Gå til innhold

Skravletråd, september/oktober 2016


N.Tonks

Anbefalte innlegg

@Harlekin

Jeg ble også sikker på at jeg kjente det uken etter OUL. Mannen har fortsatt ikke kjent det, men i går kunne vi se magen bevege seg når han sparket :fnise: så det er rett rundt hjørnet. 

Formen er grei, men ikke noen innertier. Lurer på om jeg så smått har begynt med noe bekkenrot (får innimellom ekstremt vondt i skambenet) og er litt sliten i ryggen. Men merker det hjelper veldig på psyken at jeg har de 20% sykemelding, godt med en sikkerhetsventil på at jeg kan reise meg og gå tidligere hvis det trengs. Så mentalt har jeg det godt, og det er det viktigste for meg akkurat nå ;)

Ellers har jeg begynt på vanngymnastikk for gravide, det er rett og slett aerobic i vann med en runde med avslapningsøvelser på slutten. Er en jordmor som har det på spenst på Midttun. Litt dyrt, men veldig gøy og godt for kroppen! 

En uke til du er halvveis! Det føltes som en veldig god milepæl for meg, etter det hardet plutselig begynt å gå veldig fort 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke kjent noe her, men morkaken min lå foran så det kunne ta litt tid sa jordmor. :) Har sett litt på vanngymnastikken du har snakket om @Bokdamen, tror jeg må vurdere det etterhvert :)

Lurer litt på når dere har fortalt kollegaene deres angående graviditet? Jeg har kun fortalt sjefen på jobb og vipper mellom å fortelle resten eller vente litt til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefales absolutt @Jessica Jones, litt type aerobics i vann, men avsluttes med fokus på pust og avspenning og litt snakk om fødsel. 

Jeg var ganske avslappet på det å fortelle fra vi hadde vært på tidlig UL i uke 12 og tok det litt etter litt. De nære kollegaene fikk vite det da, så to jeg det etterhvert som det føltes naturlig. For meg var det veldig deilig å ha sagt det, foe jeg hatet alt og alle i starten og synes det var deilig å endelig ha en unnskyldning til ikke alltid "være meg selv" (jeg er hun utadvendte, veldig positive på jobb til vanlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bokdamen det høres jo veldig behagelig ut egentlig og midt i blinken for meg :) 

Veldig forståelig det, jeg har ikke merket så mye på humøret at hormonene har vært her, heldigvis ;) Har bare ikke lyst til å bli "hun gravide" på jobb :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Jessica Jones skrev:

@Bokdamen det høres jo veldig behagelig ut egentlig og midt i blinken for meg :) 

Veldig forståelig det, jeg har ikke merket så mye på humøret at hormonene har vært her, heldigvis ;) Har bare ikke lyst til å bli "hun gravide" på jobb :P

Vi er tre gravide og en mann som skal ha barn, så slipper litt lett unna der ;) Men det er lite fokus på det med mindre jeg selv legger opp til det. 

Nå har mannen endelig kjent spark og det er stor glede i heimen 😍

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 20.5.2016 at 12.05, Harlekin skrev:

Ultralyd overstått! Alt var vel, og vi venter en liten gutt! Da får vi en av hver :) Da blir det endel som ikke kan arves, av klær i alle fall, men huff, da må vi vel kjøpe nytt ;) 

Lurer på hva datteren vår sier, hun ville nok helst hatt en lillesøster, men jeg tror nok det bare blir å venne seg til det, så blir det stor stas med en liten lillebror. 

Vi har fortsatt termin 20. oktober, legen endret ikke den siden det var IVF og rimelig sikkert med befruktningstidspunkt. Alt ser helt bra ut, i størrelse ligger gutten vår én dag foran skjema, så det er jo rimelig perfekt. 

Etter ultralyd ble jeg litt sånn rar og holdt nesten på å begynne å gråte. Jeg vet ikke helt hvorfor, mulig det var endel spenning knyttet til dette. Men nå skal jeg bare roe meg ned og glede meg! På søndag vil jeg begynne å gå igjennom innholdet i boden nede, for å se hva vi har av klær og utstyr. 

Fin start på helgen!

Her blir det også lillebror på storesøster. Hun sier hun vil ha lillesøster, så jeg føler jo nesten jeg har sviktet henne litt. Jeg prøver å forsvare det med at de var "utsolgt" for lillesøstre. Ikke at hun forstår det heller hehehe.. 

Av praktiske grunner hadde det vært kjekt med to av samme kjønn, jeg har ikke akkurat holdt igjen på jentefargene da jeg kjøpte ting første runde :fnise:

Og jeg ble også rar i hodet etter UL! Begynte faktisk å gråte i heisen..Følte meg så teit og at jeg nesten måtte fortelle de andre i heisen at alt var bra. Var redd de skulle tro det var synd på oss og at vi hadde fått tragiske nyheter. Neida, den gravide damen er bare blitt litt koko av hormoner og følelser :sprettoy: 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Mischa skrev:

Her blir det også lillebror på storesøster. Hun sier hun vil ha lillesøster, så jeg føler jo nesten jeg har sviktet henne litt. Jeg prøver å forsvare det med at de var "utsolgt" for lillesøstre. Ikke at hun forstår det heller hehehe.. 

Av praktiske grunner hadde det vært kjekt med to av samme kjønn, jeg har ikke akkurat holdt igjen på jentefargene da jeg kjøpte ting første runde :fnise:

Og jeg ble også rar i hodet etter UL! Begynte faktisk å gråte i heisen..Følte meg så teit og at jeg nesten måtte fortelle de andre i heisen at alt var bra. Var redd de skulle tro det var synd på oss og at vi hadde fått tragiske nyheter. Neida, den gravide damen er bare blitt litt koko av hormoner og følelser :sprettoy: 

Godt å høre at vi er flere! Vi har også veldig mye jentete. Ikke nyfødt, der holdt jeg meg til nøytrale farger (er ikke særlig glad i rosa), men etter ett år og oppover er det ikke måte på hvor jentete alt ble. Vi har jo fått mye i gaver, jeg tipper mye kommer derfra, og etter at hun ble tre, begynte hun å få definitive meninger om at rosa var veeldig fint. Så da har det blitt mye rosa og jenteaktige klær, dog ikke så mye kjoler. Men da er det bare å handle til gutt, da! Har sett at det finnes mye fint til guttene også, så det er godt at økonomien begrenser litt ;)

Min jente er nå helt innforstått med at det blir en lillebror, heldigvis. Hun gleder seg, og da får jeg en helt varm følelse inni meg :) Litt sentimental er jeg. Navnet på gutten er klart og jeg tenker på ham som det. Jeg var hos legen i dag og han fant hjertelyd, alt er fortsatt bra. Jeg kjenner liv hver dag nå! Uke 20+1 er jeg nå. Hvor langt er du kommet, @Mischa?

Lurer på om det er veldig forskjell på guttebabyer og jentebabyer? Type, hvordan tar man på bleier, for eksempel? Alt det rare man skal spekulere på :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Harlekin skrev:

Godt å høre at vi er flere! Vi har også veldig mye jentete. Ikke nyfødt, der holdt jeg meg til nøytrale farger (er ikke særlig glad i rosa), men etter ett år og oppover er det ikke måte på hvor jentete alt ble. Vi har jo fått mye i gaver, jeg tipper mye kommer derfra, og etter at hun ble tre, begynte hun å få definitive meninger om at rosa var veeldig fint. Så da har det blitt mye rosa og jenteaktige klær, dog ikke så mye kjoler. Men da er det bare å handle til gutt, da! Har sett at det finnes mye fint til guttene også, så det er godt at økonomien begrenser litt ;)

Min jente er nå helt innforstått med at det blir en lillebror, heldigvis. Hun gleder seg, og da får jeg en helt varm følelse inni meg :) Litt sentimental er jeg. Navnet på gutten er klart og jeg tenker på ham som det. Jeg var hos legen i dag og han fant hjertelyd, alt er fortsatt bra. Jeg kjenner liv hver dag nå! Uke 20+1 er jeg nå. Hvor langt er du kommet, @Mischa?

Lurer på om det er veldig forskjell på guttebabyer og jentebabyer? Type, hvordan tar man på bleier, for eksempel? Alt det rare man skal spekulere på :fnise:

Jeg er litt lenger på vei enn deg, 27 uker her. Har ikke fått hørt hjertelyd siden OUL, men så lenge det er liv er det håp eller?

Altså, ingen har sjekket for hjertelyd heller - ikke sånn at de har lett, men ikke funnet ;)

Mye fint til gutt også! Særlig Newbie til Kappahl synes jeg faktisk har finere gutteklær enn jenteklær til tider. Skal nok bli stas det også. Selv om jeg er spent på det samme som deg, bleieskift og slikt! Og jeg har svært lite erfaring med gutter, aldri hatt brødre eller guttevenner. Jeg er redd jeg ikke skal klare rollen som guttemamma om du skjønner :) Men det er sikkert ingenting å bekymre seg over! Jenta her i huset skjønner nok knapt hva som skal skje, hun er ikke 3 år enda. 

Hvordan er formen din i dette svangerskapet kontra det første? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mischa, alt er nok helt sikkert fint! Det er jo sjeldent det ikke går bra når man har kommet så langt som deg (og meg, for den saks skyld). Kjenner du liv regelmessig?

Jeg er som deg, lite erfaring med smågutter, så jeg er også litt usikker. Men jeg er sikker på at det kommer til å bli det mest naturlige av verden å være guttemamma likevel. Det er jo ikke "en gutt" vi får, det er vår gutt! Jeg har heldigvis en flott liten nevø på 4 år, så jeg har fått litt erfaring gjennom ham. 

Min jente kommer til å være 7 år når broren kommer, så hun er veldig klar på hva som skal skje. Det blir jo stor aldersforskjell mellom dem, men samtidig kommer det til å være deilig at storesøster er såpass selvgående som hun er. Særlig siden jeg kommer til å måtte ta størstedelen av jobben med babyen selv, da mannen min er syk. 

Formen min i dette svangerskapet er egentlig ikke så bra ... forrige gang var jeg i grei form hele tiden. Denne gangen har jeg mer på meg i tillegg til svangerskapet, en mer krevende jobb, et barn fra før, en mann som ofte er i dårlig form, og en hel del "bagasje" fra øvrig familie i tillegg. Føler det er først etter at jeg fikk barn og årene etterpå, at jeg faktisk ble voksen ;) Nå er jeg halvveis i svangerskapet, og magen min er kjempestor. Den er helt på grensen i det øvre feltet av normalområdet. Ellers er både blodtrykk, urin og blodprosent helt fin og jeg har ingen ødemer, men jeg har plager som jeg assosierer med 3. trimester allerede - må tisse hele tiden (ikke om natten enda), vondt i bena, dårlig pust, særlig om jeg bøyer meg fremover, vondt i rygg osv. Bare klaging fra denne kanten!

Hvordan er din form?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harlekin skrev:

@Mischa, alt er nok helt sikkert fint! Det er jo sjeldent det ikke går bra når man har kommet så langt som deg (og meg, for den saks skyld). Kjenner du liv regelmessig?

Jeg er som deg, lite erfaring med smågutter, så jeg er også litt usikker. Men jeg er sikker på at det kommer til å bli det mest naturlige av verden å være guttemamma likevel. Det er jo ikke "en gutt" vi får, det er vår gutt! Jeg har heldigvis en flott liten nevø på 4 år, så jeg har fått litt erfaring gjennom ham. 

Min jente kommer til å være 7 år når broren kommer, så hun er veldig klar på hva som skal skje. Det blir jo stor aldersforskjell mellom dem, men samtidig kommer det til å være deilig at storesøster er såpass selvgående som hun er. Særlig siden jeg kommer til å måtte ta størstedelen av jobben med babyen selv, da mannen min er syk. 

Formen min i dette svangerskapet er egentlig ikke så bra ... forrige gang var jeg i grei form hele tiden. Denne gangen har jeg mer på meg i tillegg til svangerskapet, en mer krevende jobb, et barn fra før, en mann som ofte er i dårlig form, og en hel del "bagasje" fra øvrig familie i tillegg. Føler det er først etter at jeg fikk barn og årene etterpå, at jeg faktisk ble voksen ;) Nå er jeg halvveis i svangerskapet, og magen min er kjempestor. Den er helt på grensen i det øvre feltet av normalområdet. Ellers er både blodtrykk, urin og blodprosent helt fin og jeg har ingen ødemer, men jeg har plager som jeg assosierer med 3. trimester allerede - må tisse hele tiden (ikke om natten enda), vondt i bena, dårlig pust, særlig om jeg bøyer meg fremover, vondt i rygg osv. Bare klaging fra denne kanten!

Hvordan er din form?

Lei for å høre at mannen din er syk. Er det håp for at han blir bedre eller er det mer kronisk? Det høres tungt ut for deg! Og selvfølgelig synd på din mann også. Da skjønner jeg at det er deilig at datteren din er blitt noen år slik at hun er litt mer selvstendig. Kanskje hun til og med kan være til litt hjelp? 

Å få barn har definitivt gjort noe med "voksenfølelsen" ja. Jeg har aldri hatt spesielt mye ansvar for noe som helst, verken i jobb (ingen lederstilling eller ansvar for andre medarbeidere), på hjemmebane (ingen å passe på, ingen kjæledyr), e.l. så å få barn var en stor omveltning for meg og. Den jeg var før barn er en helt annen person enn den utgaven etter barn ;)

Dine plager høres identiske ut som mine! Magen er kjempestor og jeg ligger i øvre felt jeg også! Alle vitale ting er ok, men plagene er på nivå med høygraviditeten fra sist runde. Er spent på de siste månedene, skal jeg bli enda større og få mer intense plager - eller er toppen nådd nå og holder seg slik ut resten av svangerskapet? Så klag alt du vil, du har min fulle forståelse ;) Vi får backe hverandre opp! Er du i 100 % jobb? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mischa, mannens sykdom er et mysterium, egentlig. Han har fått "diagnosen" uspesifisert vaskulitt", rett og slett fordi symptomene er så vage og de fysiske funnene få. Det er auto-immun sykdom (altså overaktivt immunforsvar). Han ble veldig mye bedre på Prednison og en type cellegift, men fordi medisinen kan gi farlige bivirkninger ved lang tids bruk, fikk han ikke fortsette med dem. Han er utredet opp og ned i mente, og nå er det egentlig slik at han må leve med det og håpe at det går over en gang. 

Formen hans varierer i gode og dårlige perioder. Han kan klare mye, både i forhold til barnet og ellers andre ting, men fordi formen går slik opp og ned, er det vanskelig å planlegge langt frem.

Jeg jobber 100 % fortsatt, ja. Har klart meg uten sykemelding så langt i svangerskapet. Jeg er sliten nå, ikke bare av graviditeten, så jeg får se hvordan det går. 5 uker til ferien, bare!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg 28+0 og i tredje trimester :hoppendeglad: Varm, tung og lite fresh for tiden, så deilig med en milepæl!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Den 6.6.2016 at 10.11, Harlekin skrev:

@Mischa, mannens sykdom er et mysterium, egentlig. Han har fått "diagnosen" uspesifisert vaskulitt", rett og slett fordi symptomene er så vage og de fysiske funnene få. Det er auto-immun sykdom (altså overaktivt immunforsvar). Han ble veldig mye bedre på Prednison og en type cellegift, men fordi medisinen kan gi farlige bivirkninger ved lang tids bruk, fikk han ikke fortsette med dem. Han er utredet opp og ned i mente, og nå er det egentlig slik at han må leve med det og håpe at det går over en gang. 

Formen hans varierer i gode og dårlige perioder. Han kan klare mye, både i forhold til barnet og ellers andre ting, men fordi formen går slik opp og ned, er det vanskelig å planlegge langt frem.

Jeg jobber 100 % fortsatt, ja. Har klart meg uten sykemelding så langt i svangerskapet. Jeg er sliten nå, ikke bare av graviditeten, så jeg får se hvordan det går. 5 uker til ferien, bare!! 

Huff, det var trassig å høre at mannen din sliter. Sikkert frustrerende når det er så diffust og vanskelig å behandle også? Krysser fingrene for dere! 

Holder du ut til ferien eller tror du at du trenger sykemelding før den tid?

Her teller jeg også ned til ferie, men samtidig blir ferien mer slit enn hverdagen. Da blir det jo full fart hele dagen. Tror jeg kunne trengt husmorferie fremfor familieferie akkurat nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

25% på alt i butikk på barnas hus denne helgen hvis dere har noe handling planlagt der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere noen tanker om stelleveske? Jeg aner ikke hva jeg skal se etter... Stokke sine er sikkert knallbra, men de koster jo skjorta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Hønselouisa, jeg har Emmaljunga stelleveske fra sist som jeg kommer til å bruke. Husker ikke hvor mye den kostet, men det var sikkert litt. Man kan jeg egentlig fint bruke en stor veske med flere rom, men det er jo litt gøy med en egen stelleveske da ;) Det viktige er at remmen er så lang at den kan henge over styret på vognen. 

@Mischa, jeg kunne også trengt en ferie/sykemelding fra livet ;) Da hadde jeg klart jobben fint! Men det går jo ikke ... Jeg tar hver dag av gangen nå, og ser hvordan det blir. Akkurat nå har jeg akkurat arrangert barnebursdag (min datter blir 7 år i dag :) ), og så er det familieselskap til helgen. Jeg synes det er slitsomt å arrangere besøk/fester, så jeg gleder meg til det er over og det blir litt ro i heimen. Selv om det selvsagt er koselig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvordan er det egentlig med kynnere så tidlig (begynte etter uke 20, tror jeg. Er i uke 23 nå)? Hvor ofte er egentlig normalt? Jeg synes jeg har kynnere som gjør vondt (ikke veldig, men litt) veldig ofte! Kan ikke huske at jeg hadde kynnere sist (selv om jeg vet at alle har dem), så dette er litt ukjent territorium for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i Sverige i helga og kom over en veske som het Ryco Messenger eller noe. Den er kjedelig og svart, men mannen (som jo har prøvd dette før)syns den hadde gode løsninger og var romslig nok. Kosta en liten 500-lapp bare, så hvis den blir helt feil etter noen måneder har jeg liksom råd til å finne noe annet. Den har et eget rom til flaske med sånn kjøleisolering, det syns jeg var kult😁 

 

Hvordan oppleves kynnere? At jeg ikke vet, betyr vel at jeg ikke har hatt dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykemeldt pga stress-kynnere (og litt annet ymse). Jeg fikk stikkinger i siden som om noen knivstakk meg (yay!) og magen ble helt hard i en periode før det slapp, ikke noe særlig å trakte etter, og ga seg ikke på noen minutter.

Nå når jeg har det jeg vil anta er mer vanlige kynnere så merker jeg at magen blir hard over hele før det holder en periode å slepper. Litt ubehagelig, men overkommelig. Får det når jeg går lengre turer med hunden eller pusher meg litt for hardt når jeg kanskje egentlig burde ta meg en pause. Er som en slags hold i siden (bare på magen :P )

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 22.6.2016 at 10.27, vea skrev:

Nå når jeg har det jeg vil anta er mer vanlige kynnere så merker jeg at magen blir hard over hele før det holder en periode å slepper. Litt ubehagelig, men overkommelig. Får det når jeg går lengre turer med hunden eller pusher meg litt for hardt når jeg kanskje egentlig burde ta meg en pause. Er som en slags hold i siden (bare på magen :P )

Ca sånn er det for meg og. Kommer lett i varmen, og skal ikke så mye mer til enn en oppoverbakke av og til. 

Har holdt på en helt ny baby i helgen og merker det gjør meg lettere utålmodig :PUnder 10 uker til termin, kort og lenge på samme tid, men herregud som vi gleder oss 😍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...