Illy venter på bolla

[Havrekjeksen]

Jeg var livredd babyer under 1 år før jeg fikk min egen. De minste er så skjøre, de eldre bare sikler og biter og gnager på alt. Over 1 år = masse gøy, kile dem og herje litt. Når jeg fikk min egen ble det plutselig det mest naturlige i verden å holde, og kose, og stryke på ryggen. Barnets onkel kom på besøk og fikk lillemann i fanget for et bilde. Dette er en voksen mann på over 30. Etterpå sovnet babyen der og etter litt begynte armen til onkel å dovne borte. Han så helt hjelpeløst på meg. "Hvordan snur jeg ham over til den andre armkroken...?!". Da kom jeg på hvordan jeg selv så på nyfødte før min egen kom... 

Håpe vekkerklokka gikk av tidlig og at du fikk kvota di! (Forsøker å finne nye utrykk her, haha!)

[Illy]

6 timer siden, Havrekjeksen skrev:

Jeg var livredd babyer under 1 år før jeg fikk min egen. De minste er så skjøre, de eldre bare sikler og biter og gnager på alt. Over 1 år = masse gøy, kile dem og herje litt. Når jeg fikk min egen ble det plutselig det mest naturlige i verden å holde, og kose, og stryke på ryggen. Barnets onkel kom på besøk og fikk lillemann i fanget for et bilde. Dette er en voksen mann på over 30. Etterpå sovnet babyen der og etter litt begynte armen til onkel å dovne borte. Han så helt hjelpeløst på meg. "Hvordan snur jeg ham over til den andre armkroken...?!". Da kom jeg på hvordan jeg selv så på nyfødte før min egen kom... 

Håpe vekkerklokka gikk av tidlig og at du fikk kvota di! (Forsøker å finne nye utrykk her, haha!)

Haha, godt å høre at jeg ikke er den eneste med litt spedbarnsangst! Og at den mest sannsynlig forsvinner når den må.

Det er i morgen jeg må stå opp grytidlig. EL skal være på tirsdag, og samboeren drar på jobbereise tidlig i morgen. Så det passer dårlig, men med "en runde i halmen" før han drar, er det i hvert fall en ørliten sjanse (det finnes jammen mange rare måter å si sex på, om man tenker etter ). Hvis jeg har skikkelig flaks, er dette en av syklusene på bare 24 dager (var 25 sist, så det finnes håp), og i så fall er EL på søndag.

[Illy]

Da har jeg gjort alt jeg kunne for at det skal klaffe denne måneden. Å være forførende før vekkeklokka rekker å ringe, det syns jeg er ganske god innsats. Ikke så gode muligheter denne gangen, men det er ikke umulig heller

Det som er litt kjipt nå er samboerens tanker om barn. Selv om han gikk med på å droppe prevensjon helt, og se hva som skjer (og han vet jo hva som kan skje da), så er han skeptisk til å få barn. Han vil elske barnet over alt i verden om det kommer, sier han, men samtidig tenker han at det er veldig behagelig uten. Han håper egentlig at det ikke blir noe enda, mens jeg er redd for at det skal ta tid, på grunn av alderen. Han tok nettopp opp vi kanskje vil ha vanskeligheter med å få barn, siden det ikke har skjedd noen uhell, etter flere år med avhopping i svingen. Og samtidig sa han at det er kanskje like greit, for da kan vi reise, kose oss og ha bedre råd. Jeg ser poenget hans, og kan vi ikke få barn, så er det jo dette jeg får tenke på. Men samtidig gjør det meg trist, for jeg har et sterkt ønske om å bli forelder, det er viktigere enn frihet og penger for meg. Og jeg vil jo at han skal være med på det og ønske det.  Det vil si, jeg tror han er helt med dersom jeg blir gravid, det sier han også selv. Men hva om det blir vanskelig, hva om vi må ha hjelp, blir han med på det? Jeg er også redd for at det er noe galt med meg som gjør at jeg ikke kan bære fram barnet. Jeg mistenker at jeg kan ha mistet veldig tidlig også tidligere fordi jeg har hatt noen sene menstruasjoner oppigjennom, men aldri tatt noen test før den ene gangen hvor testen faktisk var positiv en kort stund. Men dette er jo bare spekulasjoner og grubling. Det er vel slik at når man frykter noe, så begynner man å se beviser på det, som egentlig bare er tilfeldigheter. 

Puh, det var i hvert fall godt å få det ut! Nå skal jeg kose meg med champagnebrus i vinglass!

 

[Marimba]

Disse dagbøkene er fantastiske steder for å få ut ting ja!

Min samboer har vært litt sånn som din, man da jeg da ble gravid ble han superglad, og igjennom sommeren virket det som han gledet seg mer og mer. Når ting gikk som det gikk i august var han helt knust. Han har vært litt skeptisk til prøverør, og adopsjon, men plutselig her en dag så nevnte han at dersom ting ikke gikk vår vei naturlig, eller med litt hjelp, så var vel ikke adopsjon helt det verste som kunne skje det heller. Så kanskje det er litt sånn med din samboer også? At når han får en "fot innafor" så begynner han å se for seg et annerledes liv med barn? 

[Illy]

16 timer siden, Marimba skrev:

Disse dagbøkene er fantastiske steder for å få ut ting ja!

Min samboer har vært litt sånn som din, man da jeg da ble gravid ble han superglad, og igjennom sommeren virket det som han gledet seg mer og mer. Når ting gikk som det gikk i august var han helt knust. Han har vært litt skeptisk til prøverør, og adopsjon, men plutselig her en dag så nevnte han at dersom ting ikke gikk vår vei naturlig, eller med litt hjelp, så var vel ikke adopsjon helt det verste som kunne skje det heller. Så kanskje det er litt sånn med din samboer også? At når han får en "fot innafor" så begynner han å se for seg et annerledes liv med barn? 

Godt å høre at det er andre som har hatt det lignende, og tenkt annerledes når det ble mer virkelig. Jeg tror faktisk det er litt slik med min samboer også, selv om jeg ikke kan vite det sikkert. Han har endret seg etter at vi begynte å snakke om barn. Han var ganske tydelig på at han var skeptisk tidligere, men så sluttet han likevel med prevensjon, uten at jeg ba om det eller vi egentlig sa høyt at vi var enige om det. Han ble glad da jeg fortalte at jeg hadde tatt en positiv test også. Han er kanskje en type med litt forpliktelsesangst (selv om han benekter det selv!). Jeg er trygg på at han vil bli en fantastisk far i hvert fall  Og så håper jeg at han vil synes det er fantastisk selv også, og at vi blir foreldre, også om vi må ha hjelp til det.

[Weebs]

Forpliktelsesangst er veldig vanlig! Selv om de ikke ser det selv. Nå var jeg selv en av de som ikke har drømt om barn tidligere. Faren min sa til og med at jeg burde finne meg en mann som hadde barn fra før, da forandret jeg nok mening. Og det gjorde jeg! Når jeg ser hvor mye kjærlighet samboer har for barna sine smelter jeg helt. 

Selv om jeg selvfølgelig er glad i barna hans og gleder meg til hver eneste "pappauke", så ser jeg helt sinnsykt frem til å oppleve alt dette selv. 

[Havrekjeksen]

Min var også skeptisk. I en periode snakket han om at han sikkert kunne trives uten barn, linket og påpekte artikler om at barnløse par er lykkeligst... I verste kolikkperioden til eldste ville han ikke ha flere. Men de har det fantastisk moro sammen, far og sønn. Og det var han som tok opp om vi skulle få nummer to nå i desember...  Disse skeptikerene er nok sunne skeptikere. De vet ikke hvordan det blir, men vet at forandringen blir stor, og ansvaret enormt. Da er det stort sett bare raringer med biologiske klokker og eggstokker som rasler som ikke er tvil. 

Litt artig å oppleve hvordan hans prioriteringer og tanker endres også. Mens jeg hadde stor mage = "Farmor kan sikkert passe ungen til oss neste sommer en helg, så kan vi dra tilbake til Barcelona på spahotellet vi var på i fjor". Når så denne sommeren kom (sommeren 2015) var pipa som følgende, riktignok var vi helt enige,: "Han er så liten ennå... Det anbefales at man er borte maks et døgn per fylte år. Vi får se neste år. Ååååh, hva med Hunderfossen neste år?".

Spahotellet for voksne ble glemt, nå planlegges sykkelturer, dyrehagebesøk og fjellturer som små bein kan mestre!

[Illy]

Grapefruktjuice funker! Jeg har fått eggløsningsslim. Jeg har lurt på om jeg kanskje har hatt noe av det før også, men da har jeg fulgt nøye med, lett og lagt godviljen til. Nå skal jeg ikke gå for mye i detalj her, med denne gangen er det helt etter læreboka og ingen tvil.  Søren at samboeren er langt unna nå da!  Uansett, jeg er imponert over juicen, og jeg skal fortsette med den!

[Illy]

23 timer siden, Weebs skrev:

Forpliktelsesangst er veldig vanlig! Selv om de ikke ser det selv. Nå var jeg selv en av de som ikke har drømt om barn tidligere. Faren min sa til og med at jeg burde finne meg en mann som hadde barn fra før, da forandret jeg nok mening. Og det gjorde jeg! Når jeg ser hvor mye kjærlighet samboer har for barna sine smelter jeg helt. 

Selv om jeg selvfølgelig er glad i barna hans og gleder meg til hver eneste "pappauke", så ser jeg helt sinnsykt frem til å oppleve alt dette selv. 

Ja, det er vel egentlig det  Jeg har til og med vært der selv også. Eller, jeg har alltid ønsket meg barn. En gang, men ikke helt nå. Men så ble det plutselig veldig helt nå. 

[Illy]

5 timer siden, Havrekjeksen skrev:

Min var også skeptisk. I en periode snakket han om at han sikkert kunne trives uten barn, linket og påpekte artikler om at barnløse par er lykkeligst... I verste kolikkperioden til eldste ville han ikke ha flere. Men de har det fantastisk moro sammen, far og sønn. Og det var han som tok opp om vi skulle få nummer to nå i desember...  Disse skeptikerene er nok sunne skeptikere. De vet ikke hvordan det blir, men vet at forandringen blir stor, og ansvaret enormt. Da er det stort sett bare raringer med biologiske klokker og eggstokker som rasler som ikke er tvil. 

Litt artig å oppleve hvordan hans prioriteringer og tanker endres også. Mens jeg hadde stor mage = "Farmor kan sikkert passe ungen til oss neste sommer en helg, så kan vi dra tilbake til Barcelona på spahotellet vi var på i fjor". Når så denne sommeren kom (sommeren 2015) var pipa som følgende, riktignok var vi helt enige,: "Han er så liten ennå... Det anbefales at man er borte maks et døgn per fylte år. Vi får se neste år. Ååååh, hva med Hunderfossen neste år?".

Spahotellet for voksne ble glemt, nå planlegges sykkelturer, dyrehagebesøk og fjellturer som små bein kan mestre!

Hehe, de linkene har jeg også fått noen av. Sammen med youtube-videoer av skrikende småbarn. Det er nok som du sier, sunn skepsis. Så får jeg prøve å roe ned eggstokkene litt, mens han forhåpentligvis tenker litt på de positive sidene innimellom. Han later som han ikke er enig hver gang jeg ser en baby og sier "se så søøt da!", og svarer "akkurat nå ja, vent fem minutter så begynner den å hyle!". Men jeg syns det ser ut som at han egentlig er litt enig også, innerst inne. Jeg har inntrykk av at han ikke vil velge å få barn, men håper at det bare skal skje, sånn litt plutselig. 

[Illy]

Nå er EL garantert over, og ventetida har begynt. Det er kjedelig at det mest sannsynlig ikke har klaffet denne gangen! Jeg hadde et håp om at EL kom tidlig, men så fikk jeg en blødning på tirsdag, som var EL-dagen i følge appen min. Ganske sterke smerter hadde jeg og, nede i magen mest på venstre side. Det er andre gangen det skjer. Jeg vet ikke helt hva jeg syns... Eggløsningsblødning er på den ene side superpraktisk, hvis jeg blir litt "kjent" med den så vet jeg jo nøyaktig når EL er. Samtidig lurer jeg litt på om det kan være noe galt. Jeg har googla. Selvsagt! Og google sier at blødningen kommer på selve EL-dagen. Det er jo typisk, for da har appen rett, og siste runde i bingen var tre dager innen. Klaff er ikke umulig, men ikke sannsynlig. Kanskje jeg klarer å slappe av og holde sympomjakten innen rimelighetens grenser denne perioden da?

[Weebs]

Tenk den overraskelsen hvis det faktisk klaffet da! Hvis mannen har supersperm som svømmer rundt i dagevis  Nei, nå skal ikke jeg gi deg forhåpninger. Jeg vet hvor påvirket jeg selv blir av sånt 

Tiden går så sykt treigt nå etter EL at jeg blir nesten kvalm. Når er IKM? Synes å huske at vi lå ca likt? 

[Illy]

2 timer siden, Weebs skrev:

Tenk den overraskelsen hvis det faktisk klaffet da! Hvis mannen har supersperm som svømmer rundt i dagevis  Nei, nå skal ikke jeg gi deg forhåpninger. Jeg vet hvor påvirket jeg selv blir av sånt 

Tiden går så sykt treigt nå etter EL at jeg blir nesten kvalm. Når er IKM? Synes å huske at vi lå ca likt? 

Haha, for seint! Men det er greit, selv om forhåpninger fort blir til skuffelse, er det kjedelig uten dem også... Så jeg skal kose meg med håpet 

IKM er med stor sannsynlighet 16. Og du hadde 15./16. så vidt jeg husker? Det er litt ekstra spennende med noen som ligger likt. Og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg kommer til å hjelpe litt på min TR-skuffelse om jeg kan lese at det klaffer for deg samtidig. Noen ganger stikker det når  man leser at den den ene etter den andre "får det til", men samtidig gir det håp. Jeg syns det er din tur nå! Og det føles jo nesten som jeg kjenner deg litt, etter å ha fulgt med her inne. 

Men jeg har forhåpninger om at februar er måneden for ALLE her inne! 

[Weebs]

15./16. stemmer  Jeg er enig! Det er så greit å være her inne, for jeg blir så engasjert i andre sine historier og får forhåpninger på deres vegne. Tiden går liksom litt fortere når du venter på andre sine tester i tillegg 

[Illy]

4 DPO og enda alt for tidlig for symptomer. Jeg er alene hjemme, og ikke et vondt ord om samboeren, men det er herlig etter ei lang uke med jobb og skole. Jeg er stuptrøtt, men det er så koselig å være våken i ro og fred uten noe jeg må gjøre, så jeg akter å holde ut litt til. Hvordan skal det gå med behovet for alenetid om vi får en unge? Samboeren liker veldig godt å minne meg på det dilemmaet. Litt skummelt å tenke på, men jeg mener bestemt at det vil være verdt det! 

Denne syklusen har jeg fått ømme brystvorter. I så stor grad at det er irriterende. Hele puppene pleier å være ømme hvis noen trykker på dem, men bare litt rundt EL og så igjen fra ca. 7 DPO. Til vanlig er det ikke plagsomt,  jeg ikke er så plaget med at folk trykker på puppene mine. Men nå er både bh'en og toppen og alt plagsomt, og jeg hadde gått rundt toppløs om vi ikke hadde hatt så mye innsyn fra gata inn i stua. De store, fyldige puppene jeg plutselig fikk forrige syklus lar vente på seg (det var da jeg skulle gått toppløs!). Jeg hadde gjerne byttet puppesymptom tilbake igjen. Jeg satser på at det er tegn på at svingninger i riktige hormonnivåer og at syklusen fungere som den skal, at med de helt ideelle mengdene østrogen og progesteron skal bli såre, ikke store

Endret 6. februar 2016 av Illy

[Snotra]

Kjempespennede dager du har framover skjønner jeg. Krysser fingrene for full klaff denne gangen! 

Og kjempefint å lese at det funket for deg med sånn juice. Selv har jeg absolutt null symptomer rundt EL, så jeg er spent på om grapefrukthuicen vil bli min venn også! :-)

[Havrekjeksen]

6 DPO i dag? Åh, dette blir en lang uke. Du må jo nesten ta en test søndag (sier testomanen). Tenk å få positiv gtest på morsdagen! Men ikke før!

[Illy]

Den 7 Feb 2016 at 15.59, Snotra skrev:

Kjempespennede dager du har framover skjønner jeg. Krysser fingrene for full klaff denne gangen! 

Og kjempefint å lese at det funket for deg med sånn juice. Selv har jeg absolutt null symptomer rundt EL, så jeg er spent på om grapefrukthuicen vil bli min venn også! :-)

Koselig med besøk i dagboka! Jeg kan anbefale grapefruktjuice i litt fine glass, kanskje vinglass. Den smaker litt bittert, men jeg hadde faktisk "oppdaget" grapefruktjuice på en ferie før jeg begynte å prøve og før jeg visste noe om at den var bra for fruktbarheten. Nå minner den meg om sol og sommer, og har blitt en liten, litt fancy godbit i hverdagen, i stedet for stress. Hostesaft skal også ha noe for seg, men det klarer jeg ikke late som jeg liker en gang

[Illy]

Den 8 Feb 2016 at 9.23, Havrekjeksen skrev:

6 DPO i dag? Åh, dette blir en lang uke. Du må jo nesten ta en test søndag (sier testomanen). Tenk å få positiv gtest på morsdagen! Men ikke før!

Det stemmer, eller 7 DPO nå da!

Haha, jeg har ikke billigtester, derfor har jeg ikke utviklet testomani enda. Jeg jobber skift, og har helgevakt, så søndag er jeg på jobb. Jeg skal kjøpe test, så jeg har en klar. Og så er planen å vente til til onsdag, dagen etter IKM. Men vi for se, selv om det faktisk er dumt å bruke en dyr clearblue uten å ha sterke indikasjoner på at det er noe på gang, er det er fare for at jeg ikke klarer å holde meg. Jeg har gått på den smellen før... Hmh, siden det er morsdag er det kanskje lov?

[Illy]

8 DPO, og jeg er litt emosjonell fordi jeg vet at helga blir veldig travel. Jeg skal på jobb, og har egentlig tusen arbeidsoppgaver som venter i min faste avdeling, men nå har jeg fått beskjed om at jeg blir sendt til en ny og ukjent avdeling denne gangen. Det har jeg ikke noe lyst til! Ja takk til de tusen vanlige oppgavene! Normalt sett hadde det vært spennende, men jeg er litt sliten for tida. Og så er det jo en grunn til at de må sende noen. Min avdeling med tusen oppgaver klarer seg uten meg fordi det er enda mer kaos og arbeidsoppgaver i den andre... Den eldste og klokeste venninnen min, som har voksne barn og er den eneste som vet om prøvinga, snakker om at det er så viktig å ta vare på seg selv, og ha det bra fysisk og psykisk, når man skal bli gravid og bære fram et barn. Hun er bekymret fordi jeg stresser mye. Og nå ble jeg jo kjempestresset! Hmpf! Kan jo ikke si til sjefen at de bør sende noen andre fordi jeg kanskje, veldig kanskje, kan være veldig tidlig gravid og må ta det med ro...

På symptomfronten er det rolig. Jeg har fått de klassiske ømme puppene, øm på normal måte igjen nå. Det er ikke tegn på noe annet enn vanlige syklussvingninger hos meg. Jeg har lest at ømme pupper kan komme av både stigning og fall i hormonnivåer. Nå er det vel en stigning. Men det er visst derfor man får vondt i puppene rett før mensen, det kan bety at hormonnivået faller kraftig. Det er ofte slik hos meg. Dermed satser jeg på at symptomet ikke betyr noe spesielt nå, men at det enten holder seg slik fram til IKM eller at det forsvinner helt og ikke kommer tilbake før IKM er overstått. Da kan det skyldes utvikling av melkekjertler eller noe slikt!

Endret 10. februar 2016 av Illy