Liker dere svigers?

[ekkoet]

Ja jeg liker dem. De har en "easy" tilnærming til alt som gjør at man føler seg hjemme hos dem.

Det finnes selvsagt forskjeller som er småirriterende, handler gjerne om måten å gjøre ting på, grad av orden osv., men i det store og det hele er ikke dette ting som betyr noe.

Jeg liker mine egne foreldre enda bedre, men ser selvsagt at det er ting i min familie og som min kone nødvendigvis ikke liker like godt.

Man tåler uansett mer fra sin egen familie tenker jeg.

 

[Simmis]

Er veldig gla i svigerfamilien min. 

[AnonymBruker]

Hvilke spørsmål...De fleste av oss har komt til en ny familie. De kan være ulik oss selv, lever annerledes osv. Liker vi ikke den måten de er på, så kan det være noe med oss selv?

Det er mange svigertråder her inne, men er det ikke like mange vanskelige, udugelige svigerbarn? Stort sett er det kvinner som maser om dette. Sjelden å høre menn klager, både her og andre plasser.

Er det ikke noe med oss alle da? Enten du er svigers eller har en annen status?

Mine svigers er døde begge to. De var ikke som meg, levde annerledes, feiret på en annen måte. Eks jul. De var uansett gode mennesker, og har gjort en fantastisk jobb med min mann i oppveksten. Jeg har den varmeste, snilleste mann, ser noe godt i alle. Ikke klager på noe, selv om han har grunn. Jeg har gamle foreldre selv, og det kan være utfordringer for alle, den som sier minst er min mann,og det er han som bidrar mest.

Så jeg tror oppvekst med læring om å godta andre og god folkeskikk hjelper på de fleste

 

Anonymkode: 398ff...71e

[AnonymBruker]

De kunne vært verre Min svigermor er forsåvidt ålreit, men hun er FOR grei og uselvisk. Noe som irriterer meg. Hun setter aldri seg selv foran andre og jeg tror hun tenker hun er lavest på rangstigen. Hun er så forsiktig i alt hun gjør. Selv når hun spiser så spiser hun forsiktig. Men alt i alt er hun jo bare varm og god og medmenneskelig. Men jeg skulle ønske hun ble litt tøffere og mer seg selv. Jeg har en følelse av at særlig her på Sørlandet skal man være på en viss måte. De er kristne og uptight og egentlig ganske kjedelige mennesker. Og avholds. De reiser aldri ut og spiser eller finner på ting og kjenner på opplevelser, og da blir det ikke stort å snakke om heller... Også er det alltid mye stillhet når vi er der. DET synes jeg er så spesielt som kommer fra et hjem hvor folk nærmest snakker i munnen på hverandre rundt bordet  

Svigerfar har jeg ikke mye positivt å si om. Han har større svingninger i humøret enn de verste PMS-damer. Man vet aldri hvor man har han! En dag er han tullete og barnslig, en annen sur og tverr så du tror jo at du har gjort noe galt....

 

Anonymkode: fddf7...206

[Berit]

Liker mine svigerforeldre godt. De er lette å ha med å gjøre, hyggelige og gjestfrie.

[AnonymBruker]

Har omtrent samme forhold til dem som mine egne foreldre. Er utrolig glad i dem men ingen kan gå meg like mye på nervene heller! 

Jeg vet at de er der for oss alltid og de forguder barnebarna sine så jeg ville aldri levd uten dem og tror tilogmed jeg hadde hatt ett godt forhold til dem om jeg og mannen skulle gått fra hverandre.

Anonymkode: 11e90...915

[AnonymBruker]

ja, de er veldig hyggelige, men vi er liksom aldri "nok" på besøk, og det passer de på å nevne hver gang. Det synes jeg kan være litt slitsomt

Anonymkode: 2825d...45a

[melatonin]

Egentlig liker jeg dem ikke så godt. Dem er veldig nysgjerrige og sladrer veldig mye. De forstår ikke at noen har andre grenser for privatliv, noe som desverre gjør at jeg ikke stoler helt på dem. De har også tendens til å komme å forsøke å ta over beslutningene våre og bestemme i hist og pist, noe vi ikke tilater, men de prøver støtt. De er veldig kulturelle, stive og formelle, min mann er alt annet en akurat det, han er veldig ulik sine foreldre og kan være oppgitt og irritert på dem selv. Jeg sier ikke rett ut at jeg ikke liker dem så godt, men han forstod at jeg ble forbanna da de en gang gikk over en grense med sladringen sin, og det gjorde ikke veldig godt for forholdet med dem. Kunne virkelig ønske at vi hadde bedre kjemi.

[AnonymBruker]

Ja jeg liker de kjempegodt, og er kjempeglad i dem. De har høy sosial kompetanse og er kunnskapsfulle og innsiktsfulle mennesker som jeg setter pris på å få tilbringe tid med

Min samboer liker mine foreldre veldig godt også

Anonymkode: 33d76...e26

[AnonymBruker]

Nei. Her er det drittslenging, utestenging, ekstremt stort alkoholinntak, pengesløsing som gjør at de må låne penger, ikke er de så veldig opptatt av barnet vårt, opptatt av "Facebook-status", røyker inne og de sier at det er "meldeplikt", altså de må vite hvis jeg har omgangssyken. 

Anonymkode: deb42...008

[GørilB]

Svigermor og stesvigerfar, ja. Svigermor er en meget hyggelig og morsom dame, men hun har nok med seg selv på en måte. Så vi har ikke så mye kontakt utenom bursdager, jul, ferier osv. 

Svigerfar, nei. Han er ikke så godt likt av noen i min svigerfamilie. Det er egentlig synd på ham, men han kan takke seg selv for oppførselen sin. Treffer ham max 3-4 ganger i året.

Resten av svigerfamilien, svigerinner, svoger og barn er helt supre. De omgås vi mye.

[Gjest morhjertegod]

Elsker mine svigerforeldre, veldig glad jeg har dem da jeg ikke har egne foreldre igjen. De er fantastiske bonusforeldre til mine to og verdens snilleste. Svigermor er litt sær og spesiell, men kommer kun av at hun er usikker og nærvøs, snakker før hun tenker, men nydelig i bunn <3

[AnonymBruker]

Svigermor er ei fantastisk dame:) Så varm og hjertelig, men også morsom og ungdommelig for ei dame over 60. Og hun går så bra sammen med mine egne foreldre. Liker henne innmari godt, og vi to og min egen mor har et flott vennskap, der jeg og mamma inkluderer henne i "jenteturer". Det sier hun at hun setter stor pris på, da hun ikke har en egen datter. Nå har hun også fått seg en hyggelig kjæreste, og jeg ser det gjør min kjære veldig glad!😊

Svigerfar og ste-svigermor derimot, har jeg ikke et like godt forhold til. De har aldri besøkt oss, men sier rett ut at de forventer at vi besøker dem 2 ganger i året. Det har vi rett og slett ikke råd til, da vi bor i Oslo, og de bor langt nord. Samboeren min flyttet hjemmefra for 14 år siden - faren har aldri besøkt ham..! Jeg synes det er skammelig. Nå skal derimot stesøsteren flytte til en by ca. 90 min unna oss, og de har allerede bestilt flybilletter dit. Så da fikk vi beskjed om at de kommer til sommeren 2017, for da var det vår tur. De har god råd, så det er virkelig ikke det det står på. Hverken jeg eller samboer kommer overens med dem, da de har helt andre verdier og livsstil enn oss. Det gjør dem selvsagt ikke til dårlige mennesker, men vi går heller ikke aktivt inn for å holde kontakt med noen som ikke gjengjelder kontakten. Jeg liker heller ikke å være på besøk der, da det flyter av alkohol i huset til alle døgnets tider - vin og øl til lunsj, middag, kvelds, kos, kaffi, dessert eller bare for å slukke tørsten. Har aldri feiret jul der, da stemoren til min kjære sa første gang jeg møtte henne at "måten du er vant til å feire jul er det største sløseriet jeg har hørt! Det kan du bare glemme å få i mitt hus." Jeg tok henne på ordet, og har ikke feiret en eneste jul der...

 

Anonymkode: 27b3d...1ce

[mykemule]

Jeg er veldig glad i og går godt overens med mine svigerforeldre og -søsken. Er selvfølgelig småting jeg kan irritere meg over i blant, men jeg regner med at de føler det samme.

[AnonymBruker]

Svigerfar er grei.

svigermor er grunnen til at vi ikke drar dit i julen...

Anonymkode: 48320...bea

[Anglofil]

Min svigermor var en utrolig flott kvinne som jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med. Hun gikk bort under et halvt år etter at samboer og jeg ble sammen, men hun fikk meg til å føle meg inkludert selv til det siste. Jeg er veldig glad for at jeg fikk ta farvel, selv om vi aldri ble så godt kjent som jeg skulle ønske. Det var svært rørende å se hvor glad hun ble for at samboer endelig hadde funnet seg noen å slå til seg ro med. 

Min svigerfar har jeg et godt forhold til, men vi sees ikke så ofte fordi han bor i en annen kant av landet.

Mine svigersøsken har jeg et veldig godt forhold til, de har tatt i mot meg fra første stund.

Mvh Yvonne

Endret 16. desember 2015 av Yvonne

[Cathrine88]

Jeg liker dem kjempegodt. De bor på et annet kontinent, så jeg ser dem ikke så ofte, men jeg snakker med svigermor og svigersøster minst et par ganger i uka. Det er oftere enn de snakker med sin egen sønn/bror.  

[AnonymBruker]

Jeg liker dem når vi er sammen med dem, men jeg er samtidig litt bitter på dem fordi vi kommer så lavt på deres prioriteringsliste. Det er alltid noe som er viktigere, selvrealisering, pensjonisttreff, sydenturer eller rett og slett bare det å reise på hytta.

Synes det er så sårt både for mannens del som har strebet etter anerkjennelse fra foreldrene sine helt siden jeg traff ham (og sikkert før det også) og for datteren vår som hele tiden spør etter besteforeldrene sine og lurer hvorfor ikke de kan besøke henne en gang. (Det er alltid vi som reiser dit... når de en sjelden gang har tid til å ta imot oss.)

Anonymkode: f90d2...e84

[Stinelin]

På en skala fra 1-10: 6. Helt greie folk, til tider irriterende men ok.

[Nuith]

Svigermoren min hater meg. Hun hater også min mann, forøvrig. Jeg har etter hvert innsett at hun sliter både psykisk og med alkoholen, og siden jeg ikke ser henne særlig ofte så går det greit. Men hun er ikke min favorittperson.

 

Svigerfar er koselig, men vi er ikke veldig nære.

 

Svigerbrødre og -søstre (og nieser/nevøer) er  hyggelige og morsomme å være sammen med, men vi har ikke nok felles til å være venner "på fritiden", så vi sees bare når min mann er tilstede.