Barnebursdag- alle MÅ komme

[AnonymBruker]

Hadde kun 1-2 venninner i løpet av hele barneskolen og "inviter alle" regelen gjorde at vi også ble invitert i bursdagene til de andre jentene. Et par av jentene som stod for utestengningen inviterte oss aldri, og selv om disse jentene var ufyselige mot oss på skolen gjorde det vondt å ikke bli bedt mens resten av jentene snakket om det resten av uka. 

 

Man burde invitere alle opptil man er 10 år gammel, men dersom barnet har noen spesifikke ønsker om noen han/hun ikke vil invitere, burde foreldrene eventuelt snakke sammen eller være ekstra oppmerksom på dette barnet under bursdagsfeiringen slik at ubehagelige situasjoner ikke kan oppstå. 

Anonymous poster hash: 4ef95...2ce

[AnonymBruker]

Så lenge barna feirer barnebursdag så er det alle eller ingen. Og det betyr også at med mindre man er syke eller har planer som absolutt ikke kan endres på, så går man når man blir invitert. Om man bare skal be noen få, så er det noen som faller utenom. Det kan være mobbeofferet, eller det kan være "det usynlige" barnet. Det kan også være mobberen, som så absolutt ikke løser problemet.

Vi hadde denne ordningen når vi var små også. I starten var det hele klassen, siden vi bare var 12 stk. Når klassene ble slått sammen ble det stort sett delt (jenter/gutter). Vi hadde noen episoder med mobbing vi også, men det fikk aldri blitt så stort, fordi foreldrene var på med en gang - både mobber og offer. Unger klarer sjelden å ordne slike ting alene, og det er like viktig i dag at vi som voksne er på, og ikke gjemmer oss bak "det er ikke mitt barn". Det er lov å ikke være bestevenner med alle, men det er ikke greit å stenge noen ute, av noen grunn. Og her må foreldrene faktisk være de som tar de kjipe avgjørelsene i blant, ikke de som "hjelper til" å utestenge.

Anonymous poster hash: 6fcb3...9b4

[Dr. A. Kula]

Litt på siden, men selv har jeg kjent på en angrende følelse fordi jeg ikke tok direkte kontakt med foreldrene til den ene i klassen som alltid melder forfall (heldigvis med noen få unntak) og spurte i forkant om vi kunne gjøre noe som ville fått denne til også å komme.

Om det var matbehov vi måtte ta hensyn til eller om vi f.eks. skulle hatt klart en presang fra vedkommende.

[Gjest Raindrops]

Jeg går heller ikke på "uff, så grusomt å ha mobberen i mitt selskap"-kortet. Sorry, men hvis foreldrene er så blinde og døve at de ikke catcher at barnet blir mobbet i sitt eget bursdagsselskap, så er det ikke reglene det er noe galt med. Da er både mor, far og barn seriøst ute på jordet. For all del: mobbing er et alvorlig tema. Det kan stå mellom liv og død. Men barn er også barn. Et skjevt blikk kan bli til et korstog. En ubesvart hilsen kan bli til utestengning. Hvem som er venner og ikke venner varierer fra dag til dag. Og ofte blir mobbe-problematikken verre jo lenger man kommer ut i tråden og TS ikke høster gehør for sitt syn. Sorry, men jeg synes fremdeles at det er en helt grei regel å be alle jentene/guttene i klassen. Anonymous poster hash: 75a89...3d6

Du har aldri vært et mobbeoffer, skjønner jeg.

[AnonymBruker]

Du har aldri vært et mobbeoffer, skjønner jeg.

Det var ikke min hensikt å si noe om mobbing generelt, altså. Men argumentet til TS i første innlegg er at datteren er av den sjenerte typen. Når hun ikke får medhold i at det er greit å utelate barn fra selskapet, så går hun over til å argumentere med mobbing.

For meg fremstår dette som en lettvint omgang med begrepet mobbing. Det var det jeg kommenterte. Av respekt for mobbingens alvorlighet synes jeg man skal være forsiktig med å omtale alle gnisninger og uoverensstemmelser mellom barn som mobbing. Det er også typisk at når TS ikke får medhold i starten, blir situasjonen verre og verre utover i tråden.

Anonymous poster hash: 75a89...3d6

[Gjest Geitebukk]

Det var ikke min hensikt å si noe om mobbing generelt, altså. Men argumentet til TS i første innlegg er at datteren er av den sjenerte typen. Når hun ikke får medhold i at det er greit å utelate barn fra selskapet, så går hun over til å argumentere med mobbing.

For meg fremstår dette som en lettvint omgang med begrepet mobbing. Det var det jeg kommenterte. Av respekt for mobbingens alvorlighet synes jeg man skal være forsiktig med å omtale alle gnisninger og uoverensstemmelser mellom barn som mobbing. Det er også typisk at når TS ikke får medhold i starten, blir situasjonen verre og verre utover i tråden.

Anonymous poster hash: 75a89...3d6

Det kalles debatt og dialog. Akkurat som i en normal samtale kommer det kanskje frem nye opplysninger etterhvert som dialogen utvikler seg og etter nærmere og dypere spm om personens meninger. Etter din mening er dette typisk for de som ikke før gehør i debatten og dra frem nye kort, i dette tilfelle mobbekort, og dermed stiller spørsmål om debattanten i det hele tatt snakker sant. Det mener jeg er hersketeknikker for å spre tvil om sannheten i budskapet, videre sier du at dette er typisk for en trådstarter- jeg mener det er typisk for dialog og debatt.

[Gjest Wanda Maximoff]

Datteren min går i tredje klasse og det er bestemt at alle må bli bedt i bursdagen, alle 10 jentene i klassen. Datteren min er av den sjenerte typen og vil nå ikke feire bursdagen sin mer siden alle må bli bedt, hun vil kun be 4 av 10.. Ei annen jente i klassen hennes gjorde det samme og det ble ramaskrik på klassens fb side- ufine og stygge kommentarer fra foreldrene til barna som ikke ble bedt! Synes dette er så leit! Er det ikke greit at alle ikke må be alle og at de kan velge sine venner? Det er jo ikke snakk om å utelate 1 eller 2 men halvparten? Da ble det ingen feiring i år og det synes jeg er leit!

Anonymous poster hash: 46d42...8aa

Jeg syns det er helt greit. Enten så ber dere alle eller ingen. Jeg syns det er merkelig at dette i det hele tatt skal være et tema. Det handler om å inkludere alle og behandle alle med respekt. Mobbing er aldri greit og når man plukker ut sin egen flokk så ender det gjerne med at de populære blir invitert på alt, også blir de mindre populære blir sittende igjen uten å bli invitert til noe. Det er sårt for barn, veldig sårt når skillene blir sånn.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp som utenfor og mobbeoffer. Jeg har opplevd å bli pliktbedt fordi alle skulle bes og jeg ble like mye mobbet under bursdagen som ellers. Jeg har opplevd å måtte pliktbe mine mobbere fordi alle skulle bes og de fikk bare mer å mobbe meg for. Jeg visste at jeg ikke var ønsket men pliktbedt, og det var en grusom kunnskap å ha som definitivt bidro til utenforskapen. Det hadde vært bedre å ikke bli bedt enn å ikke være ønsket. Så lenge datteren til TS inviterer under halvparten av jentene, så er det en no-brainer. Anonymous poster hash: 78733...34e

Her er det snakk om direkte mobbing og noe som burde blitt sett av voksne og gjort noe med, trist å høre.

Ellers er det nok mye indirekte utenforskap som gjelder, der en eller to kanskje bare ikke henger like mye med, og i slike tilfeller er det jo kjempetrist om de ikke får sjangsen til å være med i selskap heller, der man er jtenfor skolen og kanskje de hadde fått noen fine nye felles minner med andre og fått føle de var en del av felleskapet uansett hva, istedetfor å komme på skolen dagen etter og alle hadde vært med utenom den/ de. Kanskje er den/ de ikke noens 3-4 nærmeste venner og ender med å aldri bli invitert i barneselskaper? Ikke en fin start for det sosiale og selvfølelsen på skolen senere i livet.

Anonymous poster hash: b6053...d33

[AnonymBruker]

Jeg husker hvor vondt det var når mobberne mine måtte komme i bursdagen min. Jeg ble utestengt fra mitt eget rom, og de satt og lo, mens de gikk igjenom undertøyskuffen min. Senere låste de meg inne på do.

Slang fra seg stygge bemerkninger til meg, og fikk meg til å føle meg helt forferdelig i min egen bursdag.

Det ikke glemt enda, 15 år senere, og jeg hater enda å feire bursdagene mine da minner fra barnebursdagene kommer tilbake med en gang.

Jeg ble også like herlig mobbet og utestengt i andre sine bursdager.Anonymous poster hash: 63232...813

Ja men herregud hvor var foreldrene her da?!

Det er likevel trist at en/ to kanskje aldri blir invitert i bursdager, og har ingenting med mobbing å gjøre, mobbing er en sak i seg selv og bør tas ved roten av voksne!

Så det jeg lurer på her er hvor foreldrene dine var, det er i mine øyne en hel annen sak!!!

Bør da være foreldre til stede i et barneselskap som sørger for at alle har det bra!

Anonymous poster hash: b6053...d33

[AnonymBruker]

Ja men herregud hvor var foreldrene her da?!

Det er likevel trist at en/ to kanskje aldri blir invitert i bursdager, og har ingenting med mobbing å gjøre, mobbing er en sak i seg selv og bør tas ved roten av voksne!

Så det jeg lurer på her er hvor foreldrene dine var, det er i mine øyne en hel annen sak!!!

Bør da være foreldre til stede i et barneselskap som sørger for at alle har det bra!

Anonymous poster hash: b6053...d33

Les tidligere svar på det

Anonymous poster hash: 63232...813

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på barneskolen ble alle jentene i klassen invitert når en av oss hadde bursdag.

Noen av oss var ganske forskjellige, og alle hang jo ikke sammen som en stor gjeng i løpet av en vanlig skoledag, noen var bedre venner med hverandre enn andre, og noen av oss hang ofte sammen med folk fra andre klasser..

men likevel, når det var bursdag så benyttet vi den anledningen til å samle alle jentene i klassen, og alle hadde det gøy sammen uavhengig av hvor mye vi var med hverandre ellers.

Trodde dette var vanlig overalt jeg.

Anonymous poster hash: 846a7...e2d

[Bjørn82]

Jeg synes alle guttene/jentene eventuelt hele klassen må få komme dersom man skal invitere. Det er blitt sånn nå, fordi man har sett at det ofte var de samme barna som ble utelatt når det var bursdager. Det å ikke bli invitert i bursdager er vel noe av det såreste et barn kan oppleve. Så her synes jeg foreldre bør være konsekvente og samtidig være flinke til å forklare barna sine at det er sånn. Gjerne spørre dem hvordan de hadde følt det om det var de som ikke ble invitert, ikke fikk komme i bursdager. 

 

Derfor synes jeg det er litt ekstra viktig å drive mobbekampanjen litt ekstra i sånne situasjoner. 

[AnonymBruker]

Barnebarnet mitt fylte 8 år for fire uker siden og måtte be alle eller ingen. Problemet her var at skulle alle guttene bes, så måtte alle fra to klasser komme fordi skolen hadde byttet noen av guttene fra en klasse som mitt barnebarn hadde gått sammen med og lekt med i to år. Det er jo naturlig at en ber de en har vært sammen med i to år også og vært i bursdager hos. Tisammen 17 gutter. 5 voksne passet på.
Det som da skjedde på bursdagen var:

Slosskamper - høylytt krangling - mobbing og selvfølgelig noen som ikke ville være med på noe av det som skulle gjøres, som feks: sti med diverse spørsmål, skyte mål på pappa'n mm. 
Selv mens de spiste var det et lurveleven uten like. Gutter gråt og ville hjem og en stakk av. (Ble funnet igjen)

 

Resultatet av denne bursdagen var at bursdagsbarnet var kjempelei seg når bursdagen var over.

De gode kameratene som han i utgangspunktet hadde gledet seg til å dele bursdagen med, fikk heller ikke en hyggelig feiring.

Ja sånn kan det gå når skolen skal bestemme over barnas bursdager.

Aldri mer at jeg ber alle sa min datter.

 

Hvis noen lurer på hvordan bursdagsbarnet har hatt det i ettertid, så har han hatt  vondt i magen, vært kvalm og hatt vondt i hodet. Dette forsto min datter at måtte være symptomer på ett eller annet og kom til bunns i saken etter noen dager. Han var lei seg for bursdagen.  Det blir nå en pizzakveld på de guttene som han egentlig hadde lyst til å be i bursdagen sin, som et plaster på såret.
 

Anonymous poster hash: e6b2d...5a9

[AnonymBruker]

Det er foreldrene som bestemmer hvem og hvor mange man vil ha inn i huset sitt, og ikke skolen!

 

Så hvis dere vil ha en liten feiring med kun 3-4 venner, så gjør dere det, og ingen har noe dem skulle sagt.

 

Her vi bort er klassene så store at det fort er snakk om 15-20 gutter/jenter, aldri i livet om jeg skal ha så mange unger her samtidig! Ikke har jeg penger eller plass til det heller. Så her får barna invitere de vennene de leker med på skolen, og er sammen med på ettermiddagen. stort sett 6-8 styk og det er helt passe:)

 

Så ts, gjør det som passer best for din datter og deg, og drit i hva andre mener:)

Anonymous poster hash: fb8b3...c8a

[Dr. A. Kula]

Barnebarnet mitt fylte 8 år for fire uker siden og måtte be alle eller ingen. Problemet her var at skulle alle guttene bes, så måtte alle fra to klasser komme fordi skolen hadde byttet noen av guttene fra en klasse som mitt barnebarn hadde gått sammen med og lekt med i to år. Det er jo naturlig at en ber de en har vært sammen med i to år også og vært i bursdager hos. Tisammen 17 gutter. 5 voksne passet på.

Det som da skjedde på bursdagen var:

Slosskamper - høylytt krangling - mobbing og selvfølgelig noen som ikke ville være med på noe av det som skulle gjøres, som feks: sti med diverse spørsmål, skyte mål på pappa'n mm.

Selv mens de spiste var det et lurveleven uten like. Gutter gråt og ville hjem og en stakk av. (Ble funnet igjen)

Resultatet av denne bursdagen var at bursdagsbarnet var kjempelei seg når bursdagen var over.

De gode kameratene som han i utgangspunktet hadde gledet seg til å dele bursdagen med, fikk heller ikke en hyggelig feiring.

Ja sånn kan det gå når skolen skal bestemme over barnas bursdager.

Aldri mer at jeg ber alle sa min datter.

Hvis noen lurer på hvordan bursdagsbarnet har hatt det i ettertid, så har han hatt vondt i magen, vært kvalm og hatt vondt i hodet. Dette forsto min datter at måtte være symptomer på ett eller annet og kom til bunns i saken etter noen dager. Han var lei seg for bursdagen. Det blir nå en pizzakveld på de guttene som han egentlig hadde lyst til å be i bursdagen sin, som et plaster på såret.

Anonymous poster hash: e6b2d...5a9

Ikke kjekt for bursdagsbarnet, og fint dere tar den pizzakvelden.

Men har du lest ditt eget innlegg og tatt på brillene fra utsiden?

At noen elever var flyttet til annen klasse tyder på at det er gjort grep i forhold til historikk med mobbing.

Om skolen gjør det riktig er det mobberne som flyttes, så kanskje ditt barnebarn bare ønsket å være med mobberne (mot andre, ikke ditt bb)? Kanskje er han selv ufin mot andre?

Hvorfor utviklet det seg ved bordet, var de voksne mindre på alerten mot bb og hans bestevenner, og ikke slo på tull med en gang.

Når noen ikke ønsker å delta på leker bør man oppmuntre og forklare at det er kjekkere når alle blir med, men akseptere at noen av og til ikke ønsker å delte på visse ting. For alt vi vet kan en i barnets familie ha vært i ulykke med pil-og-bue eller annet skytevåpen.

Jeg kan selvsagt ha lest helt feil, men ville bare peke på hvordan dette kan ses på fra utsiden. Og så er det vanskelig å se egne feil og svakheter.

[Gjest SykkelJenny]

 

Barnebarnet mitt fylte 8 år for fire uker siden og måtte be alle eller ingen. Problemet her var at skulle alle guttene bes, så måtte alle fra to klasser komme fordi skolen hadde byttet noen av guttene fra en klasse som mitt barnebarn hadde gått sammen med og lekt med i to år. Det er jo naturlig at en ber de en har vært sammen med i to år også og vært i bursdager hos. Tisammen 17 gutter. 5 voksne passet på.

Det som da skjedde på bursdagen var:

Slosskamper - høylytt krangling - mobbing og selvfølgelig noen som ikke ville være med på noe av det som skulle gjøres, som feks: sti med diverse spørsmål, skyte mål på pappa'n mm. 

Selv mens de spiste var det et lurveleven uten like. Gutter gråt og ville hjem og en stakk av. (Ble funnet igjen)

 

Resultatet av denne bursdagen var at bursdagsbarnet var kjempelei seg når bursdagen var over.

De gode kameratene som han i utgangspunktet hadde gledet seg til å dele bursdagen med, fikk heller ikke en hyggelig feiring.

Ja sånn kan det gå når skolen skal bestemme over barnas bursdager.

Aldri mer at jeg ber alle sa min datter.

 

Hvis noen lurer på hvordan bursdagsbarnet har hatt det i ettertid, så har han hatt  vondt i magen, vært kvalm og hatt vondt i hodet. Dette forsto min datter at måtte være symptomer på ett eller annet og kom til bunns i saken etter noen dager. Han var lei seg for bursdagen.  Det blir nå en pizzakveld på de guttene som han egentlig hadde lyst til å be i bursdagen sin, som et plaster på såret.

 

Anonymous poster hash: e6b2d...5a9

 

Her kunne din datter valgt å be de bare den nye klassen slik at sønnen hennes hadde fått et puff til å bli venn med noen i den nye klassen. Skolen sa neppe at hun måtte ha guttene fra 2 klasser i selskapet. 

[infectedsopp]

Husker på barneskolen, vi måtte invitere alle jentene i klassen til bursdagene. Ønsket vi kun noen få, måtte de inviteres på privaten, altså ikke komme med invitasjon på skolen slik at andre så det. Husker ei venninne kom med invitasjoner til noen i klassen, mens jeg og kanskje to til ikke fikk. Det var faktisk sårende :/

[Anim92]

Beklager da at du klikket deg inn på en tråd du ikke var interessert i. Ts

Anonymous poster hash: 46d42...8aa

Å påpeke en misvisende overskrift handler ikke om å ikke være interessert. Jeg og synes det gav litt feil budskap.

 

Anywaays. Jeg er enig med de som påpeker at "hva med de som aldri blir invitert til bursdagene når det bar er 4-5 som blir invitert?" Jeg synes å be alle jenter er en god regel ut barneskolen. Men forstår også at om hu er veldig, veldig sjenert så kan det bli litt voldsomt. Men ti jetner er da ikke ekstremt mye..

[Duckie]

Det var ikke min hensikt å si noe om mobbing generelt, altså. Men argumentet til TS i første innlegg er at datteren er av den sjenerte typen. Når hun ikke får medhold i at det er greit å utelate barn fra selskapet, så går hun over til å argumentere med mobbing.

For meg fremstår dette som en lettvint omgang med begrepet mobbing. Det var det jeg kommenterte. Av respekt for mobbingens alvorlighet synes jeg man skal være forsiktig med å omtale alle gnisninger og uoverensstemmelser mellom barn som mobbing. Det er også typisk at når TS ikke får medhold i starten, blir situasjonen verre og verre utover i tråden.

Anonymous poster hash: 75a89...3d6

 

Når det har gått så langt som tvangsflytting av elever til andre klasser som TS beskriver, lurer jeg på hva som skal til før du kaller det mobbing. Det skal mye til før skolene tar et slikt grep.

 

Jeg synes det er hårreisende at så mange tvinger barna sine til å måtte feire bursdag med mobbere. Og ikke ville invitere fordi men har mest lyst på bestevennene, men det ellers ikke er noe gnissninger imellom barna, da kan jeg gå med på at man kan kjøre igjennom "alle-eller-ingen". Men jeg trodde bursdager skulle være noe positivt for bursdagsbarnet, og ikke bare klassekamerater.

 

Og dere som tror at dere kan plukke opp hver eneste lille ting og interaksjon mellom masse barn i et stort selskap - dere kan ikke det! Mange barn lider i stillhet, og selv om ting kan se ok ut på overflaten mens voksne er tilstede, er det ikke nødvendigvis det.

 

Jeg hadde et par år hvor vi inviterte alle jentene i klassen, de var grusomme. Det var dårlig stemning, ting ble stjålet fra rommet mitt, og mobberne fikk enda en haug med ting de kunne mobbe meg for, inspirert av hjemmet og rommet mitt. Hjemme, og spesielt rommet mitt, var frisonen min, å få dette invadert av mobberne og brukt mot meg gir meg fortsatt, 20 år etter, angst. Foreldrene mine var tilstede, de fikk med seg mye, men ikke alt, og jeg fikk etterhvert slippe. Og det er jeg evig takknemlig ovenfor foreldrene mine for.

[AnonymBruker]

Så vidt jeg vet står det ikke i norske lover at alle må inviteres i bursdag, så jeg tenker dere får invitere hvem dere vil, jeg! Det er bursdagsbarnet det hander om her, er det ikke? Er barnet ukomfortabelt med masse folk bør han/hun slippe det!

Anonymous poster hash: 2564d...212