jeg må knuse mine barns hjerter

[AnonymBruker]

Og de svarene her viser at det er en del kjerringer, read- BITCHES, som er akkurat lik den ny kjæresten til ts sin ex. Skam dere. 

Anonymkode: 3be21...3f4

[AnonymBruker]

Tror jeg ville holdt tilbake samværet med jenta. Det må være utrolig vondt for en jente i starten av puberteten å oppleve noe sånt. Jeg ville også tatt kontakt med x-stebesteforeldrene hennes og sagt at de var hjertelig velkommen til å ha kontakt med jenta om de ønsket det selv om sønnen ikke ville se henne mere. På den måten så mister hun ikke hele "familien" sin brått

Anonymkode: 8d3fd...c8a

[AnonymBruker]

Man har ingen forpliktelser i forhold til eksens barn fra tidligere forhold. Hvis man ønsker å ha samvær i en overgangsperiode, bør det betraktes som en bonus. Har ikke dette barnet en far?

Anonymkode: 0ab69...17c

[MapleSirup]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man har ingen forpliktelser i forhold til eksens barn fra tidligere forhold. Hvis man ønsker å ha samvær i en overgangsperiode, bør det betraktes som en bonus. Har ikke dette barnet en far?

Anonymkode: 0ab69...17c

Hvordan er ditt innlegg relevant?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man har ingen forpliktelser i forhold til eksens barn fra tidligere forhold. Hvis man ønsker å ha samvær i en overgangsperiode, bør det betraktes som en bonus. Har ikke dette barnet en far?

Anonymkode: 0ab69...17c

Betraktes som en bonus? Han har fungert som en far for TS' datter så lenge hun kan huske! En slik forpliktelse er ikke noe man burde kaste bort fordi det passer dårlig med en tenåringsdatter. Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen folk ser på barn, de er mennesker og burde behandles deretter. 

Anonymkode: 2daec...6f3

[Cleopatra.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det må vel være noe av det kjipeste, småligste og hjerteløse jeg har lest på lenge! 

Det verste er jo at noen faktisk tenker slik og sikkert ikke forstår hvorfor det er kjipt, smålig og hjerteløst, så jeg må vel forklare det også. Denne mannen har i praksis vært jentas far i mange år og er far til hennes søsken. Å kaste et barn ut av livet sitt som an deler så mange bånd med (eller å anse det som naturlig og oppmuntre til det) er hjerterått og egoistisk. 

Min eldste søster har ikke samme far som resten av oss, men ikke en dag har vi tenkt at hun ikke hører til. Hun er vokst opp med min far som sin i praksis og takk og lov var han ikke et menneske som kaster unger ut av huset pga mangel på biologiske bånd da vår mor døde... Heldigvis for oss og henne, vi har alle lært å ha hjerterom og være generøse med det vi har. 

Anonymkode: dc6a8...069

100 % enig i dette.

Er helt irrelevant at hun "juridisk" ikke har krav på samvær. Hallo, han har fungert som og vært pappaen hennes siden hun var liten. Kjærlighet og bånd er viktigere enn å tenke juridisk i "alle" sammenhenger.

Stakkars jenta. Aldri forstått meg på folk som blir i forhold der partneren åpenbart ikke liker barnet/barna.

[AnonymBruker]

For et ondt menneske. Hvordan kan han skyve fra seg et sårbart lite menneske som elsker ham. 

Anonymkode: 636ce...597

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stefar har vært faren hennes i 11 år, siden hun var 2, hvorfor er det så rart at han følte seg knyttet til henne og ønsket samvær med henne?

Og til de som mener at mor skulle nektet samvær: hvorfor skulle hun det?  Han hadde en relasjon til barnet, han hadde vært barnets far i mange år, og da de skilte lag skulle han plutselig ikke få lov til det lenger?

For mor er dette en tap-tap-situasjon.
Hvis hun hadde nektet stefar samvær med et barn som han, på det tidspunktet, anså for å være et av sine egne barn, hadde hun blitt sett på som hevngjerrig og smålig. 
Og når hun tillater samvær, etter hans ønske, er det galt også?

 

Anonymkode: 95073...62e

Nope. Han har aldri vært faren hennes. Han har sikkert vært en farsfigur, men aldri far. 

Anonymkode: ce8dd...1d3

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nope. Han har aldri vært faren hennes. Han har sikkert vært en farsfigur, men aldri far. 

Anonymkode: ce8dd...1d3

For barnet er det likegyldig. Dette har ikke noe med biologi å gjøre.

Anonymkode: d2311...6c5

[Noorgie]

15 timer siden, MapleSirup skrev:

Og de balleløse, veike mennene de viser seg å være når de blir kilt nok på pungen...Feromonstyrte idioder.

Vel talt!

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nope. Han har aldri vært faren hennes. Han har sikkert vært en farsfigur, men aldri far. 

Anonymkode: ce8dd...1d3

Jeg er enig,  det var klønete formulert av meg.

Han er ikke den biologiske faren hennes, men han har fungert som en far i 11 år, med alt det innebærer.

Det endrer likevel ingenting.

Stefar har fungert som far i 11 år, siden hun var 2, hvorfor er det så rart at han følte seg knyttet til henne og ønsket samvær med henne?

Og til de som mener at mor skulle nektet samvær: hvorfor skulle hun det?  Han hadde en relasjon til barnet, han hadde fungert som barnets far i mange år, og da de skilte lag skulle han plutselig ikke få lov til det lenger?

For mor er dette en tap-tap-situasjon.
Hvis hun hadde nektet stefar samvær med et barn som han, på det tidspunktet, anså for å være et av sine egne barn, hadde hun blitt sett på som hevngjerrig og smålig. 
Og når hun tillater samvær, etter hans ønske, er det galt også?

Anonymkode: 95073...62e

[AnonymBruker]

Er det mulig å kunne prate med far alene? Skjønner jeg spør dumt, med tanke på hans nye samboer, men da kunne du muligens fått et ærlig svar.

Jeg har fortsatt besøk nå og da av min stedatter, fordi både hun og jeg vil, og søsknene hennes bor her. Hvis jeg noengang treffer en ny mann, som nekter meg å ha kontakt med henne, da kan han bare gå.

Anonymkode: efdda...e69

[AnonymBruker]

Spørsmålet er ikke hva jeg skal GJØRE. Jeg VET hva jeg skal gjøre. Jeg har en saksbehandler hos barnevernet, og en advokat som hjelper meg med hvordan jeg skal håndtere situasjonen. 

Dilemmaet mitt er hvordan jeg skal forklare dette for mine to yngste barn, UTEN å ødelegge deres syn på pappaen sin. Uten at de føler at pappa er slem eller ufin.

Anonymkode: 4e548...f55

[AnonymBruker]

Sitat

Nope. Han har aldri vært faren hennes. Han har sikkert vært en farsfigur, men aldri far. 

Så...de barna som er adoptert har da ikke noe far, de har farsfigurer? Nå synes jeg folk her inne er smålig.  Det er det eneste far hun kjenner til.  Til HENNE er han faren hennes, som nå ser henne som en byrde.  Jeg kan ikke tenke meg at denne stakkars jente føler noe annet en intens smerte.  Han og hun kjerring han er sammen med er hjerteløs mennesker og jeg håper karma får jobbe litt der. 

Anonymkode: 3be21...3f4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er ikke hva jeg skal GJØRE. Jeg VET hva jeg skal gjøre. Jeg har en saksbehandler hos barnevernet, og en advokat som hjelper meg med hvordan jeg skal håndtere situasjonen. 

Dilemmaet mitt er hvordan jeg skal forklare dette for mine to yngste barn, UTEN å ødelegge deres syn på pappaen sin. Uten at de føler at pappa er slem eller ufin.

Anonymkode: 4e548...f55

Hvor gammel er de?  Kanskje du kan bare si at hun har det tøft for tiden og trenger å være sammen med deg en liten stund fremover?  Eller hvis de er gammel nok sier sannheten.  Hvorfor skal du skåne eksen din når han behandler henne sånn?

Anonymkode: 3be21...3f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er de?  Kanskje du kan bare si at hun har det tøft for tiden og trenger å være sammen med deg en liten stund fremover?  Eller hvis de er gammel nok sier sannheten.  Hvorfor skal du skåne eksen din når han behandler henne sånn?

Anonymkode: 3be21...3f4

Jeg kan legge til at jeg aldri hadde samvær når det ble slutt mellom min stefar og deres to barn (mine søsken). Han hadde vært en farsfigur for meg i mange år, og jeg var 14 når de skiltes. Mine søsken forstod hvorfor, de var for så vidt da 5 og 7. 

Jeg tror dine vil forstå, ts, og som personen jeg har sitert skriver, så ville jeg sagt sannheten om de er gamle nok. Det vil de forstå. 

Mine søsken forstod det den gang. Men igjen, jeg hadde jo aldri samvær med min tidligere stefar, så vet ikke hvordan det blir med tanke på at hun faktisk har vært til samvær. 

Anonymkode: 4a0ed...4f6

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er ikke hva jeg skal GJØRE. Jeg VET hva jeg skal gjøre. Jeg har en saksbehandler hos barnevernet, og en advokat som hjelper meg med hvordan jeg skal håndtere situasjonen. 

Dilemmaet mitt er hvordan jeg skal forklare dette for mine to yngste barn, UTEN å ødelegge deres syn på pappaen sin. Uten at de føler at pappa er slem eller ufin.

Anonymkode: 4e548...f55

Spørsmålet er kanskje også om hvorvidt det er sunt for de yngste når han har vist hva han er "kapabel" til emosjonelt sett. Det nye dama virker ganske så utspektulert. Han er ikke noe offer, men en voksenperson som har fryst ut et barn.

Anonymkode: 62f2e...cdc

[Zienna]

Du har en utfordrende kommunikasjonsrolle foran deg.  Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg kunne ha fortalt min datter hvorfor den som hun har oppfattet som sin "pappa" så lenge hun kan huske, ikke lenger vil at hun skal komme til ham. 

Du kjenner henne best, og du må bare finne måten.  Har vanskelig å forstå at en mann som hatt et barn fra hun var 2 år, ikke er like glad i henne som i sine biologiske barn.  Forstår at du har en stor utfordring som mor nå.

[Kontormus]

Litt avhengig av hvor gamle barna er, tror jeg at jeg heller mot å fortelle det slik det er uten å blotte egne følelser (så langt det går). Eventuelt søke råd hos Barnevern eller Familievernkontor. Så får far selv med tiden svare på de spørsmål som måtte dukke opp hos dem. 

[Kontormus]

5 minutter siden, Zienna skrev:

Du har en utfordrende kommunikasjonsrolle foran deg.  Jeg må innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg kunne ha fortalt min datter hvorfor den som hun har oppfattet som sin "pappa" så lenge hun kan huske, ikke lenger vil at hun skal komme til ham. 

Du kjenner henne best, og du må bare finne måten.  Har vanskelig å forstå at en mann som hatt et barn fra hun var 2 år, ikke er like glad i henne som i sine biologiske barn.  Forstår at du har en stor utfordring som mor nå.

Det er vel ikke datteren, på 13 som er utfordringen å formidle dette til. Det er de to yngste som ikke lenger får ha sin storesøster med på samvær hos far. Hvordan sier man det uten at de skal føle forakt (eller skape et negativt syn) for far og hans nye samboer?