Barnebursdag- alle MÅ komme

[AnonymBruker]

Synes dette er en tidvis vanskelig problematikk, og er ikke alltid enig med meg selv.

Hovedregelen som må ligge til grunn er at alle i klassen inviterer alle av samme(motsatt)/begge kjønn.

Altså inviteres èn jente, inviteres alle jenter (uavhengig av om den som inviterer er jente eller gutt), og tilsvarende for gutter.

Men det må også aksepteres at det kan finnes noen unntak, men disse er vanskelige å sette grenser for.

Blandt annet vil det være familier der hverken plass eller økonomi tillater 10-20 barn i selskap.

Kjønnsbalansen i klassen kan også gjøre det nødvendig å inkludere alle alltid (eks kun 3 av ett kjønn).

Og så er det mobbesituasjoner og -historikk som kan være grunn til unntak.

Ved unntak bør strengt tatt maks 2-3 personer inviteres. Og ALDRI mer enn 50%, helst maks 1/3-del.

Det er store forskjeller på klassefordelinger, og det spiller stor rolle om det er 5 eller 15 av samme kjønn. Ved kun 5 av samme kjønn er det nærmest uunngåelig å ikke invitere alle.

I HI kriver TS at jenta ønsker å invitere 4-5 av 10. Dette blir da sammen med jenta selv 5-6 personer, så her er du i aller høyeste grad i grenseland for unntak. Faktisk over grensen.

Noen av dere synes å utelukke helt at selv om man inviterer bare 40%, så vil noen risikere å aldri bli invitert om alle bare inviterer 40%.

Det er uansett ikke akseptabelt.

Men om det gjøres kun 1 -2 unntak (av ca 20), vil alle bli invitert, så unntakene må derfor være nettopp det, og ikke gjelde som regel for alle.

Noen skriver at barna må få bestemme selv og har sett frem til bursdagen og gledet seg slik. Vel, om du da lar barnet ditt få velge selv, har du gjort en dårlig jobb med barneoppdragelsen. Da har du selv ikke lært barnet å inkludere alle, og har kanskje indirekte akseptert at ditt barn kan agere som mobberen.

Bursdagsselskapene er forøvrig en viktig arena hvor alle barna er samlet, og det finnes voksne tilstede som kan observere og veilede barna i deres utilsiktede forskjellsbehandling. Derfor er det også viktig at alle barna inviteres (og møter).

Hovedregelen må ligge til grunn, men strengt tatt kan ikke skolen/klassen/FAU diktere hva den enkelte gjør. De kan bestemme at invitasjoner kan kun distribueres på skolen om alle er invitert, men har strengt tatt ingen mulighet for å bestemme hva den enkelte gjør utenom.

Men det betyr ikke at vi som foreldre skal ta lett på dette. Vi har et samfunnsansvar og må jobbe sammen for å få til et best mulig miljø for våre barn. Og å få barna til å forstå at alle har det best om alle kan leke sammen (ikke nødvendigvis alle sammen samtidig alltid), slik at ingen blir holdt utenfor.

Jeg vet ikke om jeg ble klokere selv av dette.

Dette synes jeg var godt, reflektert og nyansert skrevet. Inkluderende og fint! Hilsen TS

Anonymous poster hash: 46d42...8aa

[AnonymBruker]

Jeg husker hvor vondt det var når mobberne mine måtte komme i bursdagen min. Jeg ble utestengt fra mitt eget rom, og de satt og lo, mens de gikk igjenom undertøyskuffen min. Senere låste de meg inne på do.

Slang fra seg stygge bemerkninger til meg, og fikk meg til å føle meg helt forferdelig i min egen bursdag.

Det ikke glemt enda, 15 år senere, og jeg hater enda å feire bursdagene mine da minner fra barnebursdagene kommer tilbake med en gang.

Jeg ble også like herlig mobbet og utestengt i andre sine bursdager.

Anonymous poster hash: 63232...813

[Gjest Sprettballen]

Men det må da gå an å snakke med mobbernes foreldre, forklare at bursdagsbarnet er utrygge på deres barn, og spørre om de kan tenke seg å delta i selskapet?D

 

Det er i alle fall slik jeg har løst det når jeg har invitert barn som enten er utfordrende, eller har særskilte behov som jeg ikke er komfortabel med å håndtere på egen hånd.

[AnonymBruker]

Som jeg har lest det i tråden er dette en vanskelig problemstilling, hvor hovedregelen er satt av en grunn. Jeg synes likevel at det er vondt at barnet må be alle, dersom barnet ikke trives med/blir mobbet av/utestengt av grupper. Veldig fint å invitere alle på grunn av mobbing av enkelte, men igjen kan barnet risikere å bli mobbet i sitt eget selskap fordi noen foreldre ikke har oppdratt ungene sine ordentlig.

Jeg var en av dem som ble mobbet og valgte å unnlate å feire på grunn av tidligere hendelser i eget selskap. Det er ikke greit at man skal ha vondt i magen i eget hjem og selskap bare fordi det minsker mobbing... minsker det egentlig mobbing?? Ja, kanskje av en eller to som ellers aldri ville blitt invitert, men av egen opplevelse ødela det gleden over bursdager og jeg følte meg mobbet i eget selskap. Dobbeltmoral mener jeg...

Ikke inviter halvparten som en over sier, maks 1/3 for ikke å gjøre forskjell eller utelate. Men om barnet ikke ønsker å ha alle der, la barnet få ta det valget, kontra å ha vondt i magen hele selskapet.

Anonymous poster hash: a9a86...46b

[AnonymBruker]

Hva da den ene? Her er det snakk om halve klassen, hvor jeg mener jenta skal få lov til å feire bursdagen sin slik hun vil.

Ja, når det er snakk om en eller to, skal alle bes, men om jenta ikke ønsker halve klassen, la ho slippe! Det er hennes dag.

Anonymous poster hash: a9a86...46b

Ja, men hva om en av de som denne jenta ikke inviterer er den som heller aldri blir invitert av noen andre? Da skyver vi ansvaret over på noen andre... For "noen andre" må sørge for at ingen holdes utenfor...

Anonymous poster hash: c580f...c80

[AnonymBruker]

Som jeg har lest det i tråden er dette en vanskelig problemstilling, hvor hovedregelen er satt av en grunn. Jeg synes likevel at det er vondt at barnet må be alle, dersom barnet ikke trives med/blir mobbet av/utestengt av grupper. Veldig fint å invitere alle på grunn av mobbing av enkelte, men igjen kan barnet risikere å bli mobbet i sitt eget selskap fordi noen foreldre ikke har oppdratt ungene sine ordentlig.

Jeg var en av dem som ble mobbet og valgte å unnlate å feire på grunn av tidligere hendelser i eget selskap. Det er ikke greit at man skal ha vondt i magen i eget hjem og selskap bare fordi det minsker mobbing... minsker det egentlig mobbing?? Ja, kanskje av en eller to som ellers aldri ville blitt invitert, men av egen opplevelse ødela det gleden over bursdager og jeg følte meg mobbet i eget selskap. Dobbeltmoral mener jeg...

Ikke inviter halvparten som en over sier, maks 1/3 for ikke å gjøre forskjell eller utelate. Men om barnet ikke ønsker å ha alle der, la barnet få ta det valget, kontra å ha vondt i magen hele selskapet.

Anonymous poster hash: a9a86...46b

Det er vel ingen som risikerer å bli mobbet i eget bursdagsselskap????

Hvor er i tilfelle foreldrene???? Har vi blitt helt handlingslammet alle mann? Jeg har opplevd en utidig tone i min sønns bursdagsselskap én gang, og da sa jeg høyt og tydelig fra til den aktuelle gutten at SÅNN oppførsel ikke var greit her, her ble det forventet at man snakket skikkelig til hverandre. Han ble paff, men var veldig grei etter det. voksne må følge med og si ifra. Ikke la noen herse med andre.

Anonymous poster hash: c580f...c80

[AnonymBruker]

Enig! !

Og som flere nevner, hva med den ene som aldri blir bedt?

Anonymous poster hash: 1fd18...ea6

Hvorfor.....

Blir den ene aldri bedt til noen?

Anonymous poster hash: ec32c...0bf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke holdningen til de som mener det er best å utelate noen. Er det trøbbel i forhold til klassekamerater må man som voksne være forberedt og "på" i selskapet. Ha et opplegg eller spør om andre foreldre kan være med. Bursdag er big deal for bursdagsbarnet, ja, men jeg tviler på at kjemien med andre blir bedre av at noen utelates. Nei, her må vi som voksne være vårt ansvar bevisst, og gå foran som gode eksempler!

Anonymous poster hash: 1fd18...ea6

[AnonymBruker]

Jeg husker hvor vondt det var når mobberne mine måtte komme i bursdagen min. Jeg ble utestengt fra mitt eget rom, og de satt og lo, mens de gikk igjenom undertøyskuffen min. Senere låste de meg inne på do.

Slang fra seg stygge bemerkninger til meg, og fikk meg til å føle meg helt forferdelig i min egen bursdag.

Det ikke glemt enda, 15 år senere, og jeg hater enda å feire bursdagene mine da minner fra barnebursdagene kommer tilbake med en gang.

Jeg ble også like herlig mobbet og utestengt i andre sine bursdager.

Anonymous poster hash: 63232...813

Merket ikke foreldrene dine noe til dette? Trist å høre at du har slike minner.

Anonymous poster hash: 4b84a...fde

[AnonymBruker]

Jeg husker hvor vondt det var når mobberne mine måtte komme i bursdagen min. Jeg ble utestengt fra mitt eget rom, og de satt og lo, mens de gikk igjenom undertøyskuffen min. Senere låste de meg inne på do.

Slang fra seg stygge bemerkninger til meg, og fikk meg til å føle meg helt forferdelig i min egen bursdag.

Det ikke glemt enda, 15 år senere, og jeg hater enda å feire bursdagene mine da minner fra barnebursdagene kommer tilbake med en gang.

Jeg ble også like herlig mobbet og utestengt i andre sine bursdager.

Anonymous poster hash: 63232...813

Fulgte ikke din familie med?!

Anonymous poster hash: ec32c...0bf

[AnonymBruker]

Akkurat nå synes jeg det er leit at hun ikke skal feire bursdagen sin fordi hun er " annerledes" enn de andre. Det er ikke aktuelt å verken tvinge henne i andres bursdager eller feire sin egen stort. Oppfordre gjør vi selvsagt som foreldre. Vi kommer til å finne en annen løsning i år, så bursdagsfeiring skal det bli. Mulig dette vil løsne etterhvert som mobbesaken vanner seg litt mer ut og hun føler seg fullverdig godtatt. Akkurat nå er det hennes interesser som kommer først. TS

Anonymous poster hash: 46d42...8aa

Hvorfor vil du ikke motivere og støtte henne i at det kan bli en ok bursdag med alle? Når mobber nr. 1 er ute av bildet er sjansen stor for at dynamikken blir annerledes, og tenk hvor fint det kan være for jenta di å oppleve det..?

Anonymous poster hash: c580f...c80

[AnonymBruker]

Hvorfor.....

Blir den ene aldri bedt til noen?

Anonymous poster hash: ec32c...0bf

Fordi den ikke har nære venner? Fordi den er en som ingen syns det er kult å være med? Fordi ingen har passet på og dette barnet har falt utenfor? Det kan være flere grunner, men jeg ser ikke hvordan det å la være og invitere og satse på at andre tar ansvaret skulle være noe løsning.

Anonymous poster hash: 1fd18...ea6

[AnonymBruker]

Jeg siterer meg selv fra en annen tråd.

Ingen voksne ville akseptert en slik situasjon, men likevel blir det ikke bare akseptert, men også tilrettelagt for at barn skal oppleve dette.

Og det er ikke bare på selve dagen at det blir synlig at man er utenfor det gode selskap.

Anonymous poster hash: 262b0...943

Dette!!!

Ingen av dere foreldre ville orket å føle det slik i forhold til arbeidsplass, men barna skal tåle det?

Anonymous poster hash: c580f...c80

[AnonymBruker]

Hvorfor.....

Blir den ene aldri bedt til noen?

Anonymous poster hash: ec32c...0bf

Insinuerer du at det er barnets "feil"?

Det kan være så enkelt at dette er et "usynlig" barn. Som glir greit inn i mengden på skolen men ikke helt har klart å knytte vennskap. Finnes mange slike.

Eller det kan være det barnet som er litt ekstra "krevende". Like vondt for begge.

Anonymous poster hash: c580f...c80

[AnonymBruker]

Dette!!!

Ingen av dere foreldre ville orket å føle det slik i forhold til arbeidsplass, men barna skal tåle det?

Anonymous poster hash: c580f...c80

Ja, det er merkelig, men samtidig ikke rart så mange faller utenfor. De går jo helt på veggen når de ikke kan diktere rundt andre lenger

Anonymous poster hash: 78f79...649

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke holdningen til de som mener det er best å utelate noen. Er det trøbbel i forhold til klassekamerater må man som voksne være forberedt og "på" i selskapet. Ha et opplegg eller spør om andre foreldre kan være med. Bursdag er big deal for bursdagsbarnet, ja, men jeg tviler på at kjemien med andre blir bedre av at noen utelates. Nei, her må vi som voksne være vårt ansvar bevisst, og gå foran som gode eksempler! Anonymous poster hash: 1fd18...ea6

Hadde mobbing vært løst så enkelt at alt som krevdes var foreldre som var "på" hadde mobbestatistikken sett annerledes ut. Voksne kan i bare begrenset grad styre og kontrollere vennskap og kjemi. Jeg ble mobbet og utestengt allerede i barnehagen, hvor man jo skulle tro at voksne var "på".

Anonymous poster hash: 78733...34e

[AnonymBruker]

Merket ikke foreldrene dine noe til dette? Trist å høre at du har slike minner.

Anonymous poster hash: 4b84a...fde

Dessverre fulgte ikke min mor med. Hun sto hele tiden å styret på kjøkkenet eller ryddet.

Jeg fortalte hun det, men hun bagaliserte det.

Anonymous poster hash: 63232...813

[AnonymBruker]

Må også legge til at når jeg prøvde å snakke med min mor etter alle var gått, sa hun 'de mente det sikkert ikke, er du ikke glad for alle gavene du fikk'

For å si det sånn, de gavene betydde ingenting.

Jeg ville heller hatt ingen gaver, enn å måtte invitere dem, hvis jeg kunne valgt.

Poenget mitt er- jeg er enig i at alle som regel burde bli bedt. Enten hele klassen eller alle av et kjønn. MEN når det gjelder saker hvor barnet blir mobbet så burde DET barnet få velge ut et par venner bare hvis det ønsker det.

Det blir ikke bedre av at mobberne også blir bedt, hadde det bare vært så enkelt.

Mobberne er like mye mobbere uansett hvis de har vært i bursdagen til barnet de mobber.

Dermed vil bursdagen bli veldig vondt for bursdagsbarnet. Dette er kanskje en av de få gledene de har i livet, så skal mobberne inntre der også.

Og det hjelper ikke alltid å snakke med foreldrene heller. Ofte er barna mobbere pga holdinger til foreldrene, eller så er de blinde for sitt eget barn sine feil. Jeg sier ikke alle, men veldig mange dessverre.

Anonymous poster hash: 63232...813

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som risikerer å bli mobbet i eget bursdagsselskap????

Hvor er i tilfelle foreldrene???? Har vi blitt helt handlingslammet alle mann? Jeg har opplevd en utidig tone i min sønns bursdagsselskap én gang, og da sa jeg høyt og tydelig fra til den aktuelle gutten at SÅNN oppførsel ikke var greit her, her ble det forventet at man snakket skikkelig til hverandre. Han ble paff, men var veldig grei etter det. voksne må følge med og si ifra. Ikke la noen herse med andre.

Anonymous poster hash: c580f...c80

 

Jeg går heller ikke på "uff, så grusomt å ha mobberen i mitt selskap"-kortet. Sorry, men hvis foreldrene er så blinde og døve at de ikke catcher at barnet blir mobbet i sitt eget bursdagsselskap, så er det ikke reglene det er noe galt med. Da er både mor, far og barn seriøst ute på jordet.

 

For all del: mobbing er et alvorlig tema. Det kan stå mellom liv og død. Men barn er også barn. Et skjevt blikk kan bli til et korstog. En ubesvart hilsen kan bli til utestengning. Hvem som er venner og ikke venner varierer fra dag til dag.

 

Og ofte blir mobbe-problematikken verre jo lenger man kommer ut i tråden og TS ikke høster gehør for sitt syn. Sorry, men jeg synes fremdeles at det er en helt grei regel å be alle jentene/guttene i klassen.

Anonymous poster hash: 75a89...3d6

[AnonymBruker]

Jeg går heller ikke på "uff, så grusomt å ha mobberen i mitt selskap"-kortet. Sorry, men hvis foreldrene er så blinde og døve at de ikke catcher at barnet blir mobbet i sitt eget bursdagsselskap, så er det ikke reglene det er noe galt med. Da er både mor, far og barn seriøst ute på jordet.

For all del: mobbing er et alvorlig tema. Det kan stå mellom liv og død. Men barn er også barn. Et skjevt blikk kan bli til et korstog. En ubesvart hilsen kan bli til utestengning. Hvem som er venner og ikke venner varierer fra dag til dag.

Og ofte blir mobbe-problematikken verre jo lenger man kommer ut i tråden og TS ikke høster gehør for sitt syn. Sorry, men jeg synes fremdeles at det er en helt grei regel å be alle jentene/guttene i klassen.

Anonymous poster hash: 75a89...3d6

Men altså, når mange som sier de har blit mobbet selv sier det var vondt å ha mobberne i selskapet sitt, betyr ikke det at det kan være noe i det kortet?

Anonymous poster hash: 63232...813