og vrang fordi han har sagt noe jeg ikke liker - det er en reaksjon jeg har null kontroll over, som fjerner mye av gleden ved sex. Jeg har selvsagt en viss idé om hva jeg personlig synes er passe/for mye/for lite, men det er egentlig ganske fleksibelt og med rom for perioder med ekstra lyst og perioder helt uten.

Det er faktisk helt normalt at frekvensen endres, og at det går i bølgedaler etterhvert som årene går. Det er innafor å ønske mer sex, akkurat som det er greit å ønske seg mindre av det, men det som virkelig ikke er greit er å legge press på at partner må prestere mer når han/hun ikke har lyst. De fleste av oss har to friske hender - bruk dem inntil videre. Jeg kan nesten garantere at det gir større sjanse for å få tilbake gnisten i forholdet enn å mase om "bare 15 minutter med blowjob" til en utmattet kvinne.

Interessant diskusjon, for øvrig. Jeg var fra før av klar over at menn og kvinner har litt forskjellige behov og prioriteringer, men jeg er svært overrasket over hvor mye sex faktisk (tilsynelatende) betyr for menn, og hvordan enkelte av dere ikke skjønner hvorfor vi ikke vil ha det hele tiden - særlig om dere er flinke og gir oss orgasmer (  ).  Minst like overraskende er menns totale fravær av forståelse for hvor jævlig og innvaderende det kan føles for oss å skulle ha sex når lysten ikke er der. Det er smått alarmerende om vi virkelig er så forskjellige, og i tillegg har så liten forståelse av hverandre.  

 

Disclaimer: Jeg snakker ikke på vegne av alle kvinner, ei heller om alle menn, men peker på generelle trekk.

[liljene]

For meg starter sex med flørt. I går sto vi i kø med barna, og han hvisket meg diskret i øret at han ville ha meg. Jeg likte hva jeg hørte. Selv om vi venter til begge vil. 

Men. Han maser aldri om BJs eller klager og vi venter til begge vil. Han tar sin del med unger og hus, og da får jeg lyst 2-3 ganger per uke. 

Hadde jeg fått et jækla mas, hadde jeg også gått lei. Men så er jeg også typen til å si: "Tror du jeg blir tent av det der? Glem det!" Og så forteller jeg ham hva jeg liker. Og det var derfor min mann hvisket meg i øret i går. Fordi jeg liker det. Når vi skal ha sex? Aner ikke. Fikk "besøk" i går kveld, så det blir armkroken ei uke. 

Idiotisk av typen din og ikke møte deg på halvveis Ts. 

[Resignert]

23 minutter siden, Antlers skrev:

 Disclaimer: Jeg snakker ikke på vegne av alle kvinner, ei heller om alle menn, men peker på generelle trekk.

Antlers,

Det kan jo tenkes at temaet for denne tråden tiltrekker de damene som har samme opplevelse av sexpress I forhold som TS har, og menn som føler at de ikke får så mye sex som de skulle ønske, Dermed vil jo debatten være polarisert i utgangspunktet, på grunn av deltagerne. Damer og menn som har et godt samliv, og som er tilfredse med både kvalitet og frekvens, vil jo ikke ha spesielt sterke meninger om denne problemstillingen.

Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre enn meg selv, så følgende er rent personlige betraktninger: Jeg liker sex, sex er viktig for meg, sex er en av hovedbestanddelene i et forhold mellom mann og kvinne, dog ikke den eneste. Men å kreve sex av en uvillig kvinne er helt uinteressant.

Om hun ikke er like lysten som meg, kan det være det samme, da står jeg over. Sex som belønning eller byttemiddel for ting hun ønsker fra meg likeså. Helt uinteressant og avtennende det og.  Det jeg ønsker er en kvinne med noenlunde samme sexdrive som meg. En kvinne som selv tar initiativ til sex. Som kan bli kåt først, og deretter forføre meg. Da vil forhåpentligvis begge parter være lykkelige og fornøyde.

Om forholdet ikke er som jeg beskriver over, så er det egentlig bare to utveier. Endre på ting, slik at hun gjenvinner sexlysten, eller rett og slett avvikle forholdet. Vi lever bare en gang, og jeg ønsker ikke å leve med seksuell frustrasjon. Så enkelt er det.

Endret 13. juli 2016 av Resignert

[Antlers]

14 minutter siden, Resignert skrev:

Antlers,

Det kan jo tenkes at temaet for denne tråden tiltrekker de damene som har samme opplevelse av sexpress I forhold som TS har, og menn som føler at de ikke får så mye sex som de skulle ønske, Dermed vil jo debatten være polarisert i utgangspunktet, på grunn av deltagerne. Damer og menn som har et godt samliv, og som er tilfredse med både kvalitet og frekvens, vil jo ikke ha spesielt sterke meninger om denne problemstillingen.

Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre enn meg selv, så følgende er rent personlige betraktninger: Jeg liker sex, sex er viktig for meg, sex er en av hovedbestanddelene i et forhold mellom mann og kvinne, dog ikke den eneste. Men å kreve sex av en uvillig kvinne er helt uinteressant.

Om hun ikke er like lysten som meg, kan det være det samme, da står jeg over. Sex som belønning eller byttemiddel for ting hun ønsker fra meg likeså. Helt uinteressant og avtennende det og.  Det jeg ønsker er en kvinne med noenlunde samme sexdrive som meg. En kvinne som selv tar initiativ til sex. Som kan bli kåt først, og deretter forføre meg. Da vil forhåpentligvis begge parter være lykkelige og fornøyde.

Om forholdet ikke er som jeg beskriver over, så er det egentlig bare to utveier. Endre på ting, slik at hun gjenvinner sexlysten, eller rett og slett avvikle forholdet. Vi lever bare en gang, og jeg ønsker ikke å leve med seksuell frustrasjon. Så enkelt er det.

Joda, du har nok rett i at det er en viss polarisering her. Samtidig er det en rekke holdninger og meninger jeg kjenner igjen fra det virkelige liv, selv om jeg aldri har hørt noen gå så hardt ut før. Her er man anonym og kan si akkurat det man mener, uten selvmodereringen vi ofte tyr til i denne typen samtale med venner og partner. Det får meg jo til å lure på om hyppigheten av sex er langt viktigere for menn enn hva de gir inntrykk av, og om flertallet kjenner på den vonde følelsen av at de ikke tilfredsstiller kvinnen i sitt liv og tror det er derfor hun ikke har lyst.

Jeg forstår godt at sex er viktig for deg. Det er viktig for meg også, og jeg ville aldri valgt en partner som var en dårlig match på det området. Det som ser ut til å være forskjellen på oss, er at du forventer at det skal holde seg slik for alltid, og at forholdet ikke er verdt det dersom sexlysten hennes dabber av og ikke tar seg opp igjen innen rimelig tid.

For mitt vedkommende er det slik at det er ganske mye som skal klaffe når jeg velger en partner (deriblant sexlyst), men jeg er forberedt på at ting kan endre seg etterhvert. Noe som i utgangspunktet var viktig, og en del av grunnen til at jeg tok det valget jeg gjorde, blir ikke en grunn til å velge ham vekk dersom det plutselig endres.

Selv om jeg falt for det mørke håret hans så er jeg jo forberedt på at han etterhvert blir gråhåret eller skallet. Selv om jeg synes det er supert at han er en aktiv person som kan bli med på joggetur så mister han ikke all verdi om han skader kneet og ikke kan løpe lenger. For min del går det mer på holdninger. "Vil ikke ha sex med deg, du er ekkel" - OK, da er det kanskje på tide å gå hver til sitt. "Jeg sliter med tenningen for tiden" - OK, jeg tar saken i egne hender. Si fra om det endrer seg, eller om du har lyst til å snakke om det

Jeg skal ikke påstå at min tankegang er bedre eller mer riktig enn din, men jeg sliter med å forstå hvordan noe så variabelt som sexlyst kan være avgjørende for hele forholdet. Synes ikke det er det spor rart at du ønsker en viss mengde og kvalitet, eller at du jobber for å holde flammen vedlike, men at du bare kan avfeie henne som partner om hun tilfeldigvis får en litt for lang periode med nedsatt lyst - nei, det skjønner jeg bare ikke. Man kan jo ha nærhet og kos uten å ha sex, og om problemet er ballespreng så fikser høyrehånda det (selv om det kanskje ikke er den ultimate opplevelsen). Er det slik å forstå at du må ha sex og nærheten samtidig? Eller er det bare mangel på lett tilgang på god sex som er problemet? Klarer du deg uten sex når du er singel? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du tenker som du gjør.

 

[Resignert]

13 minutter siden, Antlers skrev:

Jeg skal ikke påstå at min tankegang er bedre eller mer riktig enn din, men jeg sliter med å forstå hvordan noe så variabelt som sexlyst kan være avgjørende for hele forholdet. Synes ikke det er det spor rart at du ønsker en viss mengde og kvalitet, eller at du jobber for å holde flammen vedlike, men at du bare kan avfeie henne som partner om hun tilfeldigvis får en litt for lang periode med nedsatt lyst - nei, det skjønner jeg bare ikke. Man kan jo ha nærhet og kos uten å ha sex, og om problemet er ballespreng så fikser høyrehånda det (selv om det kanskje ikke er den ultimate opplevelsen). Er det slik å forstå at du må ha sex og nærheten samtidig? Eller er det bare mangel på lett tilgang på god sex som er problemet? Klarer du deg uten sex når du er singel? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du tenker som du gjør.

 

For meg går sex og nærhet hånd i hånd. Har vel egentlig ikke opplevd eller søkt nærhet med noen som ikke også har vært sexpartnere. Jeg har vært single i perioder, og da har det i prinsippet vært ufrivillig sextørke også. Er ikke spesielt flink til å sjekke opp damer der man kan forvente en ONS, det er vel hovedgrunnen.  Mot slutten av et par forhold, opplevde jeg nok sex uten nærhet, iallefall sett med mine øyne. Det var ikke noe særlig det heller.

Det er mulig jeg er kravstor, men jeg ønsker altså et forhold med både nærhet og god sex, der hun har like mye lyst som meg. Selvsagt går jeg ikke om hun er fornøyd med 3 ganger i uken, mens jeg f.eks gjerne vil ha 4 ganger. Så ufleksibel er jeg ikke. Men om det blir en lengre "tørkeperiode" som ikke er relatert til sykdom, sorg eller lignende, kan jeg nok bli litt rastløs. Jeg er i et godt forhold nå, som har vart noen år, og er rimelig fornøyd. Noen ganger kan det være litt vanskelig, for ikke å si kleint, hvis jeg har lyst, men ikke hun. Da er det ofte nesten umulig å få sove, og å begynne å onanere rett ved siden av henne, i senga, kan jo oppfattes som en demonstrasjon/ trassreaksjon. Så da star jeg gjerne opp, prøver å lese eller noe, spiser nattmat (usunt !), tar meg en whisky eller flere (ikke bra det heller...) for å bli kvitt uroen i kroppen. Om fremtiden skulle bli slik at dette er regelen, må jeg nok avslutte forholdet, selv om det er en super dame, og jeg elsker henne.  Dessverre. Med mindre jeg selv skulle bli aldeles impotent og aseksuell da.

[AnonymBruker]

Har litt lyst til å spørre kvinner her inne litt mer konkret. Ikke for å provosere, men fordi jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan folk tenker.

Ut fra det jeg leser på KG (og min erfaring ellers i livet) har de fleste kvinner et stort behov for nærhet, kos og berøring. Trygghet etc. Er det da riktig å forlange at disse behovene dekkes når mannens sexbehov ikke dekkes motsatt vei? Menn og kvinner beviselig forskjellig, og selv det kanskje synes merkelig for mange kvinner, så er det faktisk slik at menn (de fleste?) faktisk ikke har noe stort behov for denne kosen og nærheten. Kunne dere levd med at mannen deres ga det kjærtegn og berøring bare 2-3 ganger i måneden?

Igjen, jeg spør ikke i et forsøk på å provosere, men fordi jeg oppriktig ønsker å forstå litt mer av tankegangen.

Så vil sikkert noen si at det er stor forskjell på sex og berøring og kjærtegn. Ja, selvsagt er det det, men det koker uansett ned til behovene til den enkelte. Konsekvensene av å ha sex uten lyst er selvsagt større enn å kose og klemme mot sin vilje, men kos og kjærtegn uten at han er "til stede" slik at det kun blir den fysiske berøringen må vel være rimelig betydningsløs?

Anonymkode: df41e...60e

[Peter007]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo helt absurd. De har kommunikasjonsproblemer (han klarer ikke å forstå hvordan han skal tenne henne, hun blir følgelig ikke kåt), og det skal løses med en elskerinne til han? Er det sånn man jobber med problemene i din verden?

Samboeren min hadde sikkert blitt overlykkelig hvis jeg fikk en elsker tenker jeg. Han er jo mann, så han burde jo virkelig forstå at sex er en menneskerett, og at dersom han ikke vil, så kan jeg finne en annen til å dekke dette behovet. Hos oss er det nemlig han som slet med lysten, og jeg som ble avvist. 

Anonymkode: 410d2...e59

Tenner henne. Det skriver ike TS. direkte. Det et mye annet hun ramser opp.

Deter svært populært å unnskylde det meste med kommunikasjon-utfordringer. Men skal ikke si mer om dette. 

Du kunne fått deg en elsker. Sikkert nok av menn som ville ta deg. Likeledes er det nok mange damer mannen hos TS. tenner om det er dette som er problemet, I tillegg til kommunikasjonen som du skriver. 

Jeje

[AnonymBruker]

1 time siden, Antlers skrev:

Joda, du har nok rett i at det er en viss polarisering her. Samtidig er det en rekke holdninger og meninger jeg kjenner igjen fra det virkelige liv, selv om jeg aldri har hørt noen gå så hardt ut før. Her er man anonym og kan si akkurat det man mener, uten selvmodereringen vi ofte tyr til i denne typen samtale med venner og partner. Det får meg jo til å lure på om hyppigheten av sex er langt viktigere for menn enn hva de gir inntrykk av, og om flertallet kjenner på den vonde følelsen av at de ikke tilfredsstiller kvinnen i sitt liv og tror det er derfor hun ikke har lyst.

Jeg forstår godt at sex er viktig for deg. Det er viktig for meg også, og jeg ville aldri valgt en partner som var en dårlig match på det området. Det som ser ut til å være forskjellen på oss, er at du forventer at det skal holde seg slik for alltid, og at forholdet ikke er verdt det dersom sexlysten hennes dabber av og ikke tar seg opp igjen innen rimelig tid.

For mitt vedkommende er det slik at det er ganske mye som skal klaffe når jeg velger en partner (deriblant sexlyst), men jeg er forberedt på at ting kan endre seg etterhvert. Noe som i utgangspunktet var viktig, og en del av grunnen til at jeg tok det valget jeg gjorde, blir ikke en grunn til å velge ham vekk dersom det plutselig endres.

Selv om jeg falt for det mørke håret hans så er jeg jo forberedt på at han etterhvert blir gråhåret eller skallet. Selv om jeg synes det er supert at han er en aktiv person som kan bli med på joggetur så mister han ikke all verdi om han skader kneet og ikke kan løpe lenger. For min del går det mer på holdninger. "Vil ikke ha sex med deg, du er ekkel" - OK, da er det kanskje på tide å gå hver til sitt. "Jeg sliter med tenningen for tiden" - OK, jeg tar saken i egne hender. Si fra om det endrer seg, eller om du har lyst til å snakke om det

Jeg skal ikke påstå at min tankegang er bedre eller mer riktig enn din, men jeg sliter med å forstå hvordan noe så variabelt som sexlyst kan være avgjørende for hele forholdet. Synes ikke det er det spor rart at du ønsker en viss mengde og kvalitet, eller at du jobber for å holde flammen vedlike, men at du bare kan avfeie henne som partner om hun tilfeldigvis får en litt for lang periode med nedsatt lyst - nei, det skjønner jeg bare ikke. Man kan jo ha nærhet og kos uten å ha sex, og om problemet er ballespreng så fikser høyrehånda det (selv om det kanskje ikke er den ultimate opplevelsen). Er det slik å forstå at du må ha sex og nærheten samtidig? Eller er det bare mangel på lett tilgang på god sex som er problemet? Klarer du deg uten sex når du er singel? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du tenker som du gjør.

 

Åh tusen takk for at du tar deg tid til å bidra i denne tråden med innleggene dine. Du setter ord på alt jeg vil si, men ikke klarer. Det var godt å lese innleggene dine!

Anonymkode: ea1b3...ff7

[AnonymBruker]

3 timer siden, Antlers skrev:

 

 

Anonymkode: 0bf3e...da1

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså til dere kvinner der ute som er så fast bestemt på at dere er unike snøflak. Dere er jo ikke det. Kanskje det er greit å legge hele prinsesse og romantikkfantasiene på hylla, og faktisk bite i det sure eplet som heter realiteten.

Men det er da dermed ikke sagt at mannen ikke verdsetter deg? Hvis du faktisk gidder bruke 15 minutter på en blowjob på mannen 3 ganger i uken, som forøvrig ikke trenger ta lenger enn 15 minutter pr gang, vil gjøre han kjempeglad. Og da vil han faktisk være motivert for å gjøre noe for deg også.

Problemet dere kvinner har, er at dere planlegger og har drømmer for livet deres, og så venter dere bare på at den rette mannen skal tre inn i rollen. Våre drømmer betyr egentlig dine drømmer. Og han må kontinuerlig tilpasse seg. Det er heller ikke slik at det er noe problem, så lenge noen av behovene blir møtt. Og så jobber han sakte men sikkert mot at begge to skal ha det fint.

Men når han må gå rundt med ballespreng, og kanskje onananere når han har en frisk og sunn kone i hus. Tror du ikke det er en utrolig nedgradering? Altså, hva er vitsen med å ha denne kona i huset i det hele tatt? Hvorfor finne seg i å spise brødskiver til hvert måltid, når du faktisk har fått dreisen på matlaging og kan spise bedre? Selvfølgelig tenker han at han har blitt lurt, og at han ikke gidder jobbe like hardt for deg. Og du derimot tenker at du må kreve mer av han, for at han skal gjøre at du på magisk vis kommer i humør for sex.

Det eneste forholdet eller ekteskapet der mannen faktisk kan være fornøyd, er der mannen er flere hakk over dama i attraktivitet. Når dama vet at han når som helst kan forlate henne for en annen kvinne, så er hun på tå hev. Dermed vil hun også faktisk tenke på at alle hans behov blir møtt. 

Anonymkode: 9a034...ce4

Så jeg må gi mannen min en blow-job for å MOTIVERE ham til å gidde å gjøre noe for meg? Burde ikke hans kjærlighet til meg være motivasjon nok? Om du praktiserer det du skriver er du tidenes drittsekk.

Anonymkode: a91cc...7e3

[AnonymBruker]

Nå leste jeg kun til side 7 i denne tråden, men tenkte å kaste inn en erfaring fra en litt annen vinkel. 

Vi er på vårt 14. år i samlivet og har barn. Vi ønsker oss et siste barn sammen også. Vi har hatt et sexliv som i perioder har hatt tørkeperioder, og et følelsesliv som noen ganger har gjort at jeg føler med mer kamerat og at vi er to som bare deler bolig, men ikke liv (som et kollektiv) i perioder. Men disse periodene har som regel vært korte (et par-tre måneder) og egentlig ikke bevisst startet eller dyrket av noen av oss. Men eneste måte å bryte dem på, har vært at begge har anerkjent at det har gått trått, og ønsket forandring. 

Som kvinne med en mann jeg elsker og synes er attraktiv, så har jeg etter mange bølgedaler lagt merke til at jeg blir ofte vant til status quo, og det er vanskelig å bryte et vanemønster. 

Så i de periodene hvor vi har hatt lite sex, så er mangel på sex vanen og jeg glemmer på en måte hele den biten og min daglige rutine, kveldsrutine, søvnmønster trenger ikke den nærheten. I perioder hvor vi er flinkere til å sette av tid til hverandre og til sex, så blir dette vanen og lyst avler mer lyst og sexlivet blomstrer opp igjen. 

I perioder i fjor hadde vi en tørkeperiode. Det var en travel periode med små barn og mye barnesykdom i hus. Når denne perioden var på det verste så klarte vi å finne hverandre igjen. Vi var begge enige om at det føles bedre når det fungerer godt, så vi gjorde avtaler. Gjensidige avtaler. Ikke "Du gjør sånn, også har jeg sex med deg", men avtalen var "I neste uke skal vi forsøke å ha sex 4 ganger". For da jobbet begge mot akkurat det målet, enten ved å rydde og vaske etter barnas leggetid sammen og sette på en film og stenge gardiner til stua. Eller rett og slett ved at begge la seg samtidig, og gjerne nydusjet og ikke stuptrøtte. Begge hadde en forventing og ingen følte de måtte ta initiativ eller føle seg avvist. 

Etter nå snart ett år har vi ingen uttalte avtaler lengre, men nå er det normen at vi har sex daglig, og dersom en av oss ikke orker eller kan så sier vi fra. Og da sier vi fra før den andres forventninger er skrudd på, for eksempel før man går og legger seg. Dette har faktisk også ført til sex. I tilfeller hvor den ene har sagt at "jeg ikke tror jeg orker fordi hodet er andre steder" så har det endt med at vi har pratet ut om hva som plager den personen. Kanskje det er jobb, regninger, bekymringer, såret over partner... og det har ofte endt i sex, kos og en god del mindre søvn den natten, men en veldig kjærlig intimitet mellom oss når vi gir hverandre en klem midt i frokostkaoset på kjøkkenet neste morgen. 

Jeg trenger ikke sex daglig. Jeg trenger ikke sex ukentlig en gang. Mannen min trenger heller ikke sex. Vi trenger ikke god kommunikasjon. Vi trenger ikke å klemme hverandre. Vi trenger ikke å dele drømmer om fremtiden eller se samme filmer. 

Men gud så mye bedre vi har det når det fungerer.....på alle plan!

 

TS: Mitt råd til deg er todel. Først, innse at dere trolig kommuniserer litt forskjellig, spesielt fysisk. Også prater du med ham før du antar eller tolker. Kanskje han klår i stedet for å si at du er fin? (Mannen min stryker meg ofte over rumpa og gir meg en smil når jeg har kommet inn i julebordskjolen og er ferdig med å ordne håret. Det er hans "Så fin du er!" uten ord.) Kanskje han klår i blant uten å forvente at du skal stønne og strippe? Kanskje han hadde likt at du tok på ham tilbake i blant? Forklar at direkte sexmas får deg til å føle at du GIR sex og han TAR sex. Og forklar hvordan du ønsker det. Ønsker du at det skal være felles så si det. Og foreslå hvordan. Sex skal ikke være kun på hans premisser, eller kun på dine premisser. 

Det finnes neppe en fasit til hvordan menn eller kvinner er, eller til hvordan dere to skal løse dette. Eneste jeg vet er at de to som kan løse dette er nettopp dere to i felleskap. En av dere på et forum klarer ikke å løse det. Så inviter mannen til å knekke denne nøtte sammen med deg. Men om du vil at han skal endre seg slik at deres liv sammen skal fungere bedre, så må også du være villig til å endre deg for samme mål. Uten at jeg her sier at du skal tvinge deg selv til å skreve. 

Anonymkode: 64c7a...72a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg må gi mannen min en blow-job for å MOTIVERE ham til å gidde å gjøre noe for meg? Burde ikke hans kjærlighet til meg være motivasjon nok? Om du praktiserer det du skriver er du tidenes drittsekk.

Anonymkode: a91cc...7e3

Burde ikke din kjærlighet være motivasjon får gi han det behovet han trenger?

Anonymkode: 52c62...b10

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde ikke din kjærlighet være motivasjon får gi han det behovet han trenger?

Anonymkode: 52c62...b10

Nei. Det å gi bort kroppen sin til bruk av andre uten å ha lyst føles som et overgrep. Vi kan jo snu på det: burde ikke min mann stille opp å la meg ta ham i rumpa med en strap-on om jeg har et behov for det? Selv om han overhodet ikke har lyst til det? Man må jo ofre seg for den man eksker? Eller?

Anonymkode: a91cc...7e3

[Peter007]

Jeg skjønner pornoindustrien og prostitusjon har gode dager. Og alle single damer som trenger et knull med en frisk mann har god tilgang på sædsprut,om de vil bli mor      

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og en ting provoserer meg faktisk, kvinner som klager og syter over at mannen deres som har gått all in i forholdet fremdeles tenner på dem og vil ha sex med dem.  

Hvor tungt tror dere ikke det på motsatt side føles å leve med at man ikke blir sett som et seksuelt vesen, og ingen aksept for at sex klassifiseres som en veldig viktig del av et menneskes behov?

Er det virkelig så utrolig ille å sette av 45 minutter i uka til et samleie?

Anonymkode: 240d6...1b6

Problemet er jo ikke de 45 minuttene i uken du snakker om. Men at det ser ut i denne tråden at menn forventer minst 45 minutter hver dag hele uken.

Anonymkode: 63322...a19

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det å gi bort kroppen sin til bruk av andre uten å ha lyst føles som et overgrep. Vi kan jo snu på det: burde ikke min mann stille opp å la meg ta ham i rumpa med en strap-on om jeg har et behov for det? Selv om han overhodet ikke har lyst til det? Man må jo ofre seg for den man eksker? Eller?

Anonymkode: a91cc...7e3

Hvis du virkelig har behov for det burde han det ja. Han har valgt å inngå et forhold, så han må vite at man gir å tar. 

Anonymkode: 52c62...b10

[AnonymBruker]

10 timer siden, Peter007 skrev:

Helt normalt dette. Mange damer har vært glade om de var deg. 

Men spørsmålet er vel her om du kan akseptere at han har ei elskerinne. Åpenhet om det hele. 

Du blir oppgitt han blir frustrert. Begge deler er ikke bra. Klarer dere ikke løse dette kan det bli slutten på forholdet deres. 

Sex er veldig viktig for mange I et forhold løses det opp I limingen som en sier.

Det kan like godt ende med det som blir kalt utroskap. Men for hvem er det utroskap. Den som føler det er feil å knulle andre enn fast partner sier det er utroskap, og det kan godt være deg TS.Det kan tenkes mannen ikke får vondt I magen av knulle annen dame når det rører på kåtheten. 

Du vet alternativer selv TS.

.

Dette lover ikke godt for et langt samliv, med perioder i livet hvor sexlysten er laber på grunn av sykdom, småbarn, problemer, alder osv.
Hvis man elsker et annet menneske så tenker man ikke slik.  Gir du meg ikke sex så må du forstå konsekvensene. 
Så hvis du som veldig mange menn får problemer med impotens med alder, og kona de er kåt som bare det. Så må du forstå konsekvensene.
For meg vil mannen min alltid være nr 1. Han vil alltid være elsket, og han skal aldri behøve å være redd for at øynene mine skal falle på noen andre hvis han av en eller annen grunn ikke kan prestere lenger.
Har du virkelig så lite respekt for den du sier du elsker?
Vet du i det hele tatt hva det vil si å elske?
 

Anonymkode: 63322...a19

[Gjest PetterPanne]

Lurer virkelig på hva damer skal gjøre, om sexkjøplove blir fjernet, VR porno blir mer utbredt og fleshlights blir allemannseie.

Som kompisen min fortalte gjengen da vi snakket om VR porno: "Gutta, hva skal vi gjøre med damer nå?"

 

Endret 13. juli 2016 av PetterPanne

[AnonymBruker]

4 minutter siden, PetterPanne skrev:

Lurer virkelig på hva damer skal gjøre, om sexkjøplove blir fjernet, VR porno blir mer utbredt og fleshlights blir allemannseie.

Som kompisen min fortalte gjengen da vi snakket om VR porno: "Gutta, hva skal vi gjøre med damer nå?"

 

Vi kan vel bli venner med dem

Anonymkode: 52c62...b10