Je suis Max Hermansen?

[AnonymBruker]

Bare ett spørsmål:

Begrepet 'frihet', beskrevet med ordet "frihet", kan det bare forstås, og diskuteres, ut ifra en juridisk kontekst, hvor statens rolle er en obligatorisk del av den diskusjonen?

Mann41 sitt begrep om ytringsfriheten er tydeligvis at man skal få ha sin rett til å ytre det man vil, men at man også skal ha rett til å gi folk sparken for det. Han ser tydeligvis ikke forbi ytringsfriheten (Staten har ikke straffet Hermansen for ytringene ergo er ytringsfriheten ivaretatt), og ser at det er diskriminering som gjelder her.

Anonymous poster hash: 11552...e7a

[Ms.Mx]

Fordi en arbeidsgiver og en forbruker er to vidt forskjellige ting. En arbeidsgiver kan ikke bare velge og vrake bare fordi man ikke liker hva arbeidstakeren sier eller mener eller er, da skal det gode grunner til. Jeg ser ikke at grunnene er gode nok i dette tilfellet. Forresten litt interessant at enkelte her som mener at arbeidsgiveren bør få bestemme dette helt selv, i tråden om streiken argumenterer sterkt mot regjeringens forslag til arbeidsmiljølov fordi den etter sigende gir arbeidsgivere sterkere rettigheter og arbeidstakere svakere rettigheter. Anonymous poster hash: 11552...e7a

Men det er jo ikke snakk om en arbeidsgiver, det er snakk om en kunde av Hermansen som ikke lenger ønsker å benytte seg av hans tjenester.

[mann_oslo_41]

Nå er det jo nettopp du som opererer med din egen private forståelse av ytringsfrihetsbegrepet, det er derfor jeg har påpekt at du har avslørt at du mangler kunnskap og innsikt i temaet og at du kunne ha godt av å lese deg litt opp på politisk filosofi.

Nå må du gi deg. Du driver å slenger ut av deg usammenhengende synsinger i øst og vest, uten noen som helst substans. Mitt grunnfag statsvitenskap er godt plassert et sted på karakterskalaen du sannsynligvis aldri har sett snurten av.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke snakk om en arbeidsgiver, det er snakk om en kunde av Hermansen som ikke lenger ønsker å benytte seg av hans tjenester.

Spiller for så vidt ingen rolle.

En kunde kan ikke kreve at tjenestetilbyderen skal bytte ut sine ansatte uten at det er god grunn til det.

Anonymous poster hash: 11552...e7a

[Cuckold]

Nå må du gi deg. Du driver å slenger ut av deg usammenhengende synsinger i øst og vest, uten noen som helst substans. Mitt grunnfag statsvitenskap er godt plassert et sted på karakterskalaen du sannsynligvis aldri har sett snurten av.

Nå er jo ikke et grunnfag spesielt tung ballast, og etter å ha sett din argumentasjon i denne tråden er det vanskelig å forstå at du i det hele tatt har bestått selv dette grunnfaget. Du har åpenbart manglende forståelse for begrepet ytringsfrihet og ser det hele som et rent juridisk begrep. Dermed debatterer du på siden av den debatt vi andre fører, for begrepet ytringsfrihet kan ikke forstås som synonym til statens rettslige beskyttelse av ytringsfriheten i Norge slik du ser ut til å tro.

Endret 28. januar 2015 av Cuckold

[I Grosny]

Her er det ikke permanent, men periodevis. Da stiller det seg litt annerledes.

Mener du at er lovlig å drive firma med bare en kunde i kundens lokaler selv om man bare har en kunde?

Tror du skatte-etaten aksepterer det?

Er dette noe nytt som har kommet de siste 20 årene?

Eller er det bare noe som alle gjør, men ingen blir tattt for?

[mann_oslo_41]

Spiller for så vidt ingen rolle.

En kunde kan ikke kreve at tjenestetilbyderen skal bytte ut sine ansatte uten at det er god grunn til det.

Anonymous poster hash: 11552...e7a

Her du helt på tur? En kunde kan kjøpe av hvem de vil. Dette forstår du om du vil

[mann_oslo_41]

Mener du at er lovlig å drive firma med bare en kunde i kundens lokaler selv om man bare har en kunde?

Tror du skatte-etaten aksepterer det?

Er dette noe nytt som har kommet de siste 20 årene?

Eller er det bare noe som alle gjør, men ingen blir tattt for?

Tipper Max Hermansen driver enkeltmannsforetak, og da er det lov

[Sir Winston]

Her du helt på tur? En kunde kan kjøpe av hvem de vil. Dette forstår du om du vil

Du har helt rett.

Men det var ikke det som ble påstått:

"En kunde kan ikke kreve at tjenestetilbyderen skal bytte ut sine ansatte uten at det er god grunn til det".

[mann_oslo_41]

Du har helt rett.

Men det var ikke det som ble påstått:

"En kunde kan ikke kreve at tjenestetilbyderen skal bytte ut sine ansatte uten at det er god grunn til det".

Det har de da heller ikke gjort. De har byttet tjenestetilbyder fullstendig. Foreleseren som erstatter er ikke ansatt i samme firma som Max Hermansen

Tror dere virkelig på dette selv?

[Ms.Mx]

Spiller for så vidt ingen rolle. En kunde kan ikke kreve at tjenestetilbyderen skal bytte ut sine ansatte uten at det er god grunn til det. Anonymous poster hash: 11552...e7a

Nå har det seg slik at det ikke er hva som har skjedd i denne saken, så hva er poenget ditt?

[Cuckold]

Som vi ser finnes det debattanter som insisterer på å se bort fra at ytringsfriheten kan trues fra annet hold enn statlige sanksjoner, og som følgelig heller ikke kan oppfatte det som noe problem for ytringsfriheten når vestlig presse har pålagt seg selv selvsensur i kjølvannet av karikaturstriden. For i den situasjonen er det jo åpenbart at det ikke har vært staten som har begrenset vår frihet, men sterke høyrøstede og voldelige pressgrupper i samfunnet.

Gjennom de siste fire tiår har tilhengerne av masseinnvandring lykkes med en knallhard stigmatisering av de med «feil» syn i innvandringsspørsmål såvel som de som måtte stå for en for hard kritikk av islam. Skal du kritisere islam uten å beskyldes for å være ekstremist må du begynne med å si at islam i seg selv er en god kraft og en berikelse for verden, og så kan du kritisere visse teologiske retninger innen islam, og da helst legge til at de som følger disse retningene har misforstått hva islam går ut på.

Slik har jo ikke kritikken av kristendommen vært begrenset, så regelen om at vi bare kan kritisere visse ekstreme retninger av religionen, mens kjernen av en stor religion er hevet over kritikk er av ganske ny dato, og gjelder fortsatt først og fremst islam, men dette ser ikke ut til å plage dagens rettroende europeere. Doble standarder er noe vi har blitt vant til å leve med, så tilvendt har vi blitt at vi knapt tenker over det, det går av seg selv.

Vi har lært oss at det er en standard for vestlige mennesker, en annen for ikke-vestlige. Dette er en politisk kultur som dypest sett bygger på en invertert og pervertert form for rasisme. For et par-tre generasjoner tilbake så vi på oss selv som bedre enn alle andre, nå føler vi at vi må vi ta på oss all verdens skyld og mener samtidig at vi bør stille helt andre og strengere krav til våre vestlige brødre og søstre enn til mennesker fra andre deler av verden. Så vanskelig det er for europeerne å se på seg selv som likeverdige med alle andre.

Stigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring har vært svært effektiv. Synet på innvandring har blitt selve distinksjonen mellom det onde og det gode i politikken. Over hele Vest-Europa. Det har bidratt til at du som ung politiker tilpasser deg den rådende kulturen, har du et helt avvikende syn på innvandring vil det være vanskelig å se for seg en fremtid i et av de etablerte partier. Dette påvirker rekrutteringen og bidrar til å forme de unge politikere som finner seg til rette med dette regimet.

Samtidig har man en svært kortsiktig horisont der man også forventer at folket er som sauer som glemmer fra den ene dagen til den neste. På åtti- og nittitallet var våre fremste polikeres kronargument mot Frp og FMI dette: «Men vi har jo ingen innvandring til Norge! Vi har hatt innvandringsstopp siden midten av 70-tallet, og vi er alle enige om at vi ikke skal ha innvandring, så når dere såkalte «innvandringsmotstandere» snakker om innvandring og advarer mot at innvandring kan endre befolkningssammensetningen er det tatt ut av løse luften, ren skremselspropaganda, blank løgn! De eneste som innvandrer til dette landet er en liten håndfull flyktninger som har rømt hals over hode fra den visse død og som ville bli skutt i det øyeblikk de satte sine ben i hjemlandet igjen. Disse kan nærmest telles på en hånd og vil aldri utgjøre en gruppe som er så stor at den vil få merkbar betydning for befolkningssammensetningen.»

Så gikk det noen få år, vi runder tusenårskiftet og så dukker et par helt andre argumenter opp: «Vi har nå blitt et flerkulturelt samfunn, så det er ikke lenger naturlig at norsk språk og kultur står i en særstilling og oppfattes som felleskultur i Norge.» og «Uten innvandrerne stopper Norge.» Uten innvandring hadde vi altså på mirakuløst vis blitt et flerkulturelt samfunn, og innvandrerne hadde allerede blitt så mange at hele Norge ville gå under uten dem. Dette illustrerer både politikkens og den offentlige debatts kortsiktighet og korte hukommelse, man sier det man lærer å si, det man vet er riktig her og nå, og som man bør si om man skal ha en fremtid i et av de etablerte partier og leve lenge i landet.

Dette har såkalte høyrepopulistiske partier utnyttet idet stigmatiseringen av «feil» syn på innvandring har gitt dem eierskap til en sak de øvrige partier ikke kan tillate seg å ta i, noe de såkalte populistpartiene derfor har vunnet utallige stemmer på. Men de har selvsagt ikke fått stoppet masseinnvandringen, for selv om et flertall av befolkningen skulle være mot de siste tiårs masseinnvandring skal det mye til at et flertall av befolkningen stemmer på et høyrepopulistisk parti.

La oss tenke over hvor vi hadde vært om situasjonen hadde vært den samme i spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union, om EU-tilhengerne dominerte i alle andre partier enn Senterpartiet og EU-motstanderne ble svertet og kalt rasister og nazister, om man hadde avvist å holde folkeavsteming om norsk EU-medlemskap fordi «de som er imot medlemskap bare kan stemme på Senterpartiet». Selv med et stort folkeflertall mot norsk EU-medlemskap tviler jeg sterkt på at Senterpartiet ville fått rent flertall på Stortinget, det er tross alt mer enn en sak som er avgjørende for hva du stemmer ved et stortingsvalg, selv om saken er aldri så viktig. På samme måte vil det aldri bli slik at alle som er mot dagens masseinnvandring vil stemme Frp.

Men stigmatiseringskulturen omfatter mer enn politikere, den bidrar også til at folk velger å være forsiktig med å tone flagg i innvandringsspørsmål eller kritisere islam om man har yrker der dette vil kunne gå utover ens anseelse og videre karrierevei. Det er ikke tilfeldig at Steinar Lem måtte vente til han lå for døden med å si hva han mener om de siste tiårs eksplosjonsartede masseinnvandring og om at en arkaisk imperialistisk verdensreligion er i kraftig vekst i Europa.

http://www.dagbladet.no/2009/04/15/nyheter/inneriks/politikk/innvandring/asylpolitikk/5750828/

Hadde Lem hatt det motsatte syn kunne han frontet dette uten at det på noen måte ville gått utover organisasjonen han var talsmann for. Dette er virkeligheten, og det er jo også derfor det er så alvorlig når flere av nettavisene etter 22.juli går inn for å «røyke ut de med feil meninger om innvandring» ved å stenge muligheten til å delta i debatten anonymt. Det resulterer i at de som befinner seg i posisjon, i stillinger der det kan være problemtatisk å bli oppfattet som «fremmedfiendtlig» (et begrep som i seg selv er del av den uredelige skitnestigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring) i enda større grad vil trekke seg ut av debattene, mens de som blir igjen blir høyt utdannede mennesker med riktige meninger samt folk som er i jobber der man ikke har stort å tape, det klassiske eksemplet på siste kategori er drosjesjåfører, men takket være den enorme masseinnvandringen er jo ikke drosjesjåføer lenger det de var. Det blir lett en svært ujevn match, og sånn sett har innvandringstilhengerne fått det akkurat som de vil. Når det er mange som ikke engang kan innrømme at dette er et problem for ytringsfriheten ser vi hvor dypt problemet stikker.

Endret 28. januar 2015 av Cuckold

[Sir Winston]

Som vi ser finnes det debattanter som insisterer på å se bort fra at ytringsfriheten kan trues fra annet hold enn statlige sanksjoner, og som følgelig heller ikke kan oppfatte det som noe problem for ytringsfriheten når vestlig presse har pålagt seg selv selvsensur i kjølvannet av karikaturstriden. For i den situasjonen er det jo åpenbart at det ikke har vært staten som har begrenset vår frihet, men sterke høyrøstede og voldelige pressgrupper i samfunnet.

Gjennom de siste fire tiår har tilhengerne av masseinnvandring lykkes med en knallhard stigmatisering av de med «feil» syn i innvandringsspørsmål såvel som de som måtte stå for en for hard kritikk av islam. Skal du kritisere islam uten å beskyldes for å være ekstremist må du begynne med å si at islam i seg selv er en god kraft og en berikelse for verden, og så kan du kritisere visse teologiske retninger innen islam, og da helst legge til at de som følger disse retningene har misforstått hva islam går ut på.

Slik har jo ikke kritikken av kristendommen vært begrenset, så regelen om at vi bare kan kritisere visse ekstreme retninger av religionen, mens kjernen av en stor religion er hevet over kritikk er av ganske ny dato, og gjelder fortsatt først og fremst islam, men dette ser ikke ut til å plage dagens rettroende europeere. Doble standarder er noe vi har blitt vant til å leve med, så tilvendt har vi blitt at vi knapt tenker over det, det går av seg selv.

Vi har lært oss at det er en standard for vestlige mennesker, en annen for ikke-vestlige. Dette er en politisk kultur som dypest sett bygger på en invertert og pervertert form for rasisme. For et par-tre generasjoner tilbake så vi på oss selv som bedre enn alle andre, nå føler vi at vi må vi ta på oss all verdens skyld og mener samtidig at vi bør stille helt andre og strengere krav til våre vestlige brødre og søstre enn til mennesker fra andre deler av verden. Så vanskelig det er for europeerne å se på seg selv som likeverdige med alle andre.

Stigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring har vært svært effektiv. Synet på innvandring har blitt selve distinksjonen mellom det onde og det gode i politikken. Over hele Vest-Europa. Det har bidratt til at du som ung politiker tilpasser deg den rådende kulturen, har du et helt avvikende syn på innvandring vil det være vanskelig å se for seg en fremtid i et av de etablerte partier. Dette påvirker rekrutteringen og bidrar til å forme de unge politikere som finner seg til rette med dette regimet.

Samtidig har man en svært kortsiktig horisont der man også forventer at folket er som sauer som glemmer fra den ene dagen til den neste. På åtti- og nittitallet var våre fremste polikeres kronargument mot Frp og FMI dette: «Men vi har jo ingen innvandring til Norge! Vi har hatt innvandringsstopp siden midten av 70-tallet, og vi er alle enige om at vi ikke skal ha innvandring, så når dere såkalte «innvandringsmotstandere» snakker om innvandring og advarer mot at innvandring kan endre befolkningssammensetningen er det tatt ut av løse luften, ren skremselspropaganda, blank løgn! De eneste som innvandrer til dette landet er en liten håndfull flyktninger som har rømt hals over hode fra den visse død og som ville bli skutt i det øyeblikk de satte sine ben i hjemlandet igjen. Disse kan nærmest telles på en hånd og vil aldri utgjøre en gruppe som er så stor at den vil få merkbar betydning for befolkningssammensetningen.»

Så gikk det noen få år, vi runder tusenårskiftet og så dukker et par helt andre argumenter opp: «Vi har nå blitt et flerkulturelt samfunn, så det er ikke lenger naturlig at norsk språk og kultur står i en særstilling og oppfattes som felleskultur i Norge.» og «Uten innvandrerne stopper Norge.» Uten innvandring hadde vi altså på mirakuløst vis blitt et flerkulturelt samfunn, og innvandrerne hadde allerede blitt så mange at hele Norge ville gå under uten dem. Dette illustrerer både politikkens og den offentlige debatts kortsiktighet og korte hukommelse, man sier det man lærer å si, det man vet er riktig her og nå, og som man bør si om man skal ha en fremtid i et av de etablerte partier og leve lenge i landet.

Dette har såkalte høyrepopulistiske partier utnyttet idet stigmatiseringen av «feil» syn på innvandring har gitt dem eierskap til en sak de øvrige partier ikke kan tillate seg å ta i, noe de såkalte populistpartiene derfor har vunnet utallige stemmer på. Men de har selvsagt ikke fått stoppet masseinnvandringen, for selv om et flertall av befolkningen skulle være mot de siste tiårs masseinnvandring skal det mye til at et flertall av befolkningen stemmer på et høyrepopulistisk parti.

La oss tenke over hvor vi hadde vært om situasjonen hadde vært den samme i spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union, om EU-tilhengerne dominerte i alle andre partier enn Senterpartiet og EU-motstanderne ble svertet og kalt rasister og nazister, om man hadde avvist å holde folkeavsteming om norsk EU-medlemskap fordi «de som er imot medlemskap bare kan stemme på Senterpartiet». Selv med et stort folkeflertall mot norsk EU-medlemskap tviler jeg sterkt på at Senterpartiet ville fått rent flertall på Stortinget, det er tross alt mer enn en sak som er avgjørende for hva du stemmer ved et stortingsvalg, selv om saken er aldri så viktig. På samme måte vil det aldri bli slik at alle som er mot dagens masseinnvandring vil stemme Frp.

Men stigmatiseringskulturen omfatter mer enn politikere, den bidrar også til at folk velger å være forsiktig med å tone flagg i innvandringsspørsmål eller kritisere islam om man har yrker der dette vil kunne gå utover ens anseelse og videre karrierevei. Det er ikke tilfeldig at Steinar Lem måtte vente til han lå for døden med å si hva han mener om de siste tiårs eksplosjonsartede masseinnvandring og om at en arkaisk imperialistisk verdensreligion er i kraftig vekst i Europa.

http://www.dagbladet.no/2009/04/15/nyheter/inneriks/politikk/innvandring/asylpolitikk/5750828/

Hadde Lem hatt det motsatte syn kunne han frontet dette uten at det på noen måte ville gått utover organisasjonen han var talsmann for. Dette er virkeligheten, og det er jo også derfor det er så alvorlig når flere av nettavisene etter 22.juli går inn for å «røyke ut de med feil meninger om innvandring» ved å stenge muligheten til å delta i debatten anonymt. Det resulterer i at de som befinner seg i posisjon, i stillinger der det kan være problemtatisk å bli oppfattet som «fremmedfiendtlig» (et begrep som i seg selv er del av den uredelige skitnestigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring) i enda større grad vil trekke seg ut av debattene, mens de som blir igjen blir høyt utdannede mennesker med riktige meninger samt folk som er i jobber der man ikke har stort å tape, det klassiske eksemplet på siste kategori er drosjesjåfører, men takket være den enorme masseinnvandringen er jo ikke drosjesjåføer lenger det de var. Det blir lett en svært ujevn match, og sånn sett har innvandringstilhengerne fått det akkurat som de vil. Når det er mange som ikke engang kan innrømme at dette er et problem for ytringsfriheten ser vi hvor dypt problemet stikker.

Helt ekstremt bra observert og skrevet!!!

[mann_oslo_41]

Som vi ser finnes det debattanter som insisterer på å se bort fra at ytringsfriheten kan trues fra annet hold enn statlige sanksjoner, og som følgelig heller ikke kan oppfatte det som noe problem for ytringsfriheten når vestlig presse har pålagt seg selv selvsensur i kjølvannet av karikaturstriden. For i den situasjonen er det jo åpenbart at det ikke har vært staten som har begrenset vår frihet, men sterke høyrøstede og voldelige pressgrupper i samfunnet.

Gjennom de siste fire tiår har tilhengerne av masseinnvandring lykkes med en knallhard stigmatisering av de med «feil» syn i innvandringsspørsmål såvel som de som måtte stå for en for hard kritikk av islam. Skal du kritisere islam uten å beskyldes for å være ekstremist må du begynne med å si at islam i seg selv er en god kraft og en berikelse for verden, og så kan du kritisere visse teologiske retninger innen islam, og da helst legge til at de som følger disse retningene har misforstått hva islam går ut på.

Slik har jo ikke kritikken av kristendommen vært begrenset, så regelen om at vi bare kan kritisere visse ekstreme retninger av religionen, mens kjernen av en stor religion er hevet over kritikk er av ganske ny dato, og gjelder fortsatt først og fremst islam, men dette ser ikke ut til å plage dagens rettroende europeere. Doble standarder er noe vi har blitt vant til å leve med, så tilvendt har vi blitt at vi knapt tenker over det, det går av seg selv.

Vi har lært oss at det er en standard for vestlige mennesker, en annen for ikke-vestlige. Dette er en politisk kultur som dypest sett bygger på en invertert og pervertert form for rasisme. For et par-tre generasjoner tilbake så vi på oss selv som bedre enn alle andre, nå føler vi at vi må vi ta på oss all verdens skyld og mener samtidig at vi bør stille helt andre og strengere krav til våre vestlige brødre og søstre enn til mennesker fra andre deler av verden. Så vanskelig det er for europeerne å se på seg selv som likeverdige med alle andre.

Stigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring har vært svært effektiv. Synet på innvandring har blitt selve distinksjonen mellom det onde og det gode i politikken. Over hele Vest-Europa. Det har bidratt til at du som ung politiker tilpasser deg den rådende kulturen, har du et helt avvikende syn på innvandring vil det være vanskelig å se for seg en fremtid i et av de etablerte partier. Dette påvirker rekrutteringen og bidrar til å forme de unge politikere som finner seg til rette med dette regimet.

Samtidig har man en svært kortsiktig horisont der man også forventer at folket er som sauer som glemmer fra den ene dagen til den neste. På åtti- og nittitallet var våre fremste polikeres kronargument mot Frp og FMI dette: «Men vi har jo ingen innvandring til Norge! Vi har hatt innvandringsstopp siden midten av 70-tallet, og vi er alle enige om at vi ikke skal ha innvandring, så når dere såkalte «innvandringsmotstandere» snakker om innvandring og advarer mot at innvandring kan endre befolkningssammensetningen er det tatt ut av løse luften, ren skremselspropaganda, blank løgn! De eneste som innvandrer til dette landet er en liten håndfull flyktninger som har rømt hals over hode fra den visse død og som ville bli skutt i det øyeblikk de satte sine ben i hjemlandet igjen. Disse kan nærmest telles på en hånd og vil aldri utgjøre en gruppe som er så stor at den vil få merkbar betydning for befolkningssammensetningen.»

Så gikk det noen få år, vi runder tusenårskiftet og så dukker et par helt andre argumenter opp: «Vi har nå blitt et flerkulturelt samfunn, så det er ikke lenger naturlig at norsk språk og kultur står i en særstilling og oppfattes som felleskultur i Norge.» og «Uten innvandrerne stopper Norge.» Uten innvandring hadde vi altså på mirakuløst vis blitt et flerkulturelt samfunn, og innvandrerne hadde allerede blitt så mange at hele Norge ville gå under uten dem. Dette illustrerer både politikkens og den offentlige debatts kortsiktighet og korte hukommelse, man sier det man lærer å si, det man vet er riktig her og nå, og som man bør si om man skal ha en fremtid i et av de etablerte partier og leve lenge i landet.

Dette har såkalte høyrepopulistiske partier utnyttet idet stigmatiseringen av «feil» syn på innvandring har gitt dem eierskap til en sak de øvrige partier ikke kan tillate seg å ta i, noe de såkalte populistpartiene derfor har vunnet utallige stemmer på. Men de har selvsagt ikke fått stoppet masseinnvandringen, for selv om et flertall av befolkningen skulle være mot de siste tiårs masseinnvandring skal det mye til at et flertall av befolkningen stemmer på et høyrepopulistisk parti.

La oss tenke over hvor vi hadde vært om situasjonen hadde vært den samme i spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union, om EU-tilhengerne dominerte i alle andre partier enn Senterpartiet og EU-motstanderne ble svertet og kalt rasister og nazister, om man hadde avvist å holde folkeavsteming om norsk EU-medlemskap fordi «de som er imot medlemskap bare kan stemme på Senterpartiet». Selv med et stort folkeflertall mot norsk EU-medlemskap tviler jeg sterkt på at Senterpartiet ville fått rent flertall på Stortinget, det er tross alt mer enn en sak som er avgjørende for hva du stemmer ved et stortingsvalg, selv om saken er aldri så viktig. På samme måte vil det aldri bli slik at alle som er mot dagens masseinnvandring vil stemme Frp.

Men stigmatiseringskulturen omfatter mer enn politikere, den bidrar også til at folk velger å være forsiktig med å tone flagg i innvandringsspørsmål eller kritisere islam om man har yrker der dette vil kunne gå utover ens anseelse og videre karrierevei. Det er ikke tilfeldig at Steinar Lem måtte vente til han lå for døden med å si hva han mener om de siste tiårs eksplosjonsartede masseinnvandring og om at en arkaisk imperialistisk verdensreligion er i kraftig vekst i Europa.

http://www.dagbladet.no/2009/04/15/nyheter/inneriks/politikk/innvandring/asylpolitikk/5750828/

Hadde Lem hatt det motsatte syn kunne han frontet dette uten at det på noen måte ville gått utover organisasjonen han var talsmann for. Dette er virkeligheten, og det er jo også derfor det er så alvorlig når flere av nettavisene etter 22.juli går inn for å «røyke ut de med feil meninger om innvandring» ved å stenge muligheten til å delta i debatten anonymt. Det resulterer i at de som befinner seg i posisjon, i stillinger der det kan være problemtatisk å bli oppfattet som «fremmedfiendtlig» (et begrep som i seg selv er del av den uredelige skitnestigmatiseringen av de med «feil» syn på innvandring) i enda større grad vil trekke seg ut av debattene, mens de som blir igjen blir høyt utdannede mennesker med riktige meninger samt folk som er i jobber der man ikke har stort å tape, det klassiske eksemplet på siste kategori er drosjesjåfører, men takket være den enorme masseinnvandringen er jo ikke drosjesjåføer lenger det de var. Det blir lett en svært ujevn match, og sånn sett har innvandringstilhengerne fått det akkurat som de vil. Når det er mange som ikke engang kan innrømme at dette er et problem for ytringsfriheten ser vi hvor dypt problemet stikker.

Her har du gjort deg flid for å slå tilbake 😊 takk for tilliten.

Sitter bare med iPhone, og vanskelig å svare på en så lang tekst punkt for punkt. Om det er viktig for deg kan jeg gjøre det i morgen.

Jeg har svart på mye av dette også tidligere, men jeg gjenta. Jeg insisterer IKKE på at ytringsfriheten kan trues ved terror og trusler. Derfor er det viktig at vi kjemper for ytringsfriheten. Derfor er det også viktig at menn som MH får en plass i det offentlige rom. Dette er også viktig for å kunne få en saklig debatt med de som føler sine meninger blir stigmatisert. De skal fram å bruke sin ytringsfrihet. Dette vil også redusere stigmatisering også kanskje, men det har jo noe med hvilke meninger man har også?

Din innvandrings diskusjon hopper jeg over, da dette ikke er endel av tidligere diskusjon. Mitt poeng har hele tiden vært i tilfellet MH så har IKKE blitt redusert pga terror, innvandring, stigmatisering eller noe annet. Den har fungert akkurat slik den skal i en rettsstat som Norge!

Det er dette vi har diskutert. Han er ikke usaklig oppsagt fra noen stilling, ikke diskriminert og ikke fått redusert ytringsfrihet.

Han er derimot løftet fram til riksmedia, går demonstrasjonstog og har politibeskyttelse på skattebetalernes regning. Alt dette for at alle skal få ha frihet til å ytre uten å bli forfulgt. Dette er debatten. Jeg kan ikke fatte å begripe at du bruker så lang tid på en mail (tydelig mye arbeid), så nekter du å kommentere på ytringsfriheten i tilfellet MH?

Jeg har ingen problemer med å være enig med deg i at ytringsfriheten er presset pga terror og andre sanksjoner. Når jeg nevner staten, så er det fordi alt er gjort for å beskytte MH sin ytringsfrihet. Og DET nekter du å være enig, og snakker heller om innvandring og andre deler av ytringsfriheten jeg har kritisert dere for i denne tråden. Kan du svare ja eller nei på om du er fornøyd med ytringsfriheten MH har benyttet seg av siste tiden?

[Sir Winston]

Her har du gjort deg flid for å slå tilbake takk for tilliten.

Sitter bare med iPhone, og vanskelig å svare på en så lang tekst punkt for punkt. Om det er viktig for deg kan jeg gjøre det i morgen.

Jeg har svart på mye av dette også tidligere, men jeg gjenta. Jeg insisterer IKKE på at ytringsfriheten kan trues ved terror og trusler. Derfor er det viktig at vi kjemper for ytringsfriheten. Derfor er det også viktig at menn som MH får en plass i det offentlige rom. Dette er også viktig for å kunne få en saklig debatt med de som føler sine meninger blir stigmatisert. De skal fram å bruke sin ytringsfrihet. Dette vil også redusere stigmatisering også kanskje, men det har jo noe med hvilke meninger man har også?

Din innvandrings diskusjon hopper jeg over, da dette ikke er endel av tidligere diskusjon. Mitt poeng har hele tiden vært i tilfellet MH så har IKKE blitt redusert pga terror, innvandring, stigmatisering eller noe annet. Den har fungert akkurat slik den skal i en rettsstat som Norge!

Det er dette vi har diskutert. Han er ikke usaklig oppsagt fra noen stilling, ikke diskriminert og ikke fått redusert ytringsfrihet.

Han er derimot løftet fram til riksmedia, går demonstrasjonstog og har politibeskyttelse på skattebetalernes regning. Alt dette for at alle skal få ha frihet til å ytre uten å bli forfulgt. Dette er debatten. Jeg kan ikke fatte å begripe at du bruker så lang tid på en mail (tydelig mye arbeid), så nekter du å kommentere på ytringsfriheten i tilfellet MH?

Jeg har ingen problemer med å være enig med deg i at ytringsfriheten er presset pga terror og andre sanksjoner. Når jeg nevner staten, så er det fordi alt er gjort for å beskytte MH sin ytringsfrihet. Og DET nekter du å være enig, og snakker heller om innvandring og andre deler av ytringsfriheten jeg har kritisert dere for i denne tråden. Kan du svare ja eller nei på om du er fornøyd med ytringsfriheten MH har benyttet seg av siste tiden?

Den døde stråmannen må vel ha fått nok juling nå, for the love of God - show some mercy!!!

Men, vi kan da gjerne ta det en gang til, selv om det blir litt trivielt å måtte gjenta dette ørtenfjørten ganger:

Ytringsfriheten til MH er "redusert" og truet alene av den grunn at han er truet på sin økonomi på grunn av hans meninger og ytringer.

Dette er en form for diskriminering, selv om det nok ikke kan reises sak på grunn av dette.

MH er ikke løftet frem, han er offer for heksejakt som alle andre som kritiserer innvandring og som tør å stå frem med dette i offentligheten.

Han har ikke politibeskyttelse på skattebetalernes regning, politiet opprettholder ro og orden, og hvis det er noen som burde hatt regningen for dette så burde det vært motdemonstrantene som beviselig har vært voldelige ved liknende tilfeller.

Og, den grunnlovssikrede, og av staten garanterte, ytringsfriheten er IKKE debatten, gjentar ER IKKE DEBATEN.

At du desperat prøver å gjøre den ren juridiske siden av saken til DEBATTEN endre ikke på dette.

Vi andre diskuterer ytringsfrihet i et mye bredere, og mer grunnleggende, perspektiv

[AnonymBruker]

Her har du gjort deg flid for å slå tilbake takk for tilliten.

Sitter bare med iPhone, og vanskelig å svare på en så lang tekst punkt for punkt. Om det er viktig for deg kan jeg gjøre det i morgen.

Jeg har svart på mye av dette også tidligere, men jeg gjenta. Jeg insisterer IKKE på at ytringsfriheten kan trues ved terror og trusler. Derfor er det viktig at vi kjemper for ytringsfriheten. Derfor er det også viktig at menn som MH får en plass i det offentlige rom. Dette er også viktig for å kunne få en saklig debatt med de som føler sine meninger blir stigmatisert. De skal fram å bruke sin ytringsfrihet. Dette vil også redusere stigmatisering også kanskje, men det har jo noe med hvilke meninger man har også?

Din innvandrings diskusjon hopper jeg over, da dette ikke er endel av tidligere diskusjon. Mitt poeng har hele tiden vært i tilfellet MH så har IKKE blitt redusert pga terror, innvandring, stigmatisering eller noe annet. Den har fungert akkurat slik den skal i en rettsstat som Norge!

Det er dette vi har diskutert. Han er ikke usaklig oppsagt fra noen stilling, ikke diskriminert og ikke fått redusert ytringsfrihet.

Han er derimot løftet fram til riksmedia, går demonstrasjonstog og har politibeskyttelse på skattebetalernes regning. Alt dette for at alle skal få ha frihet til å ytre uten å bli forfulgt. Dette er debatten. Jeg kan ikke fatte å begripe at du bruker så lang tid på en mail (tydelig mye arbeid), så nekter du å kommentere på ytringsfriheten i tilfellet MH?

Jeg har ingen problemer med å være enig med deg i at ytringsfriheten er presset pga terror og andre sanksjoner. Når jeg nevner staten, så er det fordi alt er gjort for å beskytte MH sin ytringsfrihet. Og DET nekter du å være enig, og snakker heller om innvandring og andre deler av ytringsfriheten jeg har kritisert dere for i denne tråden. Kan du svare ja eller nei på om du er fornøyd med ytringsfriheten MH har benyttet seg av siste tiden?

Jeg har både hatt en kristen fundamental lærer hun var ganske ekstrem jeg har også hatt en venstreradikal lærer som ikke la bånd på seg selv, og hadde bare gode ord å si om Sovjetunionen.

Derfor tror jeg den største årsaken til at han mistet kontrakten er at noen former for ytterligheter er godtatt og andre ikke.

Anonymous poster hash: 31c1d...c7a

[mann_oslo_41]

Jeg har både hatt en kristen fundamental lærer hun var ganske ekstrem jeg har også hatt en venstreradikal lærer som ikke la bånd på seg selv, og hadde bare gode ord å si om Sovjetunionen.

Derfor tror jeg den største årsaken til at han mistet kontrakten er at noen former for ytterligheter er godtatt og andre ikke.

Anonymous poster hash: 31c1d...c7a

Derfor er det utrolig viktig at menn som MH bruker ytringsfriheten, og setter folkets strømninger i den offentlige debatten. Og godt mulig at enkelte ekstreme meninger er mer godtatt enn andre. Mitt poeng er at han har fått brukt ytringsfrihet, og det er ikke et brudd på ytringsfriheten at ytringer kan få konsekvenser i det private liv. Heller ikke yrkesfaglig om det er i brudd med arbeidskontrakten... Ønsker man en sånn posisjon må man da finne en arbeidsgiver sim godtar dette. Mange mener dette er en begrensning, mulig det, men jeg kan ikke se noen annen måte dette kan fungere på..., altså i praksis! Spar meg nå for luftige svar er dere snill 😊

[Sir Winston]

Derfor er det utrolig viktig at menn som MH bruker ytringsfriheten, og setter folkets strømninger i den offentlige debatten. Og godt mulig at enkelte ekstreme meninger er mer godtatt enn andre. Mitt poeng er at han har fått brukt ytringsfrihet, og det er ikke et brudd på ytringsfriheten at ytringer kan få konsekvenser i det private liv. Heller ikke yrkesfaglig om det er i brudd med arbeidskontrakten... Ønsker man en sånn posisjon må man da finne en arbeidsgiver sim godtar dette. Mange mener dette er en begrensning, mulig det, men jeg kan ikke se noen annen måte dette kan fungere på..., altså i praksis! Spar meg nå for luftige svar er dere snill

Som sagt en fantasilion ganger nå: Det er likefullt et angrep på ytringsfriheten.

Konsekvenser av økonomisk art på grunn av ytringer er således et angrep på ytringsfriheten.

Var dette luftig nok?

[mann_oslo_41]

Som sagt en fantasilion ganger nå: Det er likefullt et angrep på ytringsfriheten.

Konsekvenser av økonomisk art på grunn av ytringer er således et angrep på ytringsfriheten.

Var dette luftig nok?

Ikke et angrep på ytringsfrihet. Som jeg sier... Hva er ditt forslag? Hvordan kan vi styrke ytringsfriheten uten at utrydder all terror eller løser verdens problemer. Her i Norge? Hvordan skal vi unngå dette som omtaler som et angrep på ytringsfriheten??

[Sir Winston]

Ikke et angrep på ytringsfrihet. Som jeg sier... Hva er ditt forslag? Hvordan kan vi styrke ytringsfriheten uten at utrydder all terror eller løser verdens problemer. Her i Norge? Hvordan skal vi unngå dette som omtaler som et angrep på ytringsfriheten??

Nei, si det.

Som også sagt et par syv ganger før, vi kan starte med å anerkjenne problemet, og vi kan prøve - kanskje - å fjerne alle former for politisk korrekthet i den offentlig debatten.

Det er ikke sikkert man kan løse dette problemet ved hjelp av jus, men kanskje holdningsendring mot større toleranse i debatter er en idé.