Barnebursdag- alle MÅ komme

[AnonymBruker]

TS skriver at hun er blitt mobbet for sin sjenanse. Hva er det da som kalles mobbing? At man blir ertet fordi man rødmer?

Jeg var selv kjempesjenert i barndommen og ble hele tiden fortalt at jeg måtte ha mer tro på meg selv. Mine foreldre ble fortalt dette på hvert foreldremøte. Jeg ble knallrød i ansiktet bare læreren spurte meg om noe og det fikk jeg jo høre fra de andre. Er det mobbing? Har aldri engang tenkt på det som mobbing og jeg er kjempeglad for at jeg hadde foreldre som pushet meg istedet for å nøre opp under sjenansen min. Jeg måtte til stadighet gå utover min komfortsone og det er jo det som gjorde at jeg ble kvitt den utidige sjenansen da jeg nådde ungdomsskolen. Ble aldri kjempetøff, men jeg turde ihvertfall å snakke i forsamlinger uten å bli knallrød og våt av svette.

Så enig, så jævla bra skrevet!

Anonymous poster hash: 78f79...649

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke at mobbing er mobbing uansett hvilke grunner man har? "Å barnet mitt blir mobbet så jeg lar det mobbe tilbake"

En regel gjelder for alle. Alle må betale for mat på butikken, stjeling er ikke greit selvom du har fire unger hjemme som sulter.

Syns det er helt absurd at du og andre kan argumentere for mobbing

Anonymous poster hash: 78f79...649

 

Nei, vet du hva, jeg skjønner faktisk ikke at man kan kalle det å la være å invitere en eller flere mobbere i et selskap for mobbing? Jeg forutsetter da at det ikke er snakk om små uenigheter i barneflokken, men unger som faktisk har mobbet systematisk over tid. Det at offeret da velger å unnlate å inviterte disse hjem til seg er i mine øyne ikke mobbing, men en naturlig konsekvens av mobberenes handlinger. 

 

Se for deg dette senarioet:

Barnet ditt får slengt nedsettende bemerkninger etter seg daglig, både i timene og i friminuttene.I tillegg skjer det daglig grove mobbeepisoder.

 

mandag: Mobberen napper luen av barnet ditt i første friminutt, og tisser på den før han gir den tilbake.

 

tirsdag: Mobberen presser barnet ditt opp mot en murvegg, tar tak i barnets hår og dunker barnets hode gjentatte ganger i veggen.

 

onsdag: Mobberen henter alt tøyet barnet ditt har i garderoben og hiver det i en myr som er like utenfor skolens område.

 

torsdag: Barnet ditt blir sparket av mobberen hardt, og gjentatte ganger, i magen og på ryggen. Mens barnet ligger nede blir det også spyttet på.

 

fredag: Mobberen tar ranselen til barnet ditt, og hiver innholdet i en sølepytt. Selve ranselen gjemmes, så barnet ikke finner den igjen.

 

fredag ettermiddag: Du og barnet ditt ønsker mobberen velkommen inn i deres hjem, for å feire barnebursdag. Føler du deg ikke som en fantastisk mor nå, som lærer barnet ditt at det ikke er lov å mobbe?

 

(Med unntak av at mobberen ble invitert i bursdag, er denne historien ikke oppdiktet. Den er hentet fra min egen oppvekst. I mitt tilfellet ble det ikke noe fest, fordi jeg ikke fikk lov å utelate mobberen, og ikke orket tanken på å slippe ham inn i hjemmet mitt.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

[Cata]

Hvis man lurer på hva som er mobbing så er man ikke blitt mobbet. Når man blir mobbet VET man det.

[Gjest]

Den regelen er jo til for å forhindre at noen barn blir utestengt fordi de er mindre likt enn andre, og for å forhindre passiv mobbing. Men jeg skjønner godt hvorfor du blir opprørt, kanskje du kan snakke med lærer og holde bursdagen litt skjult?

[AnonymBruker]

skjønner godt hva datteren din mener, og hva du mener, at ikke alle går godt overrens er greit. og ja. det er kanskje halve som blir utelatt fra hennes bursdag, men hva om alle tenker slik, og kun inviterer de en er venner med. Kanskje det er 1-2 i klassen som er svært upopulære og faktisk ikke har noen venner, og selv om alle argumenterer med at "men barnet inviterte jo bare 5 stk", hva om det da er en person som alltid blir utelatt? som aldri får komme i bursdag, eller den populære ungen, som inviterte de en likte best, og utelot 1-2 av barna, Hva ville da den ene eller de to tenkt? husker selv på barneskolen, vi var 16 elever, og 8 jenter, i 4. klassen hadde venninne mi bursdag, jeg så hun delte ut lapper i smug til alle sammen, jeg smugtittet på en lapp, å så det var bursdagsinvitasjon. Alle ble bedt, unntatt meg. Jeg husker hvor smertefult det var. Det var en av 2 venner jeg hadde det.

 

Men igjen. jeg skjønner jo at det er barnet sin bursdag, hennes dag Og at hun da vil ha det fint, og være med sine nærmeste. Jeg skjønner det veldig godt. Her hos mine småsøsken er det blitt bestemt at bursdag holdes langt unna skolen, det er ikke lov å dele ut bursdagslapper på skolen en gang, pga det ender med mobbing osv. 

Anonymous poster hash: 1e3c7...4b0

[AnonymBruker]

Nei, vet du hva, jeg skjønner faktisk ikke at man kan kalle det å la være å invitere en eller flere mobbere i et selskap for mobbing? Jeg forutsetter da at det ikke er snakk om små uenigheter i barneflokken, men unger som faktisk har mobbet systematisk over tid. Det at offeret da velger å unnlate å inviterte disse hjem til seg er i mine øyne ikke mobbing, men en naturlig konsekvens av mobberenes handlinger.

Se for deg dette senarioet:

Barnet ditt får slengt nedsettende bemerkninger etter seg daglig, både i timene og i friminuttene.I tillegg skjer det daglig grove mobbeepisoder.

(Med unntak av at mobberen ble invitert i bursdag, er denne historien ikke oppdiktet. Den er hentet fra min egen oppvekst. I mitt tilfellet ble det ikke noe fest, fordi jeg ikke fikk lov å utelate mobberen, og ikke orket tanken på å slippe ham inn i hjemmet mitt.)

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

Da har du fornuftige og oppmerksomme foreldre! Gratulerer og vær stolt.

Anonymous poster hash: 78f79...649

[AnonymBruker]

Hvis man lurer på hva som er mobbing så er man ikke blitt mobbet. Når man blir mobbet VET man det.

Ja, takk. Jeg vet hva det er.

Anonymous poster hash: 78f79...649

[AnonymBruker]

Da har du fornuftige og oppmerksomme foreldre! Gratulerer og vær stolt.

Anonymous poster hash: 78f79...649

Ja, ja, kall gjerne foreldrene mine fornuftige og oppegående du. Leste du beskrivelsen av uka? Det der var hverdagen min i første-, andre- og halve tredjeklasse. I løpet av tredjeklasse hadde min mor en god periode, der hun ikke ruset seg, da tok hun tak og fikk meg flyttet til en annen skole. Min far har jeg aldri møtt. Takke meg til fornuftige og oppegående mennesker...

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

[AnonymBruker]

Da har du fornuftige og oppmerksomme foreldre! Gratulerer og vær stolt.

Anonymous poster hash: 78f79...649

Hadde du virkelig invitert et barn som hadde behandlet ungen din på den måten hjem? Helt uten i det hele tatt å vurdere å skåne banet ditt for den påkjenningen det ville være å skulle ha denne personen på besøk i sitt eget hjem? Mener du at det er akseptabelt at barn daglig blir utsatt for ukvemsord og vold? Mener du at et barn som har adferd som beskrevet ikke skal få konsekvenser for adferden? Er det ikke en helt naturlig konsekvens at man ikke vil ha det mennesket inn i hjemmet sitt?

 

La oss sette det enda litt mer på spissen. Hvis mor og barn bor samen med en voldelig far, og mor ikke evner å beskytte barnet fra volden, risikerer mor at barnevernet plasserer barnet i fosterhjem. Barnet har altså rett på beskyttelse mot en voldelig far. Hvis det derimot er en medelev som er voldelig har barnet plikt til å invitere denne personen hjem dersom barnet ønsker å feire bursdagen sin. Barnet har dermed ikke rett på beskyttelse mot voldelig medelev? Jeg er litt usikker på hvor feilen ligger her jeg altså, men hvis jeg har forstått deg rett så må mor å barn slutte å mobbe far ved å utestenge ham fra familien? 

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

[AnonymBruker]

Hadde du virkelig invitert et barn som hadde behandlet ungen din på den måten hjem? Helt uten i det hele tatt å vurdere å skåne banet ditt for den påkjenningen det ville være å skulle ha denne personen på besøk i sitt eget hjem? Mener du at det er akseptabelt at barn daglig blir utsatt for ukvemsord og vold? Mener du at et barn som har adferd som beskrevet ikke skal få konsekvenser for adferden? Er det ikke en helt naturlig konsekvens at man ikke vil ha det mennesket inn i hjemmet sitt?

La oss sette det enda litt mer på spissen. Hvis mor og barn bor samen med en voldelig far, og mor ikke evner å beskytte barnet fra volden, risikerer mor at barnevernet plasserer barnet i fosterhjem. Barnet har altså rett på beskyttelse mot en voldelig far. Hvis det derimot er en medelev som er voldelig har barnet plikt til å invitere denne personen hjem dersom barnet ønsker å feire bursdagen sin. Barnet har dermed ikke rett på beskyttelse mot voldelig medelev? Jeg er litt usikker på hvor feilen ligger her jeg altså, men hvis jeg har forstått deg rett så må mor å barn slutte å mobbe far ved å utestenge ham fra familien?

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

Samarbeid med foreldre til eleven som mobber. Dere gir beskjed til ungen at blir det noe tull, så er det rett hjem!

Anonymous poster hash: 44540...d2f

[kjøttmeis]

Jeg ba 2-3 stykk i mine bursdager fra jeg var lita og til jeg ble tenåring. Ingen brydde seg og jeg hadde det topp. Om personer jeg aldri snakket med eller som kanskje plagde meg ikke fikk komme i bursdagen min brydde jeg meg svært lite om. Men det er nå meg. 

 

Men jeg er enig i at det er noe annet om EN person ikke blir bedt, men alle andre. Det må føles litt ekkelt å være den ENESTE som ikke ble bedt.

[Dr. A. Kula]

Hadde du virkelig invitert et barn som hadde behandlet ungen din på den måten hjem? Helt uten i det hele tatt å vurdere å skåne banet ditt for den påkjenningen det ville være å skulle ha denne personen på besøk i sitt eget hjem? Mener du at det er akseptabelt at barn daglig blir utsatt for ukvemsord og vold? Mener du at et barn som har adferd som beskrevet ikke skal få konsekvenser for adferden? Er det ikke en helt naturlig konsekvens at man ikke vil ha det mennesket inn i hjemmet sitt?

 

La oss sette det enda litt mer på spissen. Hvis mor og barn bor samen med en voldelig far, og mor ikke evner å beskytte barnet fra volden, risikerer mor at barnevernet plasserer barnet i fosterhjem. Barnet har altså rett på beskyttelse mot en voldelig far. Hvis det derimot er en medelev som er voldelig har barnet plikt til å invitere denne personen hjem dersom barnet ønsker å feire bursdagen sin. Barnet har dermed ikke rett på beskyttelse mot voldelig medelev? Jeg er litt usikker på hvor feilen ligger her jeg altså, men hvis jeg har forstått deg rett så må mor å barn slutte å mobbe far ved å utestenge ham fra familien? 

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, finnes det noen få tilfeller som kan inngå i et unntak. Din historie synes jeg faller i slik kategori.

Dette fordi mobbingen er av veldig fysisk karakter og har pågått over lang tid (år).

Det spiller også inn at dine foreldre (=din mor) ikke har evnet å fange dette opp og ettersom hun har hatt et rusproblem.

Men jeg tror at i dag ville dette vært fanget opp på et mye tidligere tidspunkt, både av foreldreog skolen, da det er et større fokus på barns hverdag på skolen. Det er faktisk ikke utenkelig at også BV hadde vært koblet inn i din situasjon pga din mors rusproblematikk.

 

Vi vet at noen tilfeller også i dag glipper, enten ved at de ikke fanges opp, eller ved at tiltakene ikke fungerer (ref Odin saken). Men generelt vil flere av mobbetilfellene fanges opp tidlig i dag, og effektive tiltak iverksettes. Når mobbing ikke har fått skikkelig grobunn, tror jeg faktisk det kan være godt for å bedre forholdet at mobbere og offer også møtes i en situasjon som bursdag der det er voksne tilstede.

Problemet i ditt eget (og noen andre som er referert i tråden) er jo at foreldrene ikke var oppmerksomme, noe som også kan begrunnes i tidligere tiders mangel på fokus på mobbeproblematikken.

Jo tidligere barna lærer å inkludere alle, jo mindre naturlig er det å velge ut bare noen få. Derfor er foreldres (sammen med skole/bhg) engasjement viktig for at ondet tas med roten og samholdet etableres som et inkluderende og likeverdig fellesskap.

 

Men det er også grunn til å tro at enkelte setter mobbegrensen lavt (alt som er ubehagelig er mobbing) og dermed vannes unntakene ut.

[AnonymBruker]

Samarbeid med foreldre til eleven som mobber. Dere gir beskjed til ungen at blir det noe tull, så er det rett hjem!

Anonymous poster hash: 44540...d2f

Og du tror at barnet som blir mobbet vil ha en fin bursdag bare fordi det ikke skjer noe akkurat i selskapet? Du har ikke empati nok til å forstå at det vil skape en voldsom angst for et barn å skulle invitere hjem en person som daglig utover vold? Du tror ikke at det er en viss sjanse for at mobberen får noe ekstra ammunisjon til bruk i videre mobbing etter å ha besøkt offerets hjem?  

Anonymous poster hash: 7a7d3...bcf

[Dr. A. Kula]

Jeg ba 2-3 stykk i mine bursdager fra jeg var lita og til jeg ble tenåring. Ingen brydde seg og jeg hadde det topp. Om personer jeg aldri snakket med eller som kanskje plagde meg ikke fikk komme i bursdagen min brydde jeg meg svært lite om. Men det er nå meg. 

 

Men jeg er enig i at det er noe annet om EN person ikke blir bedt, men alle andre. Det må føles litt ekkelt å være den ENESTE som ikke ble bedt.

Men du hadde kanskje vært rikere på venner om alle ble invitert i alle sine bursdager!

 

Problemet er om alle bare inviterer 2-3 venner, så er det kanskje 1-3 som aldri blir invitert i noen sin bursdag. Det er en kollektiv utstøtelse som på en måte er ingen sin feil, men fordi alle bare ser sin egen lille bit, mister man det store bildet.

Det er like vondt å være den som aldri blir bedt i en bursdag i løpet av et år, som den som (den eneste) ikke ble bedt i en bestemt bursdag.

[bush babe]

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, finnes det noen få tilfeller som kan inngå i et unntak. Din historie synes jeg faller i slik kategori.

Dette fordi mobbingen er av veldig fysisk karakter og har pågått over lang tid (år).

Det spiller også inn at dine foreldre (=din mor) ikke har evnet å fange dette opp og ettersom hun har hatt et rusproblem.

Men jeg tror at i dag ville dette vært fanget opp på et mye tidligere tidspunkt, både av foreldreog skolen, da det er et større fokus på barns hverdag på skolen. Det er faktisk ikke utenkelig at også BV hadde vært koblet inn i din situasjon pga din mors rusproblematikk.

 

Vi vet at noen tilfeller også i dag glipper, enten ved at de ikke fanges opp, eller ved at tiltakene ikke fungerer (ref Odin saken). Men generelt vil flere av mobbetilfellene fanges opp tidlig i dag, og effektive tiltak iverksettes. Når mobbing ikke har fått skikkelig grobunn, tror jeg faktisk det kan være godt for å bedre forholdet at mobbere og offer også møtes i en situasjon som bursdag der det er voksne tilstede.

Problemet i ditt eget (og noen andre som er referert i tråden) er jo at foreldrene ikke var oppmerksomme, noe som også kan begrunnes i tidligere tiders mangel på fokus på mobbeproblematikken.

Jo tidligere barna lærer å inkludere alle, jo mindre naturlig er det å velge ut bare noen få. Derfor er foreldres (sammen med skole/bhg) engasjement viktig for at ondet tas med roten og samholdet etableres som et inkluderende og likeverdig fellesskap.

 

Men det er også grunn til å tro at enkelte setter mobbegrensen lavt (alt som er ubehagelig er mobbing) og dermed vannes unntakene ut.

Enig! Jeg tror nemlig det er tilfelle for mange, at litt ubehageligheter er det siste barnet skal oppleve. De aller færreste er venner med alle i klassen, men for at det skal skape tilhørighet skal man invitere alle, med få unntak. Det er klart at de som blir slått og mobbet slik som ab over her skriver, skal slippe å be mobberen, men dette gjelder de aller færreste.

[AnonymBruker]

Syns dette er et kjempedilemma.

 

Var selv mobbet og utfryst på barneskolen, og det å gå i bursdagsselskap til jentene i klassen kunne slå begge veier. Enkelte ganger var det hyggelig, og andre ganger var det bare en ny arena for mobberne å utøve makt. Det slo meg aldri inn å ikke gå, tenkte ikke at det var et alternativ. Dette var på sent 80/tidlig 90-tall, og den uuttalte regelen som ble overholdt var at alle av samme kjønn ble bedt, og at alle som kunne kom.

 

Selv om ikke alle burdager var udelt bra for min del, ville det likevel vært verre å bli ekskludert. Det at jeg også ble invitert viste tross alt at "burdagsregelen" også omfattet meg, samme hvor upopulær jeg var. Og de fleste av disse festene foregikk i siviliserte former, der jeg var relativt sidestilt med de andre gjestene. Å bli bevisst ekskludert og utelatt fra dette OGSÅ ville nok føltes veldig sårt. Og jeg er temmelig sikker på at jeg ikke ville fått en eneste invitasjon om alle bare hadde bedt de 3-4 de likte best...

 

Jeg på min side bad også alle, og alle som kunne kom. De fleste barnebursdager jeg deltok i på denne tida hadde relativt stor voksentetthet, og gjerne et tett program. Tror det gjorde at muligheten for å være slem begrenset seg noe - og barna hadde gjerne mye respekt for hverandres foreldre.

Grunnregelen om at alle gutter/jenter/annen naturlig avgrensning inviteres er etter min mening fornuftig. Så får man heller spesialtilpasse der det virkelig er grunn for det. (Grov vedvarende mobbing for eksempel).

Anonymous poster hash: 3f8ff...228

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med at det var alle eller ingen

Synes det høres merkelig ut at man bare skal velge ut noen, og utelate resten..? Det er tross alt kun snakk om 10 stk, og det er den ene dagen i året..

Jeg var også sjenert som barn, men kan ikke huske at jeg tenkte over "ungemas" og stress..? Dersom jenta di ikke takler å ha 9 andre rundt seg i selskapet sitt, er det kanskje noe å jobbe med..

Anonymous poster hash: 47f30...204

Anonymous poster hash: 47f30...204

Det var DIN erfaring. Alle er forskjellige, har du lært det noengang?

Anonymous poster hash: 862fe...fc4

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med asperger, som tåler dårlig fler enn et par andre barn om gangen. Ikke pokker om vi inviterer alle gutta i klassen. Mener dere virkelig at de som utsetter gutten min for dritt hver dag, skal få lov til å gjøre det i bursdagen hans også?

Anonymous poster hash: 862fe...fc4

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med asperger, som tåler dårlig fler enn et par andre barn om gangen. Ikke pokker om vi inviterer alle gutta i klassen. Mener dere virkelig at de som utsetter gutten min for dritt hver dag, skal få lov til å gjøre det i bursdagen hans også?

Anonymous poster hash: 862fe...fc4

 

Jepp, det mener KG mafian!

 

Helt dustete spør du meg. Har man barn som blir mobbet, eller har andre utfordringer i hverdagen, så inviterer man kun de som vil gjøre selskapet til noen positiv for barnet.

 

Og jeg mener at når ett barn heller vil droppe hele bursdagen enn å måtte invitere alle, ja da høre mann på barnet og inviterer kunn vennene!

Er det så vannskelig å forstå?

 

Jeg kommer aldri til å invitere alle når ungene begynner på skolen, de får velge 6-8 stk de ønsker å feire dagen med. Da blir det kosligst for alle:)

Anonymous poster hash: fb8b3...c8a

[AnonymBruker]

Bursdag er en gang i året - synd å plukke noen i klassen så noen som ikke blir invitert kan bli mobbet.... Kanskje lage venninne kveld med de hun omgås med etter bursdag ?

Anonymous poster hash: a4b1f...d7d