Barnebursdag- alle MÅ komme

[AnonymBruker]

 

Det hadde vært bedre å ikke bli bedt enn å ikke være ønsket.

Anonymous poster hash: 78733...34e

 

 

 

Men sånn er det faktisk ikke alle som føler. For meg var pliktinvitasjonen og det å delta i bursdagsfeiring på lik linje med de andre i klassen det eneste området hvor jeg følte meg litt normal.

 

 

Til resten av tråden: Jeg er sjokkert over hvor navlebeskuende foreldre er og jeg er ikke det minste overrasket over at så mange barn synes det er greit å mobbe og holde andre utenfor når de lærer av foreldrene at det ikke er så viktig hvordan de behandler andre bare de selv har det fint. Ingen bryr seg om hvem som blir holdt utenfor, det viktigste er selvsagt at ens egne barn opplever totalt lykke i enhver situasjon. Herregud for noen egoistiske folk som finnes i denne verden.

Anonymous poster hash: 28867...1f4

[AnonymBruker]

Jeg synes slike debatter har en tendens til å bli svært unyanserte. Dersom man vurderer å ikke invitere alle, må det være ondskap og utfrysning som ligger bak, i følge enkelte.

 

Selv har jeg samme erfaring som flere her i tråden. Skulle ønske jeg hadde sluppet å måtte be mobberne hjem til meg, og ja, det hadde vært enklere å ikke få bursdagsinvitasjon fra mobberen i det hele tatt fremfor å grue seg i dagevis og tigge mamma å få slippe.

 

 

Anonymous poster hash: 9925e...ea9

[AnonymBruker]

Og dagen etter HVER bursdag er en sorgens dag for den ene som heller ikke denne gangen ble invitert fordi han/hun ikke er fullverdig del av noen "klikk".

Ærlig talt hvor vanskelig er det å forstå?

Anonymous poster hash: c580f...c80

Hva da den ene? Her er det snakk om halve klassen, hvor jeg mener jenta skal få lov til å feire bursdagen sin slik hun vil.

Ja, når det er snakk om en eller to, skal alle bes, men om jenta ikke ønsker halve klassen, la ho slippe! Det er hennes dag.

Anonymous poster hash: a9a86...46b

[AnonymBruker]

 

Men sånn er det faktisk ikke alle som føler. For meg var pliktinvitasjonen og det å delta i bursdagsfeiring på lik linje med de andre i klassen det eneste området hvor jeg følte meg litt normal.

 

 

Til resten av tråden: Jeg er sjokkert over hvor navlebeskuende foreldre er og jeg er ikke det minste overrasket over at så mange barn synes det er greit å mobbe og holde andre utenfor når de lærer av foreldrene at det ikke er så viktig hvordan de behandler andre bare de selv har det fint. Ingen bryr seg om hvem som blir holdt utenfor, det viktigste er selvsagt at ens egne barn opplever totalt lykke i enhver situasjon. Herregud for noen egoistiske folk som finnes i denne verden.

Anonymous poster hash: 28867...1f4

 

 

Jeg er helt enig med deg! 

Anonymous poster hash: 792db...b25

[Jobbermedbarn]

Men sånn er det faktisk ikke alle som føler. For meg var pliktinvitasjonen og det å delta i bursdagsfeiring på lik linje med de andre i klassen det eneste området hvor jeg følte meg litt normal.  Til resten av tråden: Jeg er sjokkert over hvor navlebeskuende foreldre er og jeg er ikke det minste overrasket over at så mange barn synes det er greit å mobbe og holde andre utenfor når de lærer av foreldrene at det ikke er så viktig hvordan de behandler andre bare de selv har det fint. Ingen bryr seg om hvem som blir holdt utenfor, det viktigste er selvsagt at ens egne barn opplever totalt lykke i enhver situasjon. Herregud for noen egoistiske folk som finnes i denne verden. Anonymous poster hash: 28867...1f4

Jeg er enig med deg, men jeg tror ikke alle foreldre tenker over at selv om de ber under

halvparten så er det faktisk en mulighet for at noen aldri blir bedt!

Jeg glemmer aldri den første bursdagen sønnen min hadde da han ble 4 og gikk på

stor avd i barnehagen! Vi ba alle guttene og moren til han ene fortalte at det var den

første bursdagen han hadde blitt bedt i, og det var vinteren før han skulle begynne på

skolen. Jeg glemmer aldri gleden i moren og ikke minst barnets øyne før, under og

etter den bursdagen! Han var en stille, litt "sen utviklet" gutt,

sikkert en man typisk utelater hver gang! Fortsatt får jeg tårer i øynene når jeg

tenker på det, både for det det er trist at det er sånn, men også fordi de ble så

glade og de ga meg en skikkelig aha opplevelse!

[AnonymBruker]

Problemet er at det kan hende det er en eller to som aldri blir bedt på EN ENESTE bursdag.

Hva synes du om det TS? Tenk om det var din datter.

Anonymous poster hash: 44540...d2f

[AnonymBruker]

Og som flere nevner, hva med den ene som aldri blir bedt?

Anonymous poster hash: 1fd18...ea6

Signerer denne. Det er ofte ett eller to barn som faller litt utenfor i hver klasse, forferdelig sårt for dem å aldri bli bedt.

Anonymous poster hash: b3835...a8e

[AnonymBruker]

For litt over ett år siden var der en voldsom tråd her på forumet. Alle unntatt en i en klasse var bedt i bursdag. Begrunnelsen var at barnet ikke likte den ene som ikke ble buden.

Når det er mer enn halvparten som ikke blir invitert så blir jo dette litt annerledes. Det må da kunne gå an å invitere til en liten fest eller sammenkomst uten å kalle det for bursdagsselskap? Eller finne andre løsninger?

Anonymous poster hash: 62c9a...883

 

 

Når man gjør det på den måten, risikerer man at en-tre av jentene eller guttene konsekvent ikke blir bedt. Jeg er lærer og har stått i klasserommet og sett hvor grusomt leit dette er for de det gjelder. På foreldremøter går jeg hardt ut og er veldig tydelig på at vi ønsker at ALLE jentene eller ALLE guttene blir bedt når det er bursdag.

 

Du hadde ikke synes det var en uting, om det var ditt barn som var en av de som aldri ble bedt.

 

 

 

Anonymous poster hash: caa9d...6bf

[makkapakka]

problemet med å utelate halvparten så blir det de samme det går utover hver gang. 

Jeg er veldig glad for regelen: alle av samme kjønn skal bli bedt. 

[AnonymBruker]

Men så er det jo et veldig viktig spørsmål du ikke stiller her: hvem sin bursdag er det? Hennes, eller alle andres??

 

Det er så urettferdig at en bursdag skal bli ødelagt fordi enkelte ikke kan sette seg inn i noe så enkelt som at enkelte ikke har et like stort behov for å be ALLE. 

 

Når det er sagt, så er jeg definitivt i mot å ekskludere kun en eller to, men her er det jo snakk om nesten halvparten av jentene i klassen. 

Da må det være greit for ALLE i klassen å ha den tanken når de inviterer til bursdag. Nesten garantert, vil 1-2 barn oppleve av de aldri blir invitert. Hjelper ikke om under halvparten blir invitert hver gang da.

Anonymous poster hash: caa9d...6bf

[AnonymBruker]

 

Åhhh jeg blir så forbanna på alle de som mener at alle må inviteres uansett hva!

 

Hvrfor kan ikke den stakkars jenta få ha en koselig bursdag med de næreste vennene? Det er jo det som blir en koselig bursdag, og pliktbe en haug med unger man ikke vil ha der, bare ødelegger.

Og ikke var det snakk om å utelate 1-2 stk heller.

 

Jeg ble selv mobbet som barn, og faktisk var det bedre å ikke bli invitert, enn følelsen man sitter med når man vet at man bare er invitert av plikt.

Og er man ikke invitert så slipper man å gå i en bursdag og bli mobbet også.

 

Så jeg mener man skal slutte med dette tullet, og la bursdagsbarnet invitere de det ønsker å ha på fest.

Det skal mine barn få lov til, så får det bli så mye ramaskrik det bare vil....

Anonymous poster hash: fb8b3...c8a

 

Hva om dine barn aldri blir invitert da? Får de bare tåle det?

Anonymous poster hash: caa9d...6bf

[AnonymBruker]

Problemet er at det kan hende det er en eller to som aldri blir bedt på EN ENESTE bursdag.

Hva synes du om det TS? Tenk om det var din datter.

Anonymous poster hash: 44540...d2f

Akkurat nå synes jeg det er leit at hun ikke skal feire bursdagen sin fordi hun er " annerledes" enn de andre. Det er ikke aktuelt å verken tvinge henne i andres bursdager eller feire sin egen stort. Oppfordre gjør vi selvsagt som foreldre. Vi kommer til å finne en annen løsning i år, så bursdagsfeiring skal det bli. Mulig dette vil løsne etterhvert som mobbesaken vanner seg litt mer ut og hun føler seg fullverdig godtatt. Akkurat nå er det hennes interesser som kommer først. TS

Anonymous poster hash: 46d42...8aa

[AnonymBruker]

Synes det er helt på trynet at man må be alle. 

 

Hvis man utelater en eller to, det blir feil. Men når det er snakk om halvparten som ikke blir bedt, det er helt greit. 

 

Men hva om det er ett eller to barn som alltid er i den utelatte gruppen? Det blir ikke automatisk slik at de 5 som ikke blir invitert denne gangen, er de 5 som blir invitert neste gang. 

 

Så sjenert at hun ikke kan invitere alle jentene i klassen i bursdag? Tydelig at server absolutt det hun bør. Jeg som mamma ville sagt til hun at detcer tull at hun nå ikke vil feire.

Anonymous poster hash: f33eb...793

 

Enig.

 

 

Dagens foreldre bør jammen stramme seg opp litt. Snakk om å være curlingforeldre for barna sine.

 

 

 

ALLE ELLER INGEN!!!

Anonymous poster hash: a6b57...5fe

[Gjest SykkelJenny]

Det er tyve år siden mine barn gikk i barneskolen allikevel startet det allerede da med at man måtte be alle eller ingen. Skolen hadde nulltoleranse for mobbing - så å be noen få i klassen var uaktuelt fra første stund. 

 

Blir sjokkert når jeg leser hvor mange foreldre som støtter barna i å velge ut noen få utvalgte som får komme hjem til dem i selskap. Tenk på den eller de stakkarene som aldri blir bedt - tenk om det var deres barn. Skulle sannelig tro verden hadde gått framover og ikke bakover siden mine barn gikk på barneskolen. 

 

Også på grunn av at barna deres er sjenerte? Da har de spesielt godt av å lære seg å omgås andre enten det er jenter de liker eller jenter de ikke liker. Hvordan skal disse barna klare seg når de blir større og mor ikke kan gå foran å koste veien for dem? 

[AnonymBruker]

Men hva om det er ett eller to barn som alltid er i den utelatte gruppen? Det blir ikke automatisk slik at de 5 som ikke blir invitert denne gangen, er de 5 som blir invitert neste gang.

Enig.

Dagens foreldre bør jammen stramme seg opp litt. Snakk om å være curlingforeldre for barna sine.

ALLE ELLER INGEN!!!

Anonymous poster hash: a6b57...5fe

Enig.

Vi hadde dette systemet på skolen, velg. Det var to jenter som aldri ble invitert. Kjempetrist.

Til sønnen min så er det stram beskjed om at enten så tar vi alle eller ingen bursdag. Han har prøvd seg på samme med å utelate noen og som jeg sa: Det er ikke greit å være slem tilbake.

Anonymous poster hash: 78f79...649

[AnonymBruker]

Jeg siterer meg selv fra en annen tråd.

 

Jeg ber deg se for deg følgende scenario.

 

Du jobber i en bedrift med 15 ansatte, inkludert sjefen.

Du gjør jobben din, er pliktoppfyllende og dyktig.  Dine kolleger snakker med deg, du opplever at du har en god tone med dem, men at samtalene begrenser seg til det daglige og nødvendige.

Ut over dette er du en observatør, en "ikke-person".  Du ser at du ikke er fullt inkludert, men opplever heller ikke at du er skjøvet på utsiden.

 

Dette går an å leve med, ikke sant?  Du blir ikke mobbet, opplever ikke utfrysning eller andre negativitet.  Det er ikke en optimal arbeidssituasjon, men den er akseptabel.

 

Så inviterer sjefen alle ansatte, unntatt deg, på julebord.

På julebordet blir det spist god mat, delt ut gaver, diplomer, og gode ord.  Når de andre ansatte kommer tilbake på jobb er dette den store snakkisen i lang tid etterpå.

Synet på deg som en "ikke-person" blir synliggjort.

 

Ville du fremdeles opplevd dette som en akseptabel situasjon?

Er dette en arbeidsplass du ville trivdes i?  Ville du fortsatt å jobbe der?  Ville du hatt en god tone med sjefen og resten av de ansatte etter dette?

 

 

Slik er situasjonen for mange av de som ikke blir inkludert.

Men der du har mulighet til å bytte jobb, har ikke en skoleelev samme mulighet. 

 

Det å ikke invitere noen i bursdager blir brukt som en mobbeteknikk, (slettet setning siden den ikke var relevant i denne sammenhengen)

 

Ingen voksne ville akseptert en slik situasjon, men likevel blir det ikke bare akseptert, men også tilrettelagt for at barn skal oppleve dette.

 

Og det er ikke bare på selve dagen at det blir synlig at man er utenfor det gode selskap.
 

 

 

Ikke bare ble jeg utelatt fra selskapet, men hver eneste dag i etterkant når alle jentene gikk med like hårbånd, skrev med like blyanter, spiste mat fra like matbokser osv. så fikk jeg en påminnelse om at jeg var en utenforstående.

Og hvis jeg prøve å passe inn ved å kjøpe det samme som de andre hadde, sluttet de å bruke tingene.

 

En ting er at barna gjorde dette, men at foreldrene tillot det er langt over min fatteevne.

Og at trådstarter, som selv hevder å være mobbeoffer, forsvarer slike handlinger.... jeg forstår det ikke!

 

 

Jeg har heller ikke blitt invitert på gjenforenigsfester i etterkant, men det er like greit, for jeg hadde ikke kommet til å gått uansett.

 

 

Anonymous poster hash: 262b0...943

[AnonymBruker]

Men sånn er det faktisk ikke alle som føler. For meg var pliktinvitasjonen og det å delta i bursdagsfeiring på lik linje med de andre i klassen det eneste området hvor jeg følte meg litt normal.

Anonymous poster hash: 28867...1f4

 

Du bare understreker at man ikke kan ha en "one size fits all"-løsning på dette. Det som reddet deg, skadet meg. Fremdeles i voksen alder har jeg dager der jeg tar meg selv i å tvile på om vennene mine liker meg eller bare føler seg forpliktet til å invitere meg når de inviterer hele gruppa. Jeg har lært meg teknikker hos psykolog som gjør at tvilen bare varer noen sekunder, men det blir aldri helt borte.

 

Jeg skjønner at man er redd for at noen få barn aldri skal inviteres i noen bursdager, men kan man ikke heller tenke kreativt for å løse det i stedet for å fortsette og tvinge mobbeofre til å invitere mobberne på bursdagen sin?

Anonymous poster hash: 78733...34e

[Dr. A. Kula]

Synes dette er en tidvis vanskelig problematikk, og er ikke alltid enig med meg selv.

 

Hovedregelen som må ligge til grunn er at alle i klassen inviterer alle av samme(motsatt)/begge kjønn.

Altså inviteres èn jente, inviteres alle jenter (uavhengig av om den som inviterer er jente eller gutt), og tilsvarende for gutter.

Men det må også aksepteres at det kan finnes noen unntak, men disse er vanskelige å sette grenser for.

Blandt annet vil det være familier der hverken plass eller økonomi tillater 10-20 barn i selskap.

Kjønnsbalansen i klassen kan også gjøre det nødvendig å inkludere alle alltid (eks kun 3 av ett kjønn).

Og så er det mobbesituasjoner og -historikk som kan være grunn til unntak.

 

Ved unntak bør strengt tatt maks 2-3 personer inviteres. Og ALDRI mer enn 50%, helst maks 1/3-del.

Det er store forskjeller på klassefordelinger, og det spiller stor rolle om det er 5 eller 15 av samme kjønn. Ved kun 5 av samme kjønn er det nærmest uunngåelig å ikke invitere alle.

 

I HI kriver TS at jenta ønsker å invitere 4-5 av 10. Dette blir da sammen med jenta selv 5-6 personer, så her er du i aller høyeste grad i grenseland for unntak. Faktisk over grensen.

 

Noen av dere synes å utelukke helt at selv om man inviterer bare 40%, så vil noen risikere å aldri bli invitert om alle bare inviterer 40%.

Det er uansett ikke akseptabelt.

Men om det gjøres kun 1 -2 unntak (av ca 20), vil alle bli invitert, så unntakene må derfor være nettopp det, og ikke gjelde som regel for alle.

 

Noen skriver at barna må få bestemme selv og har sett frem til bursdagen og gledet seg slik. Vel, om du da lar barnet ditt få velge selv, har du gjort en dårlig jobb med barneoppdragelsen. Da har du selv ikke lært barnet å inkludere alle, og har kanskje indirekte akseptert at ditt barn kan agere som mobberen.

 

Bursdagsselskapene er forøvrig en viktig arena hvor alle barna er samlet, og det finnes voksne tilstede som kan observere og veilede barna i deres utilsiktede forskjellsbehandling. Derfor er det også viktig at alle barna inviteres (og møter).

 

Hovedregelen må ligge til grunn, men strengt tatt kan ikke skolen/klassen/FAU diktere hva den enkelte gjør. De kan bestemme at invitasjoner kan kun distribueres på skolen om alle er invitert, men har strengt tatt ingen mulighet for å bestemme hva den enkelte gjør utenom.

 

Men det betyr ikke at vi som foreldre skal ta lett på dette. Vi har et samfunnsansvar og må jobbe sammen for å få til et best mulig miljø for våre barn. Og å få barna til å forstå at alle har det best om alle kan leke sammen (ikke nødvendigvis alle sammen samtidig alltid), slik at ingen blir holdt utenfor.

 

Jeg vet ikke om jeg ble klokere selv av dette.

[AnonymBruker]

jeg vokste opp med at jeg kunne invitere hvem jeg ville, men det var derimot ikke snakk om å utelate feks EN av jentene eller EN av guttene. så vi kunne be feks hele klassen eller bare jentene/guttene. å det var greit. 

i 9. klasse skulle jeg invitere hele klassen til feiring før vi skulle på kino. 3 av 25 kom. så det å be alle er faen meg ikke en sikker ide det heller. 

Anonymous poster hash: 60d27...297

[MissPierce]

Sånn jeg har forstått det, så vil datteren din kun ikke be de som har mobbet henne? Eller tar jeg helt feil nå TS?