Belle

[^^Belle^^]

20 timer siden, Diddles skrev:

Haha, hvah!? Er det mulig??  Det er jo helt rått!! Jeg er kjempefornøyd om vi klarer å holde oss på under 5000 kr i mnd på matbudsjettet  Men det jeg har sett er at ukeshandel, bevisst bruk av det man har fra før av i skuffer, skap og frys og at vi spiser opp det vi lager (bruker rester) gjør at jeg fint klarer å holde meg under maxgrensa  

Oh yess. Jeg takker langtidskokeren.  Får jo mange, mange middager ut av ett eneste kjøttstykke til hundrelappen.  Og når mannen er borte bruker vi minimalt med mat jeg og jentene. Spiser rester annenhver dag omtrent, fordi jeg er så dårlig på å lage lite mat.  

13 timer siden, lille_frosk skrev:

Såå flinke dere har vært til å bruke lite penger på mat! Det er definitivt et kjempesluk, her bruker vi latterlig mye penger på det i måneden ... 3200 er jo kanonbra! Flinkis!

Sånn var vi også. Er veldig, veldig fornøyd med at vi har klart å justere oss ned såpass mye! Og egentlig føler jeg ikke at vi spiser noe annet heller.

 

 

 

------------

Aaaarg. I dag har jeg en sånn dag.  Jeg er så sliten av all testingen til A. Absolutt alt blir en kamp! Og jeg overdriver ikke når jeg sier alt, altså! En helt vanlig dag i Belle-huset:

- kamp om påkledning. ikke lenger av type ''jeg vil ikke ha DE klærne på meg!'', men *somlesomle* jeg kler på meg én sokk på 10 minutter. I dag brukte hun 15 minutter på å kle på seg, som gjorde at hun ikke fikk tid til å se det kvarteret med tv ungene pleier å få se hver morgen = sur A.

- kamp om å faktisk komme seg ut av huset. Til slutt måtte jeg true med usaklige ting for å få henne med = negativitet rundt situasjonen og sur A.

- kamp om hvem som skal komme først til barnehagedøren. Hun der, ass. Har et helt ekstremt konkurranseinstinkt og blir sur som en sitron hver gang hun taper. I dag somlet hun (shocker!) sånn med å komme seg ut av bilen at M kom først = sur og sint! A som nektet å komme lenger enn gangen i barnehagen.

- Heldigvis sjeldent kamp rundt leveringssituasjonen - det aksepterer de veldig godt begge to. *bank i bordet*

- Hente i barnehagen og kamp om først påkledning ute (''Elsa har ikkje jakka på seg, mamma!'' ), så posisjonering i bilstolen. Hun skal se ut bak = kjefting fordi jeg blir redd (hun gjør ofte dette mens vi kjører), og negativitet rundt det hele. Og selvsagt sur A.

- Kamp om å spise middag. Så lenge det ikke er pølse eller fiskepinner er denne jenta misfornøyd. Det skjer ofte at hele middagssituasjonen blir utrivelig fordi hun a) tuller sånn, og b) nekter å sitte ved bordet selv om hun ikke spiser noe. Vi tvinger aldri til å spise, men hun skal ihvertfall sitte med bordet til M er ferdig. Omtrent en gang i uken må vi bære henne hylende, fresende og spyttende opp på rommet.

- Så er det som regel salig rolig til kveldsmaten. Da skal hun selvsagt enten ha nugatti på brødskiva eller sjokolade.  Nugatti får hun ikke utenom sjeldne anledninger (hun fikk først smake det i påsken, på mannens oppfordring, og det gikk slik jeg fryktet. Han har skapt et nugattimonster som bare vil ha det på skiva. Det skal bli ganske ekstremt før jeg kommer dithen at hun får nugatti på skiva hele tiden fordi ''hun ikke spiser noe annet'' slik vi hører både her og der.) Uansett. Nei til nugatti = sur A. Hun spiser som regel ingenting her heller.

- Kamp om leggingen. Herreguuuud, dette er det verste. Hun haler ut tiden til tålmodigheten blir frynsete. Hun skal (etter egen fantasi) ENTEN tisse eller pusse tennene. Så hver kveld blir det kamp om enten tannpuss eller tissing. Her blir konsekvensen mindre sanger eller ingen lesing = negativitet rundt situasjonen.

- Kamp etter leggingen fordi hun enten vil ha flere sanger eller mer lesing = sur A som nekter å sove.

- Inn, ut, inn, ut, inn, ut, inn, ut = sur og sliten mamma.

 

Og dette er bare det som skjer hver eneste dag. Hver dag. Hele året. Alle de andre gøye og ekstraordinære utbruddene har jeg ikke snakket om. 

Og jeg sliter med å takle dem. Merker at jeg kjefter mer enn jeg har lyst til (det gjør mannen også), og truer mer enn jeg har lyst til - ofte om usaklige ting som en stakkars 5-åring skal slippe. Ikke noe alvorlig altså, men av typen jeg brukte i dag morges om ''du kan bare GLEMME å få lov til å dra på besøk til bestis om du ikke oppfører deg nå!'' Jeg vil ikke være denne mammaen.  

Vi klemmer stort sett alltid etterpå, og det er godt. Men samtidig nekter hun å snakke om det, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt situasjonen. Setningen av type ''jeg forstår det er vanskelig at/når/hvis ....'' funker aldri, og gjør bare situasjonen enda verre. Hun lukker seg igjen som en østers og nekter å snakke om følelser på generell basis.

Det verste er at jeg føler jeg går rundt og truer med ting hele tiden. Det blir så mye negativitet i hverdagen, og veldig mye telling til 3. Det er nesten det eneste som funker, men da må det være ''jeg teller til tre, og dersom du ikke gjør ... , får det x konsekvens.'' Akkurat det aksepterer hun å snakke om, for jeg teller veldig mye må jeg innrømme. Både høyt til tre, og inni meg til ti.  ''Slutt å tell, mamma!'' sier hun, og da prøver jeg å forklare at jeg slipper å telle bare hun gjør som jeg ber henne om å gjøre, men hun gjør det jo aldri allikevel. Blarg.

Og så må jeg innrømme at jeg velger mine kamper. Kanskje jeg velger feil kamper, siden hun ser sitt snitt til å teste ut alt hele tiden? At hun ser smutthull over alt som hun håper å smette gjennom? Eller har jeg lav toleranse for å takle slik uttesting? Kanskje vi har det fint i forhold til mange andre? Jeg føler ikke det, for jeg har tross alt en til som jeg ser på som normalt trassete. Sliten inn til margen er jeg ihvertfall, og har blitt enda slitnere etter å lese gjennom hvordan dagene er.  

Bæsj. Jeg ønsker meg en bruksanvisning.  Eventuelt en unge som sier ''ja, mamma!''. Det tror jeg aldri har kommet ut av A sin munn noensinne.  

[Diddles]

Jeg skal svare skikkelig på dette senere, men for å ta det med nugatti - så har vi hatt samme greia her; jeg har nektet nugatti utenom en skive på lørdagen = spetakkel! Så testet vi ut mannens metode; hun fikk nugatti på brødskiva hver eneste dag i en periode - tilslutt gikk hun faktisk lei  Åååååhhh nei, nugatti NÅ IGJEN?! Nå er vi tilbake til at hun kun vil ha det på lørdagen - og da spiser hun ikke opp hele skiva engang før hun vil ha noe annet på  Den mannen min er innimellom ganske smart...og har litt mer erfaringer ifht. barn enn meg!! 

[^^Belle^^]

19 timer siden, Diddles skrev:

Jeg skal svare skikkelig på dette senere, men for å ta det med nugatti - så har vi hatt samme greia her; jeg har nektet nugatti utenom en skive på lørdagen = spetakkel! Så testet vi ut mannens metode; hun fikk nugatti på brødskiva hver eneste dag i en periode - tilslutt gikk hun faktisk lei  Åååååhhh nei, nugatti NÅ IGJEN?! Nå er vi tilbake til at hun kun vil ha det på lørdagen - og da spiser hun ikke opp hele skiva engang før hun vil ha noe annet på  Den mannen min er innimellom ganske smart...og har litt mer erfaringer ifht. barn enn meg!! 

Takk for tips! Men jeg har vanskelig for å tro at det funker på A altså, for hun er født påleggsmonogam.  Har spist skinkeost på brødskiven hver dag siden hun kunne bestemme selv uten å bli lei.  Men jeg skal definitivt ha det i bakhodet og prøve det om det blir for ille.

[Diddles]

21 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

En helt vanlig dag i Belle-huset:

Høres forøvrig ut som en helt vanlig dag i Diddles-heimen...Jeg tror det er en blanding av flere ting; slitne barn, slitne voksne, vårslapphet, klar for ferie og ikke minst; testing av grenser! Det er ikke sånn at barn i denne alderen gjør det de "vet" er rett når de opplever at vi er bakpå - de gjør det stikk motsatte, forstå det den som kan! De vet jo hva utfallet er, allikevel "velger" de å strekke strikken - frustrerende nok!! 

- kamp om påkledning. ikke lenger av type ''jeg vil ikke ha DE klærne på meg!'', men *somlesomle* jeg kler på meg én sokk på 10 minutter. I dag brukte hun 15 minutter på å kle på seg, som gjorde at hun ikke fikk tid til å se det kvarteret med tv ungene pleier å få se hver morgen = sur A.

Helt vanlig  Samme greia her, det tar vinter og vår å kle på, og når jeg ikke gidder mer og kler henne full fart så er det et himla spetakkel! Hadde jeg vært mer som mannen så hadde jeg tøysa på henne klærne, men vi har blitt tildelt veldig ulik mengde tålmodighet fra naturens side  Keep it up, fortsett som dere gjør og la konskvensen være at de går utover de 15 minuttene med barnetv..etterhvert vil hun gå lei, hun lærer noe - det er jeg sikker på! 

- kamp om å faktisk komme seg ut av huset. Til slutt måtte jeg true med usaklige ting for å få henne med = negativitet rundt situasjonen og sur A.

Igjen; jeg tror dette er helt vanlig! Liten gjør akkurat det samme, det er hyling og skriking for at hun ikke vil gå i bhg - noe som ender med at jeg blir sur og irritert (fordi hun allerede har brukt opp den korte lunta mi på sneglepåkledning/ sneglespising/ tannpussenekt) Jeg ser at når vi har god tid - at jeg slipper å mase på henne fra hun står opp til vi skal gå så glir akkurat dette punktet litt lettere...til slutt begynte jeg å stå opp en halvtime tidligere for å føle at jeg hadde bedre tid! Da hadde jeg tid til å dusje og fikse meg + drikke en kopp kaffe før jeg vekket Liten - noe som gjorde sitt for morgengrettenheten min..jeg leser her at du har begynt å måtte vekke dem om morgenen, så benytt sjansen til en halvtime for deg selv - den er gull verdt!! 

- kamp om hvem som skal komme først til barnehagedøren. Hun der, ass. Har et helt ekstremt konkurranseinstinkt og blir sur som en sitron hver gang hun taper. I dag somlet hun (shocker!) sånn med å komme seg ut av bilen at M kom først = sur og sint! A som nektet å komme lenger enn gangen i barnehagen.

Haha, denne må jeg le litt av, ikke fordi det er morsomt for verken deg eller A, men fordi jeg ser det sånn for meg  Etterhvert vil hun lære seg å bruke det konkurranseinstinktet til noe positivt skal du se..i mellomtida? La henne bli sur, ingen dauer av det!

- Heldigvis sjeldent kamp rundt leveringssituasjonen - det aksepterer de veldig godt begge to. *bank i bordet*

Her er du heldigere enn meg, jeg har ofte kamp når jeg skal gå fra barnehagen med Liten som klamrer seg fast i meg og griner! 

- Hente i barnehagen og kamp om først påkledning ute (''Elsa har ikkje jakka på seg, mamma!'' ), så posisjonering i bilstolen. Hun skal se ut bak = kjefting fordi jeg blir redd (hun gjør ofte dette mens vi kjører), og negativitet rundt det hele. Og selvsagt sur A.

Henting i bhg er et issue her også, noe jeg tror kommer av at de er slitne etter en lang dag! Du har snakket om at du mistenker at A er høysensitiv? Da er en dag i bhg mye mye mer slitsom for henne enn f.eks for M! Når det gjelder påkledning når de skal ut i bilen så gidder ikke jeg å ta noen kamp der, hun får kjenne på hvordan det er å fryse og bli våt hvis det er sånn hun vil ha det! Det er uansett ikke så langt fra bhgdøra til bilen at det gjør noe..somregel stopper hun i døra og vil ha på seg jakka likevel fordi det er kaldt..og nekter hun å ta på seg sko så knør jeg de på og drar henne hylende, hvesende og spyttende med meg i bilen mens de voksne humrer litt i skjegget

Når det kommer til å snu seg i setet/ se ut bak så hadde jeg gjort kort prosess! Hvis hun skal sitte sånn så er det rett tilbake i bakovervendt sete - punktum! Det er livsfarlig med sånn oppførsel i bilen!! 

- Kamp om å spise middag. Så lenge det ikke er pølse eller fiskepinner er denne jenta misfornøyd. Det skjer ofte at hele middagssituasjonen blir utrivelig fordi hun a) tuller sånn, og b) nekter å sitte ved bordet selv om hun ikke spiser noe. Vi tvinger aldri til å spise, men hun skal ihvertfall sitte med bordet til M er ferdig. Omtrent en gang i uken må vi bære henne hylende, fresende og spyttende opp på rommet.

Hei, sånn er det her også! Har ingen gode råd å gi - bare medfølelse  Jeg håper det går seg til..mannen sier det er bedre å ignorere denne typen oppførsel enn å reagere på den, det er ikke særlig enkelt men ganske effektivt de gangene vi klarer det! Snakker om noe annet, sammen..

- Så er det som regel salig rolig til kveldsmaten. Da skal hun selvsagt enten ha nugatti på brødskiva eller sjokolade.  Nugatti får hun ikke utenom sjeldne anledninger (hun fikk først smake det i påsken, på mannens oppfordring, og det gikk slik jeg fryktet. Han har skapt et nugattimonster som bare vil ha det på skiva. Det skal bli ganske ekstremt før jeg kommer dithen at hun får nugatti på skiva hele tiden fordi ''hun ikke spiser noe annet'' slik vi hører både her og der.) Uansett. Nei til nugatti = sur A. Hun spiser som regel ingenting her heller.

Jeg tror ikke hun er sulten  Hvor lang tid går det mellom middag og kveldsmat? Og ref. innlegget mitt istad om å kurere nugatti-lidenskapen hennes..selv om jeg ser du sier hun sikkert aldri hadde gått lei  

- Kamp om leggingen. Herreguuuud, dette er det verste. Hun haler ut tiden til tålmodigheten blir frynsete. Hun skal (etter egen fantasi) ENTEN tisse eller pusse tennene. Så hver kveld blir det kamp om enten tannpuss eller tissing. Her blir konsekvensen mindre sanger eller ingen lesing = negativitet rundt situasjonen.

Ingen gode råd å gi her heller, annet enn å begynne litt tidligere sånn at det ikke blir så seint før hun tilslutt sovner..i en periode droppet vi barnetv, hun fikk se litt på Ipaden istedet og så gikk vi på badet klokka 18 istedet for 18.30! Hun var ekstremt trøtt, men kjempet imot søvnen det hun var god for..etter en periode med litt mer søvn (hun sovnet jo gjerne en halvtimes tid før hun pleide siden vi begynte før) så snudde det! Kan du i en periode få litt hjelp akkurat i denne tiden av mamma/ svigermor? Det er ikke barebare å være så mye alene med jentene som du er, og i tillegg ha skyhøyt tempo på jobb  

- Kamp etter leggingen fordi hun enten vil ha flere sanger eller mer lesing = sur A som nekter å sove.

- Inn, ut, inn, ut, inn, ut, inn, ut = sur og sliten mamma.

Står hun opp av senga? Eller "bare" ligger hun der og hyler? For jeg hadde latt henne ligge og hyle..sånn har vi gjort det her..etter en stund/  noe som virker som en evighet så gir hun seg og sovner! Men så har jeg bare en unge som skal sove på den tida, ikke to..så jeg har ingen å ta hensyn til..

Og dette er bare det som skjer hver eneste dag. Hver dag. Hele året. Alle de andre gøye og ekstraordinære utbruddene har jeg ikke snakket om. 

Og jeg sliter med å takle dem. Merker at jeg kjefter mer enn jeg har lyst til (det gjør mannen også), og truer mer enn jeg har lyst til - ofte om usaklige ting som en stakkars 5-åring skal slippe. Ikke noe alvorlig altså, men av typen jeg brukte i dag morges om ''du kan bare GLEMME å få lov til å dra på besøk til bestis om du ikke oppfører deg nå!'' Jeg vil ikke være denne mammaen.  

Vi klemmer stort sett alltid etterpå, og det er godt. Men samtidig nekter hun å snakke om det, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt situasjonen. Setningen av type ''jeg forstår det er vanskelig at/når/hvis ....'' funker aldri, og gjør bare situasjonen enda verre. Hun lukker seg igjen som en østers og nekter å snakke om følelser på generell basis.

Det verste er at jeg føler jeg går rundt og truer med ting hele tiden. Det blir så mye negativitet i hverdagen, og veldig mye telling til 3. Det er nesten det eneste som funker, men da må det være ''jeg teller til tre, og dersom du ikke gjør ... , får det x konsekvens.'' Akkurat det aksepterer hun å snakke om, for jeg teller veldig mye må jeg innrømme. Både høyt til tre, og inni meg til ti.  ''Slutt å tell, mamma!'' sier hun, og da prøver jeg å forklare at jeg slipper å telle bare hun gjør som jeg ber henne om å gjøre, men hun gjør det jo aldri allikevel. Blarg.

Og så må jeg innrømme at jeg velger mine kamper. Kanskje jeg velger feil kamper, siden hun ser sitt snitt til å teste ut alt hele tiden? At hun ser smutthull over alt som hun håper å smette gjennom? Eller har jeg lav toleranse for å takle slik uttesting? Kanskje vi har det fint i forhold til mange andre? Jeg føler ikke det, for jeg har tross alt en til som jeg ser på som normalt trassete. Sliten inn til margen er jeg ihvertfall, og har blitt enda slitnere etter å lese gjennom hvordan dagene er.  

Bæsj. Jeg ønsker meg en bruksanvisning.  Eventuelt en unge som sier ''ja, mamma!''. Det tror jeg aldri har kommet ut av A sin munn noensinne.  

Sånn kort sammenfattet; this is parenthood  Seriøst, det er så slitsomt, vanskelig og bekymringsfullt innimellom at jeg lurer på hva det er som gjør at vi har kommet frem til å få en til  Men så kommer disse solskinnsøyeblikkene der alt glir på skinner og livet er herlig - og så forstår jeg det..og de øyeblikkene vet jeg at du og dere er kjempegode på å se!! Når det kommer til trusler - og gjerne usaklige eller tomme som sådan så er det beste å slutte med det så langt det går..men du er altså langt fra den eneste mammaen i verden som driver med sånt altså   Hils på en av de mange; hei jeg heter Diddles, og når jeg ikke har noe bedre å komme med så "truer" jeg ungen min med usaklige ting..jeg gjør det fordi jeg er sliten, ikke fordi jeg tror det er det rette å gjøre eller at det vil virke..jeg er bare tom! Det er mange av oss!!  

Å velge sine kamper er smart, det er ikke alle kamper som er verdt å ta! Mannen min kan mye om dette her, stikk innom her en kveld og ta en prat med ham - det funker det han har å komme med - irriterende nok  Jeg tror sånn alt i alt at dere har det veldig fint sammen, men ingen lever på en rosa sky til enhver tid!! Hverdagen vår er ikke sånn som Fotballfrues  Jeg setter meg ofte ned og leser her inne og tenker at det virker som dere har det veldig veldig fint..så enten er det du som lar være å skrive om alle kampene iløpet av dagen, eller så er du ekstra sliten nå for tida og da skjærer alt seg! Kanskje ikke så rart, mtp hva dere går gjennom nå med mannens oppsigelse og sånn..det går innpå en og preger mer enn en gjerne ser selv! Det er ofte på ungene vi merker hvor slitne og leie vi er...Kan du ta deg noen ekstra dager fri nå i mai? Det er inneklemte dager både her og der, så om du f.eks deler opp en uke og tar fri onsdag 4. mai og fredag 6. mai (inneklemt dag, fri torsdag 5. mai pga Kristi Himmelfartsdag) og i tillegg 18., 19. og 20. mai så har du plutselig nesten fri i hele mai  Forklar sjefen din hvordan du har det og si at det må enten bli ferie eller sykemelding, for nå er du helt på felgen!! Det er lov å overdrive litt..ta litt ekstra fri, benytt deg av det når det er masse røde dager og sånne inneklemte dager! Jeg tror du hadde hatt veldig, veldig godt av det  

 

Endret 21. april 2016 av Diddles

[Diddles]

Og en ting til; jeg ser på deg som en flott og sterk person og en kjempegod mamma!! Du står på seint og tidlig, gjør klar middager dagen før og klarer å skvise inn trening når alle andre bare hadde gått og lagt seg på sofaen..du har fokus på sunt kosthold men har fornuftig slingringsmonn! Du velger dine kamper, kanskje du skal velge de enda mer med omhu som du sier selv? Og så ønsker jeg en ting for deg; at du tillater deg selv å være trøtt, lei og sliten - det er nemlig helt greit og helt forståelig oppi det hele!!!! Be om hjelp fra de rundt deg, du vet de stiller så gjerne opp  Bare det å ha en til person i huset, med et ekstra fang og gode armer (og litt lenger lunte) gjør underverker!!! Benytt deg av de fine fine menneskene du har i livet ditt, de er der for deg om du lar de  Jeg er glad i deg!! Veldig veldig glad i deg!! 

[Cilla]

Jeg hadde nok løst det med å ikke ha NugattI i hus jeg da, det gjør alle diskusjoner så mye enklere. Og når ungene er eldre og aksepterer lettere at noe er kun for helg kunne jeg ha kjøpt det igjen.

Vi har riktignok hatt en avslappet holdning til Nugatti (de fikk ikke når de var veldig små), og her er sjelden mas om Nugatti.

Jeg kjenner meg veldig igjen i negativiteten i hverdagen. Når mannen er borte blir det ekstremt hektisk hos oss, jeg har skjønt jeg må ta bort alt som vi ikke må delta på, men det er likevel fullt. Men jeg synes ikke noe særlig om at det er sosiale ting som må vike heller.  Jeg blir så lei av å true med tomme trusler som jeg ikke klarer å holde. Jeg liker ikke å true, men når all energien forsvinner så klarer jeg ikke holde meg saklig lenger. Denne vinteren har jeg i tillegg gravd meg ned i en liten depresjon, og det har vært tungt.

Ungene sier det er så mye hyggeligere når pappa er hjemme, men det er jo ikke rart, da er vi alltid to om alt, pluss han har fri hele dagen. Han er hjemme når de kommer hjem fra skolen, middagen står på bordet kvart over fire, og alle er ferdigspist i god tid til trening/aktivitet som er ca kl 17 hver dag (begge ungene har ikke noe hver dag, men det er alltid en av de som skal noe)

[^^Belle^^]

@Diddles: du er god, du! Skummet gjennom det du skrev mens jeg satt i møte, og måtte kjempe mot tårene som presset på. Takk for at du minner meg på at jeg egentlig er en god mamma. Jeg vet det selv, jeg klarer bare ikke alltid å se det. Forrige innlegg var nok mer et resultat av slitenhet enn at jeg føler vi har det ekstremt ille her hos oss enn hos andre. For ja, dagene våre er jo mesteparten preget av kos og fornøyde unger. Men du fikk meg til å tenke på det med høysensitivitet...jeg kan tikke av på alle spørsmål bortsett fra dype tanker og mange spørsmål når det gjelder A, så hun har nok i det minste et snev av det. Og da kan man jo ikke sammenligne med M i sånne sammenhenger - hun er jo akkurat som plastalina. Former seg etter situasjoner ettersom de oppstår, i stedet for å stritte i mot med alle krefter.

Det med påkledning etter bhg har kun vært en halvhjertet kamp fra min side. Nå stryker jeg den av lista, så får hun bare fryse eller bli våt mens hun venter på meg og M.

Vi har ikke lang tid mellom middag og kvelds altså, så jeg forventer ikke at hun spiser begge gangene. Men én av gangene må hun jo spise! De får siste måltid i bhg kl 13:30, liksom! Nå er hun jo veldig småspist av seg, så jeg er for tiden fornøyd med en yoghurt eller en riskake med pålegg (som ikke er nugatti ) 

Hun står opp av senga, ja. Om hun bare ligger der og roper, får hun bare drive på som hun vil. M sover stort sett som en stein når hun legger seg, så det gjør ingenting. Det er vel verst for tålmodigheten min denne leggingen da, for den tar ikke så lang tid som den virker. Det er bare det at begeret er mer enn fullt når vi er kommet så langt, og då skal det lite til før hele seansen blir utrivelig fordi hun tester meg og jeg består ikke testen, for å si det sånn.

Jeg skal ha husmorferie fra 1-3.mai. Da reiser jeg til bestisen og nyter noen dager hos dem, før jeg skal på et kurs jeg gleder meg til den 3. Jeg tar nok dagen etter himmelspretten fri også - har mer enn nok avspasering å ta av for å si det mildt!

@Cilla: "godt" å høre at vi ikke er alene om å ha det sånn. Her er det også sånn *buhu* paaaappaaaaaa! *juksehulk* når ting ikke går helt deres vei. Nugatti har vi forresten ikke hatt i hus siden påsketider, men hun husker som en elefant denne jenta.

[^^Belle^^]

Ny dag, veldig mye mer tålmodighet.  Det var godt å blåse ut litt damp her, for plutselig fikk jeg et hav av tålmodighet igjen. Og dere....i dag morges skrudde ungene av tv-en helt selv!   Jeg sa til dem at jeg bare skulle ut og starte bilen, så kom jeg inn med jakker og lue og da måtte de skru av. Vanligvis blir det litt klaging når jeg skrur den av, men da jeg kom inn etter å ha startet bilen var tv-en av og ungene stod klare til å kle på seg i gangen. Fikk helt  .  Så de kan om de vil altså. Det hjelper jo også godt på tålmodigheten at jeg har sovet som en stein fra jeg la meg klokken 22 til A kom inn 4:30. M kom inn en gang i natt, og vi har tydeligvis spoonet i hele natt (hun var stor skje og jeg var liten  ) uten at jeg har merket det.   

 

Ukas 
 
bok/låt/serie/kulturelt innslag av ymse art(lavkultur og!)

Bok: Brian Staveley fremdeles. Dæven x 3. Nå nærmer jeg meg 80% ferdig, og jeg SKAL bli ferdig i helgen har jeg bestemt meg for. Vampyrhistorien holder jeg fremdeles på med og jeg liker den greit nok. Vet ikke om jeg liker den godt nok til å lese mer i den serien, men vi får se.

Leseutfordring: 18/55.  

TV-serie: Younger. Den er skikkelig feel-good og fin.  

trening/fysisk aktivitet

Kun 1 økt den siste uken. Hjemmepilates fra helvete.  Ble ingen trening forrige helg, og heller ingen i går. Bare fordi.  Ellers har kostholdet vært greit den siste uken. Har hatt et sinnsykt sug etter mat på kvelden i det siste, men det er nok bare fordi mensen. Lagde meg ostesmørbrød med eplesmør på onsdag, og brødpudding med eplesmør i går.  

 
ungeprat

Jeg hadde jo min utblåsning for noen innlegg siden.  Slitenhet kombinert med en helt jævlig trassete dag kombinert med å lese råd fra foreldre som tydeligvis ikke har en A, og *kabam!* eksplosjon i hodet mitt.  Jaja, sånn er det bare. Jeg ville jo ikke byttet jenta mi mot noe annet i hele verden.  

Ellers er de fine - som alltid. A har blitt en racer på bokstaver og tall i det siste, men hun har fremdeles null interesse av å sette dem sammen til ord - selv om hun kan. Hun vil bare skrive opp alle bokstavene hun kan og la det være med det. M er stort sett smilende og blid, med noen raserianfall innimellom. Veldig håndterbart, særlig siden vi har en som er helt i andre enden av skalaen. Jeg stresser litt med bleieslutt da må jeg innrømme. Det skal bli så DEILIG når hun er ferdig, og jeg vil at hun skal slutte helst i går. Vi har hatt bleieunger konstant i 5 år nå, og ugh, jeg er lei! Men så er det jo det at hun ikke er klar i det hele tatt. Null interesse og null kontroll. Når kommer man dithen at man må tvinge litt?

Hun elsker å leke med Playmo, og da særlig den store dragen hun fikk av bror til bursdagen - den drar hun med seg over alt. Apropos bursdag...A har funnet ut at hun ønsker seg skateboard til bursdagen sin.   Enda en ting som har potensiale i fart og spenning = bekymra mamma. Slik det er nå så må jeg bare la være å se på når hun beiner nedover favorittbakken på sparkesykkelen.  Men vi får se om det er en streiftanke eller noe som er kommet for å bli.  Og aproposapropos bursdag...kan vi invitere alle jentene på avdelingen + to fra en annen avdeling? Er det liksom noe man gjør uten at det blir sure miner?

 

forfengelighet

Har sluttet helt med syrer nå, og huden hverken takker eller straffer meg. Så da har jeg landet på at de ikke har gjort nevneverdig forandring. Jeg prøver å bruke opp det jeg har før jeg kjøper nytt, og det går egentlig helt greit. Nå i denne overgangsfasen mellom vinter og vår klikker alltid huden min uansett, så jeg gidder ikke å lande på noen sommerprodukter før temperaturen har stabilisert seg litt mer. 3 grader i dag morges er liksom ikke heeeelt sommer.  

 
nederlag

At jeg oppfører meg som en teit mamma overfor ungene mine når jeg er sliten og trøtt og har brukt opp all tålmodigheten min.
 
opptur

Fine unger som sier ''glad i deg, mamma!'' både titt og ofte.  

[Diddles]

Så godt at alt som skulle til var å blåse det ut  Det merket nok ungene også, og oppførte seg deretter idag tidlig  Deilig deilig!! 

[^^Belle^^]

Ahhh, vi har hatt tidenes roligste helg denne helgen.  

På fredag dro vi rett på ''lekeland'' (et lite lekerom) på kjøpesenteret, siden det bare var 1 time fra barnehagehenting til henting av mannen på bussen. Dvs, jeg og jentene sullet rundt på lekebutikken i 1 time (jeg tok blant annet bilde av alt A ønsket seg til bursdagen sin ), og da mannen kom lekte ungene litt på lekerommet litt før vi kjøpte pizza på Dolly og dro hjem. Det er første take-away siden vi begynte å spare penger, så det må vi juble litt for.  

Fredagskvelden var rolig. Vi så litt Idol og la oss tidligere enn tidligst.  

På lørdag gjorde vi ikke på annet enn å henge hjemme, og ha besøk. Været var mildt sagt stusselig (det SNØDDE!!! - noe som ikke er normalt på denne tiden hos oss...), så det var koselig å ha en innedag. Vi hadde besøk av bestis, mannen og lille T på 6 måneder, og da de gikk kom mamma og bror på besøk. A hadde, og var på, maratonbesøk sammen med bestisen sin. Først hos oss en times tid, så hos dem i noen timer. Hun kom hjem lykkelig og blid. Det er så fint at hun har funnet en på sin egen alder som hun leker SÅ fint med. Jeg har aldri hørt dem krangle om noen ting, og bare det er en bragd.  Foreldrene er litt...blah, da. De skal planlegge alt ned til hver minste detalj, så vi har vegret oss for å sende A bort dit uten å ha en avtale. På lørdag var det av typen ''A kan komme bort til oss fra 13:30 til 15:45'', på minuttet liksom.  Jaja, de er koselige, og nå skal vi teste ut hvordan de håndterer å få A uanmeldt på døra.  

Lørdagskvelden ble brukt til å se god, gammeldags dvd-film (vi ryddet frem alle dvd-ene våre - myyye gøy både for oss og for ungene), og kose oss med ost, kjeks og vin.  

Gårsdagen var preget av mye grensetesting og surskap fra A. Vi var på tivoli da, og det var gøy helt til det ikke var det.  Neida, vi storkoste oss. Så dyrt som det er, så var det obligatorisk, ass.  Jentene tok karuseller, vi gikk i morohuset og vi kjørte kræsjbiler. I tillegg kjøpte vi verdens mest overprisede brus og baconchips. Ugh. Sparehjernen min likte ikke det altså! Som jeg sa til mannen: dette får bli den betalte moroa vi har denne måneden. 17.mai pleier heldigvis ikke å bli så dyrt for oss. Jentene har bunad, så null nye klær. Det eneste vi bruker penger på er bussen tur/retur sentrum, samt noe smådill etter barnetoget - om ikke ett eller annet familiemedlem kjøper til dem da. Det pleier de å gjøre nemlig, både ballonger og sånne bråkegreier man triller langs bakken.  Etter barnetoget har vi spleiselunsj hjemme hos oss, før vi drar på kinarestaurant på kveldingen, hvor mamma spanderer.  Ååå, kjenner jeg gleder meg til 17.mai nå!  

Men ja, grensetesting. I går var humøret hennes opp og ned som en rakett, av typen ''*vræl* jeg vil ha MER baconchips!'' *traske bestemt mot bilen* ''ooooo, se, en blomst!   ''. Rare, fine jenta mi.  

Vi kom hjem relativt tidlig derfra (dro da de åpnet), og brukte resten av dagen til å være litt ute (for lite i finværet  ), og kose oss inne med leking og film. Jeg fikk en god middagshvil, og joggeturen jeg hadde planlagt måtte utgå for jeg hadde så sinnsykt halsbrann etter middagen fordi jeg la meg nedpå for snart etterpå. #old people problems  

Dagen i dag...mannen skal på kamp og jeg har planlagt hjemmetrening. Må bare bli bedre på den siste pilatesvideoen jeg prøvde, ass.  

[lille_frosk]

Så bra dere har hatt en rolig helg! Det jeg synes er så fint med deg Belle, er at du selv om det er tøft og slitsomt og tunge tak med barn som utvikler seg og som prøver å både bli sin egen person mer og mer, samtidig som de har masse behov for mamma og pappa enda, klarer å se positive ting i hverdagen og restarte deg selv litt. OK, tidenes lengste og teiteste setning, men det ble bare sånn (har ikke tid til å omformulere - knirkete baby ). Men det virker som du klarer å hente deg inn, starte på ny frisk, og finne de små tingene som løfter deg litt over hverdagstrassen og konfliktene innimellom! Jeg beundrer deg veldig, og håper jeg blir halvparten så reflektert og kjærlig og omsorgsfull mor som du er

[Diddles]

@^^Belle^^ er akkurat så fantastisk in real som hun høres ut også altså @lille_frosk Ett stk magisk menneske!! Hun fortjener alle gode ord hun kan få  

[^^Belle^^]

Den 26.4.2016 at 12.59, lille_frosk skrev:

Så bra dere har hatt en rolig helg! Det jeg synes er så fint med deg Belle, er at du selv om det er tøft og slitsomt og tunge tak med barn som utvikler seg og som prøver å både bli sin egen person mer og mer, samtidig som de har masse behov for mamma og pappa enda, klarer å se positive ting i hverdagen og restarte deg selv litt. OK, tidenes lengste og teiteste setning, men det ble bare sånn (har ikke tid til å omformulere - knirkete baby ). Men det virker som du klarer å hente deg inn, starte på ny frisk, og finne de små tingene som løfter deg litt over hverdagstrassen og konfliktene innimellom! Jeg beundrer deg veldig, og håper jeg blir halvparten så reflektert og kjærlig og omsorgsfull mor som du er

Åh.  For noen fine ord. Blir helt rørt, jeg.  Leste kommentaren din i går etter å ha lest enda en tråd her inne med tilsynelatende perfekte mødre med perfekte unger som oppfører seg helt perfekt. Så det trengte jeg.  

Men ja, jeg er nok en optimist av natur. Prøver ihvertfall, og får det stort sett alltid til.  Ser det beste i enhver situasjon, helt til begeret blir litt for fullt slik det ble før helgen.  

 

21 timer siden, Diddles skrev:

@^^Belle^^ er akkurat så fantastisk in real som hun høres ut også altså @lille_frosk Ett stk magisk menneske!! Hun fortjener alle gode ord hun kan få  

Åh. Igjen.  Hjelpes, har jeg virkelig fortjent så mye skryt?  Takk kjære. Og veldig ditto!  

[^^Belle^^]

Iiik. Onsdag allerede? Egentlig har denne uken sneglet seg avgårde, og jeg har virkelig kjempet meg gjennom lange jobbdager stappfulle i møter. Våknet opp i går med tidenes kink i ryggen og den vonde skulderen (musearm ), sånn dunkel smerte som aldri gikk bort uansett hva jeg gjorde. Da var det godt å dra direkte til mamma etter jobb og komme til ferdig middag og god kaffe. Ungene lekte ute mens jeg, mamma og mannen (min altså  ) satt i solveggen og nøt livet. Skravlet om alt og ingenting, og muligens fikk jeg ønsket meg bursdagsgave av mamma også.  Brukt altså. Jeg er ikke så heldig at jeg får vesker til 4500,- til bursdagen av mamma.  

Kvelden i går ble brukt til å bare slappe av. Hadde jo vondt i skulderen, og lå på sofaen med en god bok hele kvelden. La meg tidlig, og våknet i dag med tidenes skallebank. Det henger sammen, så skuldervondt = skallebank etterpå.  Har hatt en laaang dag på jobb i dag, hvor jeg egentlig ikke har gjort annet enn å sitte i møter (helt bokstavelig talt - fra 8-15, 4 møter totalt). Vurderte å bare dra hjem halvveis, men akk. Er dårlig på det altså! Om formen er lik i morgen tar jeg meg en halvplanlagt sykedag tror jeg, for jeg har ikke vært særlig brukende i dag, ass.  I morgen har jeg et vindu også, for selv om jeg har tre møter på kalenderen er det ikke noe som løper vekk. Jeg får ta en bånn gass-dag på fredag i stedet for, for å gjøre klart alt som må være klart før jeg reiser til bestis i Oslo på søndag. Woooooo!  

Planen for kvelden var å trene, men det tror jeg utgår med høye kneløft. Evt. ingen kneløft.  

[Tennessee]

Jeg tror egentlig ikke på dette med perfekte mammaer/pappaer/barn jeg...  Jo mer fantastisk ting beskrives, jo mer blir jeg skeptisk og lurer på hva de egentlig skjuler  Så jeg tror alle har sin andel av dårlige dager og grinete/trassete/rasende barn. På jobben til kjære var det en kollega av henne som fortalte om en dag han hentet to barn i barnehagen og alt bare gikk i nedoverbakke etterpå. En annen kollega ble overlykkelig og kom med replikken "Jeg blir så glad når du forteller sånn eller når jeg ser andres barn slå seg vrange i butikken, for da vet jeg at det ikke bare er jeg som har det sånn!"  Jeg tror det er noe i det altså!  

En halvplanlagt sykedag hørtes ikke dumt ut hvis hodepine og skulder krangler. Det går som regel mye fortere hvis kroppen får helt ro til å bli bedre enn å hangle videre! God bedring, med eller uten kneløft

[^^Belle^^]

16 timer siden, Tennessee skrev:

Jeg tror egentlig ikke på dette med perfekte mammaer/pappaer/barn jeg...  Jo mer fantastisk ting beskrives, jo mer blir jeg skeptisk og lurer på hva de egentlig skjuler  Så jeg tror alle har sin andel av dårlige dager og grinete/trassete/rasende barn. På jobben til kjære var det en kollega av henne som fortalte om en dag han hentet to barn i barnehagen og alt bare gikk i nedoverbakke etterpå. En annen kollega ble overlykkelig og kom med replikken "Jeg blir så glad når du forteller sånn eller når jeg ser andres barn slå seg vrange i butikken, for da vet jeg at det ikke bare er jeg som har det sånn!"  Jeg tror det er noe i det altså!  

En halvplanlagt sykedag hørtes ikke dumt ut hvis hodepine og skulder krangler. Det går som regel mye fortere hvis kroppen får helt ro til å bli bedre enn å hangle videre! God bedring, med eller uten kneløft

Næææ, jeg tror ikke på det jeg heller altså. Det bare...er så lett å havne i den fella når man føler seg litt bæsj. Det er jo det samme med ''alle bortsett fra meg trener hveeeer dag!'' eller ''alle bortsett fra meg har 1 stk perfekt forhold''.  Det er jo ikke reelt i det hele tatt!

Det ble ikke sykedag på meg. Føler meg helt fin i formen i dag, så da ble det sånn.  

[^^Belle^^]

Hadde en kjip avslutning på jobbdagen i går, og jeg klarte ikke å riste det av meg før en times tid etter jobbstart i dag!  Det var ikke noe ille altså, så det var rart at det hang så godt i. Jeg var nok litt nedfor og usjen i formen også, og da skal det ikke så mye til! Men ettermiddagen og kvelden i går var fin, så nå er ihvertfall usjenheten borte og jeg er mitt gamle selv igjen.  Jeg sov i en times tid etter middag, og da mannen dro på fotballkamp var det bare kveldskos igjen av dagen. Begge jentene sovnet på sofaen før klokken rakk å bli halv 8, og jeg hadde en fantastisk lang og herlig kveld foran meg.   Jeg fikk heklet ferdig ninja nr. 2, og da mannen kom hjem fra kamp så vi Dirty Grandpa. Den var kjempemorsom!  Jeg hadde aldri trodd at Zac Efron kom til å bli en av de morsomme skuespillerne, ass.  Men Robert deNiro.  Anbefales for litt rølpehumorpåfyll!

Dagen i dag blir lite spennende. Nesten like lite spennende som gårsdagen.  Er ikke så mye å berette om dagene mine altså! Svigermor kommer på middagsbesøk, og ellers får A besøk av bestisen sin. Og det er det! Er endelig ferdig med mensen nå (har jo syklus på 3 uker, og den varer i over en uke når den kommer!  noen som sa frustrert?), så kvelden blir sikkert litt mer spennende enn bare film.  

[Tennessee]

Godt å høre at formen er bedre! Da kan den halvplanlagte sykedagen vente til en gang det er behov for den! Jeg har egentlig behov for pledd- og strikkedag, men det er liksom bare fordi jeg har lyst og det er kalt og guffent ute, så det kvalifiserte ikke det heller, og jeg måtte pent dra på jobb

Og jeg vet godt hva du mener med at det er lett å havne nedi sumpa der med "alle andre har/gjør", særlig når kroppen er sliten og energinivået lavt. Det er bra fornuften seirer når litt hvile har fått gjort susen!

Ha en fin ettermiddag!

[^^Belle^^]

Ukas 
 
bok/låt/serie/kulturelt innslag av ymse art(lavkultur og!)

Bok: her har det gått unna den siste uken!  Ble ferdig med Brian Staveley etter litt maratonlesing forrige helg. Begynte rett på Bridge of Birds (The Chronicles of Master Li and Number Ten Ox) av Barry Hughart. Den er fin altså! Sær, og rar og morsom.  Jeg har dessuten lest tre noveller, henholdsvis av favorittene Brian Staveley og Anthony Ryan.

Lydbok: er ferdig med både Night Watch - som jeg ikke likte nok til å ville lese/høre på resten av serien, og Over Sea, Under Stone av Susan Cooper (The Dark is Rising Sequence) - som jeg likte godt nok til å eventuelt høre på flere i serien om jeg skulle mangle noe å høre på. 

Leseutfordring: 24/55.  

trening/fysisk aktivitet

2 økter denne uken, pilates på mandag og MRL i går. Har vært uopplagt, trøtt og hatt vondt i kroppen, så jeg er fornøyd med disse to.  

 
ungeprat

A sier mye kult for tiden. I går hadde hun skjørt på seg, og utbrøt mens hun kledde på seg ''alle i barnehagen komme te å DIGGA meg i detta skjørtet!''  

 

forfengelighet

Prøver å bruke opp fuktighetskremen min, sånn at jeg får lov (av meg selv) til å kjøpe ny. Helt greit å bruke dyr ansiktskrem på kroppen tenker jeg, når man ikke liker den så godt?  

 

kule ting

Siden jeg omtrent aldri har noen meninger fra uke til uke  , forandrer jeg heller tittelen til kule ting og deler med dere alskens rart jeg har kommet over den siste uken.

Først; M om noen år  Og forøvrig 22 kule bilder av kule foreldre.

 

Flexitarian - det er visstnok a thing. Jeg er det, uten at jeg noen gang har hatt behov for å kategorisere meg selv som noe annet enn mat-eter.  

Kul artikkel om noe så sært som dialektutvikling i den engelske og amerikanske musikkhistorien. Nettsiden hvor artikkelen er hentet fra, Atlas Obscura, er forresten superinteressant og vel verdt en titt!  

 
nederlag

Ingen store nederlag denne uken.  
 
opptur

Å få energien sin tilbake.  

[^^Belle^^]

I dag preges både jeg og mannen av den forferdelige ulykken som skjedde tidligere i dag. Det er så nært! Og så virkelig. For bare en uke siden satt mannen i akkurat samme helikopter. Jeg grøsser over å tenke på de som må oppleve å ringe til pårørendetelefonen - det kunne godt vært meg! Vi har nettopp fått vite at 4 av de omkomne er ansatt i firmaet til mannen. Grusomt og trist og uvirkelig samtidig som det er noe både jeg og mannen frykter hver gang han setter seg på et sånt helikopter.