Gå til innhold

Illy venter på bolla


Illy

Anbefalte innlegg

Angstbiff, det spiste jeg da vi var i Skottland nå nettopp. Som kjent så kan ikke gravide spise rått kjøtt, så måtte ha min gjennomstekt. Ennå litt bitter over det måltidet, var grusomt. Bestemte meg for å ikke så mye som å røre en biff igjen før kiden er ute (jeg elsker blodige biffer) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 timer siden, LillyBe skrev:

Mye murringer her også nå...liker ikke! Samtidig som jeg tenkte at så greit det bare hadde vært å begynne å fossblø nå så hadde man slippi mere pining :P 

Min testdato er mandagen. Men jeg har sluttet mer progesteron 15 dpo tidligere (etter å ha snakket med klinikken) om urintesten da er negativ. 

Egentlig hater jeg alle strimmeltester, hehe..,det blir jo mye mysing og synsing! Så neste forsøk har jeg en annen plan ;) 

Murringer er bare teit! Jeg husker at jeg hadde en lettet og nesten litt glad følelse, på en veldig rar måte, da mensen kom sist. Men da var jeg også ganske ivrig etter å komme i gang med nytt forsøk, og se at det gikk bedre. Det gikk ikke så mye bedre og nå blir det lenge å vente. Ettersamtalale er i hvert fall veldig godt!

Jeg har testdato på fredag, men da kan jeg sikkert evt. få slutte på medisinen på torsdag da.

Jeg er spent på den nye planen din, er det digital? Men i så fall, er ikke det forferdelig mens testen står og jobber og du venter på svaret? Strimmeltester er egentlig ganske håpløse. Jeg har fått lurestreker mer enn én gang. Det er vel en grunn til at de prøver å si at vi skal vente til minst 14 dpo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QBee skrev:

Angstbiff, det spiste jeg da vi var i Skottland nå nettopp. Som kjent så kan ikke gravide spise rått kjøtt, så måtte ha min gjennomstekt. Ennå litt bitter over det måltidet, var grusomt. Bestemte meg for å ikke så mye som å røre en biff igjen før kiden er ute (jeg elsker blodige biffer) :P

Åh, blodige biffer er nok angstbiffer for meg. Jeg syns det er ganske så ekkelt. En sjelden gang i utlandet bestiller jeg biff likevel, som regel fordi jeg har lyst på tilbehøret, og jeg angrer hver gang. Jeg ber jo om å få den well done, og det er aldri særlig godt. Mannen har tvunget meg til å smake på hans blodige versjon av samme biffen, og jeg må jo innrømme her inne at det er bedre. Men jeg har aldri sagt det høyt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Illy skrev:

Murringer er bare teit! Jeg husker at jeg hadde en lettet og nesten litt glad følelse, på en veldig rar måte, da mensen kom sist. Men da var jeg også ganske ivrig etter å komme i gang med nytt forsøk, og se at det gikk bedre. Det gikk ikke så mye bedre og nå blir det lenge å vente. Ettersamtalale er i hvert fall veldig godt!

Jeg har testdato på fredag, men da kan jeg sikkert evt. få slutte på medisinen på torsdag da.

Jeg er spent på den nye planen din, er det digital? Men i så fall, er ikke det forferdelig mens testen står og jobber og du venter på svaret? Strimmeltester er egentlig ganske håpløse. Jeg har fått lurestreker mer enn én gang. Det er vel en grunn til at de prøver å si at vi skal vente til minst 14 dpo :P

Ja...å murringer kan bety så mye!!! Umulig å bli klok på :P 

Skjlnner det blir lenge å vente ja...men forhåpentligvis hjelper det litt på at det er sommer og ferietid?! Vi har ingen ferieplaner..klarer liksom ikke å bestemme noe når jeg lever i denne bobla her :( håpløst!! Dessuten går alle pengene til forsøk og medisiner...

Du får jo se ann. Jeg ville kanskje tatt blodprøven, om det ikke er for mye styr. Det jeg gjorde sist var at jeg ringte dem 15 dpo for å høre. Siden jeg også har litt reisevei sa de det da var helt greit å bare droppe blodprøve...mange klinikker/avdelinger bruker vel bare hjemmetesting også? 14-15 dpo bør jo testene være helt sikre...

Haha, digital har jeg aldri brukt! Neste runde blir det kun A1 sine tester! Å den første på 12 dpo :P den dagen skal jeg ha fri...så blir det evnt digital om det er mulig å skimte noe! Haha, liker min detaljerte planlegging 😂😂 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, LillyBe skrev:

Ja...å murringer kan bety så mye!!! Umulig å bli klok på :P 

Skjlnner det blir lenge å vente ja...men forhåpentligvis hjelper det litt på at det er sommer og ferietid?! Vi har ingen ferieplaner..klarer liksom ikke å bestemme noe når jeg lever i denne bobla her :( håpløst!! Dessuten går alle pengene til forsøk og medisiner...

Du får jo se ann. Jeg ville kanskje tatt blodprøven, om det ikke er for mye styr. Det jeg gjorde sist var at jeg ringte dem 15 dpo for å høre. Siden jeg også har litt reisevei sa de det da var helt greit å bare droppe blodprøve...mange klinikker/avdelinger bruker vel bare hjemmetesting også? 14-15 dpo bør jo testene være helt sikre...

Haha, digital har jeg aldri brukt! Neste runde blir det kun A1 sine tester! Å den første på 12 dpo :P den dagen skal jeg ha fri...så blir det evnt digital om det er mulig å skimte noe! Haha, liker min detaljerte planlegging 😂😂 

Jeg har ikke søkt ferie på sommeren i år, men jeg har friperioder som det kan være mulig å reise i. Og varmt og sol blir det forhåpentligvis i hvert fall :) Jeg bruker en tredel av ferien min nå (hvis jeg faktisk får ferie da, jeg stoler ikke helt på det enda!). Men jeg tenker faktisk på å dra innom FS for å høre om jeg kan få sykemelding uansett. I utgangspunktet skulle jeg ikke det hvis jeg fikk ferie, men nå er jeg så sinna på jobb at jeg egentlig vil ha tilbake den ferien. Hmh, alle pengene går jo til forsøk og medisiner ja, så vi kommer i hvert fall ikke til å reise så langt :P

Jeg ender nok med å ta blodprøven, jeg visste jo at jeg ikke var gravid forrige gang jeg tok den og. Hvis jeg uansett må til Oslo for å hente sykemelding, kan jeg liksågodt dra innom Fürst også. Men jeg har ikke så veldig lang reisevei.

God plan! Å legge planer er det eneste som hjelper oppi dette, syns jeg. Jeg kjenner at å ikke ha noen plan for testing i det hele tatt er ganske slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg googlet adopsjon for første gang. Det satt veldig langt inne, og jeg skammer meg egentlig litt over det. Men jeg har faktisk ikke orket å google det en gang, før jeg plutselig måtte nå. De fleste jeg har fortalt at vi sliter, har sagt at vi vil få barn på en eller annen måte, og nevt adopsjon eller fosterbarn. Og jeg har lukket ørene og skiftet tema. Jeg vet ikke helt hva greia er, for jeg er sikker på at man blir like glad i et adoptert som et biologisk barn. Jeg har et adoptert familiemedlem, og det kunne aldri falle meg inn å tenke at hun er noe mindre familie, men der har faktisk den ene forelderen gjort litt forskjell (de har et biologisk barn også) :icon_frown:

Hovedgreia med motviljen tror jeg er et veldig sterkt ønske om å få oppleve å være gravid, føde og spedbarnstida. Og så er det nok litt det med at jeg har lyst til å kunne se likheter med seg selv og mannen jeg elsker også, selv om jeg syns det er vanskeligere å innrømme. Dessuten ser jeg at det ikke er en lett prosess det heller. Vi er ikke gift, selv om jeg skriver "mannen", så bare der er vi eksludert fra flere giverland for adopsjon som krever flere års ekteskap. Jeg har prøvd litt forsiktig å tenke tanken på eggdonor og, men det er mye vondere. Og fosterhjem kjenner jeg blir så vanskelig, for barnet vil jo alltid ha et annet sett foreldre også da. Går det ikke, så er det nok adopsjon som kan være aktuelt for meg. Men jeg vil ikke godta at det ikke skal gå!!

Endret av Illy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, Illy skrev:

I dag har jeg googlet adopsjon for første gang. Det satt veldig langt inne, og jeg skammer meg egentlig litt over det. Men jeg har faktisk ikke orket å google det en gang, før jeg plutselig måtte nå. De fleste jeg har fortalt at vi sliter, har sagt at vi vil få barn på en eller annen måte, og nevt adopsjon eller fosterbarn. Og jeg har lukket ørene og skiftet tema. Jeg vet ikke helt hva greia er, for jeg er sikker på at man blir like glad i et adoptert som et biologisk barn. Jeg har et adoptert familiemedlem, og det kunne aldri falle meg inn å tenke at hun er noe mindre familie, men der har faktisk den ene forelderen gjort litt forskjell (de har et biologisk barn også) :icon_frown:

Hovedgreia med motviljen tror jeg er et veldig sterkt ønske om å få oppleve å være gravid, føde og spedbarnstida. Og så er det nok litt det med at jeg har lyst til å kunne se likheter med seg selv og mannen jeg elsker også, selv om jeg syns det er vanskeligere å innrømme. Dessuten ser jeg at det ikke er en lett prosess det heller. Vi er ikke gift, selv om jeg skriver "mannen", så bare der er vi eksludert fra flere giverland for adopsjon som krever flere års ekteskap. Jeg har prøvd litt forsiktig å tenke tanken på eggdonor og, men det er mye vondere. Og fosterhjem kjenner jeg blir så vanskelig, for barnet vil jo alltid ha et annet sett foreldre også da. Går det ikke, så er det nok adopsjon som kan være aktuelt for meg. Men jeg vil ikke godta at det ikke skal gå!!

Jeg har vært inne å googlet litt om adopsjon jeg også, men ehm, ikke grundig altså. Jeg prøver å holde det litt på avstand, for jeg har mange av de samme tankene som deg. Jeg ønsker å oppleve å gå gravid, fødsel, spedbarnstid, amming m.m. Ikke minst få et lite nurk som ligner en blanding mellom meg og samboeren. Jeg tenker det er lov å være ærlig på det. Men, dersom vi en gang ender opp med å adoptere så er jeg ikke i tvil om at vi blir like glad i det barnet som et biologisk. 

Men, det er jo ikke "bare bare" å adoptere heller. Det er både økonomisk- og tidskrevende DET og. Ja, koste hva det koste vil når det gjelder å få et barn i armene eller ikke altså. Men,ikke sant, det er litt av en ventetid man skal gjennom før en blir godkjent. Det irriterer meg skikkelig at man ikke kan stå i adopsjonskø samtidig som man driver med prøverør. Det er vel en grunn til det, men jeg håper det blir endret etterhvert. 

Nei, får håpe vi blir fort gravid slik at vi slipper å gruble noe mer over evt. alternativer. Har du bestemt deg for når du skal teste forresten? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er tøff!! Skjønner godt at du tenker mye, og at man tenker framover. Jeg tenkte mye på både adopsjon og fosterbarn før nr 1 kom...men det er litt av en prosess ja, noe jeg syns er helt tragisk i mange tilfeller. Jeg skjønner så utrolig godt at mange rett og slett gir opp underveis...synd når man vet hvor mange barn som trenger et godt hjem <3

MEN jeg både tror og håper at du skal bære frem ditt eget barn :) men det er jo noen som må igjennom flere forsøk enn tre...men hvem vet, kanskje er du gravid nå? Å om så ikke er jeg sikker på at FS har en ny plan på lager :) Tenker dere søke offentlig og ta forsøkene der også evnt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, LillyBe skrev:

Haha, digital har jeg aldri brukt! Neste runde blir det kun A1 sine tester! Å den første på 12 dpo :P den dagen skal jeg ha fri...så blir det evnt digital om det er mulig å skimte noe! Haha, liker min detaljerte planlegging 😂😂 

Liker de detaljerte testeplanene :fnise: 

17 timer siden, Illy skrev:

Jeg har ikke søkt ferie på sommeren i år, men jeg har friperioder som det kan være mulig å reise i. Og varmt og sol blir det forhåpentligvis i hvert fall :) Jeg bruker en tredel av ferien min nå (hvis jeg faktisk får ferie da, jeg stoler ikke helt på det enda!). Men jeg tenker faktisk på å dra innom FS for å høre om jeg kan få sykemelding uansett. I utgangspunktet skulle jeg ikke det hvis jeg fikk ferie, men nå er jeg så sinna på jobb at jeg egentlig vil ha tilbake den ferien. Hmh, alle pengene går jo til forsøk og medisiner ja, så vi kommer i hvert fall ikke til å reise så langt :P

Jeg ender nok med å ta blodprøven, jeg visste jo at jeg ikke var gravid forrige gang jeg tok den og. Hvis jeg uansett må til Oslo for å hente sykemelding, kan jeg liksågodt dra innom Fürst også. Men jeg har ikke så veldig lang reisevei.

God plan! Å legge planer er det eneste som hjelper oppi dette, syns jeg. Jeg kjenner at å ikke ha noen plan for testing i det hele tatt er ganske slitsomt.

Nå synes jeg kanskje vi foregriper begivenhetenes gang her i og med at du veldig godt kan være gravid, men om det blir negativt forsøk så går det i alle fall an å trøste seg med at selv om vi har bevist at vi har lav sannsynlighet for å bli gravide hver måned, betyr ikke det at det er ingen sannsynlighet. Så selv om vi kanskje ikke har stor tro på hjemmeprøving lengre så skader det definitivt ikke å "slå ihjel tiden" med det :)

Du er tøff som har begynt å se på adopsjon! Jeg kom aldri så langt at jeg turte / godtok å innse at det kanskje var den eneste muligheten vår. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet eggdonasjon, det må uansett være et utrolig vanskelig valg å ta. Vi har jo innfunnet oss med å bli foreldre til enebarn om ikke det går på de neste tre forsøkene, men om vi ikke hadde hatt henne vet jeg sannelig ikke hva vi hadde endt opp med. Det hadde nok blitt adopsjon eller ingen barn - men nå aner jeg ikke i hvilken leir det hadde blitt. Som deg var det å oppleve graviditet, fødsel og et barn som vi kjente oss igjen i viktig for oss, men jeg er jo likevel sikker på at vi hadde blitt like glad i et adoptert barn - det hadde jo også blitt vårt barn. Det er en utrolig vanskelig problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Chickenwings85 skrev:

Jeg har vært inne å googlet litt om adopsjon jeg også, men ehm, ikke grundig altså. Jeg prøver å holde det litt på avstand, for jeg har mange av de samme tankene som deg. Jeg ønsker å oppleve å gå gravid, fødsel, spedbarnstid, amming m.m. Ikke minst få et lite nurk som ligner en blanding mellom meg og samboeren. Jeg tenker det er lov å være ærlig på det. Men, dersom vi en gang ender opp med å adoptere så er jeg ikke i tvil om at vi blir like glad i det barnet som et biologisk. 

Men, det er jo ikke "bare bare" å adoptere heller. Det er både økonomisk- og tidskrevende DET og. Ja, koste hva det koste vil når det gjelder å få et barn i armene eller ikke altså. Men,ikke sant, det er litt av en ventetid man skal gjennom før en blir godkjent. Det irriterer meg skikkelig at man ikke kan stå i adopsjonskø samtidig som man driver med prøverør. Det er vel en grunn til det, men jeg håper det blir endret etterhvert. 

Nei, får håpe vi blir fort gravid slik at vi slipper å gruble noe mer over evt. alternativer. Har du bestemt deg for når du skal teste forresten? 

 

Det er litt godt at det er flere som kan skjønne tankene :) Jeg syns det kan være vanskelig når noen sier "men dere kan jo adoptere da", som om det ikke skulle være noe problem i det hele tatt. Jeg har prøvd veldig hardt å fortrenge muligheten, jeg vil jo at dette skal ordne seg. Men det er klart, kommer man seg gjennom adopsjonsprosessen og får en liten skatt på den måten, betyr jo det at det ordner seg det også. Jeg er bare ikke klar for å akseptere at jeg kanskje aldri blir gravid. Og i tillegg er ikke mannen med på adopsjon, så det er jo en utfordring.

Jeg tenker hver kveld at jeg skal teste neste morgen, men jeg har fortsatt ikke gjort det :sjenert: Nå begynner det å bli tortur det også, for jeg har så mye menssmerter at jeg er overbevist om at løpet er kjørt flere ganger i timen. Jeg regner med at det løser seg selv ved at jeg begynner å spotte snart.

15 timer siden, LillyBe skrev:

Du er tøff!! Skjønner godt at du tenker mye, og at man tenker framover. Jeg tenkte mye på både adopsjon og fosterbarn før nr 1 kom...men det er litt av en prosess ja, noe jeg syns er helt tragisk i mange tilfeller. Jeg skjønner så utrolig godt at mange rett og slett gir opp underveis...synd når man vet hvor mange barn som trenger et godt hjem <3

MEN jeg både tror og håper at du skal bære frem ditt eget barn :) men det er jo noen som må igjennom flere forsøk enn tre...men hvem vet, kanskje er du gravid nå? Å om så ikke er jeg sikker på at FS har en ny plan på lager :) Tenker dere søke offentlig og ta forsøkene der også evnt? 

Ja, det er en veldig slitsom prosess det også, dessverre. Virkelig synd, ja. Før jeg traff mannen, tenkte jeg at hvis jeg bodde for meg selv i 30-årene, skulle jeg bli fostermor. Det hadde antagelig kunnet ordne seg grunnet utdanning og arbeidserfaring. Nå er ikke mannen med på det heller, og jeg kjenner selv at det fort kunne blitt komplisert og feil hvis det er fordi vi ikke får egne barn.

Det var en fordel med at du fikk alle til å google antall forsøk også, for jeg så at det finnes folk som blir gravide selv etter veldig mange forsøk :fnise: Mannen ville vi skulle gi oss etter tre, men jeg tror han har innsett at det ikke går nå. Nå har vi jo bare hatt to, og vet ikke helt sikkert at det ikke gikk på andre enda en gang. Det som gjør meg så skeptisk er den dårlige responsen. Men det må da finnes noen der ute som skjønner hvorfor det skjer? Akkurat nå er jeg der at jeg har lyst til å sende mailer til klinikker i utlandet og høre om det er noen som har vært borti lignende og kan fikse det (men jeg får ikke lov av mannen enda :P). Og så er det jo dumt å ikke bruke de "gratis" forsøkene også. Forhåpentligvis slipper vi å tenke på alt det, for FS har jo lært enda mer av dette forsøket, sånn at de kan komme opp med noe smart :)

3 timer siden, miore skrev:

Liker de detaljerte testeplanene :fnise: 

Nå synes jeg kanskje vi foregriper begivenhetenes gang her i og med at du veldig godt kan være gravid, men om det blir negativt forsøk så går det i alle fall an å trøste seg med at selv om vi har bevist at vi har lav sannsynlighet for å bli gravide hver måned, betyr ikke det at det er ingen sannsynlighet. Så selv om vi kanskje ikke har stor tro på hjemmeprøving lengre så skader det definitivt ikke å "slå ihjel tiden" med det :)

Du er tøff som har begynt å se på adopsjon! Jeg kom aldri så langt at jeg turte / godtok å innse at det kanskje var den eneste muligheten vår. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet eggdonasjon, det må uansett være et utrolig vanskelig valg å ta. Vi har jo innfunnet oss med å bli foreldre til enebarn om ikke det går på de neste tre forsøkene, men om vi ikke hadde hatt henne vet jeg sannelig ikke hva vi hadde endt opp med. Det hadde nok blitt adopsjon eller ingen barn - men nå aner jeg ikke i hvilken leir det hadde blitt. Som deg var det å oppleve graviditet, fødsel og et barn som vi kjente oss igjen i viktig for oss, men jeg er jo likevel sikker på at vi hadde blitt like glad i et adoptert barn - det hadde jo også blitt vårt barn. Det er en utrolig vanskelig problemstilling.

Jeg har blitt litt i overkant negativ, og kan virkelig ikke forestille meg at jeg kan være gravid nå. Men så lenge det ikke er blod, eller negativ test, er det jo håp :) Jeg får litt håp hver gang menssmertene tar en pause. Men når de er der nekter jeg å tro at det ikke er menssmerter, altså. Jeg pleier ikke å være så plaget dagene før i vanlige sykluser, men jeg var det sist forsøk, dessverre. Det kan jo alltids skje et hjemmeprøvingsmirakel :) Det er veldig fint å ha EL og vite at det tross alt ikke her helt umulig. Og så blir man ikke så forbanna skuffet om det ikke skjer noe heller, det er tross alt høyst usannsynlig.

Jeg har nektet å tenke tanken adopsjon helt fram til i går, men da måtte jeg bare teste hvordan det kjentes å slippe den inn litt. Eggdonasjon takler jeg nok ikke jeg heller. Vi snakket om sæddonor helt i starten, da det så ut som mannens sæd var det eneste mulige problematiske. Og vi var enige om at det gikk bare ikke. Våre alternativer til nå har vært begges biologiske barn eller ingen. For mannen kan ingen være en ganske ok løsning. Da ser han for seg masse reising, hver vår fine bil, fleksibilitet med tanke på jobb osv. Og seilbåt skal vi visst ha. Men jeg blir bare irritert eller lei meg når han prøver å trøste meg med de tingene der nå. Jeg skal overleve og få det fint igjen samme hva som skjer, men det er bare så vidt jeg vil skrive det til og med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske vanlig å være skeptisk til adopsjon, det er nok en tanke som modnes over mnd og år for de som kommer til det punktet at det blir aktuelt. Dere lykkes nok før den tid :) 

Er testeangsten fortsatt sterkere enn nysgjerrigheten/testetrangen? Hvor mange dager DPO er du nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, QBee skrev:

Tror det er ganske vanlig å være skeptisk til adopsjon, det er nok en tanke som modnes over mnd og år for de som kommer til det punktet at det blir aktuelt. Dere lykkes nok før den tid :) 

Er testeangsten fortsatt sterkere enn nysgjerrigheten/testetrangen? Hvor mange dager DPO er du nå?

Ja, det er kanskje det. Jeg håper inderlig på at vi lykkes før den tid, og eventuelt, hvis vi både kommer langt i modningsprossessen, og kommer gjennom nåløyet sånn at vi får adoptere, kan vi gjøre det også :)

Testeangsten har fortsatt taket på meg. Jeg er 13 dpo i dag. Jeg tror planen har blitt at jeg venter på spottingen. Det er ingen god plan, den gjør det veldig lite gøy å gå på do. Hvis det nå ikke skjer, tar jeg en test fredag morgen, før blodprøven, eller hvis trangen plutselig vinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og kunne godt adoptert i tillegg til egne barn og er ikke et sekund i tvil om at man blir like glad i barna. Men som du skrev så er det gjerne også det at man vil oppleve graviditet og fødsel og hele den pakken :) 

Det blir veldig spennende, vi som følger med skulle kanskje ønske at du tok en test snart :P:fnise: Hvordan var det forrige gang igjen, utsatte progesteronen blødning for din del?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, QBee skrev:

Jeg og kunne godt adoptert i tillegg til egne barn og er ikke et sekund i tvil om at man blir like glad i barna. Men som du skrev så er det gjerne også det at man vil oppleve graviditet og fødsel og hele den pakken :) 

Det blir veldig spennende, vi som følger med skulle kanskje ønske at du tok en test snart :P:fnise: Hvordan var det forrige gang igjen, utsatte progesteronen blødning for din del?

Jeg syns jo det er veldig spennende å se bilde av andres tester selv, så jeg beklager så mye at jeg ikke bidrar her! Hvis jeg sprekker, skal jeg si i fra med én gang i hvert fall :PJeg fikk ikke ordentlig blødning før 17 dpo, etter blodprøven sist, men jeg begynte å spotte 14 dpo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntil det motsatte er bevist kan det jo godt være at du faktisk er gravid ❤ å om så ikke tror nok jeg også at FS har en plan! ja, du har rett, den googlingen var bra for noe ;) Egentlig litt fint å lese, men jeg skjønner nesten ikke Åssen jeg skal komme meg igjennom mitt 7.innsett og nye rugeuker. For håpet er faktisk ikke-eksisterende. Mannen begynner også åbli sliten av alt merker jeg...å jeg skjønner han. Vi lever på vent, og jeg er konstant sliten/sur og takler ikke nærkontakt! Mannen her vil gjerne ha 2 barn, men ikke noe must for han, som for meg....så for hans del tror jeg at vi gjerne kunne satt strek snart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallais, her kommer jeg med litt unyttig mas igjen. 

"Alle" vet jo at symptomer på mensen er veldig likt symptomer på graviditet. Og selv om jeg testet positivt 12 DPO så gikk jeg med tamponger i lommene på jobb og løp på do hele veien. Det var jo helt like smerter :ohmy: 

Og adopsjon. Jeg vet ikke hvordan det er å være forelderen til et adoptert barn, men en i familien min er adoptert. Han ble syk for en stund siden, og jeg sa "kanskje det er arvelig? Det har jo faren hans også hatt. Ehm, neiii forresten :huh:" Jeg glemmer det ut rett som det er! 

Det var dagens fra meg :tongue: Jeg er dødsspent på testen din nå! Jeg dauer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Fysøren, DU er tålmodig når det gjelder testingen da! Men det er bra at du klarer det. Jeg var flink ved sist forsøk. Testet 13dpo tror jeg. Åhh, nå er jeg SÅ spent på dine vegne altså!!! Du holder oss på "pinebenken":fnise: Jeg krysser fingrene for deg. Masse lykke til med testen når du tar den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har helt vondt i magen av spenning! Krysser fingre og tær for at spira sitter nå :ninuskapus:

Syns fredag kan komme fort som fy :fnise: Vet at jeg kommer til å sjekke både en og to ganger for å se om du har testet :sjenert:

Lykke til! :smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, LillyBe skrev:

Inntil det motsatte er bevist kan det jo godt være at du faktisk er gravid ❤ å om så ikke tror nok jeg også at FS har en plan! ja, du har rett, den googlingen var bra for noe ;) Egentlig litt fint å lese, men jeg skjønner nesten ikke Åssen jeg skal komme meg igjennom mitt 7.innsett og nye rugeuker. For håpet er faktisk ikke-eksisterende. Mannen begynner også åbli sliten av alt merker jeg...å jeg skjønner han. Vi lever på vent, og jeg er konstant sliten/sur og takler ikke nærkontakt! Mannen her vil gjerne ha 2 barn, men ikke noe must for han, som for meg....så for hans del tror jeg at vi gjerne kunne satt strek snart. 

Det er det som er litt godt med å ikke ha testet, nå kan i hvert fall starten på 17. mai bli hyggelig :) Jeg får prøve å ikke drikke så mye brus da, for å gå på do er det skumleste jeg gjør nå.

Jeg syns det er ganske godt å se at det er en del som endelig blir gravide (ofte med tvillinger!) etter utallige forsøk. Da tenker jeg, for å trøste meg selv, at en del av den prosentandelen som aldri ble gravide, og var flere år under 40, kunne blitt det om det hadde fortsatt. Og at sjansene er ganske gode selv om det kan bli ekstremt tøft. Punket hvor det ikke er verdt det mer kommer nok en dag, men det er et godt stykke fram dit enda! 

Min mann blir bekymret for meg, og er veldig snill og søt, og jeg er nok ganske slitsom! Nettopp det med nærkontakt er en utfordring. 

19 timer siden, Weebs skrev:

Hallais, her kommer jeg med litt unyttig mas igjen. 

"Alle" vet jo at symptomer på mensen er veldig likt symptomer på graviditet. Og selv om jeg testet positivt 12 DPO så gikk jeg med tamponger i lommene på jobb og løp på do hele veien. Det var jo helt like smerter :ohmy: 

Og adopsjon. Jeg vet ikke hvordan det er å være forelderen til et adoptert barn, men en i familien min er adoptert. Han ble syk for en stund siden, og jeg sa "kanskje det er arvelig? Det har jo faren hans også hatt. Ehm, neiii forresten :huh:" Jeg glemmer det ut rett som det er! 

Det var dagens fra meg :tongue: Jeg er dødsspent på testen din nå! Jeg dauer. 

Det var skikkelig nyttig mas! :) Jeg har googlet og sett at menssmerter ikke alltid er menssmerter, men det er mye bedre å høre det fra bekjente internettdamer enn å lese hva tilfeldige internettdamer har skrevet.

Jeg tror det er nøyaktig like fantastisk å være foreldre til et adoptert barn. Jeg har en voksen adoptert i familien, hvor moren ikke har behandlet henne helt likt som det biologiske barnet, og det har jeg alltid vært litt sjokkert og sint for (hvordan går det an, egentlig?!). Det skremmer meg kanskje litt, men i vårt tilfelle blir jo vi foreldrene, og da skal ikke noe sånt få skje!

16 timer siden, Chickenwings85 skrev:

Fysøren, DU er tålmodig når det gjelder testingen da! Men det er bra at du klarer det. Jeg var flink ved sist forsøk. Testet 13dpo tror jeg. Åhh, nå er jeg SÅ spent på dine vegne altså!!! Du holder oss på "pinebenken":fnise: Jeg krysser fingrene for deg. Masse lykke til med testen når du tar den :)

Jeg tror ikke jeg kan skryte på meg å være tålmodig, jeg er bare så lei av negative tester. Og når det har gått så lang tid som nå, så er den testen det endelige svaret. Ikke at det egentlig hjelper å vente, for nå har jeg doangst i stedet :PSist testet jeg 14 dpo, på ettermiddagen. Da var jeg så glad og fornøyd fordi mensen ikke hadde kommet og menssmertene hadde gått over (akkurat som i dag), og så var den negativ. Tusen takk for lykkeønskning! :)

13 timer siden, Sinsiew skrev:

Åh, jeg har helt vondt i magen av spenning! Krysser fingre og tær for at spira sitter nå :ninuskapus:

Syns fredag kan komme fort som fy :fnise: Vet at jeg kommer til å sjekke både en og to ganger for å se om du har testet :sjenert:

Lykke til! :smilyblomst:

Så koselig, tusen takk!! :) Jeg syns egentlig fredagen kan vente ei god stund til (med mindre testen faktisk blir positiv da):P

13 timer siden, LoveTrain skrev:

Håper så inderlig at det er babymurring!!:duskedame:

Tusen takk!! :) Det hadde vært utrolig godt!

----

17. mai og 14 dpo, og jeg tror jeg kommer til å få svaret i dag (finnes det ingen nervøs smiley?). Jeg har ikke vært så veldig nervøs fram til nå, bare nesten sikker på at det ikke har gått, men nå er det ganske skummelt. Jeg tok test 14 dpo forrige gang, og det var dritt, så jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å gjøre det i dag heller. Men etter den testen begynte jeg å spotte også. Det tar jeg eventuelt som et tegn på at det er over, så kanskje jeg får tatt den dumme testen da.

Men jeg skal prøve å ikke tenke så mye på hva som skjer eller ikke skjer i magen, og spise masse is og se på tog og alt som hører med. Ha en flott dag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...