Ny bitteliten kattunge? Har en kastrert, rolig hunnkatt 3 aar.

[tingeling]

Nydelig tråd!

Har du prøvd å blunke til Bittelille og å blunke sakte når du er sammen med begge kattene? Blunking signaliserer at alt er greit - man trenger ikke stirre hverandre i senk

[AnonymBruker]

Hei Bittelille!

 

Jeg synes også du er veldig vakker.  Jeg er forresten vakker selv også.. Det er i alle fall det min mor sier til meg hele dagen, så da må jeg nesten tro det er sant?

 

Ville bare si et par ord om det med selen. Først av alt skjønner jeg godt at du vil ha lyseblå! Selv har jeg rød, og kan absolutt ikke tenke meg noen annen farge!

Det jeg vil anbefale deg er å først venne deg til å ha på selen inne- uten bånd. Bare gå rundt med den en stund i slengen, til du bli vant med den. Til slutt vil du nesten ikke merke at den er den engang- helt sant!  Når du er helt vant til å ha den på, kan du la matmora di feste båndet til, så du får venne deg til at du kjenner det strammer litt av og til. Det er ikke så særlig morsomt i starten, men til slutt venner du deg helt fint til det og.

Selv er jeg på noe slags feriedritt nå (jeg må jo bare si det som det er..), så når jeg vil ut på dette høyst merkelige stedet, må jeg ha på meg selen hele tiden. Mamma har hatt på et ekstra langt bånd, så jeg kan få bevege meg litt friere liksom. Her om dagen beveget jeg meg faktisk så fritt at jeg klarte å fange en kjempestor mus med mamma i andre enden av båndet! Det var litt kult!

Selve båndet eller selen gjør meg liksom ikke så mye lengre, men jeg begynner sant å si å bli temmelig drittlei av den kjerringa som henger i andre enden.. Skjønner at hun elsker meg og er redd for meg altså (og det er faktisk gjensidig), men det kan bli for mye av det gode og.. Hun har (mellom oss sagt) spolert en del vellykkede jakter her (mer enn den ene stakkars gamle musa jeg fikk tatt- og som hun stadig minner meg på..)

 

Klem Pusina -som selv om du er veldig vakker og jeg er veeeldig snill og god, mest sannsynlig også ville ha gitt deg en liten oppdragende dask om du begynte å plukke på meg sånn uten videre.

 

Takk til pusen til Aurora M. 

 

Jeg er ikke så flink til å jakte - foreløpig. Jeg liker best å jakte husfluer, de fikser jeg lett. De er jo ganske små. Men større ting blir for komplisert. Jeg prøvde meg på en due for noen dager siden, men den var større enn meg. (Den så liten ut på litt avstand, jeg er ikke så flink til å beregne avstander og sånt). Så jeg ble litt redd. Men jeg liker alt som flyr. Spennende! 

 

Ok, jeg skal prøve å ha selen på meg i morgen. Uten bånd. Men jeg mener fremdeles at fargen er helt feil   Høres fint ut med rød. Men jeg kler best blått.... Mamma har 2 seler her, en sort/hvit (som jeg prøvde i dag), og en blå. Men den blå er for litt større puser. Den er veldig fin, med litt skotsrutet mønster i blåtoner. Så jeg får vel nøye meg med den sort/hvite så lenge - og spise masse av Storepus sin mat slik at jeg fort blir stor nok til å ha den fine, blå selen for store puser 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Tror nok du vokser mer om du spiser din egen mat Bittelitte; den er full av kalorier for småpuser som vokser ;D Hørte rykter om at storepus var på slankern, da blir nok ikke du veldig feit av den maten heller ;D

 

 

Ene pusen vår blei feit etter at vi hadde kattunger i fosterhjem for to år siden, hun spiste bare kattungefóret, og all verdens slankefór og aktivisering og leking har ikke greid å få henne tilbake til normalvekt. Sukk!

[AnonymBruker]

Bittelille her: 

 

Jeg er fremdeles veldig pen. Og stor. Ikke så stor som Storepus. Men bena mine er nesten like lange som hennes. Så nå mangler jeg bare litt "pondus". 

 

Men mamma er litt sinna på meg  Og jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Jeg liker å leke. Både med lekene mine - og med mamma og pappa. Når jeg leker med mamma og pappa, er det aller morsomst å angripe føtter og legger og bite hardt. Jeg tuller ikke når jeg biter. Da biter jeg ordentlig. Og mamma blir sur... Jeg biter hardt i hendene også, men da lurer de meg til å begynne å "sutte" på en finger. Men jeg skjønner ikke at mamma ikke liker at jeg biter henne på bena og på leggene? Det er jo så kjempegøy! Mamma og pappa er jo kjempestore (om enn veldig rare) katter, og bør vel tåle litt (les: hard) biting? 

 

Nå ble hun så sinna (fordi det blødde litt?) at jeg må være i buret mitt en stund. Men det går helt greit, for jeg var egentlig ganske sliten nå og det er koselig å sove inne i buret. Jeg trenger min skjønnhetssøvn.

 

Men snart skal jeg ut igjen. Og da: "Bittelille Attack"! Oh yeah. 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

 

 

Her har vi kjørt ganske streng opplæring på fosterkattene vi har hatt om biting og kloring under lek. Når det skjer sier vi "Fy!" strengt, og ignorerer så katten en liten stund. Om de fortsetter, får de nok et "Fy!" og blir løftet bort slik at de ikke er i nærheten av oss. Det har funket her Det kan nok ta litt lenger tid med Bittelille siden han er så liten enda, men bare vær konsekvent på det, så forstår han at han ikke skal gjøre det etterhvert

[AnonymBruker]

 

 

Her har vi kjørt ganske streng opplæring på fosterkattene vi har hatt om biting og kloring under lek. Når det skjer sier vi "Fy!" strengt, og ignorerer så katten en liten stund. Om de fortsetter, får de nok et "Fy!" og blir løftet bort slik at de ikke er i nærheten av oss. Det har funket her Det kan nok ta litt lenger tid med Bittelille siden han er så liten enda, men bare vær konsekvent på det, så forstår han at han ikke skal gjøre det etterhvert

 

Bittelille her. 

 

Når jeg biter, vil jeg jo egentlig bare ha kontakt og kos og lek fra mamma og pappa. Så jeg maler mens jeg angriper og biter. Og skjønner fremdeles ikke at mamma og pappa ikke liker dette? 

 

Men nå har mamma funnet på noe "lurt" for at jeg ikke skal bite leggene hennes til blods. (Mamma synes det er "lurt", jeg liker det ikke....) Hun har kjøpt en stick med anti-myggmiddel (det er mange mygg der jeg bor). Så nå lukter leggene til mamma en ekkel sitron-lukt. Æsj. Så jeg har ikke bitt henne på 2 dager. Jeg sniker meg innpå mamma, og gjør klar til å bite henne i tærne eller på leggene. Og så kjenner jeg den ekle lukten. Uff, det lukter jo ikke mamma lenger. Det lukter fælt. Så jeg orker ikke bite. 

 

Men mamma løfter meg opp mange ganger, og da koser vi uten å bite  Jeg liker å sutte på fingeren til mamma. Men aller best liker jeg fingeren til pappa. Av en eller annen grunn smaker den enda bedre. 

 

Noe annet rart har skjedd her. Den kjempestore pusen hater meg ikke så mye lenger. Ihvertfall kan vi spise sammen av samme fat, og noen ganger gnir hun nesen sin mot min nese. Ganske koselig, synes jeg. Men hun "smekker" meg fremdeles når jeg prøver å stjele maten hennes og når jeg prøver å kose med halen hennes. Og da jeg prøvde å "angripe" henne fra toppen av en stol i dag, fikk jeg meg en real "smekk". Det virker ikke som om hun liker å leke. Men det er litt (les: veldig) koselig å få "nesegnikk" av den kjempestore pusen 

 

Nå må jeg sove. Jeg har lekt mye i dag. Jeg fant en kartong der mamma har gavepapir, sløyfer og sånt. Det var utrolig gøy! Så jeg har tatt ut alt fra kartongen, og spredd innholdet utover hele huset. Og så har jeg ryddet i skohyllen. Det var mange sko der som trengte å omplasseres.

 

Og i dag er det bursdagen min. Jeg er 3 måneder stor!   Så jeg har fått ekstra god mat, mamma serverte hvit fisk. Og både kjempestorepus og bittelillemeg bare elsket det. Skulle ønske jeg hadde bursdag hver dag. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[LeaMichele]

Jeg elsker oppdateringene fra Bittelille :-)

[Auri]

Ja, de vil ha kontakt og kos, men det er mye lettere å avlære biting når de er så små, enn når han blir så stor at det blir et virkelig problem og han har fått det som en sterk vane

 

Storepus virker helt klart tryggere! Men sjef skal hun være ja

[Gjest Blondie65]

[Howl]

Åh, så koselig.   

[Caelyn]

Aaaaaaawwwww!!!! Jeg elsker bittelille og storepus!   

 

[AnonymBruker]

Aaaaaaawwwww!!!! Jeg elsker bittelille og storepus! 

 

 

Jeg også! Og jeg er mammaen. 

 

Det er tydelig nå at kattene oppsøker hverandre. Legger Storepus seg ned på gulvet i et rom, ja da vil Bittelille også ligge der. Og omvendt. Så nå er vi optimistiske. 

 

Vi var redde for at kattene ikke ville tolerere hverandre. Nå er det varmt og sommer, og Storepus er ute nesten hele døgnet. Bortsett fra når hun bare MÅ være nær Bittelille noen ganger i døgnet....

 

Og vi kan ikke slippe Bittelille ut før tidligst i november/desember. Så det kommer nok noen kalde regnværsdager før den tid. Men nå har vi flere ganger etterlatt kattene i samme rom (f.eks. når vi har gått for å dusje), og det har gått helt fint. Bittelille får litt juling innimellom, men Storepus bruker ikke klørne. Så det kun vennlige(?) signaler om at "nå går du over streken, kjære". 

 

I dag har de begge tilbrakt tid ute i gangen vår. Der er det litt kjøligere enn i resten av huset. Storepus la seg godt tilrette, og Bittelille fulgte etter og la seg til like ved henne. Ikke tett inntil, men ganske nært. Der lå begge kattene og nøt den kjølige gjennomtrekken. En stor svart katt og en liten hvit katt. 

 

På oss virker det som om Bittelille aktivt oppsøker Storepus - og ikke bare for å leke og/eller for å stjele mat. Mange ganger er han mye mer interessert i henne enn i oss, og det er bare helt supert! Det er mye vi ikke kan lære ham av "katteting". Så det virker som om de har funnet en slags kommunikasjon seg i mellom. Bittelille legger seg pent ned (helt ned)  når han nærmer seg Storepus. Kanskje for å vise henne at hun er sjefen? Storepus er også veldig interessert i Bittelille. Hun tolerer nå også at han går i hennes matskål - vel og merke etter at hun har spist deg ferdig. Og da legger hun seg ned like ved matskålen og ser rolig på at Bittelille forsyner seg med restene. 

 

Så dette går i riktig retning - håper vi!

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Det går helt klart riktig vei! Storepus ser nå at bittelitte prøver å snakke hennes språk og reagerer riktig når hun kommuniserer til han. Dette er kjempebra! Det går mye fortere enn jeg trodde!

[AnonymBruker]

Egentlig kan dere kanskje se på det som et pluss at storepus er streng mot Bittelille? Så får dere på en måte litt hjelp med oppdragelsen, som du er litt inne på selv også. Selv om hun kanskje smekker til fordi hun er skeptisk, er det jo sånn at mammapusene er ganske voldsomme mot kattungene de også, når ungene begynner å bli så store at de trenger å bli "tatt" litt.

Jeg husker når katten min hadde et kull unger, hun var så voldsom mot dem når de begynte å bli store og herjete at jeg nesten trodde hun var i ferd med å drepe dem eller noe enkelte ganger, men det var nok bare hennes måte å si at NÅ tar du og roer deg!

Og nå virker det jo som bittelille tar til seg "oppdragelsen" litt også, siden storepus begynner å roe seg. Hun merker sikkert at han hører etter.

Anonymous poster hash: 8729e...f5c

[bordogstol]

Du er en super kattemamma! Jeg har lest alle sidene, og lurer på et par ting av ren nysgjerrighet; hvor gammel er du, og er mannen din fra det landet dere bor i? Var det lett å få seg jobb der? Snakker du mannens morsmål?

[AnonymBruker]

Du er en super kattemamma! Jeg har lest alle sidene, og lurer på et par ting av ren nysgjerrighet; hvor gammel er du, og er mannen din fra det landet dere bor i? Var det lett å få seg jobb der? Snakker du mannens morsmål?

 

Beklager, men jeg svarer ikke på dette. Det er en avsporing fra Bittelille, og han liker å få full oppmerksomhet. 

 

Du kan kanskje starte en egen tråd om det du lurer på? Kanskje jeg svarer der 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[AnonymBruker]

Bittelille her: 

 

Jeg har det bra, faktisk veldig bra. Jeg er veldig interessert i den kjempestore pusen, og nå tør jeg å utfordre henne litt. Ok, jeg får litt juling. Men jeg kan bare ikke la være. Hun har en veldig interessant lang hale, og den kan jeg ikke motstå. Og når hun spiser (min mat!  ), må jeg bare innom for å slikke henne litt på hodet. 

 

Jeg har jo mest lyst til å leke ordentlig med henne. Men noe stopper meg. Jeg hopper opp i luften, og er klar til "angrep". Men så ombestemmer jeg meg, i siste liten. Så "hoppet" stopper før jeg er nær den kjempestore pusen.

 

Mamma og pappa ler veldig høyt når jeg gjør dette. 

 

Så jeg konsentrerer meg om halen. Og slikke henne litt på hodet når hun spiser. Noen ganger liker hun det, andre ganger får jeg juling  Så det er vanskelig å forstå hva hun liker - og hva hun ikke liker. 

 

Mamma tok bilder tidligere i dag av meg og kjempestore pusen. Så mamma har lovet meg å poste et bilde i løpet av kvelden! 

 

Det er nesten 40 grader her nå, og jeg orker ikke leke så veldig mye. Jeg har funnet en fin, gammel striesekk som jeg liker å sove på. Mamma sier at denne sekken var elsket av 2 katter som bodde her før, for lenge siden. Og jeg kan kjenne lukten! Så jeg koser meg når jeg ligger på striesekken.

 

Mamma savner dem fremdeles, sier hun. Det er flere år siden disse kattene bodde her, og jeg tror nok at det var fine katter. Lukten forteller meg at de var fine. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Karenina]

I dag hadde jeg en skikkelig dårlig dag, og humøret var på bånn.

Bladde meg igjennom denne tråden fra start til nå, så på bildene av Knut den gang han var "Bittelille-pus", og til den unge sjarmøren han er i dag, og nå er jeg ikke i dårlig humør lengre!

Takk, TS! Tusen takk, du er en fantastisk person!

[AnonymBruker]

Og her kommer bildene. Beklager elendig kvalitet, men mobilkameraet er av "steinalder-typen"

 

Bildene ble tatt i går, og da var Bittelille 3 måneder og 1 uke gammel. Som vanlig vil ikke Bittelille la Storepus være i fred når hun spiser. Noen ganger får han juling, andre ganger tolererer hun det. Så forholdet bedrer seg fra dag til dag. 

 

Bittelille er jo blitt ganske stor, så kanskje det ikke er så interessant å oppdatere med info om ham fremover? Dere bestemmer 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[AnonymBruker]

Jeg synes i alle fall det er stas å få lov til å følge bittelille og storepus

Anonymous poster hash: acbba...3fd