Psykisk syk - lyst på barn

[Gjest Snuppi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts sier hun har humørsvingninger og angst. Hun hadde sikkert skrevet at hun var bipolar om humørsvingningene skyldtes noe sånt. 

DERFOR HAR HUN ANTAGELIG  IKKE ARVELIG PSYKISK SYKDOM. Uansett om andre psykiske sykdommer er arvelig.

Angst regnes heller ikke som tung psykisk sykdom. Hun har ikke vært innlagt på lenge, er ikke suicidal og går til psykolog 1 gang i uken. Da går det ganske bra med henne og hun har vært stabil over tid tydeligvis.

Jeg ser ikke at dette gir grunnlag for å dømme henne som usikket som mor overhodet. Og helt ærlig syns jeg det det er sjokkerende hvor stigmatiserende folk er bare ordet psykisk nevnes.

Anonymkode: 22307...424

Det er du som påstår at psykisk sykdom ikke er arvelig. TS sin psykiske helse har ingenting med dine antagelser å gjøre når det gjelder psykisk sykdom og arvelighet. Kan du ikke gjøre greie for påstanden din? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er ufør grunnet angst og svingninger vil jeg tro disse er av ganske invalidiserende grad...

Anonymkode: 5dfbb...f39

Ja. Hun er arbeidsufør utfra det vi vet. Det betyr ikke at hun nødvendigvis ikke kan fungere som hjemmeværende mor, gjør det vel? 

Anonymkode: 22307...424

[Gjest Snuppi]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Hun er arbeidsufør utfra det vi vet. Det betyr ikke at hun nødvendigvis ikke kan fungere som hjemmeværende mor, gjør det vel? 

Anonymkode: 22307...424

Om en ikke klarer å gå ut døren for å handle og ikke liker å være sosial, vil hun ikke fungere som en sunn rollemodell og gi barnet en sunn oppvekst. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Hun er arbeidsufør utfra det vi vet. Det betyr ikke at hun nødvendigvis ikke kan fungere som hjemmeværende mor, gjør det vel? 

Anonymkode: 22307...424

Det har jeg ikke sagt heller, men da bør man nok tenke seg om en gang eller to ekstra.

Anonymkode: 5dfbb...f39

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snuppi skrev:

Det er du som påstår at psykisk sykdom ikke er arvelig. TS sin psykiske helse har ingenting med dine antagelser å gjøre når det gjelder psykisk sykdom og arvelighet. Kan du ikke gjøre greie for påstanden din? 

Jeg har sagt at bipolar 1, schizofreni og rusrelaterte lidelser regnes som nokså arvelig. Hun har ingen av dem utfra det hun har skrevet. Angst, depresjon etc regnes som lite arvelig og relatert til miljø.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6464:0:25,6337&List_6212=6218:0:25,6340:1:0:0:::0:0

Anonymkode: 22307...424

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er rundt 30 år gamle. Jeg har en samboer som er frisk, har fast jobb som også har lyst barn. Bor i leilighet som vi eier. Jeg får uføretrygd. Har foreldre som er oppegående som kan hjelpe hvis det skulle bli vanskelige dager/perioder.

Sliter med angst og svingniger i humør. Har ikke vært sucidal på mange år og har ikke hatt psykoser. Lenge siden jeg har vært innlagt.

Går på medisiner som funker bra, har dager der jeg syns det er vanskelig å gå ut alene (f.eks på butikken). Går hos psykolog 1 gang i uken.

Anonymkode: 82253...ad5

Har du diskutert barneønske med psykologen din? Han eller hun ser din fungering utenfra og har kanskje en mening om hvordan du vil takle morsrollen? Nettverket ditt er godt, så det står og faller litt på hvordan din sykdom arter seg, og hvor stor risikoen for forverring er.

[AnonymBruker]

Mtp ca 70 % av alle familier egentlig ikke er bra familier så er ikke sykdom alene noe grunn til få barn. 

 

Det ligger en form for fighter sprit i menneske, kommer selv fra en familie som ikke kan kalles en sunn familie/rollemodeller men klarte jaggu og passere millionen før jeg var 20. 

 

Noen fungerer med og fokusere på meg. Den gamle stilen var jeg må klare det for familien. 

Anonymkode: 04bdd...336

[Raven Emerald]

Å være psykisk syk med barn betyr ikke at man automatisk er en dårlig forelder. Men det krever en urettferdig arbeidsfordeling. Den ene forelderen er nødt til å demme opp for den andres sykdom. At man på mange områder er hemmet sammenlignet med friske, er som det aller minste en stor utfordring.

Men alfa og omega er å ha behandler i ryggen. Sier behandler nei; ja, så kan man ta utgangspunkt i at det er en fantastisk dårlig idé.

[AnonymBruker]

Snakk med psykologen om det, den vil være bedre på å svare på dette enn ukjente mennesker på kg  

Anonymkode: 44590...437

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Raven Emerald skrev:

Å være psykisk syk med barn betyr ikke at man automatisk er en dårlig forelder. Men det krever en urettferdig arbeidsfordeling. Den ene forelderen er nødt til å demme opp for den andres sykdom. At man på mange områder er hemmet sammenlignet med friske, er som det aller minste en stor utfordring.

Men alfa og omega er å ha behandler i ryggen. Sier behandler nei; ja, så kan man ta utgangspunkt i at det er en fantastisk dårlig idé.

Og det går utover psyken til barnet-glem ikke det.

Anonymkode: 7ee71...868

[Gjest Jessica]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er rundt 30 år gamle. Jeg har en samboer som er frisk, har fast jobb som også har lyst barn. Bor i leilighet som vi eier. Jeg får uføretrygd. Har foreldre som er oppegående som kan hjelpe hvis det skulle bli vanskelige dager/perioder.

Sliter med angst og svingniger i humør. Har ikke vært sucidal på mange år og har ikke hatt psykoser. Lenge siden jeg har vært innlagt.

Går på medisiner som funker bra, har dager der jeg syns det er vanskelig å gå ut alene (f.eks på butikken). Går hos psykolog 1 gang i uken.

Anonymkode: 82253...ad5

Vil du ha mitt ærlige svar? Jeg syns ikke at barn skal bli født i et hjem der du forventer og tror at foreldre skal hjelpe deg.  At du har dager du ikke kan gå ut er også bekymringsfullt. Barn trenger å aktiviseres, de trenger foreldre som er psykisk og fysisk tilstede. De trenger å kunne gå ut spontant og at du legger hele deg til siden og tar vare på dem. 

Tenk deg trassalderen, den varer i mange år. Utålmodig mor med angst og uforklarlig humørendrinring høres ustabilt og utrygt ut. 

Det er uansett egoistisk å få barn, men å få barn når du har problemer med å gå ut alene er enda mer egoistisk 

Nå var jeg skikkelig slem, men jeg har også flere år jobbet med barn som er født i blant annet hjem med syke foreldre. Det er urettferdig overfor dem 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Raven Emerald skrev:

Å være psykisk syk med barn betyr ikke at man automatisk er en dårlig forelder. Men det krever en urettferdig arbeidsfordeling. Den ene forelderen er nødt til å demme opp for den andres sykdom. At man på mange områder er hemmet sammenlignet med friske, er som det aller minste en stor utfordring.

Men alfa og omega er å ha behandler i ryggen. Sier behandler nei; ja, så kan man ta utgangspunkt i at det er en fantastisk dårlig idé.

Enig i dette. Har en venninne som har en alvorlig psykisk sykdom (mye mer alvorlig enn TS), og hun har barn. Barnet har en god oppvekst og en god mamma, men i perioder er hun ikke i stand til å være en god mamma (innleggelser etc), og det stiller svært store krav til pappaen.

På den andre siden, jeg har også venner som nå som de er voksne sier at de ikke kan forstå at de ikke ble plassert i fosterhjem, pga foreldres alvorlige psykiske sykdom. Og jeg er enig - det burde de ha blitt.

Jeg synes du burde diskutere dette med din behandler, kanskje både med og uten din partner. Det at du har en psykisk sykdom betyr ikke nødvendigvis at man blir en dårlig forelder, men i noen tilfeller kan det føre til det, selv om man elsker barna sine. 

Å ta avgjørelsen at man ønsker å få et barn er aldri enkel (eller burde ikke være det....), og jeg synes det er kjempepositivt at du gjør deg disse tankene. Det viser at du er ansvarlig, og tenker på barnet før du tenker på deg selv, og det er det ikke alle uten psykisk sykdom som kan si, heller. Masse lykke til! 

Anonymkode: 671e8...1e1

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Enig i dette. Har en venninne som har en alvorlig psykisk sykdom (mye mer alvorlig enn TS), og hun har barn. Barnet har en god oppvekst og en god mamma, men i perioder er hun ikke i stand til å være en god mamma (innleggelser etc), og det stiller svært store krav til pappaen.

 

Anonymkode: 671e8...1e1

Du tror de har en god oppvekst, min mor var ikke så ille som dette eller som TS, men hun har vært på lukket avdeling og prøvd å ta livet sitt-3 ganger, jeg har adhd, og nå 35 år. Og sliter fortsatt med tanken at det var min feil fordi jeg var så vanskelig at hun prøvde å ta livet sitt.

Har skikkelig dårlig samvittighet. Selvom jeg egentlig vet at det er ikke er min feil.

Anonymkode: 7ee71...868

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg ikke noe på. Diagnoser blir jo satt i hytt og pine. Så fordi jeg er trist en dag så er jeg syk?

virker som det sånn de holder på. Sykdommer som alzheimers eller downs syndrom. er arvelig.

Anonymkode: c2343...e89

Både jeg, min bror og vår biologiske far er/var bipolar. Han tok livet av seg når vi var 1 og 3 år, og vi har hatt en fantastisk oppvekst sammen med mor og far (ste), så miljø kan utelukkes. 

TS: Det kommer helt an på diagnosen din. Er det en potensiell arvelig sykdom så ville jeg unngått å få biologiske barn. Å ha en psykisk sykdom er ikke dernest sagt at din rolle som mor er utilstrekkelig og bør unngås. For alt vi vet så er du fungerende utad og har en viss kontroll på sykdommen og faretruende tegn. Jeg vet at tross min sykdom så vil jeg bli en god mor, men jeg ønsker å adoptere for å unngå videreføring av arvelig psykisk sykdom.

Anonymkode: 75edb...e86

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både jeg, min bror og vår biologiske far er/var bipolar. Han tok livet av seg når vi var 1 og 3 år, og vi har hatt en fantastisk oppvekst sammen med mor og far (ste), så miljø kan utelukkes. 

TS: Det kommer helt an på diagnosen din. Er det en potensiell arvelig sykdom så ville jeg unngått å få biologiske barn. Å ha en psykisk sykdom er ikke dernest sagt at din rolle som mor er utilstrekkelig og bør unngås. For alt vi vet så er du fungerende utad og har en viss kontroll på sykdommen og faretruende tegn. Jeg vet at tross min sykdom så vil jeg bli en god mor, men jeg ønsker å adoptere for å unngå videreføring av arvelig psykisk sykdom.

Anonymkode: 75edb...e86

Får man adoptert som psykisk syk da? Tror det er ganske strengt..

Anonymkode: 5dfbb...f39

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Får man adoptert som psykisk syk da? Tror det er ganske strengt..

Anonymkode: 5dfbb...f39

Nei. Det gjør man ikke.

Anonymkode: 7ee71...868

[Gjest Snuppi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at bipolar 1, schizofreni og rusrelaterte lidelser regnes som nokså arvelig. Hun har ingen av dem utfra det hun har skrevet. Angst, depresjon etc regnes som lite arvelig og relatert til miljø.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6464:0:25,6337&List_6212=6218:0:25,6340:1:0:0:::0:0

Anonymkode: 22307...424

Innlegget jeg siterte deg på, påsto du at det ikke var arvelig! 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har alltid hatt lyst på barn. Så ble jeg syk. Har fremdeles lyst på barn, men jeg er redd. Redd for at et barn vil ta skade av min sykdom. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, vet ikke om jeg blir verre eller bredre. Er det uansvarlig å få barn når situsasjonen er som den er?

 

Anonymkode: 82253...ad5

Det er en samtale man tar med behandleren sin, ikke på et random forum der ingen kjenner deg

Anonymkode: 6a0fd...2f6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er rundt 30 år gamle. Jeg har en samboer som er frisk, har fast jobb som også har lyst barn. Bor i leilighet som vi eier. Jeg får uføretrygd. Har foreldre som er oppegående som kan hjelpe hvis det skulle bli vanskelige dager/perioder.

Sliter med angst og svingniger i humør. Har ikke vært sucidal på mange år og har ikke hatt psykoser. Lenge siden jeg har vært innlagt.

Går på medisiner som funker bra, har dager der jeg syns det er vanskelig å gå ut alene (f.eks på butikken). Går hos psykolog 1 gang i uken.

Anonymkode: 82253...ad5

Hadde du vært en hund så hadde man ikke avlet på deg.. For dine gener er ikke gode nok til å bringe videre. Og hadde ikke ført noe godt med seg til rasen

Det synes jeg er en ting å ta hensyn til. Ikke alle bør formere seg hvis man ikke er en god avels kandidat 

Anonymkode: 5140a...b8f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Snuppi skrev:

Innlegget jeg siterte deg på, påsto du at det ikke var arvelig! 

Hvilket innlegg da? Angst som hun har er ikke arvelig, noen andre tyngre diagnoser er arvelig.

Anonymkode: 22307...424