Psykisk syk - lyst på barn

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er rundt 30 år gamle. Jeg har en samboer som er frisk, har fast jobb som også har lyst barn. Bor i leilighet som vi eier. Jeg får uføretrygd. Har foreldre som er oppegående som kan hjelpe hvis det skulle bli vanskelige dager/perioder.

Sliter med angst og svingniger i humør. Har ikke vært sucidal på mange år og har ikke hatt psykoser. Lenge siden jeg har vært innlagt.

Går på medisiner som funker bra, har dager der jeg syns det er vanskelig å gå ut alene (f.eks på butikken). Går hos psykolog 1 gang i uken.

Anonymkode: 82253...ad5

Angst har jo alle, så med mindre det forhindrer deg fra å delta i vanlige aktiviteter i hverdagen så er ikke det et stort problem. Dette kan arbeides med.

Svingninger i humør er mer abstrakt og det er litt mer  bekymrinsfullt spør du meg. Ja alle kan være lei seg og sur av og til, men her spørst det hvor mye, ofte og i hvilke grad. Kan dette gå utover barnet? Er det mulig å få hjelp til å mestre dette på noen måte? Finne årsak til humørsvingninger. Fordi det å ha barn vil sette deg virkelig på prøve både fysisk og psykisk om man ikke går 100% positivt inn for å mestre seg selv!

Hilsen mann som har slitt med psykisk angst i mange år, men som har lært seg å mestre angsten, ikke fjerne den!

Anonymkode: 27ab6...bfe

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angst har jo alle, så med mindre det forhindrer deg fra å delta i vanlige aktiviteter i hverdagen så er ikke det et stort problem. Dette kan arbeides med.

Svingninger i humør er mer abstrakt og det er litt mer  bekymrinsfullt spør du meg. Ja alle kan være lei seg og sur av og til, men her spørst det hvor mye, ofte og i hvilke grad. Kan dette gå utover barnet? Er det mulig å få hjelp til å mestre dette på noen måte? Finne årsak til humørsvingninger. Fordi det å ha barn vil sette deg virkelig på prøve både fysisk og psykisk om man ikke går 100% positivt inn for å mestre seg selv!

Hilsen mann som har slitt med psykisk angst i mange år, men som har lært seg å mestre angsten, ikke fjerne den!

Anonymkode: 27ab6...bfe

Alle har ikke angst!! Noen jeg kjenner har det, men ingen i min familie, slekt, eller nærmeste venner. Jeg vil påstå jeg er hundre prosent angstfri og har alltid vært det, jeg har få bekymringer, er litt naiv mener mannen min som er litt mer engstelig av seg (ikke angst). Jeg har ingen fobier, er ikke overbeskyttende med barna, jeg har ikke og har aldri vært mørkredd, husredd, flyskrekk, vannskrekk, lekte med edderkopper og hoggorm som barn, ha ingen framtidsangst, helseangst, sprøyteskrekk, sosialangst, klaustrofobi eller noe av alt det som er så vanlig. Jeg vet jeg er heldig, jeg er trygg og glad og har fått trygge og glade barn som tror det vil gå dem bra her i livet.

Anonymkode: ead95...82c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg ikke noe på. Diagnoser blir jo satt i hytt og pine. Så fordi jeg er trist en dag så er jeg syk?

virker som det sånn de holder på. Sykdommer som alzheimers eller downs syndrom. er arvelig.

Anonymkode: c2343...e89

Down syndrom arvelig? Det er vel få med down syndrom som ikke er sterile, så tviler på at det finnes noen barn der ute som er født av mennesker med down syndrom. Og nei, det er ikke arvelig.

Ja, mange alvorlige psykiske lidelser er arvelige. Det vil også si at man gjerne føder barn med en ekstra sårbarhet for feks å få ulike psykiske lidelser, men det kan være de aldri utvikler noen sykdom.

Uansett så er det viktigste at et barn vokser opp med trygge og stabile rammer. klarer du å gi det TS?

 

Selv er jeg bipolar 2, har mye angst og går til psykolog. Men jeg går ikke på medisiner og mitt problem er angsten. Den bipolare lidelsen har ikke vært synlig på over ti år. Jeg har ikke problemer med å dra på butikken da..

Jeg ble uplanlagt gravid, og var veldig usikker mtp mine diagnoser, men på det tidspunktet (og fortsatt..) så har jeg en høyere utdannelse, 100% fast jobb, eier eget hus, er gift, har kjæledyr og stakittgjerdet. 

Jeg klarer meg veldig bra til tross for diagnoser (mine behandler som har sagt) så jeg kan vel ikke si at jeg kanskje "teller" som mannen i gata med bipolar 2 og angst diagnoser. 

Men så er det også det, at man vet ikke hva livet bringer. Noen får psykiske sykdommer etter man får barn. Men jeg mener at man skal ha et ganske bra utgangspunkt for å få barn, da et barn krever både tid, energi og penger. Og da er det veldig greit og ikke være på et sted i livet der man har nok med seg selv og ikke takler jobb eller å gå på butikken pga angst.

 

 

Anonymkode: 3b5f0...940

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at folk har lyst på barn. Virkelig. Men å gå fra å ønske seg til å faktisk få er et stort steg som nok flere burde tenkt gjennom nøye.

Jeg har selv en nevrologisk sykdom som gjør at jeg i perioder ikke fungerer særlig. Jeg er ikke sykere enn at jeg er i full jobb, men i perioder gjør jeg kun to ting: Jobbe og hvile/sove. På grunn av denne sykdommen har jeg/vi slått fra oss tanken på barn. For jeg ser at folk med samme sykdom ramler fort ut av arbeidslivet når de får barn, det krever så mye av deg som forelder at det ikke er igjen overskudd til å jobbe. I tillegg blir det en veldig slitasje på partner i slike forhold. Den som er frisk må ta en uforholdsmessig stor del av alt det praktiske, og når det i tillegg kommer barn, vil denne også automatisk bli hovedomsorgsgiver i tillegg til alt det andre. Så forholdene ryker, da den som er frisk ikke orker den vanvittige belastningen i lengden.

Anonymkode: f19cb...45f

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Down syndrom arvelig? Det er vel få med down syndrom som ikke er sterile, så tviler på at det finnes noen barn der ute som er født av mennesker med down syndrom. Og nei, det er ikke arvelig.

Anonymkode: 3b5f0...940

Omtrent 50% av kvinner med downs er fertile. Det er arvelig.

Anonymkode: f7bbd...364

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du sier her. Du er uføretrygdet pga psykisk sykdom, MEN sliter i perioder med angst og depresjon. Er den psykiske sykdommen noe annet enn angst og depresjon? Hvis ikke, må jo disse periodene med angst og depresjon være enten veldig hyppige, veldig lange eller veldig alvorlige for at du skal bli uføretrygdet av det. Vi hadde jo til og med en statsminister som var sykmeldt en stund pga depresjon, men han ble jo ikke ufør av den grunn.

Det er veldig tungt for barn når foreldrene er syke, alvorlig fysisk eller psykisk. Ser også at det ofte "går i arv" gjennom flere generasjoner, selv om det ikke egentlig er arvelig. Det gjør jo også milde psykologiske vansker som ikke er så alvorlige, f eks dårlig selvtillit, sjenanse, dårlig selvfølelse osv. Barn lærer reaksjonsmønstrene til sine foreldre.

Hvordan blir livssituasjonen din hvis det blir samlivsbrudd? Klarer du da å forsørge deg og halve barnet, ha råd til et sted å bo? Jeg ville følt meg veldig utrygg dersom jeg ikke selv kunne jobbe.

Anonymkode: 086e8...488

Det står fysisk sykdom.

Ingen i min familie er uføretrygdet, har ressurssterke foreldre.

Og ja, jeg hadde klart å ta hånd om et barn. Man trenger ikke være fattig selv om man ikke jobber.

Anonymkode: 34b5a...b30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det står fysisk sykdom.

Ingen i min familie er uføretrygdet, har ressurssterke foreldre.

Og ja, jeg hadde klart å ta hånd om et barn. Man trenger ikke være fattig selv om man ikke jobber.

Anonymkode: 34b5a...b30

Beklager, jeg trodde du var ts når jeg svarte, men så etterpå at du er en annen.

Anonymkode: 086e8...488

[AnonymBruker]

Den 8.6.2016 at 15.34, Raven Emerald skrev:

 

Anonymkode: 1b4dd...d61

[Vera Vinge]

Den 08.06.2016 at 15.10, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig hadde aldri fått barn hvis jeg hadde hatt psykiske problemer. Vet alt for godt hvordan barn påvirkes av psykisk syke omsorgspersoner. Og slikt går jo og ofte i arv. Utrolig mange barn innenfor baren og ungdomspsykiatrien som er barn av psykisk syke, det er ikke tilfeldig.

Man kan ikke bli foreldre for at andre skal ta seg av barna i dårlige perioder. Og hva med barnet, det vil jo merke hvordan du sliter periodevis. Vil du utsette barnet for det? Er du klar over at mange barn tror det er deres feil at en eller begge foreldrene er syke. Hva gjør du hvis du blir verre under svangerskapet? Når du allerede sliter psykisk så er det ennå større sjanse for svangerskapsdepresjon. Det er ikke alle som skal ha barn.

Anonymkode: 23f25...d3d

Nei, det er jo riktig at det er en del blant barn av psykisk syke som selv ender opp med å slite psykisk. Men gruppen psykisk syke foreldre er jo like variert som andre grupper av folk. Det er jo stor forskjell på hvilke psykiske problemer det er snakk om og ikke minst hvordan man forholder seg til dem. En person som jevnlig blir psykotisk eller en person med en alvorlig personlighetsforstyrrelse som ikke har noen innsikt i egne problemer er jo noe ganske annet enn en person med angst, som enkelte dager sliter med å gå ut, men som er klar over sine utfordringer og jobber aktivt med dem.

Jeg vil ikke si at psykiske problemer absolutt diskvalifiserer til å få barn, men at det kommer helt an på. Som hovedregel medfører det jo ekstra belastninger å få barn, både mtp søvnmangel, gråt, sykdom, mindre egentid, å skulle finne seg til rette i morsrollen og kanskje også å møte seg selv og sin egen oppvekst i døra. Så hvis man allerede syns hverdagen er tung, må man ikke tro at det å få barn skal bli det som fjerner alt man sliter med eller som skal redde parforholdet f.eks. Tvert i mot kan noen merke at det tærer på reservelagrene til tider. Men det gir masse glede også, og noen sier jo også at barna gir en større trygghet og at man blir utfordret positivt. Jeg tenker bare at enkelte er litt naive hvis de tror at barn plutselig skal gi mening i hverdagen, hvis man syns livet er tungt i utgangspunktet. Men om ts ønsker barn, ville jeg diskutert det med behandleren. Denne vil jo vite litt om hvordan ts takler hverdagen i dag og hvilken innsikt hun har i problemene sine.

[AnonymBruker]

Den 9. juni 2016 at 2.31, AnonymBruker skrev:

Har du lest tråden? Hvordan "vi" som har hatt en mor eller far som er psykisk syk og hvordan "vi" opplevde det?

Anonymkode: 7ee71...868

Ts har jo selvinnsikt, og tenker seg godt om før hun får barn. Hun går i behandling og har en stabil mann.  Det er noe helt annet enn å vokse opp med en mor eller far som er syk, men ikke har selvinnsikt og ikke søker behandling. 

Jeg vokste selv opp med en psykisk syk forelder uten selvinnsikt, og i likhet med deg var det ingen god oppvekst. Men det betyr ikke at jeg automatisk setter ts i samme bås, pga de faktorene jeg nevnte over.

For min egen del har jeg valgt å ikke få barn, da jeg har flere alvorlige psykiske diagnoser. Jeg er lettet over det valget, til tross for stabil partner. Snart er det for sent å få barn for min del, men jeg er glad jeg tok valget om å ikke få det. I litt bedre perioder prioriterer jeg heller interesser og andre deler av livet jeg aldri hadde orket om jeg hadde barn. Om jeg hadde hatt barn, hadde Ll min energi gått til å klare å gi det barnet en bedre oppvekst enn jeg selv fikk, men jeg tror likevel jeg ville følt på en utilstrekkelighet, soden jeg må hvile mye. 

Jeg synes du skal kjenne godt etter hva du virkelig vil, ts. Om det er å få barn, så virker det jo som du har et støttende nettverk rundt deg og at du er klar over dine styrker og svakheter. Men husk at det tar all energi man har å ha barn, og det er en ekstra belastning dersom man sliter med energinivået (nå vet jeg ikke om du gjør det). 

Anonymkode: ba69f...e6e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ts har jo selvinnsikt, og tenker seg godt om før hun får barn. Hun går i behandling og har en stabil mann.  Det er noe helt annet enn å vokse opp med en mor eller far som er syk, men ikke har selvinnsikt og ikke søker behandling. 

Jeg vokste selv opp med en psykisk syk forelder uten selvinnsikt, og i likhet med deg var det ingen god oppvekst. Men det betyr ikke at jeg automatisk setter ts i samme bås, pga de faktorene jeg nevnte over.

For min egen del har jeg valgt å ikke få barn, da jeg har flere alvorlige psykiske diagnoser. Jeg er lettet over det valget, til tross for stabil partner. Snart er det for sent å få barn for min del, men jeg er glad jeg tok valget om å ikke få det. I litt bedre perioder prioriterer jeg heller interesser og andre deler av livet jeg aldri hadde orket om jeg hadde barn. Om jeg hadde hatt barn, hadde Ll min energi gått til å klare å gi det barnet en bedre oppvekst enn jeg selv fikk, men jeg tror likevel jeg ville følt på en utilstrekkelighet, soden jeg må hvile mye. 

Jeg synes du skal kjenne godt etter hva du virkelig vil, ts. Om det er å få barn, så virker det jo som du har et støttende nettverk rundt deg og at du er klar over dine styrker og svakheter. Men husk at det tar all energi man har å ha barn, og det er en ekstra belastning dersom man sliter med energinivået (nå vet jeg ikke om du gjør det). 

Anonymkode: ba69f...e6e

Jeg skjønner ikke helt poenget med at folk driver å svarer på slike innlegg uten å få med seg/ta med sammenhenget, dette var ett innlegg sitert til en bruker som ikke var TS.

Som var psykisk syk som skulle bli mor,hvor jeg påpekte at har du lest tråden om hvordan vi som har opplevd barndommen og i voksen alder med foreldre med psykiske problemmer.

Anonymkode: 7ee71...868

[AnonymBruker]

Den 8. juni 2016 at 15.49, Badass skrev:

Da bør du åpne hodet litt og skaffe deg kunnskap. Det er mange psykiske lidelser som er arvelige, deriblant bipolar lidelse, schizofreni og ADHD. Du er ikke syk fordi du er trist en dag og det vet du nok selv også. 

Selv mener jeg at man bør være tildels frisk før man setter et barn til verden. Jeg har selv en psykisk lidelse og kunne aldri tenke meg å sette et barn til verden slik det er nå. Ting bør være lagt ordentlig til rette til barnet kommer slik at man kan ta best mulig vare på det og utøve den beste omsorgen. 

ADHD er ingen psykisk lidelse,så ta i bruk dine egne ord og skaff den kunnskap

Anonymkode: a8959...b75

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

ADHD er ingen psykisk lidelse,så ta i bruk dine egne ord og skaff den kunnskap

Anonymkode: a8959...b75

Hvis du ser på forskning,så er det en stor andel av de med ADHD som blir psykiske syk og deprimert.

Anonymkode: 7ee71...868

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt poenget med at folk driver å svarer på slike innlegg uten å få med seg/ta med sammenhenget, dette var ett innlegg sitert til en bruker som ikke var TS.

Som var psykisk syk som skulle bli mor,hvor jeg påpekte at har du lest tråden om hvordan vi som har opplevd barndommen og i voksen alder med foreldre med psykiske problemmer.

Anonymkode: 7ee71...868

Jeg vet det, men jeg kommenterte ditt innlegg. Man kan ikke uten videre la ens egne opplevelser bli allmenngyldige regler for alle, og jeg har forklart hvorfor i innlegget mitt. Psykisk sykdom kan være så mangt, men det det står på er ofte selvinnsikten til den som er syk.

Anonymkode: ba69f...e6e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det, men jeg kommenterte ditt innlegg. Man kan ikke uten videre la ens egne opplevelser bli allmenngyldige regler for alle, og jeg har forklart hvorfor i innlegget mitt. Psykisk sykdom kan være så mangt, men det det står på er ofte selvinnsikten til den som er syk.

Anonymkode: ba69f...e6e

Hvor har jeg gjort det?

Jeg spurte enkelt å greit om hun hadde lest det,slik at hun kunne se det fra flere sider, og ikke bare fra hennes side.

det var ingenting i innlegget mitt som viste til at jeg fortalte henne at NEI du kan og burde ikke få barn. 

Jeg synes heller du burde ha skrevet det uten sitering.

Anonymkode: 7ee71...868

[Gjest Vause]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ADHD er ingen psykisk lidelse,så ta i bruk dine egne ord og skaff den kunnskap

Anonymkode: a8959...b75

http://forskning.no/hjernen-sykdommer/2008/02/hva-er-adhd
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6464&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6464:0:25,6337&List_6212=6218:0:25,7198:1:0:0:::0:0&Content_6464=6430:84063::1:6182:1:::0:0
https://no.wikipedia.org/wiki/Psykisk_lidelse
https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklings-og-adferdsforstyrrelser/adhd
http://forskning.no/hjernen-sykdommer/2008/02/hva-er-adhd

Nå vil jeg ha kilder på ditt utsagn. Jeg har aldri hørt at ADHD ikke er en psykisk lidelse, så har vansker for å tro det? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ser på forskning,så er det en stor andel av de med ADHD som blir psykiske syk og deprimert.

Anonymkode: 7ee71...868

Men det gjør det ikke til en psykisk lidelse av den grunn

Anonymkode: a8959...b75

[AnonymBruker]

1 time siden, Badass skrev:

http://forskning.no/hjernen-sykdommer/2008/02/hva-er-adhd
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6464&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6464:0:25,6337&List_6212=6218:0:25,7198:1:0:0:::0:0&Content_6464=6430:84063::1:6182:1:::0:0
https://no.wikipedia.org/wiki/Psykisk_lidelse
https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/utviklings-og-adferdsforstyrrelser/adhd
http://forskning.no/hjernen-sykdommer/2008/02/hva-er-adhd

Nå vil jeg ha kilder på ditt utsagn. Jeg har aldri hørt at ADHD ikke er en psykisk lidelse, så har vansker for å tro det? 

Jeg har selv ADHD og har defor prata med mange spesialister.ADHD er en nevrologisk medfødt lidelse.Så selvom folk kaller det(ref dine kilder) en psykisk lidelse så betyr ikke det at det er en psykisk lidelse. En psykisk lidelse kan man bli frisk av,men ADHD er en medfødt kronisk lidelse som man er født med og vil dø med.Ja man kan lære seg å kontrolere den,men den vil ikke forsvinne

Anonymkode: a8959...b75

[AnonymBruker]

ADHD skyldes en funksjonsforstyrrelse i hjernen som kjennetegnes av oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet.

 

Anonymkode: f19cb...45f

[Gjest Vause]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv ADHD og har defor prata med mange spesialister.ADHD er en nevrologisk medfødt lidelse.Så selvom folk kaller det(ref dine kilder) en psykisk lidelse så betyr ikke det at det er en psykisk lidelse. En psykisk lidelse kan man bli frisk av,men ADHD er en medfødt kronisk lidelse som man er født med og vil dø med.Ja man kan lære seg å kontrolere den,men den vil ikke forsvinne

Anonymkode: a8959...b75

Logisk, det visste jeg ikke. De jeg har kjent som har ADHD har kalt det for en psykisk lidelse, så har vært overbevist om at det er det også.