Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest]

Henviser til de nye forslagene om barneloven, hvor man skal gi foreldre FLYTTENEKT etter et samlivsbrudd.

Man begrunner det hele med at det er til barnets beste..det hadde vært et gyldig argument for at domstolene kan i dømme 50/50 (noe de ikke gjør i dag) for DET kan være til det beste for barna.

Men, når en av foreldrene har tross alt feks i en rettsak har fått 100% av omsorgen, så skulle man anta at denne foreldren skal være kompetent til å ta avgjørelser ang feks flytting.

Barnet lider IKKE mer, siden den andre foreldreparten allikevel ikke skal se barnet i hverdagen!

Hva om et menneske flytter til et sted på andre siden av landet, forholdet går til dundas fordi eksen ikke engang er kompetent til å ta vare på barnet - så skal man ikke ha lov til å flytte hjem engang??

Jeg er så sint at jeg tror jeg sprekker over dette.

Det å få barn innebærer et så innhogg i et liv når man ikke engang kan flytte for å forsørge det barnet man tross alt må forsørge 100%.

Sett at man har to fraskilte oppegående foreldre, som finner hverandre. Da har de NULL mulighet for å være sammens, gifte seg på nytt, fordi ingen av de to kan flytte...

Så alle har med å finne seg noen NØYAKTIG det sjebnesvangre stedet man tilfeldigvis bodde når man fikk barn.

Og jeg antar at de fleste som ikke ser problemer med dette, aldri har skilt seg eller vært i samme situasjon hvor man har en x som utelukkende vil skape problemer. Og som man tross alt har fått retten til å si at ikke skal ha barnet.

Er det bare meg som føler en enorm frustrasjon over dette lovforslaget??

[Sekretæren]

Nei, jeg er helt enig med deg. Det er en så kunnskapsløs forenkling av hele problemet, at jeg lurer på om de som kommer med forslaget egentlig har fått utdelt hjerne.

[Wildy]

Med en slik lov får samværsforelder en enorm kontroll over bostedsforelders liv. Og det er kanskje det som er meningen????????

[Eve Luna]

Jeg trodde det var slik at du ikke kunne flytte uten SAMTYKKE fra den andre forelder. Hvis han syns det er griet så er det vel greit å flytte.

[Dalila]

Er det definert HVOR man eventuelt ikke kan flytte? Altså om man kan flytte innen samme kommune, skolekrets el lignende? Dette virker som en merkelig ordning.

[Gjest Gjest]

Gud å godt å lese at flere andre reagerer.

Man gir makt til den som nettopp er regnet som "uskikket", eller i det minste den som ikke skal ha den daglige omsorgen retten til å bestemme hvor eksen skal bo og ikke bo.

Og igjen, når barnet allikevel ikke skal se den andre parten på daglig basis, hva er problemet med at man skal få lov til å flytte feks pga jobb.

Disse reglene gjelder nok ikke innenfor samme kommune feks, dette gjelder når det kommer til visse avstander.

Det må jo ende opp med at mange må "forte" seg å bestemme seg for sånne ting før evnt lovforslag blir innført:S og det kan bli allerede til våren?

Det kan jo være tilfeller hvor selv BARNET ønsker å flytte pga feks besteforeldre/ørig familie og nettverk.

Så skal altså en eks med evnt bitterhet, problemer etc være den som setter en stopper for det..uten engang å se barnet engang..

[Gjest Gjest]

Jeg trodde det var slik at du ikke kunne flytte uten SAMTYKKE fra den andre forelder. Hvis han syns det er griet så er det vel greit å flytte.

Ja, men viser ellers til argumentene ellers her ang retten til å kunne bestemme slikt når forholdene kan være at man må flytte pga jobb, hjelp fra familie, komme seg vekk fra x som skaper problemer etc etc. At dette er den som IKKE har barnet som skal bestemme hvor man skal bo!

Ellers mener jeg jo det, at det er slett ikke de fleste tilfellene hvor man går fra hverandre med alt samarbeid og god tone i behold..at det finnes MANGE eksempler på at x'en overhodet ikke vil hjelpe - tvert i mot bare skape problemer for sin x.

[Littlebird]

Men, når en av foreldrene har tross alt feks i en rettsak har fått 100% av omsorgen, så skulle man anta at denne foreldren skal være kompetent til å ta avgjørelser ang feks flytting.

Barnet lider IKKE mer, siden den andre foreldreparten allikevel ikke skal se barnet i hverdagen!

Hva om et menneske flytter til et sted på andre siden av landet, forholdet går til dundas fordi eksen ikke engang er kompetent til å ta vare på barnet - så skal man ikke ha lov til å flytte hjem engang??

Jeg er så sint at jeg tror jeg sprekker over dette.

Ja, man skulle tro at foredelderen som i tilfelle har fått daglig omsorg i så fall skulle være så kompetent at de forstår at det er viktig for barnet å være nær nok til at barnet kan ha jevnlig kontakt med den andre forelderen dersom barnet skal ha kontakt med begge. Det er selvsagt noen tilfeller hvor det kan diskuteres om det er til beste for barnet å ha kontakt med begge, men i de fleste tilfeller er det viktig for barna ha kontakt med begge foreldrene.

Skjønner at det kan være fristende å flytte "hjem" til andre siden av landet, men poenget er jo nettopp hva som er hjem for barnet.. loven skal jo ta vare på hva som er viktig for barnet, og ikke hva som er viktig for omsorgspersonen. "Hjem" for barnet er jo sannsynligvis der som barnet har vokst opp, og også hvor barnet får mulighet til å ha kontakt med begge foreldre og venner/miljø rundt seg.

Det har forresten stor betydning også i hverdagen for barnet om den andre forelderen er nær nok til å ha jevn kontakt selv om den ene part har hovedomsorg.

Noe av hensikten med loven er jo også å legge mer til rette for at begge foreldre skal få mer likt fordelt samvær med barnet, for barnets skyld. Når man får barn står man ikke like fritt som man gjorde før det, sånn er det å være foreldre... enten det er loven som påvirker avgjørelser, eller om man selv forsøker å handle til barnets beste.

Jeg syns noen av de nye forslagene er gode, selv om de enda ikke er gode nok til å ivareta barnets rett til å ha jevngod kontakt med begge foreldre. Blant annet forslaget til å utvide "vanlig samvær" er jammen på tide. Dette kan påvirke positivt for mange samværsforeldre og barna deres. Det er virkelig på tide at det gjøres noe med loven slik den er nå iallfall.

Endret 14. september 2008 av Littlebird

[Far til 2]

"Flytte nekt" er bare en forenkling av den nye loven slik jeg ser det.

Utgangspunktet for lovendringen var felles omsorg, men enkelte krefter ville ikke at barn skulle få en slik rettighet. Dermed ble alternativet å kunne nekte bostedsforelder flytting. Men vær klar over at det ikke er noen reell "flyttenekt".

Om moren har omsorgen kan hun fortsatt flytte hvor hun vil i landet (og utlandet). Men om far er en oppegående forelder KAN flyttingen medføre at omsorgen overføres til far.

MOR KAN FORTSATT FLYTTE HVOR SOM HELST. Men kan måtte gi fra seg omsorgen til far om flyttingen ikke samsvarer med utgangspunktet om BARNETS BESTE om det oppstår rettsak.

[Ciara]

Ja, man skulle tro at foredelderen som i tilfelle har fått daglig omsorg i så fall skulle være så kompetent at de forstår at det er viktig for barnet å være nær nok til at barnet kan ha jevnlig kontakt med den andre forelderen dersom barnet skal ha kontakt med begge. Det er selvsagt noen tilfeller hvor det kan diskuteres om det er til beste for barnet å ha kontakt med begge, men i de fleste tilfeller er det viktig for barna ha kontakt med begge foreldrene.

Skjønner at det kan være fristende å flytte "hjem" til andre siden av landet, men poenget er jo nettopp hva som er hjem for barnet.. loven skal jo ta vare på hva som er viktig for barnet, og ikke hva som er viktig for omsorgspersonen. "Hjem" for barnet er jo sannsynligvis der som barnet har vokst opp, og også hvor barnet får mulighet til å ha kontakt med begge foreldre og venner/miljø rundt seg.

Det har forresten stor betydning også i hverdagen for barnet om den andre forelderen er nær nok til å ha jevn kontakt selv om den ene part har hovedomsorg.

Noe av hensikten med loven er jo også å legge mer til rette for at begge foreldre skal få mer likt fordelt samvær med barnet, for barnets skyld. Når man får barn står man ikke like fritt som man gjorde før det, sånn er det å være foreldre... enten det er loven som påvirker avgjørelser, eller om man selv forsøker å handle til barnets beste.

Jeg syns noen av de nye forslagene er gode, selv om de enda ikke er gode nok til å ivareta barnets rett til å ha jevngod kontakt med begge foreldre. Blant annet forslaget til å utvide "vanlig samvær" er jammen på tide. Dette kan påvirke positivt for mange samværsforeldre og barna deres. Det er virkelig på tide at det gjøres noe med loven slik den er nå iallfall.

Nettopp.

Dessuten går forslaget på at man ikke skal kunne flytte LANGT.

[Gjest Gjest_lykken_*]

Har loven tilbakevirkende kraft?

Tenker på ei alenemor med to, som har flyttet 4 ganger siden ungene begynte på skolen, eldste er 11 år. i tillegg er hun ei veldig dårlig mor som strir med store psykiske problemer.

Eldste har gitt uttrykk for ønske om fosterforeldre grunnet belastningen dette medfører.

Hva kan man gjøre med slikt, har barna noe de skulle har sagt?

[Gjest Gjest]

MOR KAN FORTSATT FLYTTE HVOR SOM HELST. Men kan måtte gi fra seg omsorgen til far om flyttingen ikke samsvarer med utgangspunktet om BARNETS BESTE om det oppstår rettsak.

Denne loven er et dårlig fordekt forsøk fra patriarkiet som råder her i landet, på å binde enslige mødre på barnefarens bosted, og det gir barnefaren en helt urimelig mulighet til å ødelegge morens og barnas liv. Knapt noen mødre vil vel gi fra seg omsorgen for barn for å få lov til å bo et annet sted. Et ødelagt liv som følge av flytteforbud vil kunne gå ut over barna i neste omgang. Dette er et av de mest kvinnefiendtlige lovforslag som noensinne er lansert. Jeg har dessuten problemer med å forstå at det ikke strider mot EØS-avtalen om frihet til å etablere seg innenfor EØS-området.

[Far til 2]

Har loven tilbakevirkende kraft?

Tenker på ei alenemor med to, som har flyttet 4 ganger siden ungene begynte på skolen, eldste er 11 år. i tillegg er hun ei veldig dårlig mor som strir med store psykiske problemer.

Eldste har gitt uttrykk for ønske om fosterforeldre grunnet belastningen dette medfører.

Hva kan man gjøre med slikt, har barna noe de skulle har sagt?

En oppegående samværsforelder KAN nå frem i rettsapparatet. Det er imidlertid vanskelig. Om vi tar utgangspunkt i St.Meld. 29 2002-2003 og legger til grunn den samme foredelingen mht flytting den gang som nå, så er ca 56.800 BARN IDAG FRATATT JEVNLIG SAMVÆR MED SIN SAMVÆRSFORELDER PGA FLYTTING. Mange tusen fedre har gitt opp kampen for å beholde barnets rett til samvær.

Barn på 11 år vil imidlertid bli hørt, og hvis barnet ønsker å bo hos sin oppegående far vil det bli resultatet i tilfeller som det du mener. FLYTTING TIL FAR SKJER OFTERE ENN NOEN GANG ETTER AT GRENSEN PÅ 7-12 ÅR BLE INNFØRT FOR NOEN FÅ ÅR SIDEN. Ulempen er at barn som utsettes for samværstrenering på denne måten i realiteten ikke har noe forhold til sine fedre fordi de ikke har hatt samvær på lang tid. Mange barn har derfor ingen ønsker om å flytte (til en person de ikke kjenner).

Jeg kjenner imidlertid til flere tilfeller (omgangsvenner eller klassevenner fra barneskolen) hvor barn i de tidlige ungdomsårene har flyttet til sin far.

Vær imidlertid klar over at meklere generelt sett støtter mødrene. Mekleres upartiskhet blir indirekte bekreftet i St.meld. 29 hvor mekleres undersøkelse mht konfliktdemping ved felles omsorg blir tilsidesatt fordi en offentlig granskning sier at meklerenes "undersøkelse" er feil (en må huske at sosionomenes "gud" er Raundalen som oppfordrer til begrenset samvær med far).

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Jeg er enig i at barna har krav på samvær med sine foreldre, de har krav på både mor og far.

I mitt tilfelle så er det snakk om at far flytter lenger og lenger unna og samværet har måtte innskrenkes fordi han har flyttet for langt til at han kan kjøre og hente på skolen lenger. Selvsagt tas dette samværet igjen i ferier slik at totalsummen blir det samme.

Vil han da allikevel kunne nekte meg å flytte? Er det slik at han kan flytte så langt han vil, mens jeg ikke kan flytte sammen med min nåværende kjæreste om vi skulle ønske det i fremtiden?

[Gjest Piper]

Om far er oppegående og er en fin omsorgsperson, så mener jeg at den som blir boende også kan få muligheten til å ha barnet boende hos seg. Det vil si at den personen som velger å flytte, også da må velge å flytte fra barnet.

Derfor blir ejg ikke provosert av dette forslaget, men syns faktisk det er på tide at far også får litt rettigheter.

Ønsker man å flytte, så skal man også tenke seg godt om før man velger å flytte barnet/barna med seg.

[Far til 2]

Denne loven er et dårlig fordekt forsøk fra patriarkiet som råder her i landet, på å binde enslige mødre på barnefarens bosted, og det gir barnefaren en helt urimelig mulighet til å ødelegge morens og barnas liv. Knapt noen mødre vil vel gi fra seg omsorgen for barn for å få lov til å bo et annet sted. Et ødelagt liv som følge av flytteforbud vil kunne gå ut over barna i neste omgang. Dette er et av de mest kvinnefiendtlige lovforslag som noensinne er lansert. Jeg har dessuten problemer med å forstå at det ikke strider mot EØS-avtalen om frihet til å etablere seg innenfor EØS-området.

Er lovforslaget "kvinnefiendtlig" eller "rollefiendtlig" ???

Hvis det er "kvinnefiendtlig" sier du at det er en selvfølge at mor skal ha omsorgen og at barnas beste ikke skal stå sentralt. Om du sier at det er "rollefiendtlig" sier du at bostedsforelder skal kunne ta seg til rette uten å sikre barnets beste mht samvær og omsorg.

"Barnets beste" er sentralt i FN's Barnekonvensjon (artikkel 9.1), og denne loven er endelig (2004 ?) ratifisert av Det Norske Stortinget.

I tillegg slår barneloven fast at barn har rett til samvær med begge foreldrene.

Den Europeiske Menneskerettorganisasjonen sier bl.a: "Foreldrenes rett til å bestemme over barnet begrenses av barnets rett til å være med å ta avgjørelser og rett til å bli hørt"

Om du leser St.Meld 29 2002-2003 avsnitt 3.2. står det bl.a.: "Amerikansk forskning om barn som er vokst opp uten fedre viser at de kommer dårligere ut økonomisk, helsemessig, atferdsmessig, fullfører sjeldnere høyere utdannelse og gjør gjennomgående en dårligere yrkeskarriere enn de som er blitt stimulert av to foreldre."

Jeg mener tiden er ovemoden for å prioritere barnet fremfor mor/bostedsforelder.

[Far til 2]

Jeg er enig i at barna har krav på samvær med sine foreldre, de har krav på både mor og far.

I mitt tilfelle så er det snakk om at far flytter lenger og lenger unna og samværet har måtte innskrenkes fordi han har flyttet for langt til at han kan kjøre og hente på skolen lenger. Selvsagt tas dette samværet igjen i ferier slik at totalsummen blir det samme.

Vil han da allikevel kunne nekte meg å flytte? Er det slik at han kan flytte så langt han vil, mens jeg ikke kan flytte sammen med min nåværende kjæreste om vi skulle ønske det i fremtiden?

Nei. Slik jeg forstår lovforslaget (har imidlertid ikke lest teksten) forstår jeg det slik at flyttebegrensning gjelder kun om bostedsforelder ikke ivaretar barnets beste ved å flytte på en måte som fratar det samvær. Hvis far/samværsforelder flytter viser vedkommende begrenset evne til å ivareta barnet. Mor/bostedsforelder kan da flytte hvor hun vil innenfor landets grenser.

[Gjest Gjest]

Er lovforslaget "kvinnefiendtlig" eller "rollefiendtlig" ???

Hvis det er "kvinnefiendtlig" sier du at det er en selvfølge at mor skal ha omsorgen og at barnas beste ikke skal stå sentralt. Om du sier at det er "rollefiendtlig" sier du at bostedsforelder skal kunne ta seg til rette uten å sikre barnets beste mht samvær og omsorg.

Det er riktig som du påpeker, at loven først og fremst er et overgrep mot bostedsforelder og derigjennom mot barnet. Så lenge bostedsforelder som regel er moren, blir loven dessuten kvinnefiendtlig.

Det er riktig at det i de fleste tilfeller er best får barnet å ha kontakt med begge foreldre, men dersom dette ødelegger livet til den av foreldrene barnet har mest omgang med, vil det kunne skade barnet. Den amerikanske statistikken du nevner, er derfor ikke relevant for denne problemstillingen. Det at barna som har kontakt med begge foreldre fungerer best, kan også skyldes at disse har foreldre som samarbeider bedre, og som begge tar ansvar overfor barnet og er bedre egnet som foreldre.

[Gjest Gjest]

Slik går det når psykopatene har klart å manipurere godt nok.

Men jeg kan vanskelig tenke meg at dette vil slå igjennom..

Og jeg tenker med gru på de som bor i trange småe bygder - der alt går på trynefaktor. En skjebne verre enn døden sier jeg!! Samværsforelder har alltid hatt muligheten til å flytte etter, men nå skal det altså som straff innføres forbud for den ene av foreldrene. Helt absurd. Og vi kritiserer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse......?? Helt latterlig.

[Gjest Gjest]

For det første, ER det faktisk tilfeller hvor dette kan falle ut dårlig for faren og "Far til 2", nemlig i de tilfeller hvor det er MOR som er usikket.

Ikke lag dette til en kamp mot udugelige mødre som vanlig.

For det andre, dere snakker om barnets beste, rett til samvær etc. Har dere glemt at det er ikke bare snakk om hvem som har forsørgerplikt men og om det er delt bosted??

Om far eller mor, ikke ser barnet allikevel - hvordan i guds navn kan det være relevant at den ene må bo igjen et sted fordi eksen sier det??

Om det virkelig er sånn at noen av dere mener det IKKE er pga hensynet til eksen det er snakk om, men ellers hensyn til livet til barnet, dets sosiale nettverk etc. da foreslår jeg umiddelbart at det herved også blir ulovlig for alle barnefamilier i Norge hvor de holder sammens, å flytte noe sted.

For det må da være akkurat like skadelig for disse barna å holde på å flytte land og strand!

Men nei, som vanlig straff aleneforeldre.

Vil og nevne av at det tross alt var flere eksperter spurt om dette, og Aleneforeldreforeningen, som tross alt bør være den instansen i Norge som best ivaretar rettighetene til denne gruppen - var IMOT dette lovforslaget.