En Smitt til Smule

[LilleBallerina]

Jeg var på morkakesjekk i uke 28 med førstemann. Da hadde den flyttet seg fint oppover - som de pleier!

God påske!

[Gjest Nesevisa]

Jeg var på morkakesjekk i uke 28 med førstemann. Da hadde den flyttet seg fint oppover - som de pleier!

God påske!

Haha, det glemte jeg jo å skrive i forrige post - men min morkake hadde også flyttet seg helt fint.

[Gjest åffårno]

Min og! Eller var det ungen som flytta seg fint(ikke så fint, ganske jævlig vondt - men han krabba seg nå på plass ihvertfall). Hm..................jeg har virkelig fortrengt graviditeten, husker jo ikke et kvekk.

Men du Mafalda; har du testa Riksen angående Ullevåltraumer? (har all sympati med deg, har fortsatt lyst til å kverke ho ene dama, iallefall verbalt, på det jææææskla pasienthotellet, og btw; sengene er jo dritvonde der jo! Maten var heller ikke så mye å skryte av, men det gav jeg litt blaffen i).

[Serafina.]

Grattis med Mr Smitt i magen og en "ryddig" kjønnsfordeling i ungeflokken. Kan tenke meg det var stas å se han og vite at alt er bra. Fortsatt god påske.

[Fibonacci]

Hurra for en lillebror på vei!

Håper dere koser dere i påsken!

[Mafalda]

Grattis med Mr Smitt i magen og en "ryddig" kjønnsfordeling i ungeflokken. Kan tenke meg det var stas å se han og vite at alt er bra. Fortsatt god påske.

Takk takk!

Og jeg er såpass opphengt i orden og system at det føles urovekkende fint å ha tre av hver. Ordnung muss sein, liksom, selv om enda en jente hadde vært flott i seg selv (men altså ikke i sammenheng med resten. Fire jenter og to gutter er og blir ubalansert. Men- nå er jeg i stand til å se det ulogiske i en sånn tankemåte, altså Ikke som de som (svært feilaktig) tror at ungene forblir en del av økosystemet i heimen i alle år, og derfor ikke kan hete Lise siden det gjør ungen til naboen eller kusine Trine. Sannsynligheten for at Lise 1 kommer til å ha tett og nær kontakt med Lise 2 om 30 år, i den grad at det er plagsomt med samme navn, er vel ganske mikroskopisk). Ikke at jeg har hang-ups på orden og system, altså...

Og jada, frisk og fin og alt som hører med. En kjempelettelse!

Hurra for en lillebror på vei!

Håper dere koser dere i påsken!

Takk for det! Tipper du er enig i at småbrødre er fine saker!

Vi har hatt en veldig fin påske! Som alltid er avslapningsfaktoren relativt lav, ikke minst siden jeg fikk gleden av å dele en steinhard 90-centimeters seng med både Smitt og Smule, men både snø og sol og påskeski og påskelam og påskekrim og alt var på plass, glade unger og fornøyde mannfolk i veggen med en øl etter lang skitur. Absolutt godkjent påske. Og barna har fått en herlig, lett sommerfarge på bare noen dager (men så har de, i motsetning til meg, lett for å bli pent brune og ikke hummerrøde... )

Og etter en herlig hjemtur hvor Dyret ble akutt dårlig i magen (jeg er sikker på at synderen var mormors minestronesuppe) og bæsjet nærmere en kilo stinkende bæsj bak i bilen da vi nærmet oss Asker (da snakker vi altså kaos av helt fantastiske dimensjoner. Baby som våkner og hyler av stanken, Gubbe som banner og sverter og bryter fartsgrensen for å kunne kjøre av fortest mulig, og et par halvstore unger som vekselvis hyyyler og lager brekningslyder og truer med å spy...) har vi tilbragt en dag hjemme med å komme i orden og gjøre oss klare til strekket påske-sommer. Det blir travelt, som alltid, men forhåpentligvis bevarer vi i alle fall en viss form for kontroll

Og jammen hadde ikke sommeren kommet for fullt, eller i alle fall en fin forsmak på den. Vi dro til Ullevål alle sammen, og koste oss i herlig vårvarme mens laget vårt for en gangs skyld spilte en helt trygg og ukomplisert kamp og loset tre poeng godt i havn. Nydelig! (Smule viste for øvrig nok et tegn på lynende intelligens, i følge min mann. Som bittesmåsøsken flest har hun allerede smakt på det meste av nei-maten som finnes, og i dag koste hun seg med popcorn da vi så kamp. Så Gubben og Susain testet henne litt, og kunne stolt meddele at Smule, navnet til tross, alltid går for den største biten. Ja, og så har hun begynt å ommøblere huset. Flytter, dytter, haler og drar, og det i oppreist stilling og på to stødige bein. Gubben er overbevist om at hun er særdeles begavet for alderen... )

Min og! Eller var det ungen som flytta seg fint(ikke så fint, ganske jævlig vondt - men han krabba seg nå på plass ihvertfall). Hm..................jeg har virkelig fortrengt graviditeten, husker jo ikke et kvekk.

Men du Mafalda; har du testa Riksen angående Ullevåltraumer? (har all sympati med deg, har fortsatt lyst til å kverke ho ene dama, iallefall verbalt, på det jææææskla pasienthotellet, og btw; sengene er jo dritvonde der jo! Maten var heller ikke så mye å skryte av, men det gav jeg litt blaffen i).

OK, så både åfforno OG Nesevisa OG LilleBallerina har vært på sjekk, og funnet ut at problemet hadde forduftet av seg selv? Ja, det er jo pent i tråd med statistikken det Det er visst ikke ofte at det faktisk blir problematisk til syvende og sist, så jeg tar det helt piano og gleder meg mest til å se Mr. Smitt igjen!

Og joda, jeg vurderte Riksen en stund, absolutt. Men de har jo bare vanlig barselavdeling, så da ble det liksom pest eller kolera... Det virker kanskje som jeg er i overkant opphengt i dette med fred og ro etter fødselen, men med mindre jeg har halvdau av blodmangel eller tilsvarende så MÅ Smitt og jeg bare få sulle et par dager helt i fred på hotellet før vi drar hjem til Casa Kaos. Og er det en ting du kan regne med på Ullevål hotell, er det at de ikke banker på døra i et kjør for å hjelpe deg Det er en forbasket uting for mødre som har ekstra utfordringer, er spesielt slitne eller sårbare eller redde for å forstyrre, men for sånne gamle skinn som meg som bare vil være i fred og slippe å kjøre til trening, passer det veldig bra.

Jeg har delt rom på barsel to ganger.

Den første gangen var jeg livredd for å være til bry eller at babyen skulle forstyrre, og det var bare stress.

Den andre gangen var jeg (og babyen) helt rolig, men delte med en dame som ikke var det- og det var også bare stress. Så å frivillig velge delt rom for min del går ikke an, da må jeg bare prøve å hanskes med Ullevål. Nå er det jo definitivt siste gangen også

Men det er en rar følelse. Jeg har fødselsangst, bare uten angsten. Gidder ikke å grue meg, og er ikke egentlig redd, men bare konstaterer at Vel, dette blir jævlig på alle måter, men jaja, sånn er livet og har jeg ikke dødd før gjør jeg det neppe denne gangen heller. Men jeg skal jo såklart ta visse forholdsregler, og en av dem er at Gubben skal drilles opp til å mase, protestere og være sur på mine vegne hvis det blir nødvendig. Første trinn her er at jeg IKKE skal plasseres i noen grønn gruppe, akkurat det setningen kan han bare begynne å drille inn med en gang

*****************************

......... og nå har han jo tid til slikt også, siden han og Smule offisielt tar over på hjemmebane om noen få timer!

Særlig de siste ukene har mannen for alvor begynt å glede seg. Og han og Smule er så herlige sammen, jeg tror de kommer til å få det kjempefint! Nå er det jo han som legger henne også, med stor suksess, så en liten klapp på skuldra til de som ikke orker å dele alt nøyaktig 50/50 helt fra scratch: løpet er ikke kjørt. Fars tid kommer, og den kommer fort!

Og jeg skal tilbake til kontoret...

For en super oppladning til første jobbdag: legge seg klokka halv elleve, våkne litt over tolv, og deretter ikke få sove igjen... Men altså, nå får vi jo snart en ny liten tass som sikkert ikke kommer til å sove spesielt godt og mye, så det er like greit at jeg fortsetter å svime rundt i søvnmangeltåka fram til den tid, og ikke legger meg til luksuriøse vaner med å sove seks timer i strekk og sånn.

(og så får vi se på jobb i morgen, da, om de har noe en stakkars sommervikar kan finne på. Hvis ikke kommer jeg nok snart til en dagbok nær deg, mens jeg banner og sverter over at KG ikke kommer i Outlook-design)

Ha en flott start på uka, alle sammen!

Endret 22. april 2014 av Mafalda

[Gjest Tekola]

Masse lykke til! Du kan jo påta deg kaffetrakterrens?

Gubben og Smule klarer seg nok utmerket!

Her har tre av fire holdt hverandre våkne hele natta. Vesla har sovet godt og mente derfor at seks var lenge nok... Jeg har hatt intense voksesmertegreier i beina hele natta, og HerrTekola har vekslet på å bli vekket av min urolighet eller vært den som var urolig og dermed vekket meg. Og lillebror i magen har showet rundt som det har passet ham. Dette blir en lang dag

Jeg innså forøvrig at jeg kopierer barneflokken din foreløpig.

[Gjest Neferet]

Lykke til med første dag på kontoret!

Hvis det er noen trøst, så har det vært skikkelig natt-til-mandag-syndrom hos oss i natt også, i tillegg til et varmt soverom (hvor kom sommeren fra egentlig... ) , så søvn er oppskrytt for flere av oss. Og så må jeg si jeg misunner dere kampopplevelsen i går, det må ha vært veldig stas!

Og så får vi jo vente i spenning på nyheter fra England også, det ryktes jo mye der borte nå!!

[Mus-Katt]

Og så får vi jo vente i spenning på nyheter fra England også, det ryktes jo mye der borte nå!!

Må bare skyte inn her, siden jeg er også fotballfrelst =)

Har vondt av karen stakkars, blir uansett spennende å se om motivasjonen øker hvis Giggs får styre skuta til etter VM, den gamle traveren har kanskje litt mer respekt enn hva en ny kar kunne gjøre siden han har vært i laget i en mannsalder.. Uansett, fotball blir jo en god del filosofi, så vi får bare vente i spenning på oppdateringer

[Gjest Magdalene]

Lykke til i dag!

Når går du ut i permisjon igjen da?

[Gjest Neferet]

Må bare skyte inn her, siden jeg er også fotballfrelst =)

Har vondt av karen stakkars, blir uansett spennende å se om motivasjonen øker hvis Giggs får styre skuta til etter VM, den gamle traveren har kanskje litt mer respekt enn hva en ny kar kunne gjøre siden han har vært i laget i en mannsalder.. Uansett, fotball blir jo en god del filosofi, så vi får bare vente i spenning på oppdateringer

Vi måtte ikke vente lenge...! Men det lå jo i kortene etter rykteflommen i går kveld. Og ja, jeg har også vondt av ham, har hatt det ganske lenge egentlig. Jeg og kjære snakket om i går kveld at når avgjørelsen er tatt tror vi egentlig han er mest lettet over å få slippe. Han har jo sett mer og mer herja ut for hver uke som har gått...

Spennende å se hva som skjer nå ja, Giggs bør jo ha ganske mye kred innad i gjengen. Uansett er det jo ikke så mye som kan gjøres resultatmessig, men det blir spennende å se på Old Trafford på lørdag hvordan stemningen er og hvordan laget fremstår. Vi har visst en evne til å prikke inn kampene, i fjor var vi på Sir Alexs siste hjemmekamp, i år blir det første kampen etter Moyes ble sparket. Vi rakk med andre ord ikke å se ham der i det hele tatt, det var litt uventet da vi bestilte turen!

[SmallTalk]

Hvordan har første jobbdag etter permisjonen gått? Har du overlevd?

Vi har hatt en veldig fin påske! Som alltid er avslapningsfaktoren relativt lav, ikke minst siden jeg fikk gleden av å dele en steinhard 90-centimeters seng med både Smitt og Smule, men både snø og sol og påskeski og påskelam og påskekrim og alt var på plass, glade unger og fornøyde mannfolk i veggen med en øl etter lang skitur. Absolutt godkjent påske. Og barna har fått en herlig, lett sommerfarge på bare noen dager (men så har de, i motsetning til meg, lett for å bli pent brune og ikke hummerrøde... )

Sett bort fra den biten om en steinhard 90-cm seng på deling med både Smitt og Smule, så hørtes det ut som en knallbra påske! Vesentlig bedre enn den som har vært her i heimen ihvertfall, selv om det nok kunne vært verre...

Påskeuka startet med at jeg tauet Knerten med til legen på mandag for å få behandling for noen prikker som hadde dukket opp før helgen, som spredte seg godt i rundt i ansiktet og på hendene i helgen og som lignet veeeldig på brennkopper. Og joda, legen var enig i at det kunne se sånn ut og satte han på antibiotikakur for å knekke basillene raskest mulig mtp at brennkopper ikke er verdens beste kombinasjon med nyfødte, sånn i tilfelle noe skulle skje iløpet av påsken.

Tirsdagen hadde jeg kontroll på sykehuset, og det ble en litt mer omfattende kontroll enn først beregnet. Blodtrykket mitt hadde steget til 145/90 og jeg hadde +1 på proteiner, og summen av dette er jo lett svangerskapsforgiftning. Legen syntes derimot det var litt vel drastisk å legge meg inn da, for CTG, blodprøver og ulralyd var bra, og jeg fikk dra hjem mot at jeg kom tilbake på føden for kontroll på Skjærtorsdag. Han ga også beskjed om at jeg like greit kunne ta med meg fødebagen den dagen, i tilfelle det skulle være forverring, for da ville de ikke komme til å vente med et eventuelt keisersnitt til over påske. Torsdagen førte til ny kontroll på lørdag, som igjen førte til kontroll på sykehuset i går, som igjen førte til at jeg skal på kontroll på sykehuset igjen på torsdag. Blodtrykket mitt har nemlig gått ned litt iløpet av påsken, og da er det visst ikke noen grunn til å foreta seg noe drastisk enda.

Midt oppi dette så viste deg seg at Knerten har klart å smitte svigermor, broder'n og samboeren med brennkopper, og i motsetning til hans spredte brennkopper, så har disse tre fått en dyp variant som går på hele kroppen. Samboeren er heldigvis den som er mildest rammet, og slapp unna med noen få, små blemmer på hender, føtter og i hodebunnen, imens de to andre er dekket over store deler av kroppen. Så, da var det tre stykker som fikk hver sin runde på legevakta for å få antibiotika mot dette.

Og, i dag har jeg vært hos legen for å få antibiotika, for nå har jeg begynt å klø i hodebunnen slik de andre først gjorde, og dersom kløen skulle vise seg å være sammen typen brennkopper som de andre har fått, så er ikke dette noe som egner seg på en føde- og barselavdeling. Hverken legen eller samboeren kunne se noe oppi hodebunnen min, men som legen sa: "Jeg tror ikke vi skal ta noen sjanser her", så da ble det antibiotika på meg også, i tilfelle rottefelle. Og jeg kjenner meg faktisk lettet for dette, for da vil jeg uansett ikke være smittefarlig dersom noe skulle skje iløpet av nærmeste fremtid.

(Smule viste for øvrig nok et tegn på lynende intelligens, i følge min mann. Som bittesmåsøsken flest har hun allerede smakt på det meste av nei-maten som finnes, og i dag koste hun seg med popcorn da vi så kamp. Så Gubben og Susain testet henne litt, og kunne stolt meddele at Smule, navnet til tross, alltid går for den største biten. Ja, og så har hun begynt å ommøblere huset. Flytter, dytter, haler og drar, og det i oppreist stilling og på to stødige bein. Gubben er overbevist om at hun er særdeles begavet for alderen... )

Flinke, flinke Smule!

Sånn er Knerten også. Han går alltid for den største biten, og han sørger gjerne for å få gjemt unna den nest største biten i den hånden han ikke spiser med, slik at han har sikret seg denne også.

Og joda, jeg vurderte Riksen en stund, absolutt. Men de har jo bare vanlig barselavdeling, så da ble det liksom pest eller kolera... Det virker kanskje som jeg er i overkant opphengt i dette med fred og ro etter fødselen, men med mindre jeg har halvdau av blodmangel eller tilsvarende så MÅ Smitt og jeg bare få sulle et par dager helt i fred på hotellet før vi drar hjem til Casa Kaos. Og er det en ting du kan regne med på Ullevål hotell, er det at de ikke banker på døra i et kjør for å hjelpe deg Det er en forbasket uting for mødre som har ekstra utfordringer, er spesielt slitne eller sårbare eller redde for å forstyrre, men for sånne gamle skinn som meg som bare vil være i fred og slippe å kjøre til trening, passer det veldig bra.

Jeg har delt rom på barsel to ganger.

Den første gangen var jeg livredd for å være til bry eller at babyen skulle forstyrre, og det var bare stress.

Den andre gangen var jeg (og babyen) helt rolig, men delte med en dame som ikke var det- og det var også bare stress. Så å frivillig velge delt rom for min del går ikke an, da må jeg bare prøve å hanskes med Ullevål. Nå er det jo definitivt siste gangen også

Men det er en rar følelse. Jeg har fødselsangst, bare uten angsten. Gidder ikke å grue meg, og er ikke egentlig redd, men bare konstaterer at Vel, dette blir jævlig på alle måter, men jaja, sånn er livet og har jeg ikke dødd før gjør jeg det neppe denne gangen heller. Men jeg skal jo såklart ta visse forholdsregler, og en av dem er at Gubben skal drilles opp til å mase, protestere og være sur på mine vegne hvis det blir nødvendig. Første trinn her er at jeg IKKE skal plasseres i noen grønn gruppe, akkurat det setningen kan han bare begynne å drille inn med en gang

Hva er grønn gruppe, egentlig? Er det en sånn gruppe som ikke har hatt noen komplikasjoner under svangerskapet og tidligere fødsler og dermed risikerer å måttet ta til takke med en veldig naturlig fødsel dersom det er travelt på føden? Isåfall så skjønner jeg godt at du ikke helt ønsker å havne i denne gruppen...

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg havner på barsel uansett, jeg, selv om det sikkert blir slitsomt med tomanns-rom. Jeg hadde jo ikke noe ansvar for Knerten før han har 6 dager gammel, og synes i grunnen det høres ganske så skummelt ut å skulle være alene med en helt nyfødt baby. Samboeren kunne jo uansett ikke bodd på barselhotellet sammen med oss pga Knerten , og da er det tryggest å ikke være overlatt helt til seg selv.

[Serafina.]

Takk takk!

Og jeg er såpass opphengt i orden og system at det føles urovekkende fint å ha tre av hver. Ordnung muss sein, liksom, selv om enda en jente hadde vært flott i seg selv (men altså ikke i sammenheng med resten. Fire jenter og to gutter er og blir ubalansert. Men- nå er jeg i stand til å se det ulogiske i en sånn tankemåte, altså Ikke som de som (svært feilaktig) tror at ungene forblir en del av økosystemet i heimen i alle år, og derfor ikke kan hete Lise siden det gjør ungen til naboen eller kusine Trine. Sannsynligheten for at Lise 1 kommer til å ha tett og nær kontakt med Lise 2 om 30 år, i den grad at det er plagsomt med samme navn, er vel ganske mikroskopisk). Ikke at jeg har hang-ups på orden og system, altså...

Og jada, frisk og fin og alt som hører med. En kjempelettelse!

(Smule viste for øvrig nok et tegn på lynende intelligens, i følge min mann. Som bittesmåsøsken flest har hun allerede smakt på det meste av nei-maten som finnes, og i dag koste hun seg med popcorn da vi så kamp. Så Gubben og Susain testet henne litt, og kunne stolt meddele at Smule, navnet til tross, alltid går for den største biten. Ja, og så har hun begynt å ommøblere huset. Flytter, dytter, haler og drar, og det i oppreist stilling og på to stødige bein. Gubben er overbevist om at hun er særdeles begavet for alderen... )

Jeg kommer selv fra en ryddig søskenflokk med to av hver og sånn er det med andre i familien med fire barn. Er nok litt "firkantet" i hodet jeg også, i og med jeg har tenkt på dette.

Å ha næringsvett når man er en av mange søsken er en livsnødvendighet, viktig å sikre at man selv får nok av godsakene.

Hvordan gikk første dag på jobben? Søvnmangel er ikke den beste starten på jobbuken.

[Fibonacci]

Lykke til med jobbhverdag igjen!

Tenker Smule og pappaen koser seg i permisjon

[Gjest åffårno]

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg havner på barsel uansett, jeg, selv om det sikkert blir slitsomt med tomanns-rom. Jeg hadde jo ikke noe ansvar for Knerten før han har 6 dager gammel, og synes i grunnen det høres ganske så skummelt ut å skulle være alene med en helt nyfødt baby. Samboeren kunne jo uansett ikke bodd på barselhotellet sammen med oss pga Knerten , og da er det tryggest å ikke være overlatt helt til seg selv.

Bare sånn sp-mål; var det på Riksen du var da?

Delte rom med ei som var alene etter KS og hun fikk virkelig INGEN hjelp, og da mener jeg virkelig ingen. Men det skal sies at hun klarte gå. Men greia var at hun var helt i ørska emosjonelt og fikk ikke noe hjelp med mat til bebisen som hyyyyyyyylte av sult.

Jeg klarte heller ikke gå/reise meg selv opp det første døgnet ca etter, kunne heller ikke bære babyen selv før det var gått ca 4 dager i tilfelle besvimelse(var helt gelè - klarte ikke stå ordentlig i dusjen) og fikk heller ingen hjelp til noe - bortsett fra å tisse i et bekken da Menda var jo til gjengjeld mannfolket der på hotellet hvertfall og kunne bære tassen hit og dit.

Stussa veldig på hvordan jeg skulle kunne klare å løfte babyen fra den plastkurva, så jeg ble bare liggende med ham i min egen seng sånn som han ble lagt rett etter fødsel og håpte han sov litt

Er det vanlig å få hjelp sånn generelt på vanlig barsel, eller var kanskje du på en sånn "skikkelig bad barselavdeling hvor man er helt ute av enhver stand til å kommunisere med omverdenen"?

Vet at de har en barsel B der for sånne som trenger virkelig ekstra mye hjelp - type ikke klarer seg selv overhodet eller har veldig spesielle behov. Kanskje alle de hjelpsomme jobber der

Skjønner godt avgjørelsen om at hotell er minste motstand vei altså når man er flergangs altså, Mafalda. Ender nok med det atter ei gang om jeg skulle trø ut en krabat til, nå vet jeg jo hva jeg går til liksom og lærte av alle feilene fra sist

Skal vi lage en sånn "Vi som hater Ullevål føde og/eller barsel og/eller pasienthotell"-gruppe på facebook og se hvor mange som melder seg inn? Og så sender vi et sånn takkekort som alle de andre lykkelige har sendt og hengt på veggen der oppe hvor vi skriver "den og den og den var skikkelig dust, håper du får ei flue i kaffen din idag. Her er bilde av alle de søte ungene våre, måtte vi alle klare å fortrenge denne dusteplassen".

(som du jo har skjønt for lenge siden har jeg absolutt et Ullevåltraume pågang som jeg merker ikke er ferdigbearbeidet, gråt faktisk mange ganger i ettertid bare jeg begynte å tenke på det, og fortsatt blir jeg litt blank i øya Sikkert hormonelt, men fader asså. Akk og ve)

Endret 23. april 2014 av åffårno

[SmallTalk]

Bare sånn sp-mål; var det på Riksen du var da?

Det var på Riksen, ja. Var såpass dårlig at jeg hadde enerom på barsel i 5 dager når jeg ble overført dit fra intensiven, og da bodde samboeren på rommet han også. Knerten var lagt inn på nyfødtintensiven i 6 dager, så jeg hadde reelt sett ikke noe ansvar for han i denne perioden. Det var det nemlig samboeren som tok seg av når Knerten var på besøk hos oss eller vi var oppe hos Knerten, og ellers så ble han jo tatt var på av de som jobbet der. Og skal jeg være ærlig så er jeg faktisk glad for at Knerten ikke var mitt ansvar i denne perioden, for jeg var i grunnen ikke helt i stand til å ta vare på meg selv. Hvordan jeg eventuelt skulle tatt meg av en nyfødt i tillegg - det aner jeg ikke.

Hvordan det blir denne gangen er jeg litt mer spent på, men det går seg vel til på et vis. Formen kommer nok uansett til å være vesentlig bedre, og da ligger vel forholdene litt bedre til rette for å ta seg av Bolla selv.

[Mafalda]

Masse lykke til! Du kan jo påta deg kaffetrakterrens?

Det verste er at sånne oppgaver hadde vært helt ok akkurat nå. Til vanlig hadde jeg selvfølgelig tatt det som en blodig fornærmelse, men i og med at jeg skal være her i bare noen måneder og sikkert er stemplet som "ustabil arbeidskraft" (men pøh, jeg skal vise dem, skal jeg! ) så er det veldig kjekt å slippe større og mer ansvarsfulle oppgaver.

Men...

Jeg rakk vel å legge akkurat tre runder kabal, før det startet å ramle inn med ting som skulle ordnes og fikses og mailes og legges inn i systemet osv. Joda, jeg er tilbake på gode, gamle jobben. Jeg skal i alle fall slippe å kjede meg!

Lykke til med første dag på kontoret!

Og så får vi jo vente i spenning på nyheter fra England også, det ryktes jo mye der borte nå!!

Må bare skyte inn her, siden jeg er også fotballfrelst =)

Har vondt av karen stakkars, blir uansett spennende å se om motivasjonen øker hvis Giggs får styre skuta til etter VM, den gamle traveren har kanskje litt mer respekt enn hva en ny kar kunne gjøre siden han har vært i laget i en mannsalder.. Uansett, fotball blir jo en god del filosofi, så vi får bare vente i spenning på oppdateringer

Flere enn meg som er bare LITT misunnelig på Neferet akkurat nå, eller?

Men uff, jeg hadde også vondt av Moyes. Skikkelig.

Han har kanskje ikke gjort noen kjempejobb, men han har jaggu ikke hatt flaksen med seg heller, verken på den ene eller andre måten. Og selv om vi vant forrige sesong, er det vel ingen hemmelighet at prestasjonene svingte voldsomt de siste årene under Sir Alex også. Så jeg tilhører nok den bittelille minoriteten som kunne gitt fyren ut sesongen og litt til. Bare for ikke å ende opp som Chelsea og Shitty og Køln og alle de lagene som tror at ting blir magisk bedre ved å sparke en manager hver gang de taper

Men den som lever får se. Nå er det riktignok et hav av forskjell på å være en god spiller og det å være en god trener, men det er uansett ikke rare greiene Giggsy kan risikere å rote til nå på slutten, hehe.

Lykke til i dag!

Når går du ut i permisjon igjen da?

Takk for det!

Og da jobber jeg fram til midten/slutten av august, omtrent? Terminen er 12. september, og så tre uker før det igjen er det stopp. Så jeg har gått rundt og presentert meg som "sommervikar". Det er noen år siden jeg hadde akkurat den tittelen, hehe

Jeg kommer selv fra en ryddig søskenflokk med to av hver og sånn er det med andre i familien med fire barn. Er nok litt "firkantet" i hodet jeg også, i og med jeg har tenkt på dette.

Å ha næringsvett når man er en av mange søsken er en livsnødvendighet, viktig å sikre at man selv får nok av godsakene.

Godt at det ikke bare er jeg som er firkantet

Næringsvett er viktig, ja! Og dette med mat har Smule virkelig fått med seg. Hun henger på deg som en klegg hvis du forsøker å dytte noe inn i munnen uten at hun ser det- vi snakker skikkelig matpoliti! Og alltid, alltid, de største bitene først

Lykke til med jobbhverdag igjen!

Tenker Smule og pappaen koser seg i permisjon

Takk takk!

Og de har virkelig kost seg. Og blitt litt slitne (særlig Gubben)

Faktisk tror jeg han så fram til en helg i en gymsal på Notodden sammen med 17 fotballsokkstinkende fjortisgutter... da har det vært en stri uke, altså! Men det har gått veldig bra og de har kost seg. Smule vil nå oftere til pappa enn hun vil til meg! Gubben har naturlig nok måttet gå en del mer tur enn hva jeg må, siden han ikke har Den Magiske Puppen, men i og med at han er ute etter å stramme opp sommerkroppen, så passer det egentlig helt fint Og at Smule slutter å mase om pupp i alle sammenhenger er også på høy tid. Vi snakker om ei jente som sier flere ord og går mer enn hun krabber. Ikke et vondt ord om de som ammer i flere år, det er virkelig opp til den enkelte å bestemme- men for min del føles det veldig riktig å fase ut puppen nå etter hvert...

Det er også veldig fint at vi blir litt mer likestilte. Smule har vært "min" greie å styre med, i vårt håpløst konservative familieliv (bortsett fra at Gubben egentlig gjør minst like mye som meg- men da med de større ungene), men nå er altså far minst like poppis som mor likevel. Det er fint for Smule, fint for Gubben, og fint for meg. Jeg tåler godt å leve ett år i babybobla, men det er kjempedeilig å få et hvileskjær nå før det er på'n igjen med Smitt. Opp til overflaten og trekke pusten, liksom!

[Gjest Tekola]

Godt det ikke bare er oss som har matpoliti!

Det er som å ha en hund i hus, i grunn. "Oi, du lager spennende lyd på kjøkkenet, er det noe til meg?" "Øy, du spiser noe, FÅ!" "Ja, jeg vet jeg nettopp spiste middag til jeg nesten sprakk, men det der ser spiselig ut, GIEF"

Aww, hurra for litt mer pappadalting! Vesla her har vært pappadalt hele veien (der er litt av ulempen med å ikke ha den O' Store Magiske Puppen ) så jeg håper på at lillebror blir bittelitt mer mammadalt

Hvis vi begynner å mase om magebilde nå, for vi noe når du går ut i permisjon?

[Mafalda]

Påskeuka startet med at jeg tauet Knerten med til legen på mandag for å få behandling for noen prikker som hadde dukket opp før helgen, som spredte seg godt i rundt i ansiktet og på hendene i helgen og som lignet veeeldig på brennkopper. Og joda, legen var enig i at det kunne se sånn ut og satte han på antibiotikakur for å knekke basillene raskest mulig mtp at brennkopper ikke er verdens beste kombinasjon med nyfødte, sånn i tilfelle noe skulle skje iløpet av påsken.

Tirsdagen hadde jeg kontroll på sykehuset, og det ble en litt mer omfattende kontroll enn først beregnet. Blodtrykket mitt hadde steget til 145/90 og jeg hadde +1 på proteiner, og summen av dette er jo lett svangerskapsforgiftning. Legen syntes derimot det var litt vel drastisk å legge meg inn da, for CTG, blodprøver og ulralyd var bra, og jeg fikk dra hjem mot at jeg kom tilbake på føden for kontroll på Skjærtorsdag. Han ga også beskjed om at jeg like greit kunne ta med meg fødebagen den dagen, i tilfelle det skulle være forverring, for da ville de ikke komme til å vente med et eventuelt keisersnitt til over påske. Torsdagen førte til ny kontroll på lørdag, som igjen førte til kontroll på sykehuset i går, som igjen førte til at jeg skal på kontroll på sykehuset igjen på torsdag. Blodtrykket mitt har nemlig gått ned litt iløpet av påsken, og da er det visst ikke noen grunn til å foreta seg noe drastisk enda.

Midt oppi dette så viste deg seg at Knerten har klart å smitte svigermor, broder'n og samboeren med brennkopper, og i motsetning til hans spredte brennkopper, så har disse tre fått en dyp variant som går på hele kroppen. Samboeren er heldigvis den som er mildest rammet, og slapp unna med noen få, små blemmer på hender, føtter og i hodebunnen, imens de to andre er dekket over store deler av kroppen. Så, da var det tre stykker som fikk hver sin runde på legevakta for å få antibiotika mot dette.

Og, i dag har jeg vært hos legen for å få antibiotika, for nå har jeg begynt å klø i hodebunnen slik de andre først gjorde, og dersom kløen skulle vise seg å være sammen typen brennkopper som de andre har fått, så er ikke dette noe som egner seg på en føde- og barselavdeling. Hverken legen eller samboeren kunne se noe oppi hodebunnen min, men som legen sa: "Jeg tror ikke vi skal ta noen sjanser her", så da ble det antibiotika på meg også, i tilfelle rottefelle. Og jeg kjenner meg faktisk lettet for dette, for da vil jeg uansett ikke være smittefarlig dersom noe skulle skje iløpet av nærmeste fremtid.

Familien Brennkopp!

Stakkars Knerten, selvfølgelig, men det er jo nesten enda verre med den voksne varianten. Svære kaker av noen sår som klør grassat... Nei, det er kanskje ikke akkurat slik man ønsker å tilbringe påsken!

Og i tillegg med kontroller fram og tilbake, proteiner og blodtrykk... håper blodtrykket har holdt seg nede siden sist kontroll, og at du enten er frisk som en frisk og svært høygravid, eller frisk som en fisk og tobarnsmamma

Flinke, flinke Smule!

Sånn er Knerten også. Han går alltid for den største biten, og han sørger gjerne for å få gjemt unna den nest største biten i den hånden han ikke spiser med, slik at han har sikret seg denne også.

Hehe.

Så langt har ikke Smule kommet i tankerekka ennå, men det er jo et genialt lite triks for å sikre seg mest mulig. Tenker hun knekker den koden snart hun også, og går rundt med den største i munnen, den nest største i høyrehånda, og et par småbiter stæsjet bort i den venstre...

Hva er grønn gruppe, egentlig? Er det en sånn gruppe som ikke har hatt noen komplikasjoner under svangerskapet og tidligere fødsler og dermed risikerer å måttet ta til takke med en veldig naturlig fødsel dersom det er travelt på føden? Isåfall så skjønner jeg godt at du ikke helt ønsker å havne i denne gruppen...

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg havner på barsel uansett, jeg, selv om det sikkert blir slitsomt med tomanns-rom. Jeg hadde jo ikke noe ansvar for Knerten før han har 6 dager gammel, og synes i grunnen det høres ganske så skummelt ut å skulle være alene med en helt nyfødt baby. Samboeren kunne jo uansett ikke bodd på barselhotellet sammen med oss pga Knerten , og da er det tryggest å ikke være overlatt helt til seg selv.

Ja, det er noe sånt.

Leste bare om det på hjemmesiden til Ullevål nå, det er noe nytt (og selvfølgelig svært ressursbesparende) som har kommet siden sist. Rød gruppe er for de med komplikasjoner, tvillinger, høy alder osv osv- og dette er greit nok- men også for de som ønsker epidural. Grønn gruppe er de som i utgangspunktet er ukompliserte og ikke har tenkt seg epiduralbedøvelse.

Det høres jo fint og flott ut i teorien, men vi snakker altså om det sykehuset der legene har gått ut i Aftenposten og fortalt at det kun er nok jordmorkapasitet på omtrent halvparten av fødslene. For meg, som er usynlig for helsepersonell i utgangspunktet og er ekstremt dårlig til å be om noe eller stå på krava, så blir en Grønn fødsel omtrent som min siste apefødsel: inn på et kott og trekk i snora når ungen er ute.

Nei takk, altså. Been there, done that, SABENA (such a bad experience never again).

Når det gjelder barsel, så tror jeg det er sånn som åfforno er inne på: du har barsel, og så har du barsel for de skikkelig dårlige. I sistnevnte kategori håper jeg da inderlig man får litt ekstra hjelp og oppfølging, men mine to barselopphold har vært helt likt som hotelloppholdet, egentlig. Bare med flermannsrom. Og da tilbringer jeg heller tiden alene med Smitt på et rom uten snorkende dame (eller stille dame, og intens frykt for å snorke selv Det siste er nesten verre, egentlig!). Men jeg skjønner jo godt at hotell høres litt ensomt og trist ut. Det er nok det også, særlig når det er travelt... men det er nok lettere gang nummer to og tre enn nummer en, for de fleste.

Skal vi lage en sånn "Vi som hater Ullevål føde og/eller barsel og/eller pasienthotell"-gruppe på facebook og se hvor mange som melder seg inn? Og så sender vi et sånn takkekort som alle de andre lykkelige har sendt og hengt på veggen der oppe hvor vi skriver "den og den og den var skikkelig dust, håper du får ei flue i kaffen din idag. Her er bilde av alle de søte ungene våre, måtte vi alle klare å fortrenge denne dusteplassen".

(som du jo har skjønt for lenge siden har jeg absolutt et Ullevåltraume pågang som jeg merker ikke er ferdigbearbeidet, gråt faktisk mange ganger i ettertid bare jeg begynte å tenke på det, og fortsatt blir jeg litt blank i øya Sikkert hormonelt, men fader asså. Akk og ve)

:kiem:

Altså, sånne ting er så vanskelige.

Man er jo rasjonell, ikke sant? Og det gikk jo bra til slutt, ikke sant? Og tiden leger alle sår, det som skjedde for tre uker siden var kanskje ille. Men så går det noen måneder, og et halvt år, og et år, og så er det ikke så farlig lenger. Dessuten var ingen i direkte livsfare. Vi er jo heldige som tross alt føder i et trygt land, og så videre og så videre.

Men det ligger der jo. Et eller annet sted. Du skal ikke skamme deg over å bli blank i øya, for sånne opplevelser sitter i kroppen.

I tiden etter apefødselen til HK-jenta var jeg også rimelig ute av det i et par måneders tid. Så tok den logiske Mafalda over, og forviste slike tanker til innerst i lillehjernen. Nå får vi jammen være ferdige med dette, det holder nå!

Så gjett hvem som ble tatt på senga da minner og følelser spratt opp som troll av eske lenge, lenge etterpå, under særdeles lite elegante omstendigheter? Det er jo så flaut at jeg rødmer fremdeles. Men det var en av de sjeldne kveldene jeg hadde vært hos en venninne, og kom hjem lenge etter barnas leggetid. Bestemmer meg for å bare ta et lite glass vin til (), midt i alt papirkaoset som ligger utover bordet siden vi er i ferd med å rydde i diverse skrivebordsskuffer med ymse innhold. Plutselig får jeg øye på en mappe fra Ullevål, med partogram og apgar-papirer og helsekort og alt mulig sånt. Hvorpå en lettere påseilet Mafalda i et ubevoktet øyeblikk tar hele skiten og slenger det på peisen.

Nemlig

Ikke bare sykehuspapirer, men UL-bilde og fotavtrykk (som jeg selv hadde tatt, og laget pyntede kort av) og målebånd og gratulasjonskort og alt. Borte.

Dagen derpå var det ikke hodet jeg hadde vondt i, for å si det sånn. Og i ukene etterpå holdt jeg på å forgå av skam hver gang jeg tenkte på episoden- noe flaut! Og dumt! Men når jeg tenker tilbake på det nå, har skammen kommet i bakgrunnen, og jeg ser egentlig bare på det som forferdelig trist. Hvor mye innestengt aggresjon ligger ikke bak en sånn handling? Så jævla mye unødvendig grums som kunne vært unngått med bare noen enkle grep- at folk hadde vært litt hyggelige og imøtekommende da vi kom inn, og tilbudt litt hjelp da det var nødvendig, eller i det minste vist noen interesse i etterkant. Hørt hvordan det gikk, for eksempel. Men som sagt: jeg er en helt usynlig pasient (eller heter det kunde nå?). Min manns store frykt er at jeg skal bli alvorlig syk en dag, for da kommer jeg helt sikkert til å råtne bak et forheng i gangen mens personalet haster forbi og er opptatt med viktigere ting

Det var på Riksen, ja. Var såpass dårlig at jeg hadde enerom på barsel i 5 dager når jeg ble overført dit fra intensiven, og da bodde samboeren på rommet han også. Knerten var lagt inn på nyfødtintensiven i 6 dager, så jeg hadde reelt sett ikke noe ansvar for han i denne perioden. Det var det nemlig samboeren som tok seg av når Knerten var på besøk hos oss eller vi var oppe hos Knerten, og ellers så ble han jo tatt var på av de som jobbet der. Og skal jeg være ærlig så er jeg faktisk glad for at Knerten ikke var mitt ansvar i denne perioden, for jeg var i grunnen ikke helt i stand til å ta vare på meg selv. Hvordan jeg eventuelt skulle tatt meg av en nyfødt i tillegg - det aner jeg ikke.

Hvordan det blir denne gangen er jeg litt mer spent på, men det går seg vel til på et vis. Formen kommer nok uansett til å være vesentlig bedre, og da ligger vel forholdene litt bedre til rette for å ta seg av Bolla selv.

Jeg håper og tror at du har rett i det, SmallTalk!

Starten på mammalivet med Knerten var jo under helt andre og langt mer dramatiske omstendigheter, jeg tror nok at du kommer til å føle at ting er veldig annerledes hvis det går sånn som vi håper denne gangen! Litt tummelumsk og sjaber er man nok alltid etter en fødsel, men det er helt sikkert milevis med forskjell på å være så syk at du knapt enser at du får barn, og det å få et planlagt og rolig utført KS, med minimalt av komplikasjoner i etterkant. Jeg krysser fingrene for det, altså!

******************'

Yes, da har jeg vært en uke på jobb (nesten), og overlevd. Hurra!

Det var deilig å være tilbake igjen, på mange måter. Jeg har fine kolleger, og har fått tilpassede arbeidsoppgaver, og ikke minst har jeg fått gjort unna masse praktiske ting som er vanskelige med Smule hengende i buksebeinet!

Men det er jo et helt annet regime. Jeg følger og henter HK-jenta på veien, så det blir en del gåing før og etter jobb, pluss masse stillesitting. Når vi tusler opp de siste lange bakkene på ettermiddagen, føles det litt som om hele underkroppen (og særlig venstre legg med min gigantiske åreknute) holder på å eksplodere. Og mitt allerede minimale sosiale liv er herved lagt fullstendig dødt, nå er det i seng klokka ni på hverdagene (jeg har allerede takket nei til både et 30-årslag og et utdrikningslag, med sorg i hjertet...). Men det er fint å jobbe, og det er for en kort tid. Så jeg har bestemt meg for å se det positive. Klokka kvart over sju er HK-jenta og jeg på vei ut døra, og går i rolig tempo til barnehagen mens vi prater og hører på fuglesang. Deretter en arbeidsdag med hyggelige mennesker. Og det er bare snakk om noen måneder, det kunne vært verre! "Dette er ikke slitsomt", sier jeg til meg selv, og det er virkelig ikke det. Travelt, ja, men ikke slitsomt eller tøft. Min venninne Kristina i USA, som måtte spare opp ferien i tre år før hun fikk barn og allikevel bare hadde to måneders fødselsperm- DET er tøft. Og min venn Kazu i Japan, som drar hjemmefra klokka halv åtte og kommer hjem halv elleve, hver kveld- DET er slitsomt. Jeg er inderlig klar over at jeg lever på den grønne gren, og har en tilværelse som egentlig er smooth sailing i forhold til fryktelig mange andre.

Og nå har jeg alenetid (ok, da- "alenetid" med bare de to yngste jentene, men det føles litt som fri likevel!)! Susain er i Berlin og gnikker cello, Gubben og Nani er i Notodden og spiller elitecup, SnillVimsen er på besøk hos bestemor. Bare jentene og jeg igjen, og vi skal ha en helg med dansing og ikke så mye annet. To generalprøver i morgen, og så forestilling på søndag.

Det store spørsmålet er jo om jeg tør å se Ripper Street i kveld, når ingen andre av de store er hjemme...

Ha en fortreffelig helg, folkens! Med eller uten fødsel på gang

[Mafalda]

Godt det ikke bare er oss som har matpoliti!

Det er som å ha en hund i hus, i grunn. "Oi, du lager spennende lyd på kjøkkenet, er det noe til meg?" "Øy, du spiser noe, FÅ!" "Ja, jeg vet jeg nettopp spiste middag til jeg nesten sprakk, men det der ser spiselig ut, GIEF"

Aww, hurra for litt mer pappadalting! Vesla her har vært pappadalt hele veien (der er litt av ulempen med å ikke ha den O' Store Magiske Puppen ) så jeg håper på at lillebror blir bittelitt mer mammadalt

Vesla høres prikk lik ut som Smule. Hadde vært morsomt å plassere de to jentene ved siden av hverandre, og så sette et lite fat med noen godsaker foran dem. Det aner meg at drama ville blitt resultatet...

Og du skal se lillebror blir mer mammadalt. Gutter og mamma, vettu... (jeg får fremdeles nattaklem av Nani, men du må love å ikke si det til noen!)

Hvis vi begynner å mase om magebilde nå, for vi noe når du går ut i permisjon?

Du som er selve Google-fantasten kan da bare Google "Svangerskap uke 20"- der har du meg!

Men ja, jo. Kanskje en ide å ta et bilde eller to snart. Man sklir vel ikke rett over i selvsentrert-kategorien av et magebilde eller to, det er jo ikke snakk om å ta en gipsavstøpning og henge over stuebordet til allmenn beundring