Gå til innhold

Vesla og Mini - kos og kaos


Emiliania

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

På 12/24/2016 den 1.15, LilleMy1989 skrev:

Hallo? Hvor eeer du? 

Håper det går bra med dere :blomst:

God jul :nisselue:

Hallo! Er her av og til! '

Vi har det bra, har bare vært voldsomt hektisk. Vesla tar mye plass til tider, Mini er stort sett blid, men vil helst bli båret. Nå er vi alle syke, og Mini har det verst. Han hoster til han kaster opp til tider, men ellers er han superfornøyd og spiser godt, så er ikke helt bekymret enda. Har vært litt problemer i heimen, men det ser ut til å løsne nå. Håper jeg. :sjenert: Skriver kanskje litt mer om det når jeg får tid til det. 

God jul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jess da, blitt en stund mellom hver gang. Det er utrolig hektisk å være tobarnsmamma og superkvinne. Psyken har heller ikke vært helt på topp, så har ikke akkurat orket å skrive mye om det som skjer her i heimen... Det gikk nesten mot samlivsbrudd (eller slik føltes det for min del) i høst, "alt" gikk galt mellom meg og mannen. Nå har vi snakket ut om ting og fortsetter å snakke, og det går bedre, vi har måttet jobbe med kommunikasjonen mellom oss. Derfor har jeg ikke helt orket å oppdatere så ofte. I tillegg er jeg drittlei av å gå hjemme og å være mamma, savner meg selv oppi det hele. 

Mini vokser til og er en stor plugg. Siste måling var rundt 4 måneder og da var han 64 cm og 7,5 kg. Han er aktiv og ruller fra rygg til mage uten problemer. I dag prøvde han å komme seg fremover med å løfte opp rumpa og å klaske henda på gulvet. :fnise: Han rikket seg ikke forover for å si det sånn, men han er bestemt, så overrasker meg ikke at han kryper fremover snart. Smaksprøver har han også fått og digger eple og pære. Det går nemlig ned på høykant. Banan er han ikke helt komfortabel med, lager alltid grimaser. :fnise: 

Jeg har også gått over til delamming, mini får litt mme på siden, rett og slett slik at jeg får ro og at mannen kan ta over matingen (kosestund for far og sønn). Ja, jeg kunne ha pumpet, men jeg har rett og slett ikke tid. Mini og Vesla krever mye oppmerksomhet begge to og huset skal også se sånt nogenlunde ut, mat må på bordet og klær må vaskes, brettes og strykes. I tillegg var det utrolig isolerende å sitte i et lite soverom hele tiden. Dette har jeg rådført med helesøster og helsøster sa som var at "amming er viktig, men mamming er enda viktigere". Vesla ble fullammet ganske lenge, så jeg føler jo at jeg svikter han på en måte når jeg velger å gi mme ved siden av ammingen. 

Vesla får hjelp av en barnecoach og det hjelper. Hu er blitt roligere og takler uro bedre enn tidligere. Hu har også begynt smått å lese og liker å gjøre regneoppgaver. Her går det i addisjon og subtraksjon. Hu er også en super storesøster, hu leker med lillebror og prøver å trøste han når han er lei seg, en liten mamma for Mini. :fnise: Noen dager er det ikke like gøy å være storesøster, hu er da lei seg og slikt. Men, hu er som regel fornøyd med lillebror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Skjønner deg godt. Føler på at det er annerledes nå med barn enn før. Mannen er nok flinkest til å komme bort og gi meg klem og kyss i hverdagen, noe som gir meg dårlig samvittighet fordi jeg er så "off". Akkurat som hodet er på en annen plass. Men ja, det er unntakstilstand med småbarn, så bare man kommer seg gjennom den mest hektiske perioden sammen så letner det nok. Viktig å sette av tid til å være kjærester også. Selv om det ikke alltid er like lett :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/12/2017 den 22.48, Sjela skrev:

Skjønner deg godt. Føler på at det er annerledes nå med barn enn før. Mannen er nok flinkest til å komme bort og gi meg klem og kyss i hverdagen, noe som gir meg dårlig samvittighet fordi jeg er så "off". Akkurat som hodet er på en annen plass. Men ja, det er unntakstilstand med småbarn, så bare man kommer seg gjennom den mest hektiske perioden sammen så letner det nok. Viktig å sette av tid til å være kjærester også. Selv om det ikke alltid er like lett :) 

Småbarnsperioden er et helvete til tider. Alle overganger er tøffe i seg selv. Overgangen fra en til to var vanskelig for oss med tanke på at vi plutselig hadde flere å gi oppmerksomhet til. Da glemmer man hverandre til tider, spesielt jeg som går rundt med ungene hele tiden. Heldigvis har vi funnet en balanse, som gir oss mer tid til hverandre. :sjenert: Jeg har også gitt opp å være superkvinne og er bare meg nå om dagen. Merkelig nok er jeg mer fornøyd. :jepp:

Får oppdatere litt mer en dag, eneste jeg kan si nå er at mini er stort sett fornøyd med å rote til stua med babyleker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bøyer meg i støvet for de med to eller  flere. Så mye krefter jeg bruker på jr har jeg ikke noe mer til overs. Han må nok bli noen år før jeg føler meg klar for flere for det krever mye. Supermamma er jeg nok ikke, men prøver så godt jeg kan :) Det gjør vel de fleste.

Så bra dere har funnet en balanse. A sover lite og er grinete om dagen. Må være et utviklingssprang. Man ser ikke enden på visa når man står midt i det, men når perioden er over er også slitet fort glemt. Ser frem til det :) Ellers er også min høyt og lavt, går etter møbler og krabber overalt. Og roter i stua og ellers hvor han kan :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Annonse

En stund siden siste oppdatering, er bare så hektisk her samtidig som det ikke er så veldig mye begivelsesrikt som skjer. Er snart bursdag her i hus, noe som er spennende og rart. I fjor på denne tiden trippet vi rundt og ventet på lillebror, nå føder jo damene i terminklubben juli-august 2017! Himmel! Og mini er ikke så veldig baby lengre. Mini har hatt en utrolig utvikling de siste månedene. Fra å være veldig klengete og sur er han blitt veldig selvstendig og stort sett fornøyd. Det virker nesten som han var sur fordi han satt fast i en håpløs liten kropp som hindret han fra å se verdenen rundt han. Nå er han såpass mobil at han stort sett går hvor han vil, og hviner av fryd når han tasser rundt med armene høyt. Han babler i ett og sier både dada, mamma og vinker når vi sier hadet bra. Han er veldig fascinert av å trykke på knapper og vri på volumknapper, og skal helst lage så mye lyd som mulig, så er det sjeldent stille. :fnise: Når det kommer til tenner har han fire tenner, men de vokser ikke ut slik de gjorde hos storesøster. Her kom en fortann og en sidetann sammen så han ser litt ut som Karius akkurat nå. 

Storesøster og lillebror har et godt forhold seg imellom. Begge lyser opp når de ser hverandre og det er fantastisk å se, de leker godt sammen selv om Vesla noen ganger herjer med han. Stort sett er det latter fra begge barn, og det er da bare greit. :fnise: Det har vært perioder hvor Vesla har hatt litt vanskeligheter med å dele på oppmerksomheten, men det går seg til. Hu synes nå det nesten er litt trist når vi skal gjøre ting uten lillebror, men hu nyter nok tiden hun får alene med oss. 

Det har vært opp og ned for min del, av diverse årsaker. Jeg trener, noe som hjelper på humøret. For en måned siden løp jeg min første store 5Km, gikk tråkig siden jeg ble forkjølet og fikk omgangssyken bare dager før. Nå trapper jeg opp til en ny 5K om to måneder. Når det kommer til "nedeperioden" er det hovedsaklig pga jobb eller mangel på jobb. Søker på jobber, men har ikke hellet helt med meg pluss at jeg ikke har så mye tid å søke og å skrive. Jeg bruker mye tid på barn og husholdning, og har lite energi på slutten av dagen. Prøver å sende ut litt, men har fått avslag på avslag. Blir litt demotivert da, og fokuserer mer på småtrollene mine da. Må også innrømme at jeg synes det er vanskelig å finne noe som passer min utdannelse selv om jeg har en bakgrunn i fluiddynamikk... Selv om jeg trives hjemme med barna, vil jeg gjerne få brukt utdannelsen min til noe annet enn et fint diplom.  Det kommer nok noe snart, håper jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

Hektisk hektisk hektisk! 

Mye forandrer seg i løpet av et år. Jeg valgte å ta tak i meg selv, med tanke på angstanfall jeg fikk. Så, jeg har vært hos psykolog et par ganger nå, for å jobbe med det. Mannen mistet jobben (reorganisering), jeg fikk i dag en email fra en bedrift at de gjerne ville ha meg på teamet. Om dette går veien, jobber jeg som meteorolog og det er innenfor utdanningsfeltet mitt.

Jeg løp den 5km jeg nevnte over, forbedret tiden min fra første 5 km og slo til med en 10 km i mars i år. Nå tar jeg en liten pause og er hos fysioterapaut, for å trene opp rumpemuskelen som tydeligvis har sviktet meg. Mellom mannen og meg går det mye bedre, vi har noen stressfulle perioder, men vi trives godt sammen. Etter alt det vi har vært gjennom er det godt å være på det planet vi er nå, samarbeide går stort sett bra og vi har tid til å se hverandre som kjærester innimellom. :hjerte:

Mini har gått fra å være mini til en liten-stor gutt. Munnen full av tenner. Prate gjør han ikke så mye, men er veldig lett å forstå selv uten språk. Barnehagen følger han opp, og de tror nok at det er det at han får engelsk og nederlandsk om hverandre som kan forårsake en liten forsinkelse. Om det ikke løsner tar vi tak i det og kontakter helsestasjon. Mini er en liten klatremus og vi er ofte ute med han og storesøster, da Mini helst skal være ute i det fri, ellers blir han urolig og klatrer på alt som er av møbler, og der har vi desverre erfart at Mini faller og slår seg. Vesla ligger over snittet på skolen, hu lærer utrolig kjapt og har livlig fantasi. Dette året går mye bedre for henne, hu går til skolen uten en stor kamp, men er en del ting som veksler mellom bra og mindre bra (da tenker jeg på venninner).

Alt i alt går ting bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...