Chandra har blitt mamma <3

[Chandra]

18 minutter siden, Beccy87 skrev:

Henger meg på Fifty Shades hatet her jeg! Prøvde også og leeed meg gjennom den første boka. Maken til dårlig plott, språk og jah alt egentlig.. Kan forstå at den er spennende dersom du er 13 år og ukyssa men det stopper der. Filmen orket jeg ikke se hele traileren til en gang, det ble for teit. 

Er du helt klar til fødsel nå da? Baggen pakket og alt? 
Hva gjør dere med hundene om dere plutselig må avgårde om natta? 
Og har dere lang vei til sykehuset? 
- hilsen kjempe spent på dine vegne   

 

Det værste er at det var flere voksne damer på jobb som var helt hekta på Mr Grey.  Jaja hver sin smak! Godt vi er fornuftige! 

Nå er jeg klar for fødsel altså! Redde opp sprinkelsenga på soverommet i stad og da ble det så virkelig. Bagen er pakket og toalettmappa står fremme. Eneste problemet er at jeg driver og tar klær inn og ut.  Snakker med baby flere ganger om dagen og sier at hun kan komme, men hun er sta.

Hunden klarer seg alene i 8 timer i værste fall og så har vi en avtale med broren til mannen at de tar han. De har to hunder fra før så det passer bra. Vi har to katter også men de hiver vi ut og så får hundepasserne fikse de. Dyrehage! Ikke rart jeg må støvsuge ofte.  Det er så koselig at du er spent på mine vegne! Nå blir jeg bare enda mer spent. Typ sommerfugler i magen. Vi har bare maks 15 minutter til sykehuset så det går heldigvis fort! 

[Chandra]

God morgen! Uke 39+4 i dag og 6 dager til termin. Ikke noe action i natt heller bortsett fra at jeg sov veldig godt. Snart skjer det noe... Snart! 

I går kveld testet vi uglestjernelampa med vuggeviser og hele soverommet ble fyllt av stjerner som skiftet farger. Kjempekul! Om ikke lille jenta vil ha den så kan jeg ta den altså.   Det er det eneste ikke fornuftige jeg har kjøpt til baby tror jeg. 

Ligger i senga og funderer på å stå opp snart. Aner ikke hva dagen bringer. Dagene er jo kliss like uansett men de går i alle fall fort! Det hadde jeg nesten ikke trodd. 

I går måtte jeg krype til korset med tranen. Jeg har tatt tran et års tid fordi jeg er overbevist om at det er sunnest i flytende form. Har hatt noen pauser i graviditeten når jeg har vært kvalm og slikt men har tatt det jevnlig siden mai i alle fall. Men nå smaker det så vondt og for noen dager siden fikk jeg tran på hånda og den stinket på tross av hyppig skrubbing med såpe og zalo. Nå har jeg slått opp med tranen og kjøpt meg omega 3 tabeletter isteden. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før.  Kanskje det finnes bedre alternativer men det får jeg finne ut av etterhvert. Om noen har noen gode tips sleng det ut.  

[Weebs]

Å herreguuud, 6 dager??? 

Jeg elsker tran, tar du med sitronsmak? Hater konsistensen da, takler ikke å kjenne det på leppene. Så jeg gaper skikkelig høyt og heller det i meg (med skei, selvfølgelig) uten å være i nærheten av munnen. Ser teit ut, men det er altså det som funker   Jeg trives ikke så godt med kapsler, føler de lukter harskt med en gang  

[Chandra]

Et øyeblikk siden, Weebs skrev:

Å herreguuud, 6 dager??? 

Jeg elsker tran, tar du med sitronsmak? Hater konsistensen da, takler ikke å kjenne det på leppene. Så jeg gaper skikkelig høyt og heller det i meg (med skei, selvfølgelig) uten å være i nærheten av munnen. Ser teit ut, men det er altså det som funker   Jeg trives ikke så godt med kapsler, føler de lukter harskt med en gang  

Ja det er helt villt med 6 dager! Hjelp! 

Ja tar med sitron og taklet det før jeg ble gravid. Kanskje det går over igjen når smaks og luktesans blir normal? Føler jeg stikker skjer langt inne i munnen men at jeg allikevel får det på leppene og går rundt og stinker tran. Har bare brukt kapsler en dag men det er nettop pga det med harskhet at jeg har vært skeptisk. Men det er godt å ikke få tran i munnen lenger! Får gi det en ny sjanse når jeg ikke er gravid og gal lenger. 

Nå må jeg stå opp! 

[Rainbow]

Seks dager er jo ingenting! Dette kommer til å gå fort!! Blir kanskje litt sånn at du bare går og venter nå?  

Siden jeg er veggis tar jeg ikke tran, men har prøvd vegetabilsk omega 3.Men har aldri takla transmaken, så før tok jeg bare kapsler en sjelden gang. Jeg er veldig for at minst mulig ubehag er veien å gå, med unntak av i treningssammenheng. Hvis jeg feks hadde skullet føde hadde jeg villet ha absolutt all mulig form for smertelindring. Det finnes jo av en grunn.. Hva tenker du om det? 

[Chandra]

5 minutter siden, Rainbow skrev:

Seks dager er jo ingenting! Dette kommer til å gå fort!! Blir kanskje litt sånn at du bare går og venter nå?  

Siden jeg er veggis tar jeg ikke tran, men har prøvd vegetabilsk omega 3.Men har aldri takla transmaken, så før tok jeg bare kapsler en sjelden gang. Jeg er veldig for at minst mulig ubehag er veien å gå, med unntak av i treningssammenheng. Hvis jeg feks hadde skullet føde hadde jeg villet ha absolutt all mulig form for smertelindring. Det finnes jo av en grunn.. Hva tenker du om det? 

Merker du at jeg svarer med en gang eller? Det betyr at jeg sitter foran pcn og gjør ingen ting. Bare er lat og nyter livet med ostesmørbrød.  Flink pike!

På en måte venter jeg bare, men nå har jeg lagt planer både i kveld og i morgen så jeg føler meg litt splittet. Tiden går i alle fall sykt fort. 

Jeg er enig i det med minst mulig ubehag. Hvorfor presse i seg tran om man gruer seg til det hver dag liksom? 

 Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg tenker om fødselen. Når jeg skal til tannlegen tar jeg alt jeg kan få og helst litt til (pluss valium). Jeg har egentlig ikke lyst på epidural under fødselen, men det kan være fordi jeg har sprøyteskrekk - ikke fordi jeg vil være tøff. Men på den andre siden har jeg lyst til å være tøff og ikke ha epidural. Aner egentlig ikke hva jeg føler og tar det som det kommer. Kjenner jeg meg rett ender jeg nok opp med alt jeg kan få for jeg eier ikke smerteterskel.   Men, kanskje det er en del av meg som har lyst til å bevise at jeg er tøffere enn jeg tror? Jeg vet jo at jeg er god på å presse meg når jeg trener og at jeg tåler smerte der, så det blir vanskelig å se hvordan jeg reagerer. Jeg er veldig spent på det i alle fall!  Det kommer sikkert an på hva slags type smerte det er? Det er jeg litt spent på!

Jeg håper jeg kan starte med badekar og lystgass og se hvordan det går. Fødsel skal vel heller ikke være noe man gjør for å bevise hvor tøff man er, så det viktigste er vel å komme gjennom det uten for mange traumer.  

[Chandra]

Advarsel: Her kommer tidenes lengste innlegg! 

Mens jeg sitter her og venter på fødselen tenkte jeg å skrive noen ord om hvordan graviditeten har vært fra start til nå. Mest for min egen del slik at jeg kan se tilbake på det senere. Det er jo så lett å glemme hvordan alt var og hva man har følt omkring alt. Det er også gøy å tenke tilbake på hvordan jeg har utviklet med disse 9 månedene. På en måte føler jeg at jeg er annerledes enn for 9 måneder siden og det er ikke rart så mye man går gjennom fysisk og følelsesmessig på 9 måneder - og det før selve fødselen! Men det blir sikkert en annen historie.

-------

Jeg har opp igjennom årene aldri hatt noe stort ønske om barn. Jeg drev med hest og det var hele livet mitt. Da jeg gav meg med det for noen år siden og vi kjøpte oss hus begynte vi å snakke litt om å få barn om noen år.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid sett på barn som en slags begrensning. Det tok litt tid for meg å innse at barn ikke er det, men en stor glede i livet og at man fremdeles kan være seg selv med barn. Jeg har alltid sagt at jeg mest sannsynlig vil ha barn, men at det skal være når det føles riktig for meg (og mannen). Ikke når alderen tilsier det, eller når normen eller de rundt sier det er riktig. Jeg blir så provosert over de som maser på at folk må få barn. Blir verden et bedre sted bare fordi man produserer barn fordi man “må”? Er det ikke bedre at man produserer barn når man virkelig har lyst og man føler man har overskudd og kjærlighet? Nå er det ikke så lett å planlegge dette med barn dessverre og man vet jo dessverre ikke om man kan få barn før man har prøvd, men jeg er i alle fall i mot å lage barn bare fordi man føler man bør.

Jaja, over til historien. Vi tok opp temaet på en tur med hunden i mørket forrige høst og ble enige om å prøve. Da var vi tross alt 29 1/2 år, og det var egentlig ingen grunn til å drøye det lenger. Vi hadde hus, hund, faste jobber og et godt stabilt liv. Jeg hadde fått reist en måned til utlandet for å lære yoga og følte at livet var veldig bra. Jo mer jeg tenkte tanken jo mer hadde jeg lyst på barn og brått satt jeg og leste på forum som bare det. Det er rart hvordan hodet snur seg om når man har bestemt seg for noe.

Jeg sluttet på p-pillen 23. oktober og ca 8. november ble lille prinsessa unnfanget. Jeg kan trygt si at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så fort. Jeg tenkte ikke så mye på dette med testing og slikt og ventet bare på første ordentlige mens etter pilleslutt før vi kunne begynne å prøve på ordentlig. Mensen dukket aldri opp, men jeg trodde det bare var fordi kroppen var forvirret etter p-pilleslutt. 27. november satt jeg på jobb og lurte veldig på dette. Spesielt siden jeg hadde litt smerter i magen og lurte på om noe kanskje var galt? Da fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøpe en graviditetstest på vei hjem fra jobb for å utelukke graviditet. Det gikk jo ikke an å bli gravid så raskt etter 12 år på p-piller – trodde jeg. Det morsomme var at mannen av en eller annen grunn gjorde akkurat det samme den dagen uten at vi hadde snakket om det, så vi kom hjem med hver vår test.

Jeg husker jeg var kjempenervøs da jeg skulle teste og da testen viste positiv fikk jeg helt sjokk. Jeg husker jeg gikk ned på kjøkkenet der mannen lagde fredagstaco og at jeg var helt i sjokk og at jeg bare lo fordi det føltes helt vilt ut. Sjokket ble veldig raskt byttet ut med glede! Men det var en veldig rar følelse. Jeg satt bare på kjøkkenstolen helt målløs og viste ikke hva jeg skulle tenke med en gang. En slags panikk blandet med glede. Typ nå er det ingen vei tilbake.

Starten av graviditeten var veldig fin og jeg levde og trente ganske som vanlig. Jeg lurte på hva denne kvalmen alle snakket om var og var glad jeg slapp unna. I uke 6+4 kom allikevel kvalmen som kastet på meg og den varte lenge. Jeg kastet opp på jobb, i bilen, i gangen, på badet osv… Det var rett og slett helt forferdelig og jeg ble sykemeldt. Jeg trodde det var vanlig med kun morgenkvalme, men jeg var kvalm hele tiden. Der lærte jeg noe nytt! Det var som å ha en evig lang omgangssyke og jeg har ikke tall på alle gangene jeg hadde brukt over en time på en brødskive før jeg kastet den opp igjen og måtte begynne på nytt. Det ble en ond sirkel siden jeg ble mer kvalm av å være sulten. Dagene var forferdelig lange og hver dag måtte jeg starte fra bunnen av med kvalme, oppkast og det å prøve å få i meg noe å spise. I tillegg hadde vi hunden på under et år som var ganske aktiv og slitsom. Her vi bor er det ingen gatelys og det ble mange turer i mørket fordi jeg ofte ikke klarte å gå på dagen mens det enda var lyst. Jeg husker at mannen nesten måtte støtte meg på tur med hunden og vi gikk veldig korte turer. Det var i tillegg kaldt og hunden frøs og ville ikke alltid på tur selv med vintertøy. Det var rett og slett skikkelig dritt! I tillegg ble han litt ekstra rampete og jeg har ikke tall på hvor mange ganger han stakk av med ting, og jeg måtte krype rundt under spisestuen på jakt etter han mens han tygde på ting, og jeg egentlig bare ville kaste opp.

Julen kom også og vi skulle ha gjester på julaften. Jeg fortalte hele familien om graviditeten på forhånd og fikk heldigvis god hjelp. Det ble ikke akkurat mye julemat på meg den julen. Egentlig blir jeg fremdeles litt kvalm bare av å tenke på jul.

Heldigvis lettet kvalmen etter hvert og jeg var tilbake på jobb i midten av januar. Det var utrolig godt å begynne å jobbe litt igjen og føle at livet var i gang og ikke minst at våren nærmet seg. Det var fremdeles tungt men det gikk.

Mot slutten på vinteren ble formen kjempebra igjen og slik har den forsåvidt holdt seg helt frem til nå. Jeg har slitt litt med lyskesmerter siden mai så det har ikke blitt så mye trening. Jeg har prioritert å gå daglige turer med hunden og svømme litt samt undervise yoga. Jeg har vært nøye på at hunden må prioriteres, og turer i skogen er uansett aldri dumt.

4. mars var det ultralyd og dette gledet jeg meg veldig til! Der fikk vi vite at det var en jente og jeg syntes hun var så søt på bildene! Ble skikkelig stolt, og da gikk det virkelig opp for meg at vi skulle bli foreldre. Jeg husker også de første dultene i uke 17+1 og at de etter hvert ble tydeligere og tydeligere. Akkurat nå kjennes det ut som om hun prøver å bryte seg ut av magen når hun leer seg. Det har vært så gøy å følge denne prosessen og man blir liksom aldri lei av å kjenne bevegelse i magen. Det kommer jeg nok til å savne litt!

Det har vært litt uvant å ikke ha den kroppen jeg er vant med, og at alle muskler og kondisjon forsvinner. Samtidig var jeg veldig sunn før jeg ble gravid, men har hatt et mye større behov for søtt som gravid. Motivasjonen og orket har ikke alltid vært der til å lage sunne grønne smoothies og slike ting, og det har fristet mer å bake skolebrød enn grove rundstykker. På et punkt tror jeg man bare må innse at man ikke skal legge så mye i det, og at det er slik det er. Man dør ikke av en periode med litt dårligere kosthold så lenge det ikke går helt over stokk og stein og man gjør det man kan. Jeg ser virkelig frem til å få tilbake kroppen min, og til å fokusere mer på helse igjen. Det er tross alt “min greie” og ikke noe jeg vil legge til side. J

Av andre mindre plager har jeg slitt litt med søvn noe som resulterte i 50% sykemelding de siste 2 ukene før permisjonen. I tillegg til litt problemer med sommervarme over 20 grader og bittelitt vann i kroppen (men det er så lite at det nesten ikke kan nevnes). Det jeg gleder meg til er å få på meg gifteringen og forlovelsesringen igjen samt å få på meg alle skoene. Av positive ting kan jeg jo nevne større pupper. Det klager man ikke på. Det som har plaget meg mest er nok maset om at magen min er så liten. Det har ført til en del ekstra ultralyder men alt er bra. Jeg er bare lang og slank og baby har alltid lagt litt på skrå. Det som har gått mest inn på meg er alle som skal kommentere at magen er så liten, men heldigvis er det også noe man hever seg over etter hvert. Ofte tror jeg folk mener det som et kompliment (eller i alle fall ikke på en stygg måte), selv om det ikke føles slikt. Et annet minus med liten mage er at folk glemmer at man er langt på vei og kanskje er sliten og har plager. På den andre siden har den lille magen ført til mindre plager og en kropp som har fått til det meste, så jeg kan egentlig ikke klage.

Nå er det 6 dager til termin og jeg gleder meg virkelig til å møte den lille jente vår. Jenta som helt sikkert kommer til å snu hverdagen vår på hodet, på en måte vi ikke aner enda. Jeg aner ikke hvordan det blir å ta vare på et barn og man må jo bare prioritere helt annerledes enn tidligere. Men det som er sikkert er at jeg gleder meg veldig til å finne ut av det, og ikke minst til å bli kjent med henne vi har skapt. Det er ganske fantastisk å tenke på at jeg og mannen har skapt noe sammen og at resultatet er vår lille jente. Jeg lurer sånn på hvordan hun er og hvordan hun ser ut. Jeg gleder meg til alt vi skal oppleve sammen og å følge utviklingen hennes. J Jeg er sikker på at jeg kommer til å bli overstolt når hun er født! Ikke minst forventer jeg også at det vil bli tøft og langt i fra noen dans på roser. Men det er jo livet. Er livet noensinne bare enkelt?

Aller først må hun få lov til å bli født, og det blir vel en egen historie i seg selv.

[Chandra]

Nå har jeg sovet. Er så sykt trøtt brått. Skal ta meg en dusj nå før vi skal på middag. Så deilig å slippe å lage maten selv nå! 

Lurer litt på om jeg skal slette forrige innlegg. Leste det nå etter litt søvn og det ble jo bare en rar og dårlig skrevet tekst. Noen ganger trenger man bare å skrive fra seg ting uten å publisere det for å få det ut av hodet.  Kanskje jeg heller bare lagrer det på PC om jeg vil huske det til senere. 

[Weebs]

Fin tekst! Ikke rar i det hele tatt. Tenk hvor fint det blir å lese dette når du har vært mamma en stund 

[Beccy87]

Jeg synes også det var en fin tekst! 
Ikke slett den, la den stå og gå tilbake å les når du sitter langt inni mammatåka med en 3 mnd gammel baby i armene. 
DA kommer det til å føles rart da, for da er hele verden din blitt snudd opp ned og dagen i dag vil bare være et fjernt, fjernt minne.
Jeg skulle i alle fall ønske jeg hadde skrevet ned flere av mine tanker underveis i svangerskapet.  

[maja87]

Enig med de andre, la den stå ☺ Fin var den! Skjer mye i løpet av de ni månedene. Skal skrive en selv, kanskje kleint der og da, men for ettertiden kan det være fint 👍 

Du er nær termin! Jeg har tre uker igjen, men det blir keisersnitt pga seteleie så litt før vil det skje (ikke fått dato). Ble med et mer virkelig. Så til uken tenkte jeg gjøre som deg å fikse sengen til bebien og vaske litt ordentlig hjemme 😉 Med hunder/dyr er det jo eeeegentlig bortkastet 😂😂 Skrekken er at jordmor kommer på hjemmebesøk og sier det er helsefarlig mye hundehår på gulvet 😂 Meeeen, det kan vel ikke skje? Eller? 

[Chandra]

5 timer siden, Weebs skrev:

Fin tekst! Ikke rar i det hele tatt. Tenk hvor fint det blir å lese dette når du har vært mamma en stund 

 

2 timer siden, Beccy87 skrev:

Jeg synes også det var en fin tekst! 
Ikke slett den, la den stå og gå tilbake å les når du sitter langt inni mammatåka med en 3 mnd gammel baby i armene. 
DA kommer det til å føles rart da, for da er hele verden din blitt snudd opp ned og dagen i dag vil bare være et fjernt, fjernt minne.
Jeg skulle i alle fall ønske jeg hadde skrevet ned flere av mine tanker underveis i svangerskapet.  

Takk! Kanskje jeg skal la den stå da. Selv om det føles så selvfølgelig og overfladisk ut nå er det kanskje ikke det om noen måneder. Det har jeg faktisk ikke tenkt på!   Mest sannsynlig ler jeg kanskje litt av det også siden verden er snudd på hodet. 

46 minutter siden, maja87 skrev:

Enig med de andre, la den stå ☺ Fin var den! Skjer mye i løpet av de ni månedene. Skal skrive en selv, kanskje kleint der og da, men for ettertiden kan det være fint 👍 

Du er nær termin! Jeg har tre uker igjen, men det blir keisersnitt pga seteleie så litt før vil det skje (ikke fått dato). Ble med et mer virkelig. Så til uken tenkte jeg gjøre som deg å fikse sengen til bebien og vaske litt ordentlig hjemme 😉 Med hunder/dyr er det jo eeeegentlig bortkastet 😂😂 Skrekken er at jordmor kommer på hjemmebesøk og sier det er helsefarlig mye hundehår på gulvet 😂 Meeeen, det kan vel ikke skje? Eller? 

Ja du må også skrive! Det er jo hyggelig å huske hvordan ting var til senere. Man glemmer jo så lett. 

Jeg er spent på å høre datoen du får! Kanskje det ikke er så lenge til? Aner ikke hva som er vanlig? Ja gjett om vasking er bortkastet med dyr. Det ser vel bra ut i en times tid maks. Slitsomt! Kan jo rundvaske huset 5 ganger før baby kommer. Jeg tar bare støvsuging og klesvask nå og sørger for at kjøkken er rent og at det er ryddig de vanligste stedene. Det får holde. Har en ergo rapido støvsuger på batteri som er genial til daglig støvsuging av hår og bøss. Den står på kjøkkenet og er lett tilgjengelig. Den redder hverdagene.  

Håper virkelig ikke helsesøster henger seg opp i at man har dyr! Jeg tror det hjelper en til å forebygge allergi jeg! Håper det stemmer.  

[Chandra]

Hjemme etter en kjempefin kveld med grilling og kake med familien til mannen. Det er så godt å komme seg ut litt! 

Har vært litt småkvalm i kveld og litt småtak i ryggen igjen. Det liker vi selv om det sikkert ikke skjer noe i natt heller. I tillegg har magen sunket veldig nå og jeg er sikker på at hun er enda mer nede i bekkenet. Det føles i alle fall veldig slik ut. I tillegg presser og beveger baby seg som bare det nå. Det føles mest ut som om hun prøver å klatre ut gjennom magen. Hun har misforstått. 

Det er for spennende å gå slik og vente hele tiden.  

[Chandra]

Halsbrann og lys våken! Har sovet fra halv tre til halv seks. Ligger i senga og hører på at mannen snorker.  

Nå er det offisielt 5 dager til termin da. For hver natt som går er jeg litt og litt nærmere og siden jeg har permisjon gjør det jo ikke noe at jeg ikke får sove. Men hvorfor så våken? 

Hadde murringer/tak i ryggen i hele går men når jeg legger meg forsvinner det helt. Det er ganske irriterende. Håper jo liksom på at noe skal skje hver natt. 

[Weebs]

Det er dødsspennende å sjekke dagboken din hver morgen nå. Nå tenkte jeg "oioioi, så tidlig våken hun er. HVORFOR, MON TRO??" Halsbrann ja, okei  

Murringer og nedovermage. Det går absolutt på frem 

[charmisss]

Åååh, så spennende! Masse lykke til når det skjer

Og apropos det med dyr og allergier lengre opp her.. Jeg vokste opp i et hjem med to katter, gud vet hvor mange kaniner jeg har hatt samt at besteforeldrene mine hadde gård. Vokste omtrent  talt opp i et fjøs og jeg har ikke en eneste allergi! Så jeg støtter den teorien om at dyr gjør at man ikke utvikler så mange allergier, samt at man får et godt immunsystem.

[Chandra]

2 timer siden, Weebs skrev:

Det er dødsspennende å sjekke dagboken din hver morgen nå. Nå tenkte jeg "oioioi, så tidlig våken hun er. HVORFOR, MON TRO??" Halsbrann ja, okei  

Murringer og nedovermage. Det går absolutt på frem 

Haha, kan se for meg skuffelsen! Halsbrann og hetetokter liksom. 

Har vel sovet totalt 5 timer nå. Blir sprø. Det er 18 grader på soverommet men føles ut som 30. Men det går jo fremover og poff er hun ute! 

2 timer siden, charmisss skrev:

Åååh, så spennende! Masse lykke til når det skjer

Og apropos det med dyr og allergier lengre opp her.. Jeg vokste opp i et hjem med to katter, gud vet hvor mange kaniner jeg har hatt samt at besteforeldrene mine hadde gård. Vokste omtrent  talt opp i et fjøs og jeg har ikke en eneste allergi! Så jeg støtter den teorien om at dyr gjør at man ikke utvikler så mange allergier, samt at man får et godt immunsystem.

Tusen takk for det!  Det er spennende tider nå altså! 

Liker at du er enig i teorien min! Mye er sikkert gener også, men jeg har troen på eksponering. 

----

Lurer på om jeg skal stå opp eller sove mer. Eller kanskje søke om hetetokter kan være tegn på fødsel.  Uansett må det være bra at magen har sunket så mye selv om den ikke ser fint ut lenger og hele kroppsfasongen har blitt merkelig på grunn av det. 

[maja87]

Enig angående allergier. Har selv vokst opp med katter, kaniner og høns. I tillegg til å ha det både bøssete og til tider ustrøkent 😉 Ingen allergier. Men det ser ikke så fint ut med hår langs alle lister og sikle/slafse merker i vinduene etter fluejakt 😂

[Chandra]

50 minutter siden, maja87 skrev:

Enig angående allergier. Har selv vokst opp med katter, kaniner og høns. I tillegg til å ha det både bøssete og til tider ustrøkent 😉 Ingen allergier. Men det ser ikke så fint ut med hår langs alle lister og sikle/slafse merker i vinduene etter fluejakt 😂

Enig i den! Jeg hater hundehår og bøss! Men elsker hunden da.  Min jakter ikke fluer i vinduene men ofte står hund og katt på hver sin side av vinduet og plager hverandre. Det blir det også stygt av.  Men prøver p fortelle meg selv at livet er til for å leves. Litt bøss har aldri skadet noen. I teorien høres det fint ut i alle fall. 

Nå måtte jeg legge meg nedpå igjen. Er så varm og uvel! 

[Rainbow]

Jeg syns det lange innlegget ditt var kjempefint! Veldig koselig og interessant å lese hvordan du har tenkt rundt graviditet og fødsel, og hvordan hele prosessen har vært! Må si jeg er imponert over at du kom deg gjennom all den kvalmen mens hunden var i pubertet 2 og ekstra intens!! Liker også hvordan du hele tiden har tenkt på hvordan han også skal prioriteres og at du ikke vil at mammalivet skal stå i veien for det livet du vil ha! Jeg er sikker på at du kommer til å klare balansen veldig bra! 😊❤

Det å føde i det hele tatt er tøft nok, du trenger ikke presse deg igjennom å ha minst mulig smertestillende, tenker jeg, da. Å greie å sette barn til verden (sånn bortsett fra at jeg ikke har lyst skremmer smertene meg) er det tøffeste du kan gjøre, samme hvor mye smertelindring du får! 

Spennende å gå inn her hver dag og lure på om det har skjedd noe! Snart...! 

Hundehår, sand og litt møkkete steder lever jeg fint med, hunden er jo så herlig at alt er verdt det, selv i den verste røytetida! Sist vi dusja ham endte vi med å også støvsuge ham på lavest styrke så det ikke var så skummelt. Det hjalp masse mot all underulla! Før vi tenkte på det var det bare for ham å riste seg, så var det hår overalt der vi nettopp støvsugde! Jeg har vokst opp med hund, men er allergisk. Men det er mest gener, med to allergiforeldre. Endelig funnet en pille som gjør at jeg ikke klør meg gal i halsen! 

Håper formen din blir bedre utover dagen! 

Endret 30. juli 2016 av Rainbow
Størrelsen ble veldig rar på mobil, så fiksa det!