småbarnsmødre - uføretrygdet

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel sjelden det er de samme ressursene som blir brukt opp. Det er mye lettere å stille opp som avlastning for barn som ikke trenger "mer" enn voksne omsorgspersoner som er til stede enn å stille opp som avlastning der barna trenger en helt annen oppfølging. Enten det er pleie eller de har utfordringer som "ikke hvem som helst" har kunnskap/selvtilitt/overskudd til å møte.

Jeg har ikke sett at noen normaliserer å bruke barnevernet som barnevakt, men at noen vet at det er en mulighet dersom man ikke klarer det på annet vis. De fleste har familie og venner som stiller opp - og det er veldig mange som regner med at barna kan dra på besøk til bestemor og bestefar, eller at tante og onkel tar med seg barna på hyttetur en helg og omvendt. I noen familier og omgangskretser skjer det ofte, hos andre sjelden eller aldri.

Det å innse at man kanskje kan komme til å trenge hjelp tyder ikke på at noen tar lett på ansvaret ved å få barn. Heller tvert i mot synes jeg. Det er også ofte at det kan være lurt på be om hjelp før ting kommer for langt, da er det ofte mye mindre som skal til for å lette situasjonen til glede for alle.

Anonymkode: 9fd3d...9de

Jeg kan med en gang innrømme at jeg ikke har god oversikt over hvilke avlastningshjem min kommune har på sin liste, det vet jeg lite om. Det jeg vet er at barnevernstjenesten generelt er overarbeidet og underbemannet og knapt får unna de bekymringsmeldingene de skal. Derfor synes jeg det er betenkelig at en del synes å ha "barnevernet" som en mulighet på lista si, både ut fra en tanke om at barnevernet i hvert fall i en god del kommuner har svært knappe ressurser allerede (og ja, jeg synes tyngende omsorgsbehov må komme først i køen dersom det MÅ prioriteres) og at man i så fall må ha oversikt over dette før man antar at BV kan være til hjelp. Ellers sitter man jo med skjegget i postkassa. En venninne av meg ble helt alene med tre småbarn over natta, uten familie i nærheten og null muligheter til avlastning. Kommunen kunne ikke gjøre noe som helst- og sånn er det nok for mange.

Jeg mener ikke at det er feil for alle å tenke dette som en mulighet. I noen tilfeller kan det være helt riktig, uten at man skal moralisere over det. Men det skal og må være på et individplan, å bane vei for en tankegang om at vi alle har barnevernet i bakhånd dersom ting skulle bli vanskelig er en farlig vei å bevege seg i  når resurssituasjonen er som den er.

Anonymkode: 8d0e5...cbb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det du sier der stemmer, så er det jo faktisk helt hårreisende. Avlastningsressurser som fører til at foreldre kan ta vare på barn som ellers hadde kostet samfunnet heltidsplasser og døgnomsorg, brukes altså opp på foreldre med friske barn som er så slitne at de må ha avlastning i hytt og pine. Jeg kan ikke skjønne at dette skulle være en god ting.

Og nei, jeg snakker selvsagt ikke om trebarnsmoren som plutselig fikk kreft, eller andre dramatiske ting som snur livet på hodet. Det er ikke svart hvitt og bør heller ikke være det. Men jeg reagerer på at det skal normaliseres å måtte ha hjelp til å passe på sine egne barn, som om det er noe enhver har rett på fordi man er litt sliten eller har tatt seg vann over hodet.

Anonymkode: 8d0e5...cbb

Ofte ringes helt vanlige foreldre som ansatte kjennes til for spørsmål om de spesifikt vil ta på seg å være avlastning for det og det barnet. (Min mor ble ringt to ganger, og jeg har et vennepar som har blitt oppringt). Det er klart det er lettere å si ja til noe sånt hvis barnet det gjelder er friskt og ikke har behov. Så jeg tror nok det blir slik som hun under meg sier, at det ikke er de samme ressurserene som brukes. Og hvorfor drar du inn begrep som avlastning i hytt og pine, litt sliten osv? Det er enklere å diskutere saklig med deg hvis du ikke overdriver det vi snakker om. 

Mange foreldre ber om hjelp FØR de blir dårlige foreldre. Er ikke det bra? Det sparer man ressurser på, istedet for at barnet etterhvert må ha vedtak i hjemmet, og evt at foreldrene gir opp og det til slutt blir omsorgsovertakelse, så trenger de kanskje bare litt avlastning i et par år før de er ovenpå igjen. Husk at mange ikke bor i nærheten av familie eller har stort nettverk, om disse har 3-4 barn i tett alder kan avlastning gjøre at de fortsatt kan være gode foreldre uten å bli utslitte. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel sjelden det er de samme ressursene som blir brukt opp. Det er mye lettere å stille opp som avlastning for barn som ikke trenger "mer" enn voksne omsorgspersoner som er til stede enn å stille opp som avlastning der barna trenger en helt annen oppfølging. Enten det er pleie eller de har utfordringer som "ikke hvem som helst" har kunnskap/selvtilitt/overskudd til å møte.

Jeg har ikke sett at noen normaliserer å bruke barnevernet som barnevakt, men at noen vet at det er en mulighet dersom man ikke klarer det på annet vis. De fleste har familie og venner som stiller opp - og det er veldig mange som regner med at barna kan dra på besøk til bestemor og bestefar, eller at tante og onkel tar med seg barna på hyttetur en helg og omvendt. I noen familier og omgangskretser skjer det ofte, hos andre sjelden eller aldri.

Det å innse at man kanskje kan komme til å trenge hjelp tyder ikke på at noen tar lett på ansvaret ved å få barn. Heller tvert i mot synes jeg. Det er også ofte at det kan være lurt på be om hjelp før ting kommer for langt, da er det ofte mye mindre som skal til for å lette situasjonen til glede for alle.

Anonymkode: 9fd3d...9de

Du sier det jeg tenker! De to siste avsnittene dine er helt korrekte ift min tankegang. 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan med en gang innrømme at jeg ikke har god oversikt over hvilke avlastningshjem min kommune har på sin liste, det vet jeg lite om. Det jeg vet er at barnevernstjenesten generelt er overarbeidet og underbemannet og knapt får unna de bekymringsmeldingene de skal. Derfor synes jeg det er betenkelig at en del synes å ha "barnevernet" som en mulighet på lista si, både ut fra en tanke om at barnevernet i hvert fall i en god del kommuner har svært knappe ressurser allerede (og ja, jeg synes tyngende omsorgsbehov må komme først i køen dersom det MÅ prioriteres) og at man i så fall må ha oversikt over dette før man antar at BV kan være til hjelp. Ellers sitter man jo med skjegget i postkassa. En venninne av meg ble helt alene med tre småbarn over natta, uten familie i nærheten og null muligheter til avlastning. Kommunen kunne ikke gjøre noe som helst- og sånn er det nok for mange.

Jeg mener ikke at det er feil for alle å tenke dette som en mulighet. I noen tilfeller kan det være helt riktig, uten at man skal moralisere over det. Men det skal og må være på et individplan, å bane vei for en tankegang om at vi alle har barnevernet i bakhånd dersom ting skulle bli vanskelig er en farlig vei å bevege seg i  når resurssituasjonen er som den er.

Anonymkode: 8d0e5...cbb

Kommunen har ikke alltid avlastningshjem klare på sin liste. I de tilfellene jeg kjenner til kjente den ansatte min mor privat, og visste at hun hadde hatt mange barn som klarte seg godt. Hun ble derfor oppringt da de fikk behov for hjelp til disse barna. Uten å ha satt seg på noen liste e.l. Ofte skaffer man også venner til det, eller andre som allerede er i nettverket til barnet mitt. Noen jeg vet om som trengte avlastning til barnet sitt fikk barnevernet til å spørre to ansatte i barnehagen, som dermed byttet på og tok en helg hver i måneden. Disse stod ikke på noen liste fra før. De ble forespurt fordi det var nettopp dette barnet. Ofte spør man tanter/onkler, foreldre i samme klasse e.l. Som aldri hadde blitt spurt ellers, men som kommer på "aktuelle"-lista fordi barnet kjenner til dem. 

Anonymkode: eb06a...417

[AnonymBruker]

Kan ikke dere som vil diskutere avlastningshjem lage en egen tråd for dette. Det blir blandet i sammen veldig mange ting nå.

Man må kunne skille på foreldre som er sliten, og foreldre som sliter. De som sliten kan få avlastning fra familie og venner, og de som sliter kan få hjelp av forskjellige i kommunene. Vet at noen helsestasjoner har kontakt med Kriken Bymisjon osv som kan hjelpe familier som trenger hjelp. Noen ganger er det litt hjelp som kan være avgjørende for å få familier som sliter, til å bli familier som bare er vanlig sliten. Jeg syns derfor det er viktig å kunne hjelpe bredt. 

Jeg tror ikke at barnevernet og Kriken bymisjon har de samme budsjettene så tviler på at hvis Kriken bymisjon hjelper en alenemor går det ut over noen barn som er under omsorg i barnevernet. Hvis en med svangerskapsderesjon får ekstra oppfølging på helsestasjonen går nok ikke det ut over hjelpemidler til kronisk syke barn. Det er forskjellige penger, og hjelp. Men at man skulle ønske det var mer penger skal man vel alltid ønske. Hvilket tilbud man får kommer har noe med hvor man bor også.

Det har vært oppe å diskutert at skoler, NAV o.l skal ta mer ansvar så barnevernet kan konsentrer seg om de tyngre sakene, men føler at dette blir avsporing fra hva tråden handler om.

Anonymkode: ef131...dad

[Gjest FarDareisMai]

Egentlig er jeg litt fascinert av all denne nysgjerrigheten rundt uføretrygdede og deres privatliv. 

Kan uføre få barn?

Kan uføre eie egen bolig?

Kan uføre ta seg en fredagspils?

Kan uføre gå tur med hunden hver dag? 

Kan ikke uføre jobbe en dag i uka?

Kan en funksjonsfrisk ha sex med en ufør, og endog gifte seg med vedkommende?

Hvorfor har en ufør en omaggiovase med friske blomster i stua? 

Kan uføre nappe seg selv i løken, og vil det regnes som bevis for arbeidsevne? 

 

Get a grip, folkens. 

[AnonymBruker]

Min mor er ufør pga psykisk helse, og burde aldri hatt barn. Barnevernet burde ha vært på banen, men på åttitallet var det ikke særlig fokus på barna til de psykisk syke. Min venninne, som er ufør fordi hun sitter i rullestol, ville ha vært en fantastisk mor om hun hadde hatt barn. 

Anonymkode: 26258...f53

[AnonymBruker]

52 minutter siden, FarDareisMai skrev:

Kan uføre nappe seg selv i løken, og vil det regnes som bevis for arbeidsevne? 

 

Herlig

Anonymkode: c422a...759

[AnonymBruker]

og så lurte jeg bare på en ting til, med 3-4 barn og sykdommer i hjemmet, hvem er det som tar seg av alle sosiale aktiviteter som barn må være med på da, eks.vis tilstelninger i barnehage/skole, ikke minst være med på dugnader og arbeid i forbindelse med arrangement. Aktiviteter som de må kjøres til i oppveksten, er det alle andre som må stille opp for dere da?

Det mye å følge opp med barn, det er ikke bare å sette de til verden og la de sitte hjemme å se på deg som er syk eller?

Anonymkode: 4344a...952

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

og så lurte jeg bare på en ting til, med 3-4 barn og sykdommer i hjemmet, hvem er det som tar seg av alle sosiale aktiviteter som barn må være med på da, eks.vis tilstelninger i barnehage/skole, ikke minst være med på dugnader og arbeid i forbindelse med arrangement. Aktiviteter som de må kjøres til i oppveksten, er det alle andre som må stille opp for dere da?

Det mye å følge opp med barn, det er ikke bare å sette de til verden og la de sitte hjemme å se på deg som er syk eller?

Anonymkode: 4344a...952

Jeg har trygdebil, så jeg er med på alt av kjøring. Fysiske dugnader klarer jeg ikke, men jeg kan bake kaker og komme med kaffe. Det er sjelden vanskelig å bytte fysisk arbeid mot kake, feks. med alenefedre (de pleier å bli glade for det). Ellers er jeg alltid med på alle kamper og aktiviteter, så jeg tilbyr ofte skyss til de andre. Jeg må ha med meg egen stol når jeg ser på da, siden jeg ikke klarer å stå så lenge, men det er jo ikke noe problem  

Anonymkode: eb06a...417

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

og så lurte jeg bare på en ting til, med 3-4 barn og sykdommer i hjemmet, hvem er det som tar seg av alle sosiale aktiviteter som barn må være med på da, eks.vis tilstelninger i barnehage/skole, ikke minst være med på dugnader og arbeid i forbindelse med arrangement. Aktiviteter som de må kjøres til i oppveksten, er det alle andre som må stille opp for dere da?

Det mye å følge opp med barn, det er ikke bare å sette de til verden og la de sitte hjemme å se på deg som er syk eller?

Anonymkode: 4344a...952

Min mor deltok ikke på noe av dette, min far måtte gjøre alt av dugnader og kjøring, handle klær samt mye mer. Det virker som hun trodde at det å oppdra barn kun innebar å føde dem og mate dem. Vi var 3 barn. Kan knapt huske at hun har vist interesse for å tilbringe tid sammen med meg. Som jeg skrev tidligere  tråden - hun burde ikke hatt barn. Hun er svært manipulerende.

Anonymkode: 26258...f53

[Caelyn]

Den 15.2.2016 at 3.47, AnonymBruker skrev:

Vet som sagt flere som har måttet gi fra seg daglig omsorg for barna sine, spesielt sårbare er uføre om forholdet ryker. Om en blir så syk at en ikke klarer å ta vare på seg selv er det dessverre mange som opplever det. Da blir det bortimot umulig å ha barna hos seg, og det beste for barnet å bo hos far - eller også barnevernet om far ikke vil. Men det snakkes det ikke om. Ingen ser disse, og de heltmodige valgene de gjør for barna sine. Men de få som til tross for alt klarer å bygge seg et godt liv, de skal vi liksom hetse ned? De burde jo heies fram!

(og beklager de stereotype kjønnsrollene i eksempelet her, men er kun slike jeg har vært bort)

(og beklager, gikk fra retta mot ditt innlegg over i noe mer generelt til tråden tror jeg )

Anonymkode: 6740e...60f

Jeg er dessverre i denne situasjonen du skisserer 60f. Jeg har søknad inne om uføretrygd nå. Jeg har en gutt på 8 år som bor fast hos sin far. Vi gikk fra hverandre for over fire år siden. Jeg hadde først hovedomsorg, så klarte jeg ikke det pga helsetilstanden min, så vi gikk over til 50/50. Det gikk greit en stund, men så ble jeg igjen for syk og klarte ikke å ta meg av han tilfredsstillende. Jeg måtte gå til barnevernet for å få til at pappaen skulle få hovedomsorg (trengte hjelp til å få endret på arbeidstidene hans, da var barnevernet gode å ha i ryggen). Dette ble gjennomført da han begynte på skolen, skolen er i farens skolekrets og vi bor nærme hverandre. Samarbeider godt. 

Men selv med så redusert samvær (annenhver helg fra tors-man) så sliter jeg helsemessig! Jeg har sterilisert meg så jeg ikke kan bli gravid og få flere barn jeg ikke greier å ta meg av, jeg må forsøke å stille opp så godt jeg kan for den jeg allerede har.

Det var overhode ikke lett å komme til den beslutningen at far måtte ha hovedomsorgen, men det er det beste jeg har gjort for alle parter. Guttungen har det kjempebra, pappaen er kjempeflink og de to har et så fantastisk forhold at det er en glede å se dem sammen. Jeg har et mye bedre forhold til han siden jeg faktisk greier litt mer de fire dagene han er hos meg, jeg forsøker også å stille opp det jeg kan med praktiske ting utenom samvær. Jeg gjør virkelig alt jeg kan.

Dette ble litt langt, men sånn er nå i hvert fall situasjonen min..

[Gjest Keiserensnyeklær]

Den 15.2.2016 at 14.37, FarDareisMai skrev:

Egentlig er jeg litt fascinert av all denne nysgjerrigheten rundt uføretrygdede og deres privatliv. 

Kan uføre få barn?

Kan uføre eie egen bolig?

Kan uføre ta seg en fredagspils?

Kan uføre gå tur med hunden hver dag? 

Kan ikke uføre jobbe en dag i uka?

Kan en funksjonsfrisk ha sex med en ufør, og endog gifte seg med vedkommende?

Hvorfor har en ufør en omaggiovase med friske blomster i stua? 

Kan uføre nappe seg selv i løken, og vil det regnes som bevis for arbeidsevne? 

 

Get a grip, folkens. 

Fantastisk!

[AnonymBruker]

Den 12.2.2016 at 20.49, Aye skrev:

Enig ts. Hvorfor i helvete få så mange barn når de er syk og er ufør? Greit med ein unge. Men 2 og flere? WTF? Så har vi der idiotene som blir ufør bare på grunn av de har fått barn. 

Lurer på hvordan man søker om det Kunne jo vært noe det da, Hei hei, jeg, navn navn f 12345678910 søker med dette om å få innvilget uføretrygd med bakrunn i at jeg har fått barn.

 

Tilleggs spm: Hvilket NAV kontor snakker du om her?

Anonymkode: ba9a9...7e8

[Gjest Aye]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvordan man søker om det Kunne jo vært noe det da, Hei hei, jeg, navn navn f 12345678910 søker med dette om å få innvilget uføretrygd med bakrunn i at jeg har fått barn.

 

Tilleggs spm: Hvilket NAV kontor snakker du om her?

Anonymkode: ba9a9...7e8

Altså de lyver om grunnen. Påstår de er psykisk syk men er egentlig bare sliten for de er blitt mor. Uansett bør mødre være hjemme med barna sine til de e minst 3 år. Så kan de jobbe igjenn.