Dagens besteforeldre

[Arabella]

Synes bio-besteforeldre bør prioritere sine bio-barnebarn.

Anonymous poster hash: 76630...f51

 

...fremfor hva?

[Kassiopeia]

Kjenner meg dessverre ekstremt godt igjen i artikkelen. Foreldrene til samboer er slik. De har visst ikke tid til barnebarn, og har nok meg seg og sitt - som jobb, hytteturer i helgene, sydenturer, hobbyer osv. Jeg tror oppriktig at de tror selv at de ikke har tid, som de hevder selv, men det er bare snakk om prioriteringer.

Heldigvis har guttungen vår et fantastisk nært forhold til min mor og stefar, han forguder dem og de har en veldig stor del av livet deres. Det handler ikke om avlastning, men at de ønsker kontakt med han. Foreldrene mine, jeg, samboer og gutten vår var på en ukes reise til Kreta i sommer, samt en uke i Sverige. Vi er på helgeturer ofte, og når jeg har frihelger drar vi veldig ofte på overnattingsbesøk til dem. De kommer på besøk til oss, de ringer. De er tilstede.

Samboers foreldre derimot er rett og slett ikke interessert, og til gjengjeld har de et barnebarn på snart 3 år som ikke har noen relasjon til dem. Han ser dem noen få ganger i året, ved høytider og slikt.

I går traff vi tilfeldigvis på samboers mor når vi var på matbutikken. Lillemannen vår ble helt rar når "farmor" prøvde å få kontakt med han, slik han blir med fremmende. Tittet bare ned i bakken og var helt stille. Når han ser mine foreldre blir han helt vill av glede.

[AnonymBruker]

 

Jeg gleder meg til å få barnebarn. Da skal jeg virkelig kose meg med dem og ha dem på overnatting i alle fall, og ikke minst passe på at foreldrene får tid til å være kjærester også. Hvis de ønsker det

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

 

Det sier du nå, men du vet ingenting om din situasjon når barnebarna kommer. Kan hende at du rett og slett ikke har krefter og overskudd til å være barnevakt. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[AnonymBruker]

...fremfor hva?

Tydeligvis framfor seg selv og sine ønsker og behov 

Gjør de ikke det er de noen store egoister   Men spør du meg så er det dagens småbarnsforeldre som er de største egoistene her. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[AnonymBruker]

 

Hva har dere foreldre gjort for å skape gode relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn da? Man kan ikke alltid skylde på besteforeldrene vet du, som foreldre har dere et ansvar her 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

 

Jeg er veldig enig med deg. Istedet for å tenke barnevakt, besøk foreldrene sine med ungene uten å forvente så mye. Istedet for å bli sur og fornærmet over ikke å bli avlastet, burde de være med på å skape et godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn. Foreldre er tross alt broen mellom generasjonene her.

Jeg har i aller høyeste grad tilbragt mye tid sammen med besteforeldre av barna uten å forvente noe for det. Jeg tar med barna på besøk og de koser seg sammen med besteforeldrene sine. Vi har også funnet på mye sammen med besteforeldre, dratt på stranda, cafe, lekeland osv. Det var veldig stas når besteforeldre var med.

Anonymous poster hash: 177a8...dc7

[Xanadus]

Enig med ts. Her er mine foreldre så slitne osv. De bit langt unna, og vi er på besøk kanskje annenhver mnd. Da forventer jeg at de kan ta vesla opp om morgen, slik at vi endelig kan sove ut litt. Min pappa sier at selvsagt skal de ta vesla. Men mamma er alltid i bakgrunn. Hu klager på at hu blir så sliten om hu må tidlig opp. Når jeg sier at jeg ikke har sovet en hel natt sammenhengende siden jeg var gravid med vesla og frem til nå (15mnd gammel), sier hun bare at hun er nå ferdig med småbarnslivet, så det blir annerledes for henne.

Kjenner jeg blir provosert- hu må stå opp tidlig tre dager annenhver mnd hvis hun skal ta vesla når vi er der. Dette klager hun over inder uendelige. Samme med når hun holdt på å lærere seg å gå- det var såååå slitsomt å gå med hu..

Jeg er sjokkert . Om jeg hadde så mye som antydet at jeg forventet at min mor skulle stå opp og ta mine små  om morgenen når jeg var på besøk hos de, så jeg fikk sove , så tror jeg hun hadde mistet pusten. Og min mor var verdens beste mamma og bestemor for mine barn i alle år. Hun hadde mye kjærlighet og varme å gi, hun brydde seg om oss alle. Men mine barn var  mitt ansvar. Barna mine elsket henne. Og dette er 30 år siden. Man krever ikke. Dagens foreldre krever så mye, og ser mest seg selv og sine behov.

[Celtic Heart]

 

Hva har dere foreldre gjort for å skape gode relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn da? Man kan ikke alltid skylde på besteforeldrene vet du, som foreldre har dere et ansvar her 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

 

 

Dratt på besøk, invitert oss selv i helger, til jul og sommerferier. Vi har invitert de hit, vi har invitert dem til konserter, til julefeiring og generelt gjort alt for at de skal få en relasjon til ungene.

 

På de 17 årene jeg og mannen har vært sammen har vi blitt invitert dit 1 gang, og det var for at mannen skulle legge nytt tak til dem. Ellers har de vært hos oss kanskje 1 til 2 ganger i året. Etter at svigermor døde har ikke svigerfar vært her en eneste gang.

 

Hva mer mener du man kan gjøre? Er de ikke interessert så er de ikke det. Hva godt vil komme ut av tigging eller tvang? 

[Ella Grisella]

Jeg skjønner ikke helt dette med at man er egoistisk som krever og forventer. Elsker man ikke barn og barnebarn da? Er man ikke interessert i å tilbringe kvalitetstid sammen? Hvordan kan man knytte bånd med barnebarna om man aldri gjør noe sammen med de?

Ungene her digger besteforeldrene sine, men de er ikke akkurat husvarme hos de. Altså de ses jo ved bursdager og jul og kanskje på en middag i året, men ellers lite.

Jeg trodde det ville være i besteforeldres egen interesse å knytte bånd med barnebarna. Mine besteforeldre tok selv initiativ til å ha meg da jeg var liten. Det var ikke foreldrene mine som spurte om hjelp...

Jeg trenger heller ikke hjelp og pass av barna mine, men har pusha litt på fordi jeg synes det er viktig at barna tilbringer tid med sine besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er veldig merkelig at alle disse besteforeldrene som vil nyte penjonisttilværelsen uten å stille opp for barnebarna, valgte å få barn i utgangspunktet?!

Jeg mener, når du velger å få feks tre barn så må du jo regne med at det blir et barnebarn eller to i fremtiden.

Man får jo barn fordi man ønsker en familie rundt seg, og da fungerer det ikke slik at du bare kan kutte de ut når de blir voksne? -nei, de er faktisk en del av livet ditt resten av livet og valgene de tar vil påvirke deg..

Anonymous poster hash: f4bb0...44e

[Ella Grisella]

Jeg tenker at det er veldig merkelig at alle disse besteforeldrene som vil nyte penjonisttilværelsen uten å stille opp for barnebarna, valgte å få barn i utgangspunktet?!

Jeg mener, når du velger å få feks tre barn så må du jo regne med at det blir et barnebarn eller to i fremtiden.

Man får jo barn fordi man ønsker en familie rundt seg, og da fungerer det ikke slik at du bare kan kutte de ut når de blir voksne? -nei, de er faktisk en del av livet ditt resten av livet og valgene de tar vil påvirke deg..

Anonymous poster hash: f4bb0...44e

Og en dag står de der, gamle og syke og ensomme. Lurer på om de forventer hjelp da... Av barnebarn som knapt kjenner dem :D

[Strawberrygirl]

Jeg synes faktisk du er utrolig frekk, jeg. Du kommer på besøk til folk, og FORVENTER at de skal stå tidlig opp og ta seg av DINE unger, så DU får sove?? Kjempekoselig å få besøk av dere, må jeg si...

Din mor har helt rett i at hun har hatt små unger, hun har gjort jobben. Du har valgt å få unger selv.

Anonymous poster hash: 7ac49...f5e

For det første kommer jeg ikke på besøk til folk? De er mine foreldre! Jeg tar ansvar for mine barn hele tiden døgnet rundt. Bor på et sted hvor det ikke er tilgang til barnevakt. Jeg kommer meg sjelden ut av huset alene for å ha barnefri (kun når jeg er på jobb).

De få gangene jeg da er hjemme hos mine FORELDRE så har jeg forventninger om at de kan ta barna om morgen. På denne måten får jeg henta meg inn litt. Det er snakk om å sove til 9 isteden for kl 6. Så er ikke slik at jeg sover utover hele dagen. Resten av tiden jeg er hos dem har jeg forventninger om at vi alle Gjør noe koselig sammen, som besteforeldre, foreldre, barn og barnebarn- ja, altså som en familie. Jeg tar ansvar for mating og stell osv om ikke noen av foreldre e tilbyr seg å hjelpe til. Dette er helt greit.

Jeg kjenner jeg blir litt såra når mamma skylder på at hun ikke får sove og at hun blir sliten. Dette tolker jeg som at hun ikke vil hjelpe, og muligens at hun egentlig ikke vil ha oss på besøk?

Hun har ikke jobb, og kan sove så lenge hun vil alle andre dager.

[Gjest chiki]

Tror det kommer helt ann på personene, enn å si generellt at dagens besteforeldre er altfor travle og dyrker bare seg selv.

Mine foreldre var så vidt bikket 40 da de ble besteforeldre. Alle barna var endelig flyttet ut, men nå er noen av søskene mine flyttet hjem. De reiser omtrent hver måned, er med venner og pappa arbeider.

Men fordi de VIL være engasjerte besteforeldre har de masser av tid til det også, det er prioriteringer.

Det er selvfølgelig litt lettere for dem siden mamma ikke jobber, men hun har en kronisk sykdom, så er ikke alltid hun er helt i form.

Vi treffer dem flere ganger i uken, på middagsbesøk eller bare en snartur. Eldste overnatter der omtrent hver uke. Vi finner på ting sammen i helgene, de tar med barna på ting osv. Av og til har de begge barna på brsøk også.

Da jeg og søskene mine vokste opp(er født på slutten av 80tallet) var vi hos mormor og morfar kanskje en gang i måneden og lenger i skoleferiene. Vi fant på mye sammen, og en gang i blant var vi med på campingtur. Av og til var vi alle 4 søskene der også, ikke fordi foreldrene mine spurte dem, men fordi besteforeldrene ville tilbringe tid med oss.

Farmor og farfar meldte seg tidlig ut av livet vårt, og de ser aldri oldebarna sine heller.... Kjempe trist, og jrg har aldri forsont meg med at de ikke vil ha noe med meg å gjøre. Det er veldig trist og sårende.

[AnonymBruker]

Husk at ikke alle i besteforeldre generasjonen ønsket seg barn, og at abort var ulovlig og veldig farlig. Nå har alle et valg. Har du valgt å få barn så får du passe dem selv.

Anonymous poster hash: 7421d...911

[absinthia]

Synes ikke det er merkelig at dagens besteforeldregenerasjon er forskjellig fra den forrige.

Dagens besteforeldre har stort sett begge vært ute i full jobb, ved siden av familien, i motsetning til de som nå er 80+ , der mor i huset ofte var hjemme og hadde stort sett ikke jobbet i 100% stilling mer enn noen ganske få år.

Mine barns gjenlevende besteforeldre jobber fullt, selv de som har rukket å bli oldeforeldre skal jobbe fra ett til 3 år til.

Nå er jeg selv en sånn bestemor som ikke får tid til å gjøre så mye bestemorsgreier enda, men det er fordi jeg fikk nest siste i samme år som jeg ble bestemor for første gang, og nå får jeg snart ett til barnebarn som bare blir ett halvt år yngre enn min yngste. Jeg har rett og slett ikke energi nok til å avlaste barna mine ofte, når jeg egentlig har større behov for å få avlastning selv.

[Vera Vinge]

Jeg er selv vokst opp med et nært forhold til alle besteforeldrene mine. Det ene paret bodde i nabohuset og vi var der mye og overnattet jevnlig. De andre bodde langt borte, men jeg var der gjerne flere uker alene i sommerferien bl.a. De var alle utrolig viktige for meg, og jeg har håpt på lignende forhold mellom egne barn og besteforeldre. Men det er en stor forskjell på å ønske kontakt og uten videre forvente barnevakt støtt og stadig. Vi er mye sammen med barnas besteforeldre, men har ikke veldig ofte barnevakt. Med mindre vi skal noe spesielt, tenker jeg at det får være opp til besteforeldrene om de vil passe dem alene. Det er tross alt vi som har valgt å få barna.

Men det er jo trist å høre om uengasjerte besteforeldre, først og fremst for barnas del, fordi det er en god trygghet for barn å ha storfamilien rundt seg.

[AnonymBruker]

Det er kanskje meg det er noe galt med siden jeg stadig klager over at jeg ikke får låne de ofte nok. Har en datter og to barnebarn på 5 og 8 år.

Spesielt vanskelig har det blitt i år ettersom den eldste går hjem to dager i uka sammen med en klassekamerat.

Før kom han gjerne til meg etter skolen en dag i uka og vi lagde middag sammen og gjorde lekser før jeg kjørte han hjem. Minstemann er heldigvis i barnehage, så henne kan jeg hente tidlig eller be fri en dag i ny og ne.

Så ofte jeg kan låner jeg en i helga, så vi får god egentid sammen. Noen ganger er begge her, men da er jeg det foreldrene kaller barnevakt.

Den tiden som jeg får sammen med barnebarna nå er en tid som aldri kommer tilbake. Samtidig som vi "bygger" nære og gode relasjoner.

Anonymous poster hash: 74c48...d2e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er veldig merkelig at alle disse besteforeldrene som vil nyte penjonisttilværelsen uten å stille opp for barnebarna, valgte å få barn i utgangspunktet?!

Jeg mener, når du velger å få feks tre barn så må du jo regne med at det blir et barnebarn eller to i fremtiden.

Man får jo barn fordi man ønsker en familie rundt seg, og da fungerer det ikke slik at du bare kan kutte de ut når de blir voksne? -nei, de er faktisk en del av livet ditt resten av livet og valgene de tar vil påvirke deg..

Anonymous poster hash: f4bb0...44e

Jeg tenker at disse besteforeldrene enda ikke er pensjonerte, men i full jobb. Disse besteforeldrene har kanskje også 4 egne foreldre med ulike behov som de må hjelpe, så disse besteforeldrene er kanskje slitne? 

 

For det første kommer jeg ikke på besøk til folk? De er mine foreldre! Jeg tar ansvar for mine barn hele tiden døgnet rundt. Bor på et sted hvor det ikke er tilgang til barnevakt. Jeg kommer meg sjelden ut av huset alene for å ha barnefri (kun når jeg er på jobb).

De få gangene jeg da er hjemme hos mine FORELDRE så har jeg forventninger om at de kan ta barna om morgen. På denne måten får jeg henta meg inn litt. Det er snakk om å sove til 9 isteden for kl 6. Så er ikke slik at jeg sover utover hele dagen. Resten av tiden jeg er hos dem har jeg forventninger om at vi alle Gjør noe koselig sammen, som besteforeldre, foreldre, barn og barnebarn- ja, altså som en familie. Jeg tar ansvar for mating og stell osv om ikke noen av foreldre e tilbyr seg å hjelpe til. Dette er helt greit.

Jeg kjenner jeg blir litt såra når mamma skylder på at hun ikke får sove og at hun blir sliten. Dette tolker jeg som at hun ikke vil hjelpe, og muligens at hun egentlig ikke vil ha oss på besøk?

Hun har ikke jobb, og kan sove så lenge hun vil alle andre dager.

Du må jo være datteren fra helvete. Eller er det kanskje nå jeg skal si at vi får trollene som vi vil ha dem, og dine foreldre har jo oppdratt deg til å bli den du er idag... Gudbedre...

 

Husk at ikke alle i besteforeldre generasjonen ønsket seg barn, og at abort var ulovlig og veldig farlig. Nå har alle et valg. Har du valgt å få barn så får du passe dem selv.

Anonymous poster hash: 7421d...911

Da dagens besteforeldre var unge - for ca 30 + - år siden, var ikke abort tabu, og ingen måtte hverken gifte seg eller føde uønskede barn. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[AnonymBruker]

Jeg er selv vokst opp med et nært forhold til alle besteforeldrene mine. Det ene paret bodde i nabohuset og vi var der mye og overnattet jevnlig. De andre bodde langt borte, men jeg var der gjerne flere uker alene i sommerferien bl.a. De var alle utrolig viktige for meg, og jeg har håpt på lignende forhold mellom egne barn og besteforeldre. Men det er en stor forskjell på å ønske kontakt og uten videre forvente barnevakt støtt og stadig. Vi er mye sammen med barnas besteforeldre, men har ikke veldig ofte barnevakt. Med mindre vi skal noe spesielt, tenker jeg at det får være opp til besteforeldrene om de vil passe dem alene. Det er tross alt vi som har valgt å få barna.

Men det er jo trist å høre om uengasjerte besteforeldre, først og fremst for barnas del, fordi det er en god trygghet for barn å ha storfamilien rundt seg.

Det er jo ikke vanskelig å ha kontakt med barnebarna når de bor i nabohuset. Da kan barnebarna gå til besteforeldrene nesten når de vil, og besteforeldrene kan bare sende de hjem hvis de skal noe, og slipper å ha det hengende over seg at hvis barnebarna først er på besøk så må de bli noen timer eller dager. Fritt og godt for alle parter. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[AnonymBruker]

Enig med ts. Her er mine foreldre så slitne osv. De bit langt unna, og vi er på besøk kanskje annenhver mnd. Da forventer jeg at de kan ta vesla opp om morgen, slik at vi endelig kan sove ut litt. Min pappa sier at selvsagt skal de ta vesla. Men mamma er alltid i bakgrunn. Hu klager på at hu blir så sliten om hu må tidlig opp. Når jeg sier at jeg ikke har sovet en hel natt sammenhengende siden jeg var gravid med vesla og frem til nå (15mnd gammel), sier hun bare at hun er nå ferdig med småbarnslivet, så det blir annerledes for henne.

Kjenner jeg blir provosert- hu må stå opp tidlig tre dager annenhver mnd hvis hun skal ta vesla når vi er der. Dette klager hun over inder uendelige. Samme med når hun holdt på å lærere seg å gå- det var såååå slitsomt å gå med hu..

Du kan da ikke forvente noe som helst, hun har jo rett - hun er ferdig med småbarn. Her sov ikke guttungen mer enn 4 timer om nettene fra fødsel til han ble 3 år, tilsaman sov han 6 timer i døgnet. Jeg var helt i bunn, men forventet da ikke at andre tok over, det var jeg som fikk barn!!!!

Anonymous poster hash: ac2ea...e9e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt dette med at man er egoistisk som krever og forventer. Elsker man ikke barn og barnebarn da? Er man ikke interessert i å tilbringe kvalitetstid sammen? Hvordan kan man knytte bånd med barnebarna om man aldri gjør noe sammen med de?

Ungene her digger besteforeldrene sine, men de er ikke akkurat husvarme hos de. Altså de ses jo ved bursdager og jul og kanskje på en middag i året, men ellers lite.

Jeg trodde det ville være i besteforeldres egen interesse å knytte bånd med barnebarna. Mine besteforeldre tok selv initiativ til å ha meg da jeg var liten. Det var ikke foreldrene mine som spurte om hjelp...

Jeg trenger heller ikke hjelp og pass av barna mine, men har pusha litt på fordi jeg synes det er viktig at barna tilbringer tid med sine besteforeldre.

 

Joda, de kan elske barn og barnebarn over alt på jord, men når barna krever at man skal stå opp med de, passe de, ta de på overnatting så man selv kan ha kjærestehelg, da syns jeg faktisk det blir litt uhøflig.

 

Man kan fint knytte bånd med barnebarna mens man er sammen med foreldrene til barnebarna. Man må ikke ha de alene eller stå opp med de eller bytte bleie eller hva det enn skulle være som er avlasting.

 

 

For det første kommer jeg ikke på besøk til folk? De er mine foreldre! Jeg tar ansvar for mine barn hele tiden døgnet rundt. Bor på et sted hvor det ikke er tilgang til barnevakt. Jeg kommer meg sjelden ut av huset alene for å ha barnefri (kun når jeg er på jobb).

De få gangene jeg da er hjemme hos mine FORELDRE så har jeg forventninger om at de kan ta barna om morgen. På denne måten får jeg henta meg inn litt. Det er snakk om å sove til 9 isteden for kl 6. Så er ikke slik at jeg sover utover hele dagen. Resten av tiden jeg er hos dem har jeg forventninger om at vi alle Gjør noe koselig sammen, som besteforeldre, foreldre, barn og barnebarn- ja, altså som en familie. Jeg tar ansvar for mating og stell osv om ikke noen av foreldre e tilbyr seg å hjelpe til. Dette er helt greit.

Jeg kjenner jeg blir litt såra når mamma skylder på at hun ikke får sove og at hun blir sliten. Dette tolker jeg som at hun ikke vil hjelpe, og muligens at hun egentlig ikke vil ha oss på besøk?

Hun har ikke jobb, og kan sove så lenge hun vil alle andre dager.

 

Du forventer at din mor skal stå opp kl 6 hver gang du er på besøk så du får avlasting? Koselig besøk du er da. Herregud, skjerp deg.

Anonymous poster hash: f2584...fb0