småbarnsmødre - uføretrygdet

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Blomsterert skrev:

Dette ble så feil for meg! Greit,du har klart et barn.

Men du skriver at du vil ha flere,til og med alene,for du kan søke om hjelp/avlastning fra Barnevernet?!

Altså,du tror du kan planlegge å bruke deres ressurser på deg i din situasjon? Som om Barnevernet ikke har nok å gjøre som de har,så kan du "bare"be om avlastning mens du akter å få flere barn? 

Vel,om du står for dette,syns jeg Barnevernet bør vurdere om du trenger mer enn avlastning. 

Til og med "normale" foreldre hvor begge er friske ber om avlastning  Det er ikke feil å gjøre det. Det er nettopp sånne ting barnevernet er til for, at foreldre kan be om hjelp for å være så gode foreldre som mulig. Skjønner at du ikke har kunnskap om temaet, barnevernet formidler kontakt med aktuelle avlastningshjem, og man avtaler direkte med hjemmet.

Men klart, hvis du mener at det å be om avlastning kvalifiserer til å ikke kunne gi omsorg til barna sine, så får det være din mening. Jeg tror så og si alle er uenige med deg i det. Å innse sine begrensninger og be om hjelp før det går for langt er viktig når man har barn. Selv da jeg var frisk og planla første barnet visste jeg om denne muligheten, den er der for alle foreldre. 

Anonymkode: eb06a...417

[Gjest Blomsterert]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til og med "normale" foreldre hvor begge er friske ber om avlastning  Det er ikke feil å gjøre det. Det er nettopp sånne ting barnevernet er til for, at foreldre kan be om hjelp for å være så gode foreldre som mulig. Skjønner at du ikke har kunnskap om temaet, barnevernet formidler kontakt med aktuelle avlastningshjem, og man avtaler direkte med hjemmet.

Men klart, hvis du mener at det å be om avlastning kvalifiserer til å ikke kunne gi omsorg til barna sine, så får det være din mening. Jeg tror så og si alle er uenige med deg i det. Å innse sine begrensninger og be om hjelp før det går for langt er viktig når man har barn. Selv da jeg var frisk og planla første barnet visste jeg om denne muligheten, den er der for alle foreldre. 

Anonymkode: eb06a...417

En planlegger virkelig ikke å få flere barn alene om en må be Barnevernet om hjelp allerede mens en har ett! Herre Gud,hva for innstilling er dette??

Og å bruke argumentet at "alle så og si er uenige med deg"er ytterst fåfengt å bruke mot meg du. 

Du innser tydeligvis ikke dine begrensninger,det er saken. Hadde tatt seg ut om folk planla mange barn alene,fordi de kunne be Barnevernet om hjelp!

Dette er skrudd!

[Gjest Blomsterert]

Den Friday, February 12, 2016 at 16.46, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ett barn og var frisk som en fisk i full jobb. Som lyn fra klar himmel fikk jeg ME. Hadde alvorlig grad ME (finnes 4 grader, jeg hadde grad 3) da jeg ble gravid med nr 2. 

Vi hadde allerede ett barn og ønsket at barnet skulle få søsken. Graviditet og ME er et sjangsespill. Noen blir bedre, andre verre. Jeg var heldig og ble bedre av ME og kom meg opp på grad 2 og så 1. 

Jeg følte meg til tider så frisk at jeg trodde jeg kunne jobbe. Men nei, hver gang jeg prøvde fikk jeg alvorlig tilbakeslag som gradvis gikk oppover til grad 1 igjen (mild ME). Med mild ME kan man føle seg veldig frisk og kanskje var jeg overmodig som ble gravid med nr 3. Jeg følte jo at jeg tålte ganske bra å være hjemme, men tålt dårlig å være i jobb eller sosial (men hadde funnet en fin balanse). 

Da jeg ble gravid med nr 3 var jeg altså i fin form, men ble raskt redusert og har hatt ME grad 2 og 3 hele svangerskapet. Lett å være etterpåklok, men jeg trodde jeg skulle respondere som sist svangerskap: å bli friskere    

Nav og leger har støttet meg hele veien. Det er kun på fora som dette jeg føler meg hetset for at jeg fikk 3 barn som ufør. 

Mine babyer har til alt hell vært drømmebabyer og venner og familie, og ikke minst MIN MANN, stiller opp for barna våre. 

ME tar livet fra deg,  men heldigvis fikk jeg oppleve gleden av å bli mor før det var for sent.. Barna skal jeg ha med meg hele livet, sykdommen SKAL jeg overvinne 👊🏻❤️

 

Anonymkode: f60a4...eb3

Du skriver jo at det er et sjansespill å bli gravid med ME. Greit at du tok sjansen en gang,men å velge tredje svangerskap var ufornuftig. Du har hatt drømmemannen,men det har kun vært flaks. Å ta slike sjanser og å basere seg på flaks er jo ikke særlig fornuftig. Da må en jo tåle kritikk. Men ok,du har venner,familie og mann. Det er bra. For det er jo mer rasjonelt å ta med i betraktningen når en planlegger barn. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor NAV skal støtte opp under eller ikke. De har da vel ingen rolle i om du blir gravid eller ei??

Rettelse:  det skulle stå drømmeBABYER øverst her.

Endret 13. februar 2016 av Blomsterert

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Blomsterert skrev:

En planlegger virkelig ikke å få flere barn alene om en må be Barnevernet om hjelp allerede mens en har ett! Herre Gud,hva for innstilling er dette??

Og å bruke argumentet at "alle så og si er uenige med deg"er ytterst fåfengt å bruke mot meg du. 

Du innser tydeligvis ikke dine begrensninger,det er saken. Hadde tatt seg ut om folk planla mange barn alene,fordi de kunne be Barnevernet om hjelp!

Dette er skrudd!

Jeg tror du må lese innlegget mitt på nytt. Jeg vet at den tyngste perioden er når barnet er 2-3 år. Og mener at jeg skal klare den perioden. Hvis det blir for tungt, så kommer jeg til å be om avlastningshjem. Akkurat som alle andre kan gjøre, selv om de er friske. Det å ha en plan hvis det går dårligere enn planlagt er lurt, det handler om å forberede seg og være realistisk. Helt latterlig å mene at jeg ikke kan ta vare på et barn til fordi jeg KANSKJE trenger hjelp i 1-2 år totalt. Det kan jo godt være at det blir besteforeldre som blir avlastningshjem også. 

Jeg velger jo ikke å få barn FORDI jeg kan be om hjelp. Jeg velger å få flere barn fordi jeg vet at jeg klarer det, men jeg er realistisk og innser at det kan være det blir tyngre enn jeg forventer. Det vet man ikke før man står oppi det. På samme måte som friske foreldre ikke vet hvor tungt det er med to tette før de opplever det. Og mange i den situasjonen ber også om hjelp, for å unngå at man blir utslitt. 

(Du burde vel strengt tatt heller kritisere alle som regner med hjelp til barnevakt fra familie rundt seg når de planlegger barn og feks. har turnusjobber begge to.)

Anonymkode: eb06a...417

[Gjest Blomsterert]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du må lese innlegget mitt på nytt. Jeg vet at den tyngste perioden er når barnet er 2-3 år. Og mener at jeg skal klare den perioden. Hvis det blir for tungt, så kommer jeg til å be om avlastningshjem. Akkurat som alle andre kan gjøre, selv om de er friske. Det å ha en plan hvis det går dårligere enn planlagt er lurt, det handler om å forberede seg og være realistisk. Helt latterlig å mene at jeg ikke kan ta vare på et barn til fordi jeg KANSKJE trenger hjelp i 1-2 år totalt. Det kan jo godt være at det blir besteforeldre som blir avlastningshjem også. 

Jeg velger jo ikke å få barn FORDI jeg kan be om hjelp. Jeg velger å få flere barn fordi jeg vet at jeg klarer det, men jeg er realistisk og innser at det kan være det blir tyngre enn jeg forventer. Det vet man ikke før man står oppi det. På samme måte som friske foreldre ikke vet hvor tungt det er med to tette før de opplever det. Og mange i den situasjonen ber også om hjelp, for å unngå at man blir utslitt. 

(Du burde vel strengt tatt heller kritisere alle som regner med hjelp til barnevakt fra familie rundt seg når de planlegger barn og feks. har turnusjobber begge to.)

Anonymkode: eb06a...417

Du,det hjelper ikke å hverken lese innlegget eller svarene dine her. Jeg mener likevel det samme,for intet av det du skriver er fornuftig mht å få flere barn! 

Barnevernet er til for å hjelpe i vanskelige situasjoner,de er ikke en service for mødre som vil ha avlastning fordi de ønsker flere barn alene når de vet at de har store muligheter for å ikke klare oppgaven! Hvor har du fått en slik idé fra?

Vanskeligheter kan alle komme i. Men har en det allerede,så planlegger en ikke flere og støtter seg på instanser som Barnevernet! 

Hvordan kan du i tillegg mene at det er kritikkverdig å ha barnevakt pluss å jobbe?? Det er jo ikke noe feil med det,og de foreldrene betaler jo selv! Jeg fatter ikke tankegangen din. Ikke på noen måte.

[Tibbie]

Den 12.2.2016 at 15.26, AnonymBruker skrev:

Det er bare en måte du kan finne ut av dette på. Bli kronisk syk, finn en sykdom fra H. Og sett igang med å få 3 - 4 barn. Da forstår du, kanskje. 

Anonymkode: 23ae4...118

Seriøst? Med alle psykologer, leger og mennesker som har opplevd dette, så kan TS kun få svar ved å bli syk selv?

Vi er kommet lengre enn det.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Blomsterert skrev:

Du,det hjelper ikke å hverken lese innlegget eller svarene dine her. Jeg mener likevel det samme,for intet av det du skriver er fornuftig mht å få flere barn! 

Barnevernet er til for å hjelpe i vanskelige situasjoner,de er ikke en service for mødre som vil ha avlastning fordi de ønsker flere barn alene når de vet at de har store muligheter for å ikke klare oppgaven! Hvor har du fått en slik idé fra?

Vanskeligheter kan alle komme i. Men har en det allerede,så planlegger en ikke flere og støtter seg på instanser som Barnevernet! 

Hvordan kan du i tillegg mene at det er kritikkverdig å ha barnevakt pluss å jobbe?? Det er jo ikke noe feil med det,og de foreldrene betaler jo selv! Jeg fatter ikke tankegangen din. Ikke på noen måte.

 

Anonymkode: eb06a...417

[Gjest Blomsterert]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: eb06a...417

Så da bør en ikke få flere barn alene,når en allerede er i en vanskelig situasjon som din altså. Get it? Nei,glem det. Sjelden jeg utveksler noe her med noen som er på en så annen planet enn meg. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blomsterert skrev:

Så da bør en ikke få flere barn alene,når en allerede er i en vanskelig situasjon som din altså. Get it? Nei,glem det. Sjelden jeg utveksler noe her med noen som er på en så annen planet enn meg. 

Jeg er ikke i en vanskelig situasjon. Jeg var det heller ikke med barnet jeg allerede har. Hvis noe uforutsett skjer, som at jeg blir i dårligere form, så er barnevernet en løsning som kan hjelpe for at man fortsatt kan være en god mor. Jeg ser virkelig ikke hvorfor det er verre for en uføretrygdet å be om avlastning, enn for en frisk person? Kan du forklare det? Hva med de som fikser å ha et barn, men får to eller tre, og dermed trenger avlastning? Selv om de er friske? Det er greit, men ikke hvis man har en sykdom? 

Anonymkode: eb06a...417

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du må lese innlegget mitt på nytt. Jeg vet at den tyngste perioden er når barnet er 2-3 år. Og mener at jeg skal klare den perioden. Hvis det blir for tungt, så kommer jeg til å be om avlastningshjem. Akkurat som alle andre kan gjøre, selv om de er friske. Det å ha en plan hvis det går dårligere enn planlagt er lurt, det handler om å forberede seg og være realistisk. Helt latterlig å mene at jeg ikke kan ta vare på et barn til fordi jeg KANSKJE trenger hjelp i 1-2 år totalt. Det kan jo godt være at det blir besteforeldre som blir avlastningshjem også. 

Jeg velger jo ikke å få barn FORDI jeg kan be om hjelp. Jeg velger å få flere barn fordi jeg vet at jeg klarer det, men jeg er realistisk og innser at det kan være det blir tyngre enn jeg forventer. Det vet man ikke før man står oppi det. På samme måte som friske foreldre ikke vet hvor tungt det er med to tette før de opplever det. Og mange i den situasjonen ber også om hjelp, for å unngå at man blir utslitt. 

(Du burde vel strengt tatt heller kritisere alle som regner med hjelp til barnevakt fra familie rundt seg når de planlegger barn og feks. har turnusjobber begge to.)

Anonymkode: eb06a...417

Det du beskriver er rett og slett utnytting av systemet.  Og innleggene dine vitner om liten forståelse for hva det innebærer å ha barn utover de første årene.  Trassslderen kan være hard,  ja, men det kommer mange mange perioder i årene som kommer der det kreves MINST like mye av deg som forelder.  Det at du baserer deg på at barnevernet skal være en slags service for deg er hårreisende.  Det finnes så mange som trenger barnevernet og som er havnet uskyldig i situasjonen,  og så skal du få barn når du vet at helsa ikke strekker til?  Hårreisende!   

 

Til TS. Mange har barn når de blir syke, og mange får hjelp.  Jeg har selv to barn som kom til før jeg ble alvorlig syk. Et tredje barn var da utelukket før jeg ble frisk. Barn fortjener foreldre som stiller opp,  men livet kan ikke planlegges i detalj, og uforutsette sykdommer kan dukke opp.  Men vet man at man ikke kan ta seg av et barn,  lar man være å få et. 

Anonymkode: a9b3a...a83

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke i en vanskelig situasjon. Jeg var det heller ikke med barnet jeg allerede har. Hvis noe uforutsett skjer, som at jeg blir i dårligere form, så er barnevernet en løsning som kan hjelpe for at man fortsatt kan være en god mor. Jeg ser virkelig ikke hvorfor det er verre for en uføretrygdet å be om avlastning, enn for en frisk person? Kan du forklare det? Hva med de som fikser å ha et barn, men får to eller tre, og dermed trenger avlastning? Selv om de er friske? Det er greit, men ikke hvis man har en sykdom? 

Anonymkode: eb06a...417

Du skriver at du bare kan be Barnevernet om hjelp om du skulle komme til å slite mer. Du ser at det kan bli sannsynlig. Og da bør du ikke planlegge å få flere barn alene. Sånn,så enkelt altså.

Friske mennesker har da vel også behov for hjelp iblant,jeg fatter ikke hvorfor du argumentere med dette!

Poenget er at når en får barn så vil en jo klare oppgaven selv! En får ikke flere barn når en tenker en må basere seg på hjelp fra BV! Fatter ikke at du ikke skjønner dette,jeg gir opp. Debatt over herfra. Vi kommer ingen vei. Det er bare det.

[AnonymBruker]

Problemet kommer når en kvinne blir uføretrygdet FØR hun får barn. Jeg forstår at barn er et stort ønske, men det er ikke for alle. 

Jeg kjenner ei som har 3 barn, men uføretrygdet på grunn av smerter i ryggen. Dama er uten mann, og har INGEN problemer med å ha barn, feste i helgene eller dra på ferier. Men er det snakk om jobb, da er ryggen plutselig skikkelig vond. Det er assosiasjoner til slike kvinner jeg leser ut fra HI. IKKE de som har blitt syk etter barn. Minus en bruker som fikk nr 3 med ME. DET er et tilfelle jeg mener kunne vært mer gjennomtenkt. Veldig flott at du har familie rundt deg som støtter opp. 

En har jo hun som satt i rullestol og ikke kunne gjøre noe selv, men barn fikk hun. ALT var vanskelig og det var godt å ha systemet rundt seg til avlastning og hjelp. Barn skal ikke oppdras på offentlige ressurser. Har man ikke mulighet til å oppdra barna selv, så burde man ikke få barn. Å bli syk i ettertid er IGJEN ikke en del av dette innlegget. 

Anonymkode: d0e6b...068

[Gjest førstedamen]

Finnes mange forskjellig mødre. Ei jeg vet om har to unger, minste er 3 år. Alle har forskjellig far og ingen bor hos mor da hun har slitt med amfetamin og ikke kan ta vare på barna itillegg til uføretrygd. Nå er hun gravid igjen, og BV har visst ikke lov å nekte henne å bringe barnet frem. Dette synes jeg er mye verre enn at folk med sykdom og et godt system rundt seg velger å få barn. Selv har tanten min hele 5 gutter og 1 jente. Jepp, 6 barn. Nå har hun kreft og har måttet operere bort et bryst og har gått kanskje to år på cellegift, vi vet enda ikke om hun blir helt frisk. Folk velger ikke å bli ufør, det er noe kjipt som skjer i manges liv.

Endret 14. februar 2016 av førstedamen

[AnonymBruker]

12 minutter siden, førstedamen skrev:

Finnes mange forskjellig mødre. Ei jeg vet om har to unger, minste er 3 år. Alle har forskjellig far og ingen bor hos mor da hun har slitt med amfetamin og ikke kan ta vare på barna itillegg til uføretrygd. Nå er hun gravid igjen, og BV har visst ikke lov å nekte henne å bringe barnet frem. Dette synes jeg er mye verre enn at folk med sykdom og et godt system rundt seg velger å få barn. Selv har tanten min hele 5 gutter og 1 jente. Jepp, 6 barn. Nå har hun kreft og har måttet operere bort et bryst og har gått kanskje to år på cellegift, vi vet enda ikke om hun blir helt frisk. Folk velger ikke å bli ufør, det er noe kjipt som skjer i manges liv.

Veldig vondt å lese om tanten din. Håper hun blir frisk! Nei, ingen velger å bli syk, men noen velger å få barn på trosskolen av at allerede eksisterende sykdom ligger til grunn for at det ikke vil være mulig uten hjelp/avlastning. 

Poenget til ts er vel hvordan noen kan føle at det er riktig å få barn når man omtrent ikke kan ta vare på seg selv. Hadde ikke jeg blitt operert, hadde jeg aldri satt barn til verden, nettopp fordi jeg vet at jeg ville måtte lene meg på andre rundt meg, for å få det til å fungere.  Hverken barn eller de rundt skal måtte gå gjennom det. 

Anonymkode: d0e6b...068

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet kommer når en kvinne blir uføretrygdet FØR hun får barn. Jeg forstår at barn er et stort ønske, men det er ikke for alle. 

Jeg kjenner ei som har 3 barn, men uføretrygdet på grunn av smerter i ryggen. Dama er uten mann, og har INGEN problemer med å ha barn, feste i helgene eller dra på ferier. Men er det snakk om jobb, da er ryggen plutselig skikkelig vond. Det er assosiasjoner til slike kvinner jeg leser ut fra HI. IKKE de som har blitt syk etter barn. Minus en bruker som fikk nr 3 med ME. DET er et tilfelle jeg mener kunne vært mer gjennomtenkt. Veldig flott at du har familie rundt deg som støtter opp. 

En har jo hun som satt i rullestol og ikke kunne gjøre noe selv, men barn fikk hun. ALT var vanskelig og det var godt å ha systemet rundt seg til avlastning og hjelp. Barn skal ikke oppdras på offentlige ressurser. Har man ikke mulighet til å oppdra barna selv, så burde man ikke få barn. Å bli syk i ettertid er IGJEN ikke en del av dette innlegget. 

Anonymkode: d0e6b...068

Ja, men da er det trygdesvindel og da skal du melde det. Hvis noen sier til NAV at jeg sitter i rullestol kan ikke jobbe, kan ikke gjøre noe, vips så har man fire barn, da er det noe som ikke stemmer. Hvis man gir uriktig informasjon til NAV så må noen si ifra da. 

Det er ikke bra at folk som ikke kan ta vare på barna sine får barn, men dette har ikke bare med uføre å gjøre. Det finnes mange mennesker som jobber som også driver med omsorgssvikt. Det jeg mener er at det er ekstremt viktig at når dere diskuterer dette smale problemet her at dere virkelig understreker at dere snakker om mennesker som er uføre i ung alder, og får mange barn. Ellers angriper dere en stor sårbar gruppe som allerede har nok problemer. Dessuten syns jeg ikke uføre skal bli tvunget til verken abort eller sterilisering selv om det selvfølgelig er litt merkelig om man er ufør i ung alder, og har fem barn. Men som sagt tror jeg det er så liten gruppe at det ikke akkurat kan bli det største problemet. Og hvis man ser noen som svindler så meld heller ifra. Det gjør mye mer for samfunnet enn å sitte anklage en allerede sårbar gruppe. 

 

Anonymkode: ef131...dad

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver er rett og slett utnytting av systemet.  Og innleggene dine vitner om liten forståelse for hva det innebærer å ha barn utover de første årene.  Trassslderen kan være hard,  ja, men det kommer mange mange perioder i årene som kommer der det kreves MINST like mye av deg som forelder.  Det at du baserer deg på at barnevernet skal være en slags service for deg er hårreisende.  Det finnes så mange som trenger barnevernet og som er havnet uskyldig i situasjonen,  og så skal du få barn når du vet at helsa ikke strekker til?  Hårreisende!   

 

Til TS. Mange har barn når de blir syke, og mange får hjelp.  Jeg har selv to barn som kom til før jeg ble alvorlig syk. Et tredje barn var da utelukket før jeg ble frisk. Barn fortjener foreldre som stiller opp,  men livet kan ikke planlegges i detalj, og uforutsette sykdommer kan dukke opp.  Men vet man at man ikke kan ta seg av et barn,  lar man være å få et. 

Anonymkode: a9b3a...a83

Jeg har et stort barn som snart er tenåring. Så nei, min erfaring er at det verste er trassalderen. For min helse, og det jeg sliter med, er trassalderen det verste.

Jeg baserer meg ikke på at BV skal være en service. BV er til for å hjelpe alle barn og foreldre, og alle foreldre bør jo ha en plan om at hvis vi sliter så ber vi om hjelp før det går for langt. Det er ikke sikkert jeg trenger å be om hjelp, det kan hende det er nok å betale en barnevakt en kveld i uka. Dette vet man ikke på forhånd. Så nei, jeg vet ikke at helsa ikke strekker til. Jeg mener den strekker til og at jeg vil klare det. Hvis det skulle bli forverringer i min tilstand så er barnevernet til for å hjelpe. Evt kan jeg søke om BPA, som også man brukes for foreldreoppgaver. Jeg kan ikke se at jeg trenger det nå, men alle foreldre burde jo vite at det kan skje noe som gjør at de trenger hjelp, og det å ha et åpent sinn for å kontakte barnevernet da er viktig for barnets del. 

Det er forøvrig ansatte (jeg har to venninner som jobber i barnevernet) som har forklart meg at mange helt vanlige foreldre ber om avlastning bare fordi de er slitne. Dette er noe alle foreldre i Norge kan gjøre. Jeg har også to i familien som jobber som avlastningshjem, og jeg selv har tenkt å melde meg som avlastningshjem for større barn. Jeg har fått vite at hvis jeg har for dårlig råd til noe som gagner barnet kan man søke BV om støtte til dette også. Barnevernet betaler faktisk ferie til mange barn, eller dagskort til Tusenfryd feks. Barnevernet selv ønsker å være forebyggende, fremfor å måtte fatte tiltak etter det er bekymring. 

Uansett er ikke dette en problemstilling for meg, jeg har fått et barn uten hjelp fra det offentlige, og mener at dette skal gå fint med et til. Jeg har hatt lang avstand etter jeg fikk første, fordi jeg vet jeg ikke kunne klart to småbarn samtidig. 

 

10 timer siden, Blomsterert skrev:

Du skriver at du bare kan be Barnevernet om hjelp om du skulle komme til å slite mer. Du ser at det kan bli sannsynlig. Og da bør du ikke planlegge å få flere barn alene. Sånn,så enkelt altså.

Friske mennesker har da vel også behov for hjelp iblant,jeg fatter ikke hvorfor du argumentere med dette!

Poenget er at når en får barn så vil en jo klare oppgaven selv! En får ikke flere barn når en tenker en må basere seg på hjelp fra BV! Fatter ikke at du ikke skjønner dette,jeg gir opp. Debatt over herfra. Vi kommer ingen vei. Det er bare det.

Jeg ser det ikke som sannsynlig nei. Jeg har hatt en stabil sykdom over mange år nå, og vet hva som skal til for å holde meg stabil. Det at friske trenger hjelp, er et argument fordi du mener det er så feil at en ufør kan trenge hjelp. Jeg lurer på hvor mange friske foreldre som velger å få barn, tenker gjennom hva de skal gjøre hvis det blir for mye. Antakelig satser de på at alt går bra, og venter for lenge med å skaffe hjelp hvis de trenger det. Jeg er i minste forberedt og vet hva jeg skal gjøre hvis det skulle bli for mye for meg. Noe jeg ikke tror kommer til å skje, men når til og med friske mennesker trenger hjelp innimellom er det urealistisk å tro at jeg ikke kan bli en del av de. 

Det du synes er feil er at jeg har såpass kjennskap til BV at jeg vet jeg ville ringt de hvis noe skulle skje med meg? Hvorfor er det ikke bra at jeg faktisk har tenkt gjennom dette? Friske mennesker bør også tenke gjennom dette, for de kan og bli syke. 

Anonymkode: eb06a...417

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet kommer når en kvinne blir uføretrygdet FØR hun får barn. Jeg forstår at barn er et stort ønske, men det er ikke for alle. 

Jeg kjenner ei som har 3 barn, men uføretrygdet på grunn av smerter i ryggen. Dama er uten mann, og har INGEN problemer med å ha barn, feste i helgene eller dra på ferier. Men er det snakk om jobb, da er ryggen plutselig skikkelig vond. Det er assosiasjoner til slike kvinner jeg leser ut fra HI. IKKE de som har blitt syk etter barn. Minus en bruker som fikk nr 3 med ME. DET er et tilfelle jeg mener kunne vært mer gjennomtenkt. Veldig flott at du har familie rundt deg som støtter opp. 

En har jo hun som satt i rullestol og ikke kunne gjøre noe selv, men barn fikk hun. ALT var vanskelig og det var godt å ha systemet rundt seg til avlastning og hjelp. Barn skal ikke oppdras på offentlige ressurser. Har man ikke mulighet til å oppdra barna selv, så burde man ikke få barn. Å bli syk i ettertid er IGJEN ikke en del av dette innlegget. 

Anonymkode: d0e6b...068

Du er også imot barnehage da forstår jeg?

Anonymkode: eb06a...417

[Gjest førstedamen]

Hva med eksen min sin venninne da. Hun er født i rullestol, men hun har alikevel valgt å få 3 barn med sin mann i voksen alder. Hun er en herlig sterk dame og er helt rå, men ja barna får jo en noe anderledes oppvekst. Er dette sååå ille da?

[AnonymBruker]

3 timer siden, førstedamen skrev:

Hva med eksen min sin venninne da. Hun er født i rullestol, men hun har alikevel valgt å få 3 barn med sin mann i voksen alder. Hun er en herlig sterk dame og er helt rå, men ja barna får jo en noe anderledes oppvekst. Er dette sååå ille da?

Det er vel ikke ille uansett. Absolutt alle som ønsker seg barn gjør det av egostiske grunner, altså fordi man har lyst på barn. Friske mennesker har ingen rett til å mene at syke menneskers ønske om barn er mindre verdt enn deres eget ønske om barn.  

Anonymkode: eb06a...417

[Gjest førstedamen]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke ille uansett. Absolutt alle som ønsker seg barn gjør det av egostiske grunner, altså fordi man har lyst på barn. Friske mennesker har ingen rett til å mene at syke menneskers ønske om barn er mindre verdt enn deres eget ønske om barn.  

Anonymkode: eb06a...417

Virker bare som det er litt for mange som mener de er dålige foreldre hvis de får barn av egoistiske grunner. Men da er visst alle dårlige foreldre da.