Liker dere svigers?

[AnonymBruker]

svigerforeldre - ok men i veldig veldig veldig små doser. Absolutt ikke søsken. Resten er en drøm!

Anonymkode: db5fd...66d

[AnonymBruker]

Vært kjærester i 17 år, gift i 8 år og møtt de 8 ganger - så de er bare bekjente for meg. De viser ingen interesse for meg, min mann eller våre barn. De har kun vært på "besøk" ifm bryllup og barnedåpene. 

Anonymkode: 72e86...38d

[Vera Vinge]

Jeg er/var veldig glad i svigerforeldrene mine, og har i mange år sett på dem som "ekstraforeldre". Sikkert både fordi jeg var ganske ung da vi ble kjent, fordi foreldrene mine skilte seg samme år som jeg og mannen ble sammen, og fordi de er veldig snille folk som jeg har hatt mye til felles med. Min svigerfar gikk nylig bort, og det var et hardt slag for alle, inkl meg selv. Han var en usedvanlig omtenksom mann, som jeg hadde mye kontakt med utenom mannen og som jeg hadde mange gode samtaler med. 

Det jeg forsåvidt kan si negativt om svigers, er at de kunne tenkt litt mer på seg selv. Da hadde kanskje svigerfar tatt mer vare på egen helse også...

[AnonymBruker]

Den 16.12.2015 at 10.20, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi det er så mange som poster om grusomme svigerforeldre her. Jeg antar dog det er flere som har fine svigerforeldre, men at de naturlig nok ikke poster her. 

For å oppklare er dette da snakk om foreldre til kjæreste og samboer i tillegg til de som er gift. Ønsker ikke en diskusjon om jeg bør kalle det svigers eller ikke.

Jeg er selv veldig glad i mine svigerforeldre. De er fantastiske mennesker  

Anonymkode: 775a3...6ee

Svigerforeldrene er ok å være med, men er ikke særlig hoppende glad for dem fordi de behandler ikke mannen min noe særlig godt og viser lite eller ingen interesse i vårt liv eller våre barns liv. De er derimot veldig involvert i min manns søsters liv, og deres barns liv.

Anonymkode: dd6c1...5c5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe i mot dem; de er snille og greie, men svigermor er veldig snobbete og opptatt av materialistiske ting. Litt vanskelig å forholde seg til; skal alltid ha rett, og er veldig kontrollert i oppførselen. Bryter aldri ut i latter av noe, f.eks. Tror hun står på antidepressiva, for hun er egentlig veldig flat i humøret. Svigerfar er utrolig koselig, men veldig kuet av svigermor. 

De bor på motsatt side av landet, så vi ser dem bare noen ganger i året. Det er forsåvidt koselig det, men jeg kan ikke slappe av på samme måte som med mine foreldre. Det samme synes mannen min. Han trives bedre sammen med mine foreldre der latteren sitter løst, og vi er litt mer laidback enn svigers.  

Anonymkode: 26d6b...8a9

[AnonymBruker]

Både og. De er gode mennesker,men veldig selvsentrert. Etter 6 år med mannen min har det gått opp for meg hvor fryktelig selvsentrerte de er. På min side i familien har vi plutselig hatt alvorlig sykdom rett før jul, og det er ikke sikkert historien ender godt. Dette er mine nærmeste (min far), og svigers er sånn "åh, det var veldig leit å høre men dere får nok en fin jul likevel. Vi skal hvert fall ditt og datt med selskap i julen. Og så har vi bestilt  ferie dit og dit." tillegg takker de ikke for julegaver som det er lagt mye jobb i og så irriterer det meg at svigermor etter 6 år med.meg som (eneste!) svigerdatter ikke er i stand til å huske navnet på søsteren min eller bestevenninnen min (hun var forlover i bryllupet vårt, og har et helt alminnelig navn). Mens jeg er forventet å huske alt hun sier. Jeg føler vel kanskje at de ikke bryr seg så veldig og egentlig forventer at vi tilpasser oss de?  Vi har 35 års aldersforskjell. Og mine foreldre er nesten 10 år yngre enn svigers, så vi har tidvis noen hindringer med at vi er veldig ulike. Jeg lever helt greit med deres regler og prøver å tilpasse meg. Dessverre gjelder ikke det når de er på besøk hos oss. De kan f.eks ikke fordra at vi serverer kaffe fra nespresso-maskin, og synes det er ok å sukke og stønne over noe så enkelt. Vi svarte med å pakke ut moccamasteren når de er på besøk så vi kan trakte kaffe i stedet. Men da var det feil type kaffe jeg hadde kjøpt på butikken. De er veldig søte,men jeg synes de er litt lite fleksible.

Så jeg er litt delt. Svigers blir litt mye,men jeg er glad i de for at de er foreldrene til mannen min. Og fordi vi må omgås mye på hytter etc.Men jeg synes det er veldig vondt de ikke bryr seg mer. Spesielt nå når min far er alvorlig syk og kanskje ikke overlever. Da hadde jeg satt pris på at de brydde seg nok til å spørre hvordan det går og ikke bare fokusere på seg selv. Jeg vet de kan nemlig. Har hørt det når de snakker med andre. 

 

 

Anonymkode: 57531...abb

[Kraula]

Ja, de er helt topp!

[Zienna]

Tror du alle svigerforeldre liker sine svigerdøtre- eller -sønner?  Nei.  Men vi, de fleste i hvert fall,  respekterer sønnens/datterens valg av partner. 

Jeg har hatt to svigerdøtre.  Observerte når problemene kom i samlivet, men blandet meg ikke inn. Den første traff en annen - det er sånt som skjer.  Hun var, og er, en flott mor for det eldste barnebarnet mitt.  Den andre, moren til mine to yngste barnebarn, har aldri taklet å være en god forelder.  Hun har ikke omsorg for dem nå, far har.  Derfor kan omgås henne for barnas skyld, men ikke mer. 

Tro ikke at det er bare enkelt å være svigers...
 

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er et vanskelig spørsmål. Mine svigerforeldre er først og fremst GODE mennesker. Det er ingenting vondt i dem, og de er bare snille mot alle. 

Mine svigerforeldre og jeg har derimot veldig ulik bakgrunn, verdier og verdenssyn. De er veldig religiøse (en frikirke) og konservative, og tror for eksempel at homofili er et valg og at homofile kommer til helvete (jeg er bifil og har vært i flere forhold med kvinner, hvilket jeg har ungått å nevne enn så lenge). Da min mann og jeg giftet oss, fikk jeg vite at svigers var "lettet" for nå slapp vi å "leve i synd" (til sammenligning har mine foreldre, på tross av villa/volvo/vov-vov, 2 barn og hytte på fjellet VALGT å ikke gifte seg). At jeg brukte to uker alene med bikkje, telt og fiskestang på vidda var heeeeelt uforståelig og "sømmet seg ikke for en pike" (en tur jeg for øvrig fortsatt snakker om med stjerner i øynene, og gliser bare av å skrive det her). At jeg de neste fem årene heller vil gå på universitetet enn å få baby(er) forstår de ingenting av og benytter alle anledninger til å påpeke.

Det er veldig mye slike ting. De forstår ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og er overhodet ikke redd for å fortelle meg at de er uenig mine valg (dvs. at jeg tar FEIL). Jeg opplever også at de mener jeg skylder dem en forklaring på valgene jeg tar som de syntes er feil.

 Hva de tenker om min mann oppe i dette vet jeg ikke, men jeg har en følelse av at de tror jeg har lurt han med på noe "syndens eventyr".

Anonymkode: 91ed0...b18

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er et vanskelig spørsmål. Mine svigerforeldre er først og fremst GODE mennesker. Det er ingenting vondt i dem, og de er bare snille mot alle. 

Mine svigerforeldre og jeg har derimot veldig ulik bakgrunn, verdier og verdenssyn. De er veldig religiøse (en frikirke) og konservative, og tror for eksempel at homofili er et valg og at homofile kommer til helvete (jeg er bifil og har vært i flere forhold med kvinner, hvilket jeg har ungått å nevne enn så lenge). Da min mann og jeg giftet oss, fikk jeg vite at svigers var "lettet" for nå slapp vi å "leve i synd" (til sammenligning har mine foreldre, på tross av villa/volvo/vov-vov, 2 barn og hytte på fjellet VALGT å ikke gifte seg). At jeg brukte to uker alene med bikkje, telt og fiskestang på vidda var heeeeelt uforståelig og "sømmet seg ikke for en pike" (en tur jeg for øvrig fortsatt snakker om med stjerner i øynene, og gliser bare av å skrive det her). At jeg de neste fem årene heller vil gå på universitetet enn å få baby(er) forstår de ingenting av og benytter alle anledninger til å påpeke.

Det er veldig mye slike ting. De forstår ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og er overhodet ikke redd for å fortelle meg at de er uenig mine valg (dvs. at jeg tar FEIL). Jeg opplever også at de mener jeg skylder dem en forklaring på valgene jeg tar som de syntes er feil.

 Hva de tenker om min mann oppe i dette vet jeg ikke, men jeg har en følelse av at de tror jeg har lurt han med på noe "syndens eventyr".

Anonymkode: 91ed0...b18

(Samme AB i sitering som skriver dette)

Kan legge til at svigers også er veldig stive og "ordentlige". Selv er jeg veldig laidback og kommer fra en "uformell" familie som legger større vekt på hvor morsom du er enn hva slags sølvtøy du har i skuffene...

De er greie folk og igjen, det er ikke noe vondt i dem. Deres oppførsel mot meg skyldes utelukkende at de er glad i meg og vil mitt beste. Men det er slitsomt å forholde  seg til. Jeg opplever det (dessverre??) som respektløst og innvanderende. Hva de mener, og hva jeg mener, er "mitt beste" spriker enormt. 

(Det er "farlig" med tråder som dette. Alt grumset som ligger under overflaten kommer opp og man skriver eviglange innlegg  )

Anonymkode: 91ed0...b18

[Anciol]

Svigers er koselige folk de særlig svigermor men skulle ønske de drakk litt  mindre når vi og barna er på besøk!

[Elefantenirommet]

Jeg liker svigermor. Men synes hun har sine dårlige sider og at hun er spesiell til tider. Synes hun er vel streng mot sønnen sin, min mann. 

[AnonymBruker]

Svigerfar er en eldre versjon av min mann, så han liker jeg. Han er rolig, avbalansert, hyggelig. Svigermor derimot... Dramaqueen som alltid snakker høyest, og spyr ut meninger hun ikke klarer å backe opp (hun er opptatt av å ha meninger, men legger null tankevirksomhet bak meningene sine). Hun drar svigerfar med overalt, må alltid ha besøk, og er avhengig av andre for å ha det bra. Hun har sagt rett ut at hun fortjener oppmerksomhet og det å bli gjort stas på, for hun "har alltid vært så grei mot alle andre". Hun er rett og slett...utfordrende å være i samme rom med. Mannen min deler samme oppfatning som meg, og ønsker heller ikke å være så mye rundt henne.

Anonymkode: 44aef...c4c

[Gjest Belle âme]

Ja, av og til bedre enn mine egne.

[MarianneE]

De har sine sider (de også) men de er flotte mennesker jeg er glad I. 

[AnonymBruker]

Nei, kan ikke si at jeg liker de noe særlig, ingen i svigerfamilien faktisk.. De er egosentriske mennesker som bare bryr seg om seg og sitt og har ingenting igjen for oss.. Og det ser ut til at dette også knekker forholdet til meg og mannen også fordi jeg orker ikke å forholde meg noe særlig mer til denne familien.. Og når sant skal sies så er ikke min noe bedre.. Livet hadde vært så mye enklere uten familie.. tror jeg kommer til å flytte langt unna dem alle sammen i 2016, jeg har ihvertfall satt meg det som et nyttårsforsett.. Bedre å være helt alene enn ensom sammen..

Anonymkode: 17dcc...725

[dollkiss]

Liker svigerfar men ikke svigermor. Ikke at jeg har truffet de så mange ganger, men liker de ikke mtp hvordan de har vært som foreldre for min mann. Har truffet min svigermor 3 ganger i løpet av 4 år, og omtrent det eneste hun gjør er å slenge drit om ex (svigerfar)  Svigerfar er hyggelig,  men ikke akkurat den beste faren man kan ha.. 

[AnonymBruker]

Når jeg ser her blir jeg veldig glad for mine. De er veldig pågående og skal ha meg/kjæresten med på altmulig og gir veldig dyre gaver og slikt, og så har de en litt rar humor jeg ikke forstår meg helt på, men de er allikevel superhyggelige og kjempekoselige!  

 

Anonymkode: 535ac...76c

[Ruccula]

Nei, min svigermor er psykisk syk og relgiøs fanatist. Jeg holder meg langt unna

[MissStiles]

Jeg liker svigerforeldrene mine!