Hvorfor jobber du fulltid?

[Celtic Heart]

Jeg jobbet 100% før jeg fikkbarn og hadde tenkt til å fortsette med det.

Så fikk jeg barn med spesielle behov og kronisk sykdom. Nå jobber jeg 80%. Den ene ekstra fridagen brukes til oppfølging hos leger og andre ifm barnas diagnoser.

Er det en uke uten møter el brukes den fridagen for å lade batterier.

[AnonymBruker]

Mange grunner, egentlig. For det første er jeg vokst opp med at det er sånn det er- moren min jobbet fulltid gjennom hele barndommen min og ga aldri inntrykk av at det var synd på meg eller slitsomt for henne, det var liksom bare normalen og det jeg ble vant med. For det andre er det snakk om penger selvsagt- både penger nå og fremtidig pensjon. Med seks barn, et høyt forbruk (overhodet ikke noe luksusgreier, men bare en sommerferie for åtte personer koster flesk) og digert huslån ville vi klart oss med redusert inntekt på en av oss, men vi ville merket det godt. Til slutt er jeg usikker på om redusert arbeidstid ville gitt reduserte oppgaver, eller bare redusert tid å gjøre like mye på

 

Det har hendt jeg ville tenkt at det var deilig å ha en dag fri i uka. Men jeg føler ikke at det er verdt pengene, enkelt og greit. Jeg synes vi har ganske mye tid sammen med barna, vi koser oss sammen på kvelder og i helger og ferier

 

Har du seks barn?? Er du og mannen din etnisk norske? 

Anonymous poster hash: f2d4f...700

[AnonymBruker]

Har sett på muligheten til å jobbe redusert. I min nåværende jobb er det ikke er alternativ. Og ønsker ikke å skifte til en mindre spennende jobb for å få det til.

Men så har jeg 4 uker sommerferie, mellom 2 og 3 uker juleferie og 2 uker påskeferie. Alt med lønn. Så jeg føler meg ganske priviligert i min jobb selv om jeg jobber 100 % +. Det som kommer over 100% kan jeg avspasere utenom de overnevnte feriene.

Anonymous poster hash: 7df61...3bc

 

Hva jobber du ned? Og hva slags utdanning har du? 

Anonymous poster hash: f2d4f...700

[Mafalda]

Har du seks barn?? Er du og mannen din etnisk norske?  Anonymous poster hash: f2d4f...700

Nei altså, siden du spør, så var min farfar kven- etterkommer av finske innvandrere som kom til Pasvikdalen i Finnmark på 1860-tallet. Det ligger sikkert noe der, tror du ikke?

For øvrig kjenner jeg flere heilnorske familier med både fire, fem og seks barn. Foreldrene er kommunikasjonsrådgivere, forskere, piloter, leger og regnskapsførere, og ingen av dem er medlem i noen sære sekter. Det er ikke veldig vanlig, men heller ikke fryktelig uvanlig, å ha en større familie enn snittet.

[Gjest Jalapeno]

 

Med det lønnsnivået vi har i Norge i dag, virker det helt utrolig på meg at noen velger å jobbe fulltid. Og da særlig når man har små barn.

 

Jeg jobbet fulltid noen år rett etter endte studier, og fytti katta hvor slitsomt det var. Og så vanskelig å få ornet ting når man var på jobb hver dag.

 

Nå jobber jeg 80% og det samme gjør mannen. Og det gjør virkelig underverker for både familieliv og energinivå. Jeg tror aldri jeg skal begynne å jobbe fulltid igjen. Selv når barna blir store, tror jeg at en fridag til trening og hobbyer osv vil gi mer glede enn de siste 20% i lønn.

 

Økonomisk handle det om prioriteringer. Vi trenger jo ikke større materielle goder i dag, enn vi gjorde da jeg var barn på 80-tallet, gjør vi vel?

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

 

 

Jeg skal fortelle deg hvorfor. Man har ulikt utgangspunkt, og mange har rett og slett ikke økonomi til å jobbe deltid. Det finnes faktisk mennesker i Norge som sliter med å få endene til å møtes, selv om de har full jobb. Da vil f.eks. ikke 20% lønnsreduksjon hjelpe på situasjonen. Ja, Norge har et høyt lønnsnivå, men så har vi sannelig et høyt kostnadsnivå også, ikke minst på bolig.

 

Det er også avgjørende hvilken jobb man har. Har man en fysisk krevende jobb, forstår jeg at mange kanskje ønsker å redusere litt, mens andre elsker jobben sin, og kunne ikke tenkt seg å jobbe deltid.

[AnonymBruker]

Hva mener du man skal betale for bolig, da? De fleste pensjonister har vel nedbetalt bolig, og dermed lave bokostnader. Jeg for min del kommer til å ha nedbetalt bolig i det jeg fyller 40, og vil deretter begynne spare mer i andre former. Oppsparte midler bør man absolutt ha, ja Noe annet ville jeg virkelig ikke finne på

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

Også har du dem som kommer veldig lett til tingene.

Anonymous poster hash: cb542...b27

[AnonymBruker]

Vel, men du har en annen der som er med på å betale regningene, det har ikke alenemødre....

De har staten. Alenemødre er priviligerte.

Anonymous poster hash: 0a9bd...de4

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Jeg har nylig starta å jobbe etter permisjon med yngstemann. Har gått ned til 70% stilling fordi:

1) Jeg er så heldig at jeg har muligheten til det for en periode - uten å "prioritere oss i hjel"

2) Hele familien nyter godt av det i form av rolige morgener, korte dager i barnehagen, og lange ettermiddager hjemme,samt at jeg vanligvis ikke trenger å jobbe på kvelden for å ta igjen det jeg ikke fikk unna på jobben på dagen.

3) Mannens helsesituasjon er litt sådær, og er det noe han/vi _ikke_ trenger er det stress. Forebygging er m.a.o. også en vesentlig faktor her.

Når det gjelder pensjon, så har jeg omsorgspermisjon, og får dermed full opptjening av pensjonspoeng. Om jeg fremdeles jobber redusert når de årene jeg kan ha omsorgspermisjon m/full pensjonspoengopptjening er oppbrukt veit jeg ikke, men i så fall må jeg da sørge for å sette meg inn i pensjonssaker og starte egen sparing i tillegg.

Anonymous poster hash: 621fe...deb

Her ville jeg gjerne "kommentere" litt ifht opplevelsen av å jobbe fulltid kontra redusert og hvor mye mer eller mindre stress det er.

Både jeg og mannen har i kortere perioder jobbet 80% hver, og jeg kan ikke si det ble så mye mindre stress for vår del om morgenene. Ikke hadde jeg følelsen av "lange ettermiddager" heller.

Det rare er vel at vi overhodet ikke prioriterer oss ihjel på tid.

Vi trener begge 3-4 ganger hver i uka, treffer venner i ny og ne og har ingenting egentlig vi må si nei til.

Den sparte tiden gikk igrunnen ikke til noe veldig verdifullt, mye fordi 20% reduksjon igrunnen ikke utgjør så mye.

[AnonymBruker]

 

Hva mener du man skal betale for bolig, da? De fleste pensjonister har vel nedbetalt bolig, og dermed lave bokostnader. Jeg for min del kommer til å ha nedbetalt bolig i det jeg fyller 40, og vil deretter begynne spare mer i andre former. Oppsparte midler bør man absolutt ha, ja Noe annet ville jeg virkelig ikke finne på

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

 

Virkelig? Er dette en ting alle kan prioritere??

Anonymous poster hash: 1d76b...ffc

[AnonymBruker]

 

De har staten. Alenemødre er priviligerte.

Anonymous poster hash: 0a9bd...de4

 

Hvordan?

Anonymous poster hash: 1d76b...ffc

[bush babe]

Jeg jobber 100%, mannen jobber 100% og barnet mitt er i barnehagen 2-3 dager i uken. Aldri har jeg problemer med å få gjort unna husarbeid, lage sunne middager, trene, ha tid til venner eller slappe av i sofaen. I tillegg har jeg full opptjent pensjon til den dagen jeg er pensjonist. For jeg akter ikke å gå hele livet og tenke at jeg kanskje aldri kommer dit, for i realiteten så blir vi bare eldre og eldre.

Anonymous poster hash: 5a66a...46d

Begge jobber 100% mens barna likevel kun er i barnehagen 2-3 dager i uken? Så bra da- for dere og barna. Det har ikke vi muligheten til uansett 100% eller ei.

Men jeg må bare si at jeg ikke går rundt og tenker at jeg ikke lever til pensjonsalderen altså, jeg vet vi blir eldre og eldre, men for meg er det ikke så viktig hva jeg får utbetalt da, det er viktigere at vi hygger oss nå, og det er lettere med 80% i vår familie. 

De aller fleste familier rekker det samme som vi rekker, så jeg vet at det er mulig med 100% stilling også, noen måneder jobber jeg også det uten at det er noe stress, men vi trives best med 20% mindre jobb uansett. Kanskje jeg er lat som noen over her mente? Men jeg har tror de færreste ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke jobbet mer...? (og jeg har en jobb jeg trives i).

[Celtic Heart]

Har du seks barn?? Er du og mannen din etnisk norske?

Anonymous poster hash: f2d4f...700

Skjønner godt at du huket av for anonym. Fy f for et frekt spørsmål. Det er MANGE etnisk norske familier med mange barn.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du huket av for anonym. Fy f for et frekt spørsmål. Det er MANGE etnisk norske familier med mange barn.

Jeg kjenner ingen. Ville også antatt at en familie med sels barn enten var sektmedlemmer eller kom fra en fremmed kultur. Fatter ikke hvorfor det er frekt.

Anonymous poster hash: 3bdc1...415

[Cashbah]

Jeg jobber 115% + ekstravakter... Jeg føler jeg har tid og energi til det meste 

[AnonymBruker]

Jeg jobber langt over 100%, så om jeg skulle jobbet bare 80% ville lønna mi gått ned ca 400000 i året. Det har jeg faktisk ikke råd til.

Anonymous poster hash: d85a7...5a8

400.000 er mer enn jeg tjener totalt. Så at du ikke "har råd" til å redusere inntektene når du har så vannvittig høy lønn blir et veldig tåpelig utsagn. Ingen kan tvinge deg til å ha et så høyt kostnadsnivå, det er fullstendig frivillig. Det er ingenting i veien med at du jobber så mye, men kom ikke å påstå at du ikke har råd.

 

Du som prioriterer barna dine sånn at du heller har lavere lønn og pensjon, du har vel ikke barna dine i barnehagen 100%? Du har vel aldri barnet i barnehagen den ekstra (eller de?) som du og barnefaren har fri?

Anonymous poster hash: 5a66a...46d

Selvfølgelig har barna kun 3 barnehagedager i uka, når både jeg og pappaen har en fridag hver.

 

Dere har en fri dag i uken ekstra enn de som jobber fulltid, du får det til å høres kjempemye ut! Du har kanskje 8 timer mindre jobb per uke enn de fleste andre, det er ikke snakk om flere dager, det er strengt tatt ikke snakk om de høyeste prioriteringene heller. Jeg ser faktisk ikke at de 8 timene vil utgjøre stor forskjell på dine barn heller.. Ærlig talt, du snakker som om du jobber halv stilling.

Anonymous poster hash: 5a66a...46d

Nå siterte du en kommentar hvor jeg snakket om økonomi, ikke fritid, noe det er viktig å skille

 

Jeg har aldri påstått at 20% reduksjon er "kjempemye", men for min hverdag utgjør det en virkelig forskjell. Og for barna utgjør det 40%, siden vi har fri på ulike dager

 

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

[AnonymBruker]

Her ville jeg gjerne "kommentere" litt ifht opplevelsen av å jobbe fulltid kontra redusert og hvor mye mer eller mindre stress det er.

Både jeg og mannen har i kortere perioder jobbet 80% hver, og jeg kan ikke si det ble så mye mindre stress for vår del om morgenene. Ikke hadde jeg følelsen av "lange ettermiddager" heller.

Det rare er vel at vi overhodet ikke prioriterer oss ihjel på tid.

Vi trener begge 3-4 ganger hver i uka, treffer venner i ny og ne og har ingenting egentlig vi må si nei til.

Den sparte tiden gikk igrunnen ikke til noe veldig verdifullt, mye fordi 20% reduksjon igrunnen ikke utgjør så mye.

Da opplever vi ting veldig ulikt. Jeg er nok en person som blir fort sliten, og er dessuten introvert. Så jeg sier nei til mye selv om jeg jobber 80%, kanskje mer pga overskudd enn tid. Og trene gjør jeg kun på fridagen + en gang i helga = to ganger i uka. De dagene jeg har vært på jobb, er jeg fullstendig gåen. 

 

Jeg forstår at dette sikkert handler veldig mye om hvilket forhold man har til å jobbe. Jeg har aldri elsket å gå på jobb, slik en del beskriver her. Jeg har trivdes på arbeisplassen og hatt interessante oppgaver, men likevel alltid syntes dagen har blitt lang og gledet meg veldig til å komme hjem. 

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Da opplever vi ting veldig ulikt. Jeg er nok en person som blir fort sliten, og er dessuten introvert. Så jeg sier nei til mye selv om jeg jobber 80%, kanskje mer pga overskudd enn tid. Og trene gjør jeg kun på fridagen + en gang i helga = to ganger i uka. De dagene jeg har vært på jobb, er jeg fullstendig gåen.

Jeg forstår at dette sikkert handler veldig mye om hvilket forhold man har til å jobbe. Jeg har aldri elsket å gå på jobb, slik en del beskriver her. Jeg har trivdes på arbeisplassen og hatt interessante oppgaver, men likevel alltid syntes dagen har blitt lang og gledet meg veldig til å komme hjem.

Anonymous poster hash: 8d4fa...0f5

Jeg skjønner litt hva du mener, jeg har selv en kronisk sykdom som gjør at jeg har mindre energi enn folk flest.

Men om jeg og du jobber redusert for å hente oss inn ifht helse, så opplever iallefall ikke jeg det som kvalitetstid ifht denne debatten.

Jeg jobbet redusert en periode fordi jeg var helt utmattet og slet med å komme gjennom dagen. Da føltes jo ikke den reduksjonen som "kvalitetstid", det blir jo mer noe man må for at man skal klare fysisk å fungere på grunnleggende ting.

Der andre friske bruker X antall frigitte timer på "fornuftige ting" bruker "ufrivillig deltidsansatte"(det er jo relativt ufrivillig når man ikke føler seg frisk nok til å håndtere fulltid greit) den ekstra tiden på å reparere/forebygge helsen.

Og da kaller iallefall ikke jeg det en ren "fri prioritering", men noe man må for å klare å stå i jobb overhodet på sikt.

To helt forskjellige ting.

[Wit]

Har ikke lest alle innleggene men for oss er ikke 80% noe alternativ. Og det er følgende grunner til det:

 

• Det er ikke mulig i jobben vi har. Her er det kun 100% stillinger
• Jeg TRIVES i jobben min og vil ikke velge et annet yrke
• 20% mindre inntekt over mange år utgjør faktisk MYE i pensjon med den nye pensjonsordningen. Her teller hver eneste krone. Og hva om jeg eller min kjære skulle måtte klare oss på en pensjon når den tid kommer? Da holder det ikke med 80% stilling i alle yrkesaktive år.
• En happy meg er en bedre mor. Når jeg trives med å jobbe har familien det også bedre
• OG vi ønsker å ha økonomi til å kunne gjøre det vi faktisk vil. Hele familien liker å reise, og det koster.

Så hos oss er det ikke noe alternativ å gjøre det på noen annen måte.

[AnonymBruker]

Fordi mannens inntekt i fjor gikk ned 40% av et allerede relativt lavt sykepengegrunnlag. Da er det ikke rom for med nedgang økonomisk.

Men, jobber statlig, har fleksitid og kort vei til jobb, tjener fort inn nok timer til å ha ekstra fridager der vi trenger det.

Anonymous poster hash: 6f193...7c6

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100% mest pga fremtidig pensjon. Vi hadde hatt råd til å gå ned til 80% i dag, men mest sannsynlig ikke i fremtiden. I tillegg sparer vi mye fordi vi har planer, om vi skulle ha jobbet redusert måtte vi ha lagt disse planene på is og det ønsker vi ikke. Vi har altså tatt et valg.

Anonymous poster hash: cd874...3c0