Jeg vil ut av relasjonen med bestevenninne i rus-miljøet!

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er, og det er vanskelig. Du er som meg, empatisk og samvittighetsfull, og det er lett for slike mennesker å utnytte! Rusmisbrukere er egoistiske og bryr seg ikke om hvem de drar med seg ned i dritten. Livet deres handler kun om rus.

 

Hun prøver bare å manipulere deg! Hold deg unna, så vil hun fort glemme deg. Du tenker nok mer på henne enn hun tenker på deg. Vær sterk!

 

Jeg kom meg unna min venninne før det gikk galt. Men det var nære på. Hun er en hjemløs narkoman i dag, og kjenner meg ikke igjen lenger. Selv om jeg blir trist når jeg ser det, er jeg også lettet for at jeg kom meg unna. Både jeg og barnevernet prøvde å hjelpe, men hun ville ikke høre.

 

Tror ikke du trenger å kontakte noen hjelpesider, da det ikke virker som du savner rusen. Du føler bare medlidenhet med venninna di. Men det er desverre ingenting du kan gjøre! Hun blir ikke frisk før hun virkelig vil selv. Og hun må antagelig nå bunnen først. Inntil da vil hun bare suge livet ut av alle hun møter.

 

Og det er forresten pisspreik at du ikke er egnet til å bli sykepleier. Jeg vil påstå at du er MER egnet, da du kan vise forståelse og empati med de pasientene som driver med rus (og ikke være nedlatende, som mange er). Og du virker som et flott, empatisk og reflektert menneske, perfekt til å være sykepleier!

 

Gjør heller gode ting gjennom yrket ditt Lykke til!

 

Ts her. 

 

Det er nok dessverre sant at hun utnytter meg og manipulerer meg. Jeg har over 3 år følt meg utrygg i hennes selskap, og jeg har hele veien følt at jeg må være noen andre når jeg er med henne. Jeg har først nå innsett at jeg er medavhengig til hennes rusmisbruk, da jeg hele tiden har passet på henne og det er jo egentlig ikke mitt ansvar. 

Hun har også valgt rusen framfor meg, og det har vært sårende å være venn med henne da hun ofte har avbrutt avtaler. Hun har på mange måter brukt meg fordi jeg har vært den eneste normale i hennes gjeng, og jeg føler hun har skjult seg bak meg med hennes misbruk, fordi så lenge hun henger med meg så tror hennes familie at hun ikke ruser seg. Ja, jeg har veldig lyst å fortelle hennes foreldre om det men nei, det er ikke mitt ansvar men hennes. Jeg har hjulpet henne alt for mye, og nå har jeg nødt til å sette ned foten. 

Tenker enda over måten hun har behandlet meg på, fordi hun har overhode ikke tatt vare på meg. 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Det er ingenting du kan gjøre for din eksvenninne. Hun må ta ansvar selv. Og hva har hun noensinne gitt deg? Jeg ville bare kuttet henne ut. Sluttet å ta kontakt, ikke svart på telefon, sms, mail, blokkert henne på sosiale medier osv. Om du ser henne på gata, så går du bare vekk og forbi. Etterhvert vil også hun ignorere deg. La henne seile sin egen sjø. Om du har kontakt med rusmiljøet, kan du bli dratt ned igjen. Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.

 

Anonymous poster hash: bb3b3...cb4

Ts her. 

Det er nok dessverre sant det du sier, men det er trist å innse sannheten. Men til syvende og sist har vi hatt en bra vennskap, og vi har opplevd veldig mye bra sammen, og dette spesielt før hun ble avhengig av sterkere rusmidler. Men når jeg begynne å sammenligne henne med min aller beste venninne, så har hun så å si aldri vært der for meg 100%. Hun har alltid vært en annen plass når jeg har trengt henne, og hun har flere ganger gitt litt blaffen i meg. Og de gangene jeg trodde hun var min bestevenn, så har det alltid vist seg at det var det motsatte. Og det som er mest trist er hvordan hun har dratt meg sakte men sikkert inn i rus-miljøet i Oslo, og dette har jeg ikke sett selv før jeg var inn i det. Selv om jeg har snakket med henne åpent om at jeg ikke ønsker kontakt med hennes gjeng, så har hun dratt meg inn og det sårer meg veldig. 

 

Når jeg endelig begynte å få litt orden på livet mitt igjen, så klarte hun å bryte meg ned fordi jeg var ikke meg selv fortalte hun. Når jeg etter lang tid som singel og ensom fant kjærligheten fikk jeg beskjed om at det ikke var riktig fordi jeg virket ikke lykkelig, men sannheten var noe helt annet. Det som også såret meg var hvordan hun fikk flere venner imot meg fordi jeg ikke tok like mye kontakt med henne lengre, og dette er mennesker som sliter psykisk og med rus selv. 

 

Ja, hun har virkelig ikke vært noe til bestevenn! 

 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Kjære ts,

 

godt å høre at du har kommet deg ut av et rusmiljø! Du kan ikke få venninna di ut av rus hvis hun ikke ønsker det selv. Hun er sikkert mest sint på seg selv, så tar hun dette sinnet ut på det, det er det du må tenke på. Hun har garantert selvforakt. Hun er selvdestruktiv, og blir bare verre og verre så lenge hun fortsetter å ruse seg. Mange rusavhengige mister empati med andre, for de er så nede selv, tenker bare på rus. De har ingenting å gi. De skal ha av andre , men man kan aldri stole på en rusmisbruker.

 

Hvis du møter henne igjen, hadde jeg sagt helt klart med bestemt stemme, at du synes det er tirst å se at hun fortsetter å ruse seg, at hun har mange muligheter, at hun kan søke hjelp om hun ønsker, men da må hun som sagt ønske det. Kanskje det kan inspirere henne? Vær sterk og tydelig, sånne folk trenger klare grenser. Det er helt feil at du skal ta skyld, når det er hun som har vært veldig egistisk.

 

Ellers synes jeg du skal holde avstand til henne, for sånne miljøer er ikke hyggelige å være endel av. Det er mye snakk om gjeld, penger, ustabile folk som får psykiske problemer pga rus osv. Jeg håper selvsagt at hun kan klare å komme seg ut av dette, men det er ikke ditt ansvar.

 

Vet du om hun hadde en kjip oppvekst? Ruser hun seg på sterke rusmidler? Har du blitt truet av noen andre som kjenner henne? Tenkte siden du er redd noen er etter deg.., men kanskje det har med angst/paranoia å gjøre siden du prøvde rus. 

 

Ta vare på deg selv og ha fokus på din fremtid nå!

 

Klem fra meg

Anonymous poster hash: af3df...f7e

Ts her. 

 

Hun har hatt en veldig trygg oppvekst, noe jeg alltid har lengtet etter fordi det hadde ikke jeg. Hun har fått alt hun har pekt på, og hun har ingenting å klage over. Men jeg tror hun har slitt veldig mye psykisk, og hun har alltid vært veldig urolig av seg. Problemet hennes var miljøet hun rotet seg bort i når hun flyttet til en annen plass i Oslo. 

Anonymkode: 48e8d...37c

[Wonderbitch]

Hun har jo rett til sin mening og oppfatning av situasjonen, men det betyr ikke at du trenger å ta utgangspunkt i den, eller godta det som sant. Du kan jo fortelle henne at du er glad i henne, og ønsker henne alt godt i livet- men at du dessverre ikke til fortsette vennskapet?

[Gjest Blomsterert]

Jeg trenger råd fra noen som har vært her selv, eller fra noen som vet hva jeg kan gjøre for å berge meg selv. Lang historie kort, så er jeg kvinne 24 som er bosatt i Oslo. Og jeg ei god venninne som har hatt alvorlige rusproblemer helt siden hun var 13 år gammel. Dette er ei god venninne av meg som flyktet til Spania i 2,5 år der hun ruset seg kraftig hver eneste dag, da dette var hennes beste skalkeskjul. Før jeg skulle besøke henne spurte jeg henne om hennes rusmisbruk, og hun fortalte her at hun bare tok litt på fest.. Jeg reiste noe skeptisk nedover og vips ble jeg nysgjerrig på rusen hun selv snakket så mye om, og jeg prøvde det meste av ren nysgjerrighet, men når jeg kom hjem innså jeg at dette ikke skulle fortsette og jeg fikk psykiske problemer i ettertid da kroppen min ikke tålte disse stoffene. I mitt tilfelle røyket jeg cannabis hver eneste dag, og jeg havnet på NAV over en lengre periode fordi jeg var på en vanskelig plass i livet. Jeg fant det noe vanskelig å komme meg ut av dette da flere av mine venner tilhører et rusmiljø, og flere måneder med hard jobbing kom jeg meg ut av det ved hjelp av en god venninne som alltid har vært der, og katten min og andre interesser jeg dyrket. 

 

Jeg har på mange måter vært hennes eneste "normale" venn da hun ellers bare har tungt narkomane venner fra tidligere av. Jeg har hele veien vært en god støtte for henne, og hennes foreldre er veldig takknemlig for at jeg har vært hennes venn. Men for ikke så lenge siden begynte jeg å se at hun hadde mistet en del empati, og hun ble veldig egosentrisk. Alt skulle handle om henne, og hun var ikke interessert i å finne på normale ting lengre. Om jeg inviterte henne hjemme på en god middag og film, så var det aldri nok. Hun skulle alltid ut på byen, på fest, på etterfest og hun skulle alltid dra meg med på plasser jeg ikke følte meg trygg. I sommer skulle vi på Roskilde sammen og der etterlot hun meg alene, mens hun hang med andre. Allerede her følte jeg meg redd og sviktet, igjen kjente jeg på følelsen av å bli utnyttet av henne. Var jeg rett og slett en som bare passet på henne mens hun herjet rundt? Og hvorfor ville hun finne på så mye med meg, men hun var aldri med meg. 

 

Den mest sårende hendelsen var i sommer da hun inviterte meg på bursdag hos noen felles venner av oss. Der ble jeg sittende alene, utestengt og jeg fikk slengt kommentarer fra alle om det ene og det andre fordi jeg var ikke bra nok. Jeg fikk også vite at jeg passer best som singel da jeg dreiv på med han jeg er kjæreste med i dag, jeg fikk rett og slett slengt i ansiktet at jeg ikke så lykkelig ut men sannheten var at jeg var lykkelig. Jeg følte meg rett og slett mobbet, og jeg tok endelig å sto opp for meg selv der jeg dro fra denne festen, og aldri så meg tilbake igjen. Etter dette gråt jeg flere dager i strekk, og jeg følte meg som dritt. Jeg følte meg verdiløs, sett på som dritt, og tråkket på og jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle snakke med de igjen. Dagene gikk og jeg byttet telefon-nummer og etter en stund fikk jeg meg kjæreste, jeg begynte på sykepleier-utdanningen som jeg hadde droppet ut av tidligere, og jeg begynte å trene igjen, samt tok opp kontakten med gamle venner. Allerede her ble jeg mye mer lykkelig som menneske, og rusen er ikke noe jeg savnet.

 

For ikke så lenge siden møtte jeg henne da jeg skulle hjem fra jobb, og det var et trist syn. Hun satt ruset utenfor en uteplass i Oslo sentrum å sov. Når jeg gikk bort å snakket med henne reagerte hun i sinne, og jeg fikk vite at jeg var verdens verste venninne fordi jeg ikke hadde pratet med henne. Alt hun snakket om var hvor forferdelig jeg var. Selv om jeg forklarte henne at hun og alle de andre ikke hadde behandlet meg bra, så skjønte hun fortsatt ikke hvordan jeg kunne droppe henne fordi hun hadde ikke gjort noe galt.... Da jeg fortalte henne at jeg tror hun selv har et rusproblem nektet hun, selv om jeg snakket med henne på en rolig måte kom jeg ingen vei. Derfor ble vi enig om å møtes edru dagen etterpå på en Cafe ved Majorstuen. Når vi møttes ble jeg igjen kjeftet på, jeg var forferdelig som menneske som kunne la henne gå, og jeg var slem som hadde droppet henne og flere venner i rusmiljøet hun har introdusert for meg. I tillegg til dette så hun veldig sliten ut, og det luktet svette av henne på lang avstand, og klærne hun gikk med var det bare fillene igjen av.

 

Da jeg forklarte at jeg hadde begynt på utdanning samt måtte ta avstand til mennesker jeg ikke ønsket kontakt med lengre, ble hun bare mer oppgitt og sint. Det hele møte endte meg at jeg ville ta henne tilbake, men hun ville ikke fordi jeg hadde sveket henne. Jeg satt der litt mindfucka og begynte å tro at det var meg som hadde all skyld helt til jeg pratet med kjæresten min om det, og han sa klart i fra hold deg unna!

 

Nå sitter jeg derfor her å er ganske lei meg fordi jeg vil ikke såre henne. Og hun vil at jeg skal jobbe for å få henne tilbake, men jeg mener det motsatte. Og helt ærlig vet jeg ikke om jeg ønsker henne i livet mitt lengre, da jeg rett og slett er litt lei av hennes miljø og stress hun påfører meg. Men samvittigheten min dreper meg, for det er tydelig at hun trenger hjelp. Jeg tør nesten ikke å gå i byen lengre tilfelle jeg møter på henne eller flere som jeg vanket med før, så jeg er aldri på byen lengre. Disse menneskene er veldig ruset, og jeg vil holde meg langt unna slike miljøer da jeg ønsker barn om ikke så lenge, og derfor vil jeg ikke ha mitt barn i slike kretser. Jeg vet selv at man aldri skal la venner som sliter med rus være i fred, men hva gjør jeg, er jeg den slemme? Hvordan ta avstand på en fin måte, og hvordan verne med selv fra hennes styr? Alle hennes venner jeg møtte som var ordentlige venner, viste seg å være noe annet og de lever enda i et miljø de ikke kommer seg ut av på egenhånd, men det har jeg klart og et har kostet meg mye fram til nå!

Anonymous poster hash: 0087d...f43

For å si Det først: -Du er en vinner! Du er sterk,du er fornuftig,og du skriver godt.

For du formidler en fortvilelse som ihvertfall treffer meg,og jeg vet hvordan du har det,tro meg.Jeg har i alle år blitt kjent med alle slags mennesker,og en del har misbrukt rus.Et par var nære gode venner.Men,du skal vite at blir en først avhengig,så mister en seg selv.Alt som betyr noe,er rusen.Rusmisbruker er ikke til å stole på,dessverre,for de går rus først,uansett! Hun er glad i deg,Det tror jeg,Men,du kommer i annen rekke,om ikke lenger ned,så lenge hun er misbruker! Hun handler og snakker ikke lengre så mye,-det er rusen som gjør det.Skjønner?

Ta vare på deg selv,og bare si det til henne,at du er glad i henne,men du orker ikke forholde deg til den hun er nå.At du er der om hun klarer å slutte feks.

Det virker sikkert brutalt på deg,men for å trøste deg:-Du hjelper henne mer ved å sette ned beinet.At hun ser at du har styrke og fornuft,et ok liv.Hun vil tenke på det,og hun vil muligens se det som noe å strekke seg etter.Hun trenger sterke mennesker og venner rundt seg!Ser du den?

Stå på,fullfør utdannelsen din,ta vare på forholdet ditt,og gjør det rette fremover også,heier på deg og likesinnede! :-)

Ps.Husk å legg vekt på at du er der for henne om hun blir rusfri: -) send henne en påminnelse nå og da,men hold på ditt! Lykke til du.

[Gjest Blomsterert]

Kjære ts,

 

godt å høre at du har kommet deg ut av et rusmiljø! Du kan ikke få venninna di ut av rus hvis hun ikke ønsker det selv. Hun er sikkert mest sint på seg selv, så tar hun dette sinnet ut på det, det er det du må tenke på. Hun har garantert selvforakt. Hun er selvdestruktiv, og blir bare verre og verre så lenge hun fortsetter å ruse seg. Mange rusavhengige mister empati med andre, for de er så nede selv, tenker bare på rus. De har ingenting å gi. De skal ha av andre , men man kan aldri stole på en rusmisbruker.

 

Hvis du møter henne igjen, hadde jeg sagt helt klart med bestemt stemme, at du synes det er tirst å se at hun fortsetter å ruse seg, at hun har mange muligheter, at hun kan søke hjelp om hun ønsker, men da må hun som sagt ønske det. Kanskje det kan inspirere henne? Vær sterk og tydelig, sånne folk trenger klare grenser. Det er helt feil at du skal ta skyld, når det er hun som har vært veldig egistisk.

 

Ellers synes jeg du skal holde avstand til henne, for sånne miljøer er ikke hyggelige å være endel av. Det er mye snakk om gjeld, penger, ustabile folk som får psykiske problemer pga rus osv. Jeg håper selvsagt at hun kan klare å komme seg ut av dette, men det er ikke ditt ansvar.

 

Vet du om hun hadde en kjip oppvekst? Ruser hun seg på sterke rusmidler? Har du blitt truet av noen andre som kjenner henne? Tenkte siden du er redd noen er etter deg.., men kanskje det har med angst/paranoia å gjøre siden du prøvde rus. 

 

Ta vare på deg selv og ha fokus på din fremtid nå!

 

Klem fra meg

Anonymous poster hash: af3df...f7e

Ser du også har sett og opplevd misbrukere.Et veldig godt innlegg som var mer utdypende og rett enn mitt.

Håper så inderlig at flere som har et vanskelig forhold til misbrukere,leser og tenker på dette! For det er sannheten.

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Hun har absolutt rett til å føle og mene det hun vil, men det jeg reagerer på er at hun bare ser seg selv og ikke meg. Jeg kan i det minste sette meg inn i hennes situasjon da hun er såret fordi jeg ikke har tatt kontakt med henne, og hun er såret fordi jeg lar henne ruse seg uten å bry meg lengre. Men hun forstår ikke at jeg ble såret den gang den gangen hun behandlet meg som dritt. Og når flere snakket dritt direkte til meg og hun var vitne, så ser hun enda ikke grunnen til hvorfor jeg ble såret... Jeg prøvde å forklare henne at når man er vitne til mobbing, så er man også skyldig om man ikke bryr seg men det var også helt nytt for henne!

 

Jeg har veldig lyst å kutte kontakt med henne, og jeg vurderer å skrive som du selv sier her, men jeg lurer på om det beste er å gå i stillhet slik at det ikke blir noe drama..

 

Ts

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

For å si Det først: -Du er en vinner! Du er sterk,du er fornuftig,og du skriver godt.

For du formidler en fortvilelse som ihvertfall treffer meg,og jeg vet hvordan du har det,tro meg.Jeg har i alle år blitt kjent med alle slags mennesker,og en del har misbrukt rus.Et par var nære gode venner.Men,du skal vite at blir en først avhengig,så mister en seg selv.Alt som betyr noe,er rusen.Rusmisbruker er ikke til å stole på,dessverre,for de går rus først,uansett! Hun er glad i deg,Det tror jeg,Men,du kommer i annen rekke,om ikke lenger ned,så lenge hun er misbruker! Hun handler og snakker ikke lengre så mye,-det er rusen som gjør det.Skjønner?

Ta vare på deg selv,og bare si det til henne,at du er glad i henne,men du orker ikke forholde deg til den hun er nå.At du er der om hun klarer å slutte feks.

Det virker sikkert brutalt på deg,men for å trøste deg:-Du hjelper henne mer ved å sette ned beinet.At hun ser at du har styrke og fornuft,et ok liv.Hun vil tenke på det,og hun vil muligens se det som noe å strekke seg etter.Hun trenger sterke mennesker og venner rundt seg!Ser du den?

Stå på,fullfør utdannelsen din,ta vare på forholdet ditt,og gjør det rette fremover også,heier på deg og likesinnede! :-)

Ps.Husk å legg vekt på at du er der for henne om hun blir rusfri: -) send henne en påminnelse nå og da,men hold på ditt! Lykke til du.

Hei, og takk for flott svar. 

 

Ja, det er ikke enkelt å bry seg om noen som ødelegger så mye for seg selv. Og det er vondt når de ikke ser det selv. Jeg har veldig lyst å sende henne en melding der jeg forklarer henne at jeg bryr meg om henne, og at jeg ønsker at hun skal ta kontakt når hun slutter å ruse seg. Men jeg er litt redd for at hun blir enda sintere da, fordi hun sier jo selv at hun ikke har noe rusproblem. Og hver gang jeg tar dette opp så reagerer hun i sinne, så jeg tror ikke jeg tørr å "redde" henne lengre. Jeg har mest lyst å la henne gå uten meg i bilde, fordi jeg er veldig sliten av henne her og nå. 

 

Tror også det er bedre for henne å ikke være i kontakt med meg, fordi jeg klarer meg veldig bra og jeg tror det er ekkelt for henne å se hvor langt jeg har kommet. Tror det ligger mye sjalusi i henne når det kommer til meg, fordi jeg har faktisk klart å komme meg ut på egenhånd, og jeg er i et stabilt forhold og tar utdanning, og hun ønsket det samme selv men hun mestrer dessverre ikke muligheten til å gå videre da rusen er hennes beste venn. Og jeg vil ikke være en person som påminner henne om hvordan hun kunne ha blitt, fordi det er nok tøft for henne. 

 

 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Les deg opp på medavhengighet. Ta også kontakt med psykolog slik at du kan få hjelp til det å sette grenser. Din tidligere venninne har du ikke ansvar for, hun må få profesjonell hjelp for å komme seg ut av rusen.

Anonymous poster hash: 49cc6...4a5

Hei, og takk for svar. 

 

Jeg har gått til psykolog lenge, men er nå for frisk og ventetiden er lang med mindre man er suicidal og lignende noe jeg ikke er. Men jeg har klart å skaffe meg gratis hjelp gjennom kommunen der jeg skal prate med noen innenfor psykisk helse og rus, eneste som er litt synd er at jeg må vente til etter jul men det skal jeg klare. Var allerede i kontakt med ei som jobbet som Vernepleier på NAV i Oslo, å jeg fikk pratet med henne å det hjalp mye. 

Ts

 

 

 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Ts her igjen 

Hva er best å gjøre. 

1. Send henne en melding der jeg ønsker henne lykke til videre, og at jeg er glad i henne. Men at jeg ikke ønsker å møte henne igjen før hun blir rusfri. 

 

2. Blokker henne, og kutt kontakt. 

 

3. Send henne melding å spør om et siste møte, der jeg kan prøve å få henne på gli igjen. 

 

4. Ikke blokker henne, men om hun tar kontakt fortell henne at jeg ikke har tid. Gå heller ifra henne i stillhet, og uten noen form for drama. Håp på at kontakten blir kuttet av seg selv. 

 

Hilsen ts!

Anonymkode: 48e8d...37c

[Fireflies]

Noen ganger må man bare la mennesker drukne i seg selv. Du er ikke personlig ansvarlig for å redde henne, hun har fått så mange sjanser og hun har ødelagt de alle. Du kan ikke fortsette å redde og hjelpe henne, hun vil det ikke.

Når du selv har vært innom dette miljøet, men nå er rusfri og starter på utdannelse så er det lureste du kan gjøre å fortsette å holde fokus på deg selv. I lengden er det nettopp det som er bra for deg, og det virker som du vet vet selv innest inne.

[AnonymBruker]

Noen ganger må man bare la mennesker drukne i seg selv. Du er ikke personlig ansvarlig for å redde henne, hun har fått så mange sjanser og hun har ødelagt de alle. Du kan ikke fortsette å redde og hjelpe henne, hun vil det ikke.

Når du selv har vært innom dette miljøet, men nå er rusfri og starter på utdannelse så er det lureste du kan gjøre å fortsette å holde fokus på deg selv. I lengden er det nettopp det som er bra for deg, og det virker som du vet vet selv innest inne.

Ja, det er kanskje sant det.. Nå er jeg alltid vært vant til å hjelpe alle rundt meg, og ja det er slitsomt. Så kanskje jeg skal begynne å hjelpe meg selv nå. Problemet her er at jeg sliter med å sette grenser for meg selv, og jeg er veldig konflikt-sky og jeg hater drama mer enn alt. Jeg er den typiske person som lar meg utnytte framfor å havne i en ekkel situasjon, og jeg får lett angst av situasjoner som spesielt denne. Jeg tenker hva om jeg møter henne, og hva skjer om ditt og datt.. Jeg vet jo helt innerst at hun ikke kan gjøre meg noe, men jeg er redd! 

Hun har også fått med seg flere mot meg som heller ikke synes jeg er noe bra som person, og de prater jeg heller ikke med lengre. Men jeg har også blitt redd for å treffe på de. 

 Jeg snakket om dette med min venninne, og hun har faktisk utdannelse i dette feltet og hun sa til meg at jeg ikke kunne dra ut på byen på 1 år, fordi jeg må holde avstand! Og for meg høres det ut som en god ide, for jeg må jo virkelig holde avstand om jeg skal klare å komme meg 100% vekk fra de. 

 

ts

Anonymkode: 48e8d...37c

[Fireflies]

Ja, det er kanskje sant det.. Nå er jeg alltid vært vant til å hjelpe alle rundt meg, og ja det er slitsomt. Så kanskje jeg skal begynne å hjelpe meg selv nå. Problemet her er at jeg sliter med å sette grenser for meg selv, og jeg er veldig konflikt-sky og jeg hater drama mer enn alt. Jeg er den typiske person som lar meg utnytte framfor å havne i en ekkel situasjon, og jeg får lett angst av situasjoner som spesielt denne. Jeg tenker hva om jeg møter henne, og hva skjer om ditt og datt.. Jeg vet jo helt innerst at hun ikke kan gjøre meg noe, men jeg er redd! 

Hun har også fått med seg flere mot meg som heller ikke synes jeg er noe bra som person, og de prater jeg heller ikke med lengre. Men jeg har også blitt redd for å treffe på de. 

 Jeg snakket om dette med min venninne, og hun har faktisk utdannelse i dette feltet og hun sa til meg at jeg ikke kunne dra ut på byen på 1 år, fordi jeg må holde avstand! Og for meg høres det ut som en god ide, for jeg må jo virkelig holde avstand om jeg skal klare å komme meg 100% vekk fra de. 

 

ts

Anonymkode: 48e8d...37c

Det er både en gave og en forbannelse det å bry seg så mye at man alltid vil hjelpe. Noen får man igjen for det, og andre tømmer deg for energi. Du må bare lære å si nei. Det er en kunst og tar tid.

De som synes du ikke er en bra person fordi du tar ansvar og ser realiteten er ikke et stort tap. Hør på venninnen din som vil ditt beste og har faglig kompetanse. Hold deg unna de

[AnonymBruker]

Det er både en gave og en forbannelse det å bry seg så mye at man alltid vil hjelpe. Noen får man igjen for det, og andre tømmer deg for energi. Du må bare lære å si nei. Det er en kunst og tar tid.

De som synes du ikke er en bra person fordi du tar ansvar og ser realiteten er ikke et stort tap. Hør på venninnen din som vil ditt beste og har faglig kompetanse. Hold deg unna de

Ja, jeg må nok bestemme meg for å holde avstand fra henne nå. Hun gir meg ingenting lengre, og jeg ser ingen grunn til å fortsette relasjonen med henne unntak av at jeg er veldig glad i henne. 

 

Er bare litt vanskelig for hvordan jeg skal klare å holde meg unna henne, og hvordan måte jeg skal ta avstand til henne på? Noen forslag? 

Ts. 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Flere som har noen innspill om hvordan jeg skal ta avstand til henne, uten at det blir drama, og uten at hun har noe å ta meg på. Husk at hun kjenner folk som kan være litt vel ruset og aggressive... 

 

 

Anonymkode: 48e8d...37c

[Tholmer]

Jeg synes det er bekymrende at du som tidligere har misbrukt stoff velger å ta en sykepleier-utdanning, forstår du ikke at du ikke er egnet?

Den middagen mellom oss to er det bare å viske ut av fremtidsplanene.

Til trådstarter: Du skal ikke føle skyld, vær takknemlig overfor deg selv for at du klarte å dra deg ut av møkka din venninne fremdeles tråkker i. Så lenge hun holder på som hun gjør burde kontakten din med henne være minimal på det meste. Gi henne tips og råd for å komme seg ut av dritten selv, om hun ønsker dette. Hvis hun ikke har noe som helst rom for fornuft, er det bedre at du lar henne være, uansett hvor trist det er. Ikke utsett deg for en tidligere venninne med svært manipulerende tendenser som fortsatt ruser seg. Du må legge alt ditt fokus i å skape et godt liv for deg selv nå. Hvis hun ikke ønsker å komme seg ut, vil hun kun være interessert i å dra deg ned i dritten igjen.

[Tholmer]

Flere som har noen innspill om hvordan jeg skal ta avstand til henne, uten at det blir drama, og uten at hun har noe å ta meg på. Husk at hun kjenner folk som kan være litt vel ruset og aggressive... 

 

 

Anonymkode: 48e8d...37c

Forklar henne enkelt og greit at du er nødt til å ta avstand så lenge hun ruser seg, for ikke å sette din egen fremtid på spill. Det sier seg selv at du ikke kan ha noe med en person og dens rusmiljø å gjøre så lenge rusen er det du fremst av alt må unngå. Du kan tilby henne støtte og hjelp om hun noen gang, forhåpentligvis, vil komme seg ut av det selv. Det kan kanskje føles "egoistisk" av deg å ta avstand, men det er ren og skjær overlevelse det er snakk om. Det er ingen skam i å ivareta seg selv. Vil hun ikke ha hjelp, har det heller ingenting for seg at du er med henne.

[AnonymBruker]

Den middagen mellom oss to er det bare å viske ut av fremtidsplanene.

Til trådstarter: Du skal ikke føle skyld, vær takknemlig overfor deg selv for at du klarte å dra deg ut av møkka din venninne fremdeles tråkker i. Så lenge hun holder på som hun gjør burde kontakten din med henne være minimal på det meste. Gi henne tips og råd for å komme seg ut av dritten selv, om hun ønsker dette. Hvis hun ikke har noe som helst rom for fornuft, er det bedre at du lar henne være, uansett hvor trist det er. Ikke utsett deg for en tidligere venninne med svært manipulerende tendenser som fortsatt ruser seg. Du må legge alt ditt fokus i å skape et godt liv for deg selv nå. Hvis hun ikke ønsker å komme seg ut, vil hun kun være interessert i å dra deg ned i dritten igjen.

Godt å høre at folk støtter meg her inne, det gjør meg varmt i hjerte. Ja, jeg må innrømme at jeg er litt stolt over meg selv, fordi jeg har kommet lengre på 3 måneder enn hva jeg har gjort på 3 år... Jeg tror ikke her og nå at det er bare mine venners-skyld at jeg har holdt tilbake å sittet på NAV-benken å ruset meg, fordi jeg tok de valgene selv. Alt i alt er det min feil, men jeg tror mye av grunnen til at jeg ikke kom meg skikkelig ut av det er fordi mine "bestevenner" der og da var midt opp i det selv, og da mye mer enn meg selv. 

Jeg tror og mener at hun er fornuftig, hun var det med meg men hva hun er med de andre det vet jeg ikke. På meg så virker det som om hun bytter litt personlighet når hun kommer til sitt miljø, og derfor blir mer gi faen, og mulig jeg har gitt henne det ekstra puffet da jeg ofte har motivert henne for det ene og det andre. Men ja, jeg ser tydelig at jeg ikke kan henge mer med henne, fordi jeg blir psykisk syk av det. Ikke nok med at hun har mistet all empati, men hun har i tillegg blitt veldig manipulerende, noe som egentlig ikke er henne. Ønske derfor å kutte 110% kontakt med henne fra i dag av, bare synd jeg enda er så glad i henne og bryr meg så mye. 

 

Ts

 

Ts

 

Anonymkode: 48e8d...37c

[AnonymBruker]

Forklar henne enkelt og greit at du er nødt til å ta avstand så lenge hun ruser seg, for ikke å sette din egen fremtid på spill. Det sier seg selv at du ikke kan ha noe med en person og dens rusmiljø å gjøre så lenge rusen er det du fremst av alt må unngå. Du kan tilby henne støtte og hjelp om hun noen gang, forhåpentligvis, vil komme seg ut av det selv. Det kan kanskje føles "egoistisk" av deg å ta avstand, men det er ren og skjær overlevelse det er snakk om. Det er ingen skam i å ivareta seg selv. Vil hun ikke ha hjelp, har det heller ingenting for seg at du er med henne.

Men hun sier jo selv hun ikke har noe rusproblem, og hun kommer til å bruke alt imot meg fordi jeg brukte en del hasj før i tiden. Og selv om jeg har sluttet å ruset meg som jeg gjorde før, så bruker hun alt i mot meg fordi hun er ingen narkoman uansett hva folk sier.  Og da blir det garantert ord mot ord! 

 

 

 

ts

Anonymkode: 48e8d...37c

[ViljaH]

Du sier til venninnen din at du er her den dagen hun er klar for et liv utenfor rus, men du ønsker ikke selv å være involvert i rusmiljøet. Derfor vil dere ikke treffes så ofte fremover, du trenger å fokusere på studier. Ettersom du selv prøvde rus og fikk problemer pga det, så er du nødt til å holde avstand. Si at du håper hun en dag er klar for å bli rusfri, og det gleder du deg til.

Steg 1 for henne er å anerkjenne at hun har et rusproblem. Steg 2 er å selv ønske/finne motivasjon til å bli rusfri. Du kan ikke fikse henne.