Jeg vil ut av relasjonen med bestevenninne i rus-miljøet!

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd fra noen som har vært her selv, eller fra noen som vet hva jeg kan gjøre for å berge meg selv. Lang historie kort, så er jeg kvinne 24 som er bosatt i Oslo. Og jeg ei god venninne som har hatt alvorlige rusproblemer helt siden hun var 13 år gammel. Dette er ei god venninne av meg som flyktet til Spania i 2,5 år der hun ruset seg kraftig hver eneste dag, da dette var hennes beste skalkeskjul. Før jeg skulle besøke henne spurte jeg henne om hennes rusmisbruk, og hun fortalte her at hun bare tok litt på fest.. Jeg reiste noe skeptisk nedover og vips ble jeg nysgjerrig på rusen hun selv snakket så mye om, og jeg prøvde det meste av ren nysgjerrighet, men når jeg kom hjem innså jeg at dette ikke skulle fortsette og jeg fikk psykiske problemer i ettertid da kroppen min ikke tålte disse stoffene. I mitt tilfelle røyket jeg cannabis hver eneste dag, og jeg havnet på NAV over en lengre periode fordi jeg var på en vanskelig plass i livet. Jeg fant det noe vanskelig å komme meg ut av dette da flere av mine venner tilhører et rusmiljø, og flere måneder med hard jobbing kom jeg meg ut av det ved hjelp av en god venninne som alltid har vært der, og katten min og andre interesser jeg dyrket. 

 

Jeg har på mange måter vært hennes eneste "normale" venn da hun ellers bare har tungt narkomane venner fra tidligere av. Jeg har hele veien vært en god støtte for henne, og hennes foreldre er veldig takknemlig for at jeg har vært hennes venn. Men for ikke så lenge siden begynte jeg å se at hun hadde mistet en del empati, og hun ble veldig egosentrisk. Alt skulle handle om henne, og hun var ikke interessert i å finne på normale ting lengre. Om jeg inviterte henne hjemme på en god middag og film, så var det aldri nok. Hun skulle alltid ut på byen, på fest, på etterfest og hun skulle alltid dra meg med på plasser jeg ikke følte meg trygg. I sommer skulle vi på Roskilde sammen og der etterlot hun meg alene, mens hun hang med andre. Allerede her følte jeg meg redd og sviktet, igjen kjente jeg på følelsen av å bli utnyttet av henne. Var jeg rett og slett en som bare passet på henne mens hun herjet rundt? Og hvorfor ville hun finne på så mye med meg, men hun var aldri med meg. 

 

Den mest sårende hendelsen var i sommer da hun inviterte meg på bursdag hos noen felles venner av oss. Der ble jeg sittende alene, utestengt og jeg fikk slengt kommentarer fra alle om det ene og det andre fordi jeg var ikke bra nok. Jeg fikk også vite at jeg passer best som singel da jeg dreiv på med han jeg er kjæreste med i dag, jeg fikk rett og slett slengt i ansiktet at jeg ikke så lykkelig ut men sannheten var at jeg var lykkelig. Jeg følte meg rett og slett mobbet, og jeg tok endelig å sto opp for meg selv der jeg dro fra denne festen, og aldri så meg tilbake igjen. Etter dette gråt jeg flere dager i strekk, og jeg følte meg som dritt. Jeg følte meg verdiløs, sett på som dritt, og tråkket på og jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle snakke med de igjen. Dagene gikk og jeg byttet telefon-nummer og etter en stund fikk jeg meg kjæreste, jeg begynte på sykepleier-utdanningen som jeg hadde droppet ut av tidligere, og jeg begynte å trene igjen, samt tok opp kontakten med gamle venner. Allerede her ble jeg mye mer lykkelig som menneske, og rusen er ikke noe jeg savnet.

 

For ikke så lenge siden møtte jeg henne da jeg skulle hjem fra jobb, og det var et trist syn. Hun satt ruset utenfor en uteplass i Oslo sentrum å sov. Når jeg gikk bort å snakket med henne reagerte hun i sinne, og jeg fikk vite at jeg var verdens verste venninne fordi jeg ikke hadde pratet med henne. Alt hun snakket om var hvor forferdelig jeg var. Selv om jeg forklarte henne at hun og alle de andre ikke hadde behandlet meg bra, så skjønte hun fortsatt ikke hvordan jeg kunne droppe henne fordi hun hadde ikke gjort noe galt.... Da jeg fortalte henne at jeg tror hun selv har et rusproblem nektet hun, selv om jeg snakket med henne på en rolig måte kom jeg ingen vei. Derfor ble vi enig om å møtes edru dagen etterpå på en Cafe ved Majorstuen. Når vi møttes ble jeg igjen kjeftet på, jeg var forferdelig som menneske som kunne la henne gå, og jeg var slem som hadde droppet henne og flere venner i rusmiljøet hun har introdusert for meg. I tillegg til dette så hun veldig sliten ut, og det luktet svette av henne på lang avstand, og klærne hun gikk med var det bare fillene igjen av.

 

Da jeg forklarte at jeg hadde begynt på utdanning samt måtte ta avstand til mennesker jeg ikke ønsket kontakt med lengre, ble hun bare mer oppgitt og sint. Det hele møte endte meg at jeg ville ta henne tilbake, men hun ville ikke fordi jeg hadde sveket henne. Jeg satt der litt mindfucka og begynte å tro at det var meg som hadde all skyld helt til jeg pratet med kjæresten min om det, og han sa klart i fra hold deg unna!

 

Nå sitter jeg derfor her å er ganske lei meg fordi jeg vil ikke såre henne. Og hun vil at jeg skal jobbe for å få henne tilbake, men jeg mener det motsatte. Og helt ærlig vet jeg ikke om jeg ønsker henne i livet mitt lengre, da jeg rett og slett er litt lei av hennes miljø og stress hun påfører meg. Men samvittigheten min dreper meg, for det er tydelig at hun trenger hjelp. Jeg tør nesten ikke å gå i byen lengre tilfelle jeg møter på henne eller flere som jeg vanket med før, så jeg er aldri på byen lengre. Disse menneskene er veldig ruset, og jeg vil holde meg langt unna slike miljøer da jeg ønsker barn om ikke så lenge, og derfor vil jeg ikke ha mitt barn i slike kretser. Jeg vet selv at man aldri skal la venner som sliter med rus være i fred, men hva gjør jeg, er jeg den slemme? Hvordan ta avstand på en fin måte, og hvordan verne med selv fra hennes styr? Alle hennes venner jeg møtte som var ordentlige venner, viste seg å være noe annet og de lever enda i et miljø de ikke kommer seg ut av på egenhånd, men det har jeg klart og et har kostet meg mye fram til nå!

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[AnonymBruker]

Hei, du er ikke den slemme. Ta hensyn til ditt eget vel og ve.

Anonymous poster hash: cd163...501

[AnonymBruker]

 

Hei, du er ikke den slemme. Ta hensyn til ditt eget vel og ve.

Anonymous poster hash: cd163...501

 

 

Ja, jeg føler jeg trenger å ta avstand, men vet ikke hvordan jeg skal ta avstand. Har mest lyst å komme meg bort i stillhet slik at det fader ut.. Har ikke lyst å konfrontere henne mer da hun bare blir sint og skummel.. 

 

 Men jeg får så forferdelig dårlig samvittighet, og jeg sliter mye med å sette grenser til meg selv. 

 

Så hvordan kan jeg ta avstand på mest mulig fredfull måte uten at det blir opplagt? 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[AnonymBruker]

Ts her. 

 

Er en del skrivefeil ser jeg, men håper dere forstår hva som står skrevet allikevel. 

 

Vet heller ikke hva jeg vil med denne tråden, men jeg tror jeg trenger noen som forteller meg rett og galt fordi jeg vet ikke selv lengre. 

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[Stiani]

Jeg synes det er bekymrende at du som tidligere har misbrukt stoff velger å ta en sykepleier-utdanning, forstår du ikke at du ikke er egnet?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bekymrende at du som tidligere har misbrukt stoff velger å ta en sykepleier-utdanning, forstår du ikke at du ikke er egnet?

 

Nei, det synes jeg ikke. Er man ferdig med det så er man ferdig, og det er en erfaring jeg tar med meg videre. Om man skulle ha tenkt slik så hadde flere leger, sykepleiere, vernepleiere og osv stått uten jobb. Har forresten ei venninne som er utdannet vernepleier med rus-bakgrunn, og hun jobber per i dag på en avrusnings-sentral i Oslo. 

 

Hadde vært fint om du hadde gitt relevant tilbakemelding i forhold til det viktige her, altså relasjonen mellom jeg og min venninne. 

 

Hva ville du ha gjort om du var meg?

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[Gjest Nanna87]

Jeg synes det er bekymrende at du som tidligere har misbrukt stoff velger å ta en sykepleier-utdanning, forstår du ikke at du ikke er egnet?

 

Ikke så lenge vedkommende er rusfri.. Har du noen gang hørt om erfaring? 

[Atea]

 

Ja, jeg føler jeg trenger å ta avstand, men vet ikke hvordan jeg skal ta avstand. Har mest lyst å komme meg bort i stillhet slik at det fader ut.. Har ikke lyst å konfrontere henne mer da hun bare blir sint og skummel.. 

 

 Men jeg får så forferdelig dårlig samvittighet, og jeg sliter mye med å sette grenser til meg selv. 

 

Så hvordan kan jeg ta avstand på mest mulig fredfull måte uten at det blir opplagt? 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

 

 

Du holder på med sykepleierutdannelese og har selv slitt med rus. Hvis hun ikke forstår det og at det kan koste deg jobb og en fremtid som sykepleier er det ikke verd å ha mer fokus på dette. Jeg ville bare sagt i fra, og bedt henne søke hjelpeapparatet og bli nykter. Sagt at da kan dere ha kontakt.

 

Nå er du sterk, har begynt på studier og har en kjæreste, men ingen vet hva som skjer og om hun kan være den som utløser en trigger og et rus-behov hos deg. Ring retretten.no.

[AnonymBruker]

Du holder på med sykepleierutdannelese og har selv slitt med rus. Hvis hun ikke forstår det og at det kan koste deg jobb og en fremtid som sykepleier er det ikke verd å ha mer fokus på dette. Jeg ville bare sagt i fra, og bedt henne søke hjelpeapparatet og bli nykter. Sagt at da kan dere ha kontakt.

 

Nå er du sterk, har begynt på studier og har en kjæreste, men ingen vet hva som skjer og om hun kan være den som utløser en trigger og et rus-behov hos deg. Ring retretten.no.

 

Hei, og takk for svar. 

 

Jeg vet jo helt innerst at det å ta avstand er riktig, men det er som sagt vanskelig fordi jeg bryr meg om henne. Sliter som sagt fra før av med grensesetting. 

 

Er litt redd for at jeg får noen etter meg osv.. 

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[AnonymBruker]

Ts her. 

 

Jeg er bare litt redd, og jeg vet ikke hvorfor. 

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

[Atea]

 

Hei, og takk for svar. 

 

Jeg vet jo helt innerst at det å ta avstand er riktig, men det er som sagt vanskelig fordi jeg bryr meg om henne. Sliter som sagt fra før av med grensesetting. 

 

Er litt redd for at jeg får noen etter meg osv.. 

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

 

 

Ring retretten.no. Telefonen er åpen fra 08-22. Det du opplever er ikke uvanlig. Jeg betrakter deg som en en pårørende siden dere har vært venninner i flere år. Det er heller ikke uvanlig å begynne å ruse seg, ta piller osv. som pårørende /nær venn. Jeg kan ikke så mye om dette, men det kan være en måte å overleve på følelsesmessig, men også for å uskyldigjøre den andres rusbruk.

Endret 27. oktober 2015 av Atea

[AnonymBruker]

Det er ingenting du kan gjøre for din eksvenninne. Hun må ta ansvar selv. Og hva har hun noensinne gitt deg? Jeg ville bare kuttet henne ut. Sluttet å ta kontakt, ikke svart på telefon, sms, mail, blokkert henne på sosiale medier osv. Om du ser henne på gata, så går du bare vekk og forbi. Etterhvert vil også hun ignorere deg. La henne seile sin egen sjø. Om du har kontakt med rusmiljøet, kan du bli dratt ned igjen. Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er.

Anonymous poster hash: bb3b3...cb4

[Atea]

 

Ts her. 

 

Jeg er bare litt redd, og jeg vet ikke hvorfor. 

 

 

Anonymous poster hash: 0087d...f43

 

 

Hun er /har vært truende og aggresiv verbalt. Ikke rart dette går inn på deg. Jeg har en venninne som benekter det meste hva gjelder rus, og er hun frekk eller passiv-aggresiv bruker jeg å si "ta deg en pille". Så legger jeg på røret eller forlater stedet.

 

Det er skremmende, jeg mistenker amfetaminbruk (pluss piller i "nedgangstider"). Benekter folk sitt rusbruk er det lite man kan gjøre, bare holde seg unna til det verste går over og de har fått litt virkelighetskontakt igjen.

Kan du kontakte foreldrene eller andre i familien hennes eller har de kuttet henne ut?

 

Husk at ingen har rett til å krenke deg.

 

 

[AnonymBruker]

Les deg opp på medavhengighet. Ta også kontakt med psykolog slik at du kan få hjelp til det å sette grenser. Din tidligere venninne har du ikke ansvar for, hun må få profesjonell hjelp for å komme seg ut av rusen.

Anonymous poster hash: 49cc6...4a5

[AnonymBruker]

Gjør som AB over her sier. Det finnes hjelp for medavhengige. Sjekk organisasjoner som driver med rusforebygging og biten for pårørende.

Du må rett og slett kutte henne ut. Hun er ansvarlig for sitt eget liv og du for ditt. Så enkelt er det faktisk. Hun har valgt rusen foran deg, og i tillegg skal du krype. Det er ganske frekt når du tenker deg om. Det er ingen ting godt å hente her. Fokuser på kjæresten din, rusfrie venner og utdanningen din. Det er der fremtiden din ligger. Venninnen din må jobbe for sin egen fremtid. Du kan ikke redde en som ikke vil reddes.

Anonymous poster hash: 29d6c...c18

[AnonymBruker]

Kjære ts,

 

godt å høre at du har kommet deg ut av et rusmiljø! Du kan ikke få venninna di ut av rus hvis hun ikke ønsker det selv. Hun er sikkert mest sint på seg selv, så tar hun dette sinnet ut på det, det er det du må tenke på. Hun har garantert selvforakt. Hun er selvdestruktiv, og blir bare verre og verre så lenge hun fortsetter å ruse seg. Mange rusavhengige mister empati med andre, for de er så nede selv, tenker bare på rus. De har ingenting å gi. De skal ha av andre , men man kan aldri stole på en rusmisbruker.

 

Hvis du møter henne igjen, hadde jeg sagt helt klart med bestemt stemme, at du synes det er tirst å se at hun fortsetter å ruse seg, at hun har mange muligheter, at hun kan søke hjelp om hun ønsker, men da må hun som sagt ønske det. Kanskje det kan inspirere henne? Vær sterk og tydelig, sånne folk trenger klare grenser. Det er helt feil at du skal ta skyld, når det er hun som har vært veldig egistisk.

 

Ellers synes jeg du skal holde avstand til henne, for sånne miljøer er ikke hyggelige å være endel av. Det er mye snakk om gjeld, penger, ustabile folk som får psykiske problemer pga rus osv. Jeg håper selvsagt at hun kan klare å komme seg ut av dette, men det er ikke ditt ansvar.

 

Vet du om hun hadde en kjip oppvekst? Ruser hun seg på sterke rusmidler? Har du blitt truet av noen andre som kjenner henne? Tenkte siden du er redd noen er etter deg.., men kanskje det har med angst/paranoia å gjøre siden du prøvde rus. 

 

Ta vare på deg selv og ha fokus på din fremtid nå!

 

Klem fra meg

Anonymous poster hash: af3df...f7e

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Min venninne er av typen man egentlig ikke kan snakke med på en fin måte før man kutter kontakt. Da bryter helvete løst, og hun ringer alt av kjentfolk, truer meg og lager veldig mye leven.

Alt jeg gjorde var å slette og blokke fra alle sosiale medier og blokkere nummeret. Det er vanskelig, men når det er så destruktivt hjelper det ikke hvor synd man synes i personen, man må faktisk ta hensyn til at enkelte relasjoner går for hardt ut over en selv.

Anonymous poster hash: 78633...da1

[Kvinne87Rogaland]

Jeg har vært der du er, og det er vanskelig. Du er som meg, empatisk og samvittighetsfull, og det er lett for slike mennesker å utnytte! Rusmisbrukere er egoistiske og bryr seg ikke om hvem de drar med seg ned i dritten. Livet deres handler kun om rus.

Hun prøver bare å manipulere deg! Hold deg unna, så vil hun fort glemme deg. Du tenker nok mer på henne enn hun tenker på deg. Vær sterk!

Jeg kom meg unna min venninne før det gikk galt. Men det var nære på. Hun er en hjemløs narkoman i dag, og kjenner meg ikke igjen lenger. Selv om jeg blir trist når jeg ser det, er jeg også lettet for at jeg kom meg unna. Både jeg og barnevernet prøvde å hjelpe, men hun ville ikke høre.

Tror ikke du trenger å kontakte noen hjelpesider, da det ikke virker som du savner rusen. Du føler bare medlidenhet med venninna di. Men det er desverre ingenting du kan gjøre! Hun blir ikke frisk før hun virkelig vil selv. Og hun må antagelig nå bunnen først. Inntil da vil hun bare suge livet ut av alle hun møter.

Og det er forresten pisspreik at du ikke er egnet til å bli sykepleier. Jeg vil påstå at du er MER egnet, da du kan vise forståelse og empati med de pasientene som driver med rus (og ikke være nedlatende, som mange er). Og du virker som et flott, empatisk og reflektert menneske, perfekt til å være sykepleier!

Gjør heller gode ting gjennom yrket ditt Lykke til!

[Becky]

Jeg synes det er bekymrende at du som tidligere har misbrukt stoff velger å ta en sykepleier-utdanning, forstår du ikke at du ikke er egnet?

Dette er noe av det dummeste jeg har lest! Hun driver ikke med dette lengre, ville få livet sitt på plass, har lyst på barn og er åpenbart en omsorgsperson. Syntes nesten det er rørende å høre at du har kommet deg ut av dette så bra som du har. Ingenting er vel bedre enn en sykepleier med livserfaring og som kanskje kan jobbe innenfor felt som dette. Nå vet jeg ikke hva du vil jobbe innenfor. Men stå på ❤️

Denne venninnen er ikke ditt ansvar. Men det tærer på deg, kanskje det kunne vært mulig å snakke med familie? Kanskje det kan hjelpe henne med å ikke dette helt på kanten.

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg må innrømme at jeg er svak i denne relasjonen, og jeg tenker alt for mye på henne. Nå har hun klart å dra meg tilbake, og hun vil at jeg skal krype for henne og jeg lot meg rive med. Har sendt henne 2 meldinger uten å få svar, og jeg føler ikke jeg kan gjøre mer. Hun møtte meg for å kjefte på meg, for å så trygle om å få meg tilbake, og når jeg kommer tilbake for å møte henne og snakke med henne om alt så velger hun å ikke svare... Jeg føler her og nå at hun bare vil manipulere meg, og lage bry for meg og det gidder jeg ikke.

 

Derfor er jeg nå klar for å sette en strek over hele henne som person, men jeg vil gjøre det på riktig måte med minst mulig drama. Jeg ønsker henne det beste i livet, og jeg er veldig glad i henne men jeg tror ikke vi kan være venner lengre. Er det frekt av meg om jeg velger å blokkere henne på mobilen? Og er det frekt av meg om jeg rett og slett lar henne gå uten å si et eneste ord til? Eller bør jeg sende henne en "avskjedsmelding"?

 

Tusen takk til alle som hjelper meg. 

Anonymkode: 48e8d...37c