Dagens besteforeldre

[AnonymBruker]

 

Selv har jeg hatt fantastiske besteforeldre til barna mine, men registrer at det er en ny trend blant den nye besteforeldregenerasjonen. Eneste jeg har å si om dette er at de er noen utrolig store egoister som liksom skal "dyrke seg selv og sine interesser". Ikke snakk om de er slitne og ikke orker så mye som før når de tydeligvis orker både og reise og feste......

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

 

Så du mener at de skal holde seg hjemme for å være barnevakt for dine barn sånn at du kan reise og feste? 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[Wit]

Når jeg var liten så ble jeg aldri sent av gårde til besteforeldre på egen hånd. Når vi var der på besøk var det heller ingen selvfølge at de skulle stå opp med oss om morgenen eller på noen som helst måte skulle måtte stille opp når det passet mine foreldre. Jeg elsket besteforeldrene mine over alt på jord, og syns det var fantastisk å være på besøk, men da var vi der sammen som en familie.

 

Mitt barn sine besteforeldre har flere grunner til ikke å kunne stille opp. På farssiden er det sykdom som gjør det, og mine foreldre bor 500 km unna. I tillegg er de nå begge pensjonister og bruker tiden til å reise og gjøre det de har lyst til. OG selvsagt skal de ha lov til det. De er ferdig med små barn. Selvsagt kommer de på besøk innimellom, men jeg forventer ikke at de stiller opp som barnevakt fordi vi skal pleie forholdet, dra på ferie eller andre ting. Det er vi som har valgt å få barn, og vi ønsker faktisk å bruke fritiden vår sammen som familie. Nå kan jeg og min kjære innimellom gjøre ting alene, men da har vi skaffet barnevakt eller alliert oss med foreldrene til venner av datteren vår.

 

Jeg syns besteforeldre skal få lov til å prioritere seg selv når de ønsker det, og de skal også få lov til å være besteforeldre når dette er mulig. Men det må være like mye på deres premisser som våre. De skal ikke være nødt til å stille opp hver gang vi ønsker litt avlastning. Vi har aldri gitt vår datter noen som helst forventning i forhold til det at de skal komme ofte og være sammen med kun henne. Hun er vant til hvordan dette har vært og er, og er kjempefornøyd med det.

[AnonymBruker]

 

Så du mener at de skal holde seg hjemme for å være barnevakt for dine barn sånn at du kan reise og feste? 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

 

Hva??? Hvor skrev jeg det da? Trodde faktisk at besteforeldre hadde glede av sine barnebarn, og ikke så på dem som en byrde.

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

[AnonymBruker]

 

Hva??? Hvor skrev jeg det da? Trodde faktisk at besteforeldre hadde glede av sine barnebarn, og ikke så på dem som en byrde.

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

 

Men kjære deg da, les igjennom innlegget ditt. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[Askmeagain89]

Her er besteforeldrene helt fantastiske og stiller opp så mye de kan, men de jobber over 100% begge to og har egne familier. De er skilt (min side) og bestefar har eget barn så hadde ikke hatt problemer med å forstå at de ikke hadde orket å være superengasjert i barnebarn. Besteforeldrene mine var, med unntak av en, hjemmeværende. Det er mye lettere å ha overskudd og tid da.

Endret 17. september 2015 av Askmeagain89

[AnonymBruker]

Når jeg var liten besøkte jeg besteforeldrene mine ofte. Det ene paret jobbet, det andre var pensjonister. Begge hadde mer enn nok tid til meg. De tok meg med på utflukter i nærområdet og på ferier, og noen ganger passet de meg på vanlige ukedager også.

Heldigvis er min far/stemor også fantastiske besteforeldre for sine barnebarn. Jeg har ingen barn selv, men mine søsken har små barn. Barna får masse glede av å tilbringe tid med barnebarna, og motsatt. De jobber fortsatt 100% begge to, så det blir vel mest i helger/ferier, men allikevel.

Jeg er veldig glad for at det er sånn, og det har jeg sagt til pappa mange ganger.

Anonymous poster hash: ad4e4...37a

[AnonymBruker]

På klikk.no leste jeg i dag "Bestefar har ikke tid til barnebarna. Hvordan forklarer man det for en såret femåring?" Jeg vet at det er et delt syn på saken. Noen mener at det må da besteforeldrene få velge selv, og at det er egositisk å forvente at de stiller opp. Andre synes det er trist, og egoistisk av besteforeldrene igjen.

 

Det er ikke tvil om at denne besteforeldregenerasjonen er annerledes enn den vi har vokst opp med. Selv hadde jeg 2 sett med engasjerte besteforeldre som stilte opp, og ga mye tid og kjærlighet. Mine barn opplever ikke det samme med sine besteforeldre (mine foreldre). De er mer opptatt av å reise, oppleve, feste (faktisk!), være med venner og så slappe av da. Når vi først er sammen synes jeg de er fantastisk lite tålmodige med barna, og blir fort slitne.

 

Jeg lurer også på hva jeg egentlig skal svare når barna spør... Selv er jeg nemlig grenseløst skuffet og såret, og tviholder på mine egne besteforeldre som for meg er de beste menneskene i hele verden.

Jeg tror det er store forskjeller på besteforeldre. Noen er veldig engasjerte andre har et mer avslappet forhold til barnebarn.

Det som jeg synes har forandret seg mer enn besteforeldrene er forventningene de unge har til sine foreldre. Jeg synes den generasjonen som har små barn nå virker veldig bortskjemte og forventer samme prinsessebehandlinga som alltid. 

Foreldre skal stå parate og stille opp, noe de tydeligvis er veldig vant med.

Jeg kunne aldri drømt om å forvente så mye av mine foreldre, og jeg unner dem virkelig etter å ha oppdratt flere barn og kunne trekke seg tilbake og nyte tiden sammen igjen.

Nei, de stiller ikke opp i hytt og pine, men de er glad i barnebarna sine, og de i dem. Men så lager jeg heller ikke forventninger hos barna. Mine barn,  mitt ansvar, besteforeldre er bonus.

Anonymous poster hash: 177a8...dc7

[AnonymBruker]

 

Men kjære deg da, les igjennom innlegget ditt. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

 

Da tror jeg du har misforstått meg, for jeg er kanskje på fest max en gang i året. Ikke trenger jeg barnevakt heller, da mine er i slutten av tenårene...

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

[AnonymBruker]

 

Da tror jeg du har misforstått meg, for jeg er kanskje på fest max en gang i året. Ikke trenger jeg barnevakt heller, da mine er i slutten av tenårene...

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

 

Det er isåfall ikke bare jeg som har misforstått da - hvis du ser på antall + på svaret mitt. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[AnonymBruker]

På klikk.no leste jeg i dag "Bestefar har ikke tid til barnebarna. Hvordan forklarer man det for en såret femåring?" Jeg vet at det er et delt syn på saken. Noen mener at det må da besteforeldrene få velge selv, og at det er egositisk å forvente at de stiller opp. Andre synes det er trist, og egoistisk av besteforeldrene igjen.

 

Det er ikke tvil om at denne besteforeldregenerasjonen er annerledes enn den vi har vokst opp med. Selv hadde jeg 2 sett med engasjerte besteforeldre som stilte opp, og ga mye tid og kjærlighet. Mine barn opplever ikke det samme med sine besteforeldre (mine foreldre). De er mer opptatt av å reise, oppleve, feste (faktisk!), være med venner og så slappe av da. Når vi først er sammen synes jeg de er fantastisk lite tålmodige med barna, og blir fort slitne.

 

Jeg lurer også på hva jeg egentlig skal svare når barna spør... Selv er jeg nemlig grenseløst skuffet og såret, og tviholder på mine egne besteforeldre som for meg er de beste menneskene i hele verden.

Vær klar over at din grenseløse skuffelse og sårhet smitter over på barna, og er med på at forholdet til besteforeldrene kan bli dårlig. Noe de antagelig ikke behøver å bli hvis du ser litt større på det.

Anonymous poster hash: 177a8...dc7

[AnonymBruker]

Disse diskusjonene om avlastning og besteforeldre blir alltid så himla lavpannede.

Det er alltid en gjeng med barnløse som argumenterer for at "du må ta ansvar for barna dine sjæl" og "du kan ikke forvente at foreldrene dine skal ta ansvar for dine unger" osv osv osv.

Men ærlig talt, hvis moren din feks hadde fått seg en valp som ødela nattesøvnen hennes over tid og som gjorde at hun ikke hadde mulighet til å komme seg litt ut av huset på egenhånd for å finne på noe gøy i blant, ville du nektet å avlaste henne litt fordi valpen ikke er ditt ansvar? Ville du argumentert for at når hun var så dum å få seg valp så fikk hun jammen meg også ta ansvaret for den sjæl, samtidig som du lå og dro deg til langt utpå formiddagen når du en sjelden gang var på besøk?

 

Jeg ville iallefall hjulpet moren min og avlastet henne en gang i blant, for det er slik vi stiller opp for hverandre i vår familie.

Mamma stiller også opp for oss, og har gutten vår på overnatting en gang i blant. Dette er ikke noe vi forventer eller krever at hun skal gjøre, men vi setter selvsagt stor pris på den avlastningen vi får. Hun setter også stor pris på å få ha gutten vår, og hun har som følge av tiden hun har investert fått et forhold til barnebarnet som jeg vet hun setter stor pris på.

Svigermor derimot er ikke sånn i det hele tatt, og det respekterer jeg selvsagt. Men jeg ser også at samholdet i svigerfamilien ikke er som i min familie, og det er etter min mening deres tap. Man får hva man gir.

 

Men egoismen lenge leve. Men ikke klag når du sitter der ensom og alene etter årevis med selvrealisering og egoaktiviteter. Det gjelder forøvrig ikke bare besteforeldre, men mennesker i alle aldre.

Anonymous poster hash: e5968...513

[AnonymBruker]

 

Det er isåfall ikke bare jeg som har misforstått da - hvis du ser på antall + på svaret mitt. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

 

Jaja..

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6

[AnonymBruker]

Nå som mine besteforeldre har blitt gamle, stiller jeg opp alt jeg kan. Jeg besøker, tar de med ut, lager mat, vasker, handler, ordner papirer, søknader (om hjemmehjelp, omsorgsbolig ol.), og det skulle bare mangle. De har alltid vært der for meg, og nå som de trenger noen så er jeg selvfølgelig der for dem.

Lurer på hvordan det blir når de besteforeldrene som ikke stiller opp og "dyrker seg selv" blir eldre og trenger noen... Jeg for min del savner ikke nødvendigvis hjelp og avlastning, men mer interesse og engasjement

 

De blir kanskje gode oldeforeldre i stedenfor besteforeldre, for da har de fått reist fra seg?

Anonymous poster hash: fdfd7...849

[AnonymBruker]

 

Disse diskusjonene om avlastning og besteforeldre blir alltid så himla lavpannede.

Det er alltid en gjeng med barnløse som argumenterer for at "du må ta ansvar for barna dine sjæl" og "du kan ikke forvente at foreldrene dine skal ta ansvar for dine unger" osv osv osv.

Men ærlig talt, hvis moren din feks hadde fått seg en valp som ødela nattesøvnen hennes over tid og som gjorde at hun ikke hadde mulighet til å komme seg litt ut av huset på egenhånd for å finne på noe gøy i blant, ville du nektet å avlaste henne litt fordi valpen ikke er ditt ansvar? Ville du argumentert for at når hun var så dum å få seg valp så fikk hun jammen meg også ta ansvaret for den sjæl, samtidig som du lå og dro deg til langt utpå formiddagen når du en sjelden gang var på besøk?

 

Jeg ville iallefall hjulpet moren min og avlastet henne en gang i blant, for det er slik vi stiller opp for hverandre i vår familie.

Mamma stiller også opp for oss, og har gutten vår på overnatting en gang i blant. Dette er ikke noe vi forventer eller krever at hun skal gjøre, men vi setter selvsagt stor pris på den avlastningen vi får. Hun setter også stor pris på å få ha gutten vår, og hun har som følge av tiden hun har investert fått et forhold til barnebarnet som jeg vet hun setter stor pris på.

Svigermor derimot er ikke sånn i det hele tatt, og det respekterer jeg selvsagt. Men jeg ser også at samholdet i svigerfamilien ikke er som i min familie, og det er etter min mening deres tap. Man får hva man gir.

 

Men egoismen lenge leve. Men ikke klag når du sitter der ensom og alene etter årevis med selvrealisering og egoaktiviteter. Det gjelder forøvrig ikke bare besteforeldre, men mennesker i alle aldre.

Anonymous poster hash: e5968...513

 

Gud for en dum sammenligning. 

Å hvor står det at besteforeldrene bare ligger å drar seg på sofan istedenfor å passe barnebarn? Jeg bare spør siden du kommer med en så teit sammenligning. 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[Havbris]

Dette temaet dukker opp i tråder her, med jevne mellomrom og det er tydeligvis noe som engasjerer mange. Og mange har til dels sterke meninger. Jeg har voksne barn men ingen barnebarn, selv om jeg regner med at de dukker opp en gang.

 

Det som forundrer meg er at det er mulig å diskutere "dagens besteforeldre" som en homogen gruppe, eller "dagens småbarnsforeldre" som en homogen gruppe. Vi mennesker er individer, og vi lever livene våre på ulike måter og har ulike forutsetninger for å f. eks bidra innen en familiekultur. Vi lever også i ulike familiekulturer. I slike tråder blir veldig mye enten/eller og svart/hvitt. Mennesker i min generasjon velger å bruke tiden sin på svært ulike måter, på samme måte som jeg vil anta at småbarnsforeldre også gjør det. Og så kommer alle med sine personlig opplevde historier på individnivå, - som brukes som argument for en påstand på gruppenivå. Jeg klør meg i hodet.

[Celtic Heart]

Jeg forventer ikke at besteforeldrene til barna mine skal stille opp som barnevakt.

Jeg synes derimot det er trist at et par av dem ikke ønsker å tilbringe tid med dem eller dele positive/negative ting I livet deres.

Svigermor døde faktisk uten å kjenne sine barnebarn spesielt godt. Eldste sønnen min spiller I flere korps og har spilt på over 400 arrangementer I løpet av de siste 8 årene. Tror ikke svigerfar kan svare på om han spiller fløyte eller tuba. Han har ikke satt sine ben på en eneste spilling.

Hva svarer man når ungene lurer på hvorfor de ikke bryr seg?

Guttene mine er nå 14 og 15. Det er nok for sent for svigerfar å prøve å få et godt forhold til dem. Han har aldri investert I guttene så jeg håper ikke han forventer at de skal besøke ham altfor mye senere. Han kjenner jo ikke dem og de kjenner ikke han.

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke at besteforeldrene til barna mine skal stille opp som barnevakt.

Jeg synes derimot det er trist at et par av dem ikke ønsker å tilbringe tid med dem eller dele positive/negative ting I livet deres.

Svigermor døde faktisk uten å kjenne sine barnebarn spesielt godt. Eldste sønnen min spiller I flere korps og har spilt på over 400 arrangementer I løpet av de siste 8 årene. Tror ikke svigerfar kan svare på om han spiller fløyte eller tuba. Han har ikke satt sine ben på en eneste spilling.

Hva svarer man når ungene lurer på hvorfor de ikke bryr seg?

Guttene mine er nå 14 og 15. Det er nok for sent for svigerfar å prøve å få et godt forhold til dem. Han har aldri investert I guttene så jeg håper ikke han forventer at de skal besøke ham altfor mye senere. Han kjenner jo ikke dem og de kjenner ikke han.

Hva har dere foreldre gjort for å skape gode relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn da? Man kan ikke alltid skylde på besteforeldrene vet du, som foreldre har dere et ansvar her 

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

[makkapakka]

jeg tror disse foreldrene i dag har det så travelt at mange av dem er dønn avhengige av å ha besteforeldre til å passe ungene mye oftere enn før. 

 

Men det kommer også alt an på hvordan familiene er hvor god kontakt de har. 

 

Mine stiller ikke opp. De ble drittlei etter de 5 første barnebarna og jeg får bare klare meg selv. Hvis min skal bli kjent med sine besteforeldre må vi bare komme på besøk til dem de kommer ikke på besøk til oss. 

[AnonymBruker]

Gud for en dum sammenligning.

Å hvor står det at besteforeldrene bare ligger å drar seg på sofan istedenfor å passe barnebarn? Jeg bare spør siden du kommer med en så teit sammenligning.

Anonymous poster hash: 9f669...cb6

Flere ganger i tråden har det vært argumentert for at man ikke kan forvente at besteforeldrene står opp med barnebarna hvis de er på besøk/man er på besøk hos de.

Kall det gjerne en dum sammenligning, men formålet var å overføre situasjonen til en setting som de som ikke har barn kan relatere letter til. Og hvorfor er sammenligningen dum? Begge innebærer omsorg for noen som ikke er "ditt ansvar"

Anonymous poster hash: e5968...513

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til å få barnebarn. Da skal jeg virkelig kose meg med dem og ha dem på overnatting i alle fall, og ikke minst passe på at foreldrene får tid til å være kjærester også. Hvis de ønsker det

Anonymous poster hash: 7f28f...4b6