Bekymret for nabobarnet

[AnonymBruker]

Hvordan ser man deprimert ut?

Anonymkode: 03161...158

[2shy]

2 minutter siden, Zdzisiek skrev:

Vet ikke hvor bekymret jeg er. Jeg vet bare at mor ofte ser deprimert ut og kjefter på barnet.

Okey, jeg begynner å endre holdning her. Jeg trodde du visste at hun led av depresjon, ikke at du bare syns hun så deprimert ut. Det er mange grunner til at noen ser slik ut, uten at det trenger å ligge noe mer alvorlig bak.

Unger flest liker ikke å få kjeft, men kjeft må innimellom til. Spørsmålet er jo mer om hvordan kjeftingen utarter seg; hyppighet, nødvendighet, ordbruk, osv, og om du har nok kjennskap til å vite forskjellen på hva som er hva. Jeg blir jo betenkt når du i tillegg gjør "vil ikke gi BV adressen" til en problemstilling.

 

[Honey Dew]

7 timer siden, Vanillalilla skrev:

Hva er det med folk og barnevernet her i landet?? De er der for å HJELPE! Hvis naboen til TS faktisk er deprimert så er kanskje akkurat hjelp fra BV det hun trenger... Og til dere som tar opp at BV får kritikk i utlandet, vær så snill å sett dere inn i saken. Det er tydelig at tiltak var på sin plass og det er bare en vits at den har fått så mye oppmerksomhet i media. 

Dette

[Gjest MadameDeRosa]

Heretter skal jeg smile og le når jeg går ut av huset, uansett hvilket humør jeg er i. Hvis ikke kan man jo bli meldt til barnevernet. Skal heller ikke irettesette barna, må ikke fortelle de forskjell på rett og galt, eller heve stemmen, da blir man jo meldt til barnevernet. *Går ut døra, med det største smilet jeg får til, og lukker øynene og lar barna herje og styre på, blir da folk av de uansett *

[rhubarb]

4 timer siden, Tutte skrev:

De FLESTE barn lider faktisk ikke i det landet her. Og de som virkelig gjør det, ja de skal få hjelp. De fleste vet ingenting i landet her, om hvordan det er å vokse opp uten noen ting og virkelig ha det jævlig. Alle barn har tak over hodet, tilgang på mat, barnehage og skoletilbud. Vi har alt vi trenger!!

Det ropes ut om hvor forferdelig det er at barn får kjeft. Voksne tør snart ikke snakke til barna sine mer, før de blir sett på som psykiske mishandlere. Dette gjelder også lærere. Tenk før i tiden, hvordan det var da. 

Å ha dekket de materielle behovene er jo bare en del av det et barn trenger. Omsorgsaspektet, kvaliteten på samspillet mellom barn og omsorgsgiver, er jo av mye større betydning for barnets videre liv. (Her er det så klart rom for kverulering, fysisk sett må jo barnet først og fremst overleve. Men det legger jeg altså som en forutsetning her at de aller, aller fleste får dekket disse fysiske behovne.) 

Å si at de fleste barn ikke lider kan man sikkert si, men sjokkerende mange lever i hjem hvor rus og psykisk sykdom er tilstede som en skadelig faktor. I tillegg til at barn opplever mindre og større kriser (dødsfall, sykdom, skilsmisse etc) Og det er jo forsket mye på hva det gjør med et barn om slike krisetilstander vedvarer over tid. Det er jo ikke vrangvilje eller ønske om å påføre barna traumer fra foreldrenes side, men det er, en til dels stor del psykisk syke og mange rusavhengige, foreldre som ikke evner å møte barna sine godt nok  i perioder i barnets liv. Da trenger de hjelp for at barnet ikke skal bli skadelidende på sikt. Og foreldrene trenger hjelp for at de skal greie å komme seg på beina igjen og igjen bli gode nok foreldre. Her er jo BV en god aktør å få på banen.

At ting var verre før, er vel ikke særlig godt argument for å beholde samspillsmønstre vi nå vet er dårlige? Som noen sa tidligere, kjefting (og straff) har jo vist seg å gi barna særdeles lite igjen (som kunnskap om konflikthåndtering), annet enn at de lærer seg at det ikke lønner seg å bli tatt.

Norden er jo i en særstilling når det kommer til barnerelatert forskning. At samfunnet endrer seg ettersom vi får en større forståelse skjer innenfor alle fagdisipliner. Medisinsk, byggteknisk, skogbruk og oljedrift osv. At også synet på mellommenneskelig samhandling og barnesynet også endrer seg er slik sett naturlig, og et sunnhetstegn. 

TS: Oppgi hva du ser, gjerne skriv det i en kalender så du har hyppighet og type observasjoner. Informer om dine observasjoner om bosituasjon, oppgi det du har av informasjon om mor og barns navn, og morfars navn. adressen må du oppgi, hvis ikke famler de vel i blinde. Du kan jo ringe BV og drøfte saken anonymt. Så kan du få råd om det er rett å sende en bekymring eller ikke. Da vil du også få vite hvilken informasjon de trenger for å ta saken videre/undersøke.

Endret 23. april 2016 av rhubarb
la til en setning

[AnonymBruker]

Hvis du skal melde han inn til bv, så holder det nok med etternavn og bosted og en kort forklaring. Du trenger ikke gjøre jobben til bv, for resten er jo opp til dem. For alt man vet kan det være læreren på skolen som er skikkelig dust mot barnet og faren eller noe, personvern og masse mer, så det så. 

Anonymkode: 65d96...86c

[2shy]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du skal melde han inn til bv, så holder det nok med etternavn og bosted og en kort forklaring. Du trenger ikke gjøre jobben til bv, for resten er jo opp til dem. For alt man vet kan det være læreren på skolen som er skikkelig dust mot barnet og faren eller noe, personvern og masse mer, så det så. 

Anonymkode: 65d96...86c

Har du i det hele tatt lest denne tråden?

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal kontakte barnevernet som du hadde tenkt til jeg, TS. Blir helt feil at så mange her skal tolke og være skeptiske til det du skriver rundt dette. Om du er bekymret for nabobarnet så skal du selvfølgelig sende inn en BEKYMRiNGSsmelding. Det er bare det det er. Det er viktig at man sender inn til BV da man er bekymret. Det er mange barn i det landet her som ikke får den hjelpen og omsorgen de skulle hatt. Om man kontakter barnevernet som du hadde tenkt til så betyr ikke det at Barnevernet kommer og tar barnet fra foreldrene. Det må de ha en grunn til. De gjør ikke det kun ved å få en bekymringsmelding. Da skal de selv finne ut om det er noe å bekymre seg over. Fatter ikke hvorfor folk her inne er så imot barnevernet. De er der for å hjelpe! Kanskje trenger moren der faktisk hjelp, men har ikke fått seg til å kontakte barnevernet selv. Nå gjør du det- kanskje vil hun være glad for det! 

Anonymkode: cf09f...6ad

[2shy]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du skal kontakte barnevernet som du hadde tenkt til jeg, TS. Blir helt feil at så mange her skal tolke og være skeptiske til det du skriver rundt dette. Om du er bekymret for nabobarnet så skal du selvfølgelig sende inn en BEKYMRiNGSsmelding. Det er bare det det er. Det er viktig at man sender inn til BV da man er bekymret. Det er mange barn i det landet her som ikke får den hjelpen og omsorgen de skulle hatt. Om man kontakter barnevernet som du hadde tenkt til så betyr ikke det at Barnevernet kommer og tar barnet fra foreldrene. Det må de ha en grunn til. De gjør ikke det kun ved å få en bekymringsmelding. Da skal de selv finne ut om det er noe å bekymre seg over. Fatter ikke hvorfor folk her inne er så imot barnevernet. De er der for å hjelpe! Kanskje trenger moren der faktisk hjelp, men har ikke fått seg til å kontakte barnevernet selv. Nå gjør du det- kanskje vil hun være glad for det! 

Anonymkode: cf09f...6ad

Det er ikke så rart man blir skeptisk når historien endrer seg underveis. Ja, barnevernet er til for å hjelpe, men det er en grunn til at mange kvier seg å kontakte BV for å få hjelp, og det er en grunn til at det norske bv kreves gransket. De gjør mye bra, men har nok også ødelagt en hel del liv. Jeg vet om nok av tilfeller hvor barn som har blitt rivd ut av hjem unødvendig.

Så derfor er det greit å vite før man sender bekymringsmeldinger. Når TS går fra å insistere på at barnemoren lider av en depresjon, til at hun egentlig bare ser deprimert ut, og i samme slengen si at "hun vet ikke hvor bekymret hun egentlig er for dette barnet", så blir det forvirrende. I tillegg ønsker hun kun å kontakte bv hvis hun finner ut etternavnet til barnemoren, ikke hvis hun må oppgi adressen hun bor på. 

Mener man et barn blir utsatt for omsorgssvikt så gir man vel f**n i slike ting; man kaster seg rundt og får jobben gjort.  

[Tutte]

5 timer siden, rhubarb skrev:

Å ha dekket de materielle behovene er jo bare en del av det et barn trenger. Omsorgsaspektet, kvaliteten på samspillet mellom barn og omsorgsgiver, er jo av mye større betydning for barnets videre liv. (Her er det så klart rom for kverulering, fysisk sett må jo barnet først og fremst overleve. Men det legger jeg altså som en forutsetning her at de aller, aller fleste får dekket disse fysiske behovne.) 

Å si at de fleste barn ikke lider kan man sikkert si, men sjokkerende mange lever i hjem hvor rus og psykisk sykdom er tilstede som en skadelig faktor. I tillegg til at barn opplever mindre og større kriser (dødsfall, sykdom, skilsmisse etc) Og det er jo forsket mye på hva det gjør med et barn om slike krisetilstander vedvarer over tid. Det er jo ikke vrangvilje eller ønske om å påføre barna traumer fra foreldrenes side, men det er, en til dels stor del psykisk syke og mange rusavhengige, foreldre som ikke evner å møte barna sine godt nok  i perioder i barnets liv. Da trenger de hjelp for at barnet ikke skal bli skadelidende på sikt. Og foreldrene trenger hjelp for at de skal greie å komme seg på beina igjen og igjen bli gode nok foreldre. Her er jo BV en god aktør å få på banen.

At ting var verre før, er vel ikke særlig godt argument for å beholde samspillsmønstre vi nå vet er dårlige? Som noen sa tidligere, kjefting (og straff) har jo vist seg å gi barna særdeles lite igjen (som kunnskap om konflikthåndtering), annet enn at de lærer seg at det ikke lønner seg å bli tatt.

Norden er jo i en særstilling når det kommer til barnerelatert forskning. At samfunnet endrer seg ettersom vi får en større forståelse skjer innenfor alle fagdisipliner. Medisinsk, byggteknisk, skogbruk og oljedrift osv. At også synet på mellommenneskelig samhandling og barnesynet også endrer seg er slik sett naturlig, og et sunnhetstegn. 

TS: Oppgi hva du ser, gjerne skriv det i en kalender så du har hyppighet og type observasjoner. Informer om dine observasjoner om bosituasjon, oppgi det du har av informasjon om mor og barns navn, og morfars navn. adressen må du oppgi, hvis ikke famler de vel i blinde. Du kan jo ringe BV og drøfte saken anonymt. Så kan du få råd om det er rett å sende en bekymring eller ikke. Da vil du også få vite hvilken informasjon de trenger for å ta saken videre/undersøke.

Ja jeg tok litt hardt i. Det for å understreke at det fort kan bli litt hysteri rundt omkring. Det ropes ut om BV veldig fort. Selvfølgelig skal barn av rusavhengige og psykisk syke foreldre bli tatt hånd om å få den hjelpen de trenger. Har ikke ment noe annet.

Her i tråden, så var det snakk om ei mor som kjefter på barnet sitt og TS tror kanskje at mor er deprimert. Er du enig i at det beste er å melde rett ifra til BV når man ikke vet mer? Er det ikke greit å vite litt mer om de man melder i fra om på forhånd?

Greit at BV ikke går videre med saken om det ikke er noe alvorlig. Men tenk hvor mange henvendelser BV får uten grunn. Tenk hvor mye tid som blir brukt på saker uten grunn. Tenk igjen hvor mye dette går utover tiden de barna som virkelig sliter trenger hjelp. 

Nå kan det hende nabobarnet til TS ikke har det lett og at moren til dette barnet har psykiske problemer, men det er foreløpig antagelser fra TS sin side. Hun vet ingenting om denne familien. At hun i tillegg er redd dette skal gå utover henne selv og ikke vil oppgi adresse osv, sier meg litt om at dette er ikke alvorlig nok. Er det det, så ringer man uten å være redd, man tenker ikke på seg selv da.

Det jeg skulle fram til med innlegget du siterte er at BV tjenesten blir ofte misbrukt. Slik tror jeg ikke det hadde vært hvis vi visste hva virkelig elendighet er. Har aldri sagt at barn som vokser opp med rus og foreldre med psykiske problemer ikke skal få hjelp. Er det tydelig omsorgssvikt, og man vet om dette så skal man uten tvil melde fra.

[jabx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Ikke gå oppå der, du kan falle og slå deg (og undervegs så faller faktisk barnet, og man hever stemmen automatisk i forsøk på å redde situasjonen)", ett eksempel. 

Anonymkode: 54627...710

Et nødstilfelle altså. Ja, i nødstilfeller må man ofte gjøre ting man ikke ville gjort ellers.

[AnonymBruker]

6 timer siden, MadameDeRosa skrev:

Heretter skal jeg smile og le når jeg går ut av huset, uansett hvilket humør jeg er i. Hvis ikke kan man jo bli meldt til barnevernet. Skal heller ikke irettesette barna, må ikke fortelle de forskjell på rett og galt, eller heve stemmen, da blir man jo meldt til barnevernet. *Går ut døra, med det største smilet jeg får til, og lukker øynene og lar barna herje og styre på, blir da folk av de uansett *

Huff, ja. Uansett hva barna finner på så er det bare å smile og godsnakke med dem. Og for Guds skyld aldri være stresset! Skal ingenting før man blir meldt til BV i disse dager skjønner jeg. Etter jeg ble medlem av KG så ser jeg jo hver dag at en eller annen skal sende beskymrigsmelding eller lurer på å sende beskymringsmelding til BV. Er det rart mange foreldre blir usikre på seg selv og det de gjør? 

Anonymkode: ee8a9...b49

[Chiubi]

Den 20.4.2016 at 18.50, Tutte skrev:

Håper virkelig det er med god grunn du kontakter BV, og at det ikke er for like for tåpelige grunner som noen andre brukere her på forumet har vurdert å kontakte BV for. Etter hva jeg har lest rundt omkring begynner det med BV snart å ta helt av her i landet.

Man har plikt til å kontakte barnevernet når man er bekymret for et barn. Så får det være opp til barnevernet å vurdere om det er reell grunn til bekymring. 

[AnonymBruker]

Den 20 April 2016 at 19.58, Mearrasámi skrev:

Og du skal rapportere en familie på grunn av dette? Depresjon er svært vanlig blant enkelte og det kan være en grunn til at barnet får kjeft, men nei jeg hadde visst glemt at i norsk barneoppdragelse så skal ikke barna lenger få kjeft fordi det er "skadelig" 

Dette er absolutt en legitim grunn til å kontakte barnevernet! Og at depresjon er vanlig er ingen grunn til å avfeie et mulig problem; foreldre som mishandler eller dreper barn eller blir rusavhengige er som regel deprimerte først. 

Som en 5-åring sa i en dansk studie: Å få kjeft er som å bli slått med stemmen.

Bv kan hjelpe mor med avlastning eller bare det å få riktig hjelp, dessuten kan et varsel gjøre at mor innser at hun må ta seg sammen. 

Heller to varsler for mye enn et for lite.

Saken i Sogn og demonstrasjoner utenlands bør ikke refereres hvis man ikke har satt seg inn i den. Foreldrene har tydd til klaps, som er forbudt, uten at de visste det, og det burde de, men det kan være akkurat dette lille kontoret i BV er inkompetent - jo mindre kommuner, desto mindre kompetanse ofte. Men man kan ikke slutte å varsle om barn som blir kjeftet på.

Anonymkode: d6a23...7e9

[idapita]

som lærer så vil jeg si en gang for mye, bedre en en gang for lite! Har møtt mange triste skjebner og felles for alle er lojalitet ovenfor foreldre og en helt utrolig evne til å SKJULE hva de opplever.

er du oppriktig bekymret på bakgrunn av dine observasjoner så melder du. Du ber om å være anonym, og trenger nødvendigvis ikke å oppgi adresse, men det vil være en fordel da mor og barn kanskje ikke er registrert på morfars adresse.

kanskje dette er en veldig sliten mamma som barnevernet kan gi hjelpetiltak slik at hun kommer seg opp og fram!

Endret 23. april 2016 av idapita

[Tutte]

2 timer siden, 2shy skrev:

Det er ikke så rart man blir skeptisk når historien endrer seg underveis. Ja, barnevernet er til for å hjelpe, men det er en grunn til at mange kvier seg å kontakte BV for å få hjelp, og det er en grunn til at det norske bv kreves gransket. De gjør mye bra, men har nok også ødelagt en hel del liv. Jeg vet om nok av tilfeller hvor barn som har blitt rivd ut av hjem unødvendig.

Så derfor er det greit å vite før man sender bekymringsmeldinger. Når TS går fra å insistere på at barnemoren lider av en depresjon, til at hun egentlig bare ser deprimert ut, og i samme slengen si at "hun vet ikke hvor bekymret hun egentlig er for dette barnet", så blir det forvirrende. I tillegg ønsker hun kun å kontakte bv hvis hun finner ut etternavnet til barnemoren, ikke hvis hun må oppgi adressen hun bor på. 

Mener man et barn blir utsatt for omsorgssvikt så gir man vel f**n i slike ting; man kaster seg rundt og får jobben gjort.  

Jeg vet om en person. En person jeg har kjent i mange år som slet en periode med depresjon. H#n var alene om omsorgen for sitt barn og kontaktet selv BV for avlastning og hjelp til å komme seg over den verste perioden. Dette er mange år siden og denne personen har fortsatt omtrent ikke kontakt med barnet sitt etter at barnet ble plassert i fosterhjem. Det har nå gått 6 år, og denne personen har fått orden på livet sitt for lenge siden. Det hjelper ikke og BV tenker fortsatt at h#n har de samme problemene. Er en lang og trist historie jeg ikke kan gå i detaljer om på et forum. Barnet har nå blitt såpass stort og sier selv at BV har ødelagt livet og liker dem ikke siden h#n har mistet oppveksten med sine foreldre. Denne personen trengte hjelp med depresjon en periode, men endte med at barnet ble tatt fra h#n.

Dette er faktisk en av grunnene til at jeg blir skremt når jeg ser slike tråder som dette. Har støttet denne personen hele perioden og har fått lese alle brev som har blitt skrevet og beskyldninger som har haglet inn. Dette var ikke mye hjelp fra BV, tvert i mot har livet til foreldrene og barnet blitt verre enn noen gang. 

[AnonymBruker]

Enkelte her sier "pass dine egene saker". Det gjorde jeg en gang, nabogutten gråt mye, noe jeg trodde kom av at foreldrene kjeftet mye på guttungen, for de gjorde de. Det viste seg at faren forgrep seg på gutten. Det er ikke alltid man skal "passe sine egene saker"! Jeg angrer på at jeg gjorde nettopp det. 

Nå sier jeg ikke at det er tilfelle her, men jeg blir irritert over mennesker som sier at man ikke skal bry seg. Det er opp til barnevernet å bestemme. 

Anonymkode: cd7c7...5ba

[AnonymBruker]

Hun skriver: moren ser deprimert ut! Hvordan kan man vite at en person man ikke kjenner er deprimert?  Kan hende det er denne damas normale utrykk? Men for all del, bland inn barnevernet uten og undersøke nærmere.

Anonymkode: 48f2e...77f

[rhubarb]

Den 20.4.2016 at 19.01, AnonymBruker skrev:

Mor er ofte deprimert og eg ser hver dag at hun kjefter på barnet! Hun er ofte sint og stresset og barnet blir redd.

Anonymkode: df452...32d

Dette var det jeg bet meg merke i. 

2 timer siden, Tutte skrev:

Ja jeg tok litt hardt i. Det for å understreke at det fort kan bli litt hysteri rundt omkring. Det ropes ut om BV veldig fort. Selvfølgelig skal barn av rusavhengige og psykisk syke foreldre bli tatt hånd om å få den hjelpen de trenger. Har ikke ment noe annet.

Her i tråden, så var det snakk om ei mor som kjefter på barnet sitt og TS tror kanskje at mor er deprimert. Er du enig i at det beste er å melde rett ifra til BV når man ikke vet mer? Er det ikke greit å vite litt mer om de man melder i fra om på forhånd?

Greit at BV ikke går videre med saken om det ikke er noe alvorlig. Men tenk hvor mange henvendelser BV får uten grunn. Tenk hvor mye tid som blir brukt på saker uten grunn. Tenk igjen hvor mye dette går utover tiden de barna som virkelig sliter trenger hjelp. 

Nå kan det hende nabobarnet til TS ikke har det lett og at moren til dette barnet har psykiske problemer, men det er foreløpig antagelser fra TS sin side. Hun vet ingenting om denne familien. At hun i tillegg er redd dette skal gå utover henne selv og ikke vil oppgi adresse osv, sier meg litt om at dette er ikke alvorlig nok. Er det det, så ringer man uten å være redd, man tenker ikke på seg selv da.

Det jeg skulle fram til med innlegget du siterte er at BV tjenesten blir ofte misbrukt. Slik tror jeg ikke det hadde vært hvis vi visste hva virkelig elendighet er. Har aldri sagt at barn som vokser opp med rus og foreldre med psykiske problemer ikke skal få hjelp. Er det tydelig omsorgssvikt, og man vet om dette så skal man uten tvil melde fra.

Det ligger helt klart en tolkning i observasjonene "Mor er ofte deprimert" og "barnet blir redd". Det kan jo ikke TS faktisk vite, kun anta, så sant ikke det foreligger mer informasjon enn vi har fått innsyn i. Men TS beskriver gjentakende krenkende handlinger fra mors side mot sitt barn. Det vil jeg si meg enig i er alarmerende. Og slik sett verd en henvendelse til BV. Om ikke annet for å drøfte saken.

Hele poenget med en bekymringsmelding er jo at man er bekymret. Det er barnevernet som sitter med myndighet, og mulighet, til å undersøke om det er en reel, vanskelig situasjon for barnet. Melder skal melde,og har ikke undersøkelsesplikt. 

Psykisk sykdom er så mangt. Og depresjon er inne i den bolken. Problemet er hvis man selv ikke ser hvordan det påvirker omgivelsene. Og særlig hvis omgivelsene i befatter barn. Det klassiske eksemplet er vel spedbarnet som legger bånd på seg i form av at de ikke gråter for å uttrykke behov, fordi det ikke gis respons på gråten og slik sett er unyttig. 

TS' sak stiller vel kanskje ikke så strekt, en del henvendelser ses på som sjikanemeldinger og henlegges raskt. Dersom man ikke sier noe om hvem man som melder er, ikke sier noe om ens relasjon og ikke vet hva anmeldte heter er det vel lett at saken ikke følges opp. Men det har jeg inntrykk av at varierer stort, ettersom hvor stor arbeidsbyrde det enkelte barnevernskontoret har, og grad av bekymring i saken.

VI vet ikke hvem som sliter med rus, psykiatri, vold, emosjonell tilknytning etc. Det er ingen sosiokulturell, materialistisk, økonomisk (eller noen annen) grense for at dette kan oppstå. Hvem som lever i ugunstige miljøer vet vi ikke. Det vi vet er vel at det er mange flere av dem enn vi kan orke å forestille oss. Og det jeg ser i min jobb (som ikke er i barnevernet) er hvor dårlig noen foreldre er på å møte sine barn på det emosjonelle plan, støtte og gi dem trygghet. Det er svært skadelig for et lite menneske å vokse opp i et hjem hvor straff, kontroll og sinne er oppdragerstil. Og særlig der foreldrene selv ikke ser det som en utfordring for barnet.

Ens foreldreskap er jo så uendelig privat. Vi bygger det på egne erfaringer, overbevisning, livssyn, menneskesyn, virkelighetsforståelse og ikke minst våre foreldres utøvelse av  sitt foreldreskap ovenfor oss som barn. Det vi gjør i affekt i samspill med egne barn er ofte det våre foreldre gjorde mot oss i lignende situasjoner. Samtidig er hvordan vi virker som foreldre et offentlig anliggende fordi vi ikke kan gjøre som vi vil. Mine barns rettigheter til trygghet og omsorg trumfer de rettigheter jeg som forelder har. Heldigvis. Er det tydelig omsorgssvikt har systemene rundt barnet sviktet for lenge siden (eller de befinner seg i en akutt forverret situasjon). Hele poenget er vel å oppdage at barna bor i potensielt belastende miljøer. Slik kan hjelpen settes inn tidlig nok til at familien greier seg med veiledning og hjelp i prosessen mot å "heles" og å bli "gode nok" for et barn å vokse opp i. (Og bare for å poengtere, godt nok er ganske dårlig.)

For å svare på spørsmålet ditt Tutte: Ja, jeg synes saken slik den er fremstilt (fram til jeg svarte sist, hvertfall, mulig det er kommet fram mer siden som jeg ikke har lest) er grunn til å ta kontakt med barneverntjenesten. Om ikke annet for å drøfte saken anonymt.

Endret 23. april 2016 av rhubarb

[jabx]

16 timer siden, 2shy skrev:

Nei, men det er varslers ansvar å gjøre en veloverveid vurdering.

Eh nei, det er barnevernets ansvar. Her var det altså snakk om depresjon, kjefting og et barn som er redd for moren. Det er definitivt noe for barnevernet!