ME - psykisk

[Gjest HarryDotter]

Jeg har opplevd akkurat det samme. Folk som regelrett skryter av at de klarte å bløffe Nav ang. ME. De er selvsagt ''syke'' når de er i kontakt med lege, psykolog eller Nav. Men når jeg snakker med de, er de alltid opptatt med noe. Alt fra sydenturer, reiser, trening, være med venner på kjøpesenter, shoppe, dra på turer, trene og ALT friske mennesker klarer, men jobbe? Nei det er de ALT for syk til... Bare bedrageri i mine øyne...

 

 

Sorry...har ikke flere facepalmer igjen å dele ut til deg. De andre ble brukt opp

[AnonymBruker]

 

Så du mener at man ikke kan bli bedre av depresjon og angst? Ved eksponering ble min angst bedre.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[Cowboy Lotte]

 

Slike holdninger kommer fra uvitende tufser. Lever dere tett på disse personene dere rakker ned på? Nei? Før dere kommer med slike uttalelser kan dere bo tett med den personen dere snakker så "fint" om i 1 måned. Jeg utfordrer dere. Hvis ikke kan dere holde munn. Det er det som er så dumt med "usynlige" sykdommer. Ingen klarer å se på personen hvor syk den er. For å kunne være sammen med venner eller gå på trening en dag må man være sengeliggende en god stund etterpå for å få tilbake litt av energien. Noen kan også skjule hvor dårlige de føleler seg når de har en "god" dag, slik at de som ikke kjenner dem ordenlig kan oppfatte personen som frisk.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

Jeg har bodd over en måned hos ei venninne som hadde ME og hun var overhodet ikke syk, hun skrøt av hvor enkelt det var å bløffe Nav. Var kun syk da Nav pratet med henne. Avlyste en legetime fordi hun var for syk, men dro ut på byen med jentene for å drikke seg full istedet...

Endret 13. september 2015 av Cowboy Lotte

[AnonymBruker]

Jeg har bodd over en måned hos ei venninne som hadde ME og hun var overhodet ikke syk, hun skrøt av hvor enkelt det var å bløffe Nav. Var kun syk da Nav pratet med henne. Avlyste en legetime fordi hun var for syk, men dro ut på byen med jentene for å drikke seg full istedet...

Nå vet vi alle at du er en trolle-bruker så deg kan vi ikke ta seriøst.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[Cowboy Lotte]

 

Nå vet vi alle at du er en trolle-bruker så deg kan vi ikke ta seriøst.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

Det er flere som har opplevd det jeg har, tror du ALLE oss lyver??

[AnonymBruker]

Det er flere som har opplevd det jeg har, tror du ALLE oss lyver??

Nei sier du det du. Ingenting av det du poster kan taes seriøst. (Viser til din andre tråd, som er BS) Jeg vet at du lyver. Hva "alle de andre" har opplevd får de selv si her om de har bodd tett på en ME-pasient.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[AnonymBruker]

Nå opprettet ikke jeg denne posten for at folk skulle snakke stygt om og mistenkeliggjøre de med ME, men for å diskutere hvorfor de som blir utredet for ME overhodet ikke kan tenke at de er psykisk syke og blir helt hysteriske hvis man nevner det og at det de har e så "mye mer alvorlig" enn psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: 73ec0...435

[Cowboy Lotte]

 

Nei sier du det du. Ingenting av det du poster kan taes seriøst. (Viser til din andre tråd, som er BS) Jeg vet at du lyver. Hva "alle de andre" har opplevd får de selv si her om de har bodd tett på en ME-pasient.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

Du får tro hva du vil. Du kan ikke VITE. Hva jeg og mange andre faktisk har opplevd. Jeg tror selvsagt ikke at ALLE med ME bløffer, men at de finnes og at det er MANGE! Tallene tyder jo sin klare gang. De som faktisk er alvorlig syk, tror jeg det er mer enn bare ME som feiler dem. 

[AnonymBruker]

 

Hvorfor er det slik at dersom noen nevner at det kan ligge noe psykisk bak ME (noe det ikke gjør), så blir alle som har ME så utrolig hysteriske? De får det til å høres ut som om man ikke er skikkelig syk om man er psykisk syk, og at det ikke er så ille å være det, og at det er noe helt forferdelig galt med de som er psykisk syke og at de liksom er helt gal. Det er den oppfatningen jeg har fått i alle fall. Jeg skjønner at det kan være irriterende at folk sier at sykdommen er psykisk når den ikke er det, men det hjelper ikke akkurat å stigmatisere og snakke ned en annen sykdomsgruppe for det? 

Anonymous poster hash: 73ec0...435

 

Alle sykdommer som ikke kan påvises ved en blodprøve eller som er synlig, har som regel fått psykisk stemplet først. 

Det er veldig frustrerende å bli stemplet som psykisk syk for noe man daglig kjenner på kroppen er fysisk. 

Tidligere ( og fremdeles av noen få) ble de som sliter med parfyme sensitivitet stemplet som psykisk sykdom. 

Det er skikkelig frustrerende når kroppen skriker av fysisk sykdom. Slimhinnene brenner og hodepinen sender deg rett i senga, når du blir utsatt for det du ikke tåler, og så kommer det noen og sier. Pytt det er bare noe du innbiller deg.

Jeg kan lett se hvorfor ME syke blir hysteriske av et slikt stempel, det er viktig å bli anerkjent med de symptomene sykdommen gir, viktig å bli trodd, viktig å kunne identifisere plagene og få riktig hjelp.

Det har ingen ting med at psykisk sykdom blir sett på, på den måten du beskriver, det handler om å bli tatt på alvor. Dessuten er det vel en stor forskjell på å ha en psykiatrisk diagnose, og en innbilt sykdom som er alternativet til å bli trodd. Det føles faktisk som om man ikke hverken blir tatt på alvor, eller trodd på. Nei, du har ikke vondt i hodet, nei du blir ikke syk, nei du hoster ikke, du bare tror du gjør det.

Anonymous poster hash: edfae...ff8

[AnonymBruker]

Du får tro hva du vil. Du kan ikke VITE. Hva jeg og mange andre faktisk har opplevd. Jeg tror selvsagt ikke at ALLE med ME bløffer, men at de finnes og at det er MANGE! Tallene tyder jo sin klare gang. De som faktisk er alvorlig syk, tror jeg det er mer enn bare ME som feiler dem. 

Jeg kan vite når dette kommer fra deg... Du skrev jo i ditt andre innlegg at du ikke tror sykdommen eksisterer, så her motsier du deg selv. Ett bevis på at det du sier ikke kan taes seriøst.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[AnonymBruker]

 

Alle sykdommer som ikke kan påvises ved en blodprøve eller som er synlig, har som regel fått psykisk stemplet først. 

Det er veldig frustrerende å bli stemplet som psykisk syk for noe man daglig kjenner på kroppen er fysisk. 

Tidligere ( og fremdeles av noen få) ble de som sliter med parfyme sensitivitet stemplet som psykisk sykdom. 

Det er skikkelig frustrerende når kroppen skriker av fysisk sykdom. Slimhinnene brenner og hodepinen sender deg rett i senga, når du blir utsatt for det du ikke tåler, og så kommer det noen og sier. Pytt det er bare noe du innbiller deg.

Jeg kan lett se hvorfor ME syke blir hysteriske av et slikt stempel, det er viktig å bli anerkjent med de symptomene sykdommen gir, viktig å bli trodd, viktig å kunne identifisere plagene og få riktig hjelp.

Det har ingen ting med at psykisk sykdom blir sett på, på den måten du beskriver, det handler om å bli tatt på alvor. Dessuten er det vel en stor forskjell på å ha en psykiatrisk diagnose, og en innbilt sykdom som er alternativet til å bli trodd. Det føles faktisk som om man ikke hverken blir tatt på alvor, eller trodd på. Nei, du har ikke vondt i hodet, nei du blir ikke syk, nei du hoster ikke, du bare tror du gjør det.

Anonymous poster hash: edfae...ff8

 

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[Cowboy Lotte]

 

Jeg kan vite når dette kommer fra deg... Du skrev jo i ditt andre innlegg at du ikke tror sykdommen eksisterer, så her motsier du deg selv. Ett bevis på at det du sier ikke kan taes seriøst.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

Jeg har full rett i å mene dette. Jeg synes ikke sykdommen i sin nåværende form er veldig troverdig. De som virkelig er syk og sengeliggende mesteparten av tiden tror jeg på, men også at det må være noe som kan påvises eller at det vil påvises i fremtiden når forskningen har funnet ut hvordan dette skjer. Før det, så mener jeg vi må være VELDIG forsiktig med å gi slike uklare og vage diagnoser...

Endret 13. september 2015 av Cowboy Lotte

[Gjest HarryDotter]

 

Så du mener at man ikke kan bli bedre av depresjon og angst? Ved eksponering ble min angst bedre.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

Jo det kan man. Men det hjelper ikke å bare bestemme seg en vakker dag for at `nå gidder jeg ikke å ha angst mer, nå slutter jeg` om du ser hva jeg mener? Å da snakker vi selvsagt ikke om den typen angst hvor man ikke tør ta på edderkopper o.l. Vi snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen her. Det kan være sterke opplevelser eller psykiske påkjenninger over mange år som får denne kjemien i uorden. Utrolig kompliserte saker. Man kan ikke bare ønske seg frisk fra slikt. Da må man få hjelp av proffer over tid + riktig og sundt kosthold, og mental trening.

[AnonymBruker]

 

Alle sykdommer som ikke kan påvises ved en blodprøve eller som er synlig, har som regel fått psykisk stemplet først. 

Det er veldig frustrerende å bli stemplet som psykisk syk for noe man daglig kjenner på kroppen er fysisk. 

Tidligere ( og fremdeles av noen få) ble de som sliter med parfyme sensitivitet stemplet som psykisk sykdom. 

Det er skikkelig frustrerende når kroppen skriker av fysisk sykdom. Slimhinnene brenner og hodepinen sender deg rett i senga, når du blir utsatt for det du ikke tåler, og så kommer det noen og sier. Pytt det er bare noe du innbiller deg.

Jeg kan lett se hvorfor ME syke blir hysteriske av et slikt stempel, det er viktig å bli anerkjent med de symptomene sykdommen gir, viktig å bli trodd, viktig å kunne identifisere plagene og få riktig hjelp.

Det har ingen ting med at psykisk sykdom blir sett på, på den måten du beskriver, det handler om å bli tatt på alvor. Dessuten er det vel en stor forskjell på å ha en psykiatrisk diagnose, og en innbilt sykdom som er alternativet til å bli trodd. Det føles faktisk som om man ikke hverken blir tatt på alvor, eller trodd på. Nei, du har ikke vondt i hodet, nei du blir ikke syk, nei du hoster ikke, du bare tror du gjør det.

Anonymous poster hash: edfae...ff8

 

Så du mener at psykisk sykdom er bare noe man innbiller seg? 

Anonymous poster hash: 73ec0...435

[AnonymBruker]

 

Så du mener at psykisk sykdom er bare noe man innbiller seg? 

Anonymous poster hash: 73ec0...435

 

Nei det mener jeg ikke, da har du missforstått. 

 

Anonymous poster hash: edfae...ff8

[AnonymBruker]

Jo det kan man. Men det hjelper ikke å bare bestemme seg en vakker dag for at `nå gidder jeg ikke å ha angst mer, nå slutter jeg` om du ser hva jeg mener? Å da snakker vi selvsagt ikke om den typen angst hvor man ikke tør ta på edderkopper o.l. Vi snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen her. Det kan være sterke opplevelser eller psykiske påkjenninger over mange år som får denne kjemien i uorden. Utrolig kompliserte saker. Man kan ikke bare ønske seg frisk fra slikt. Da må man få hjelp av proffer over tid + riktig og sundt kosthold, og mental trening.

Skrev jeg at det var lett da? Med hard jobbing kan noen bli frisk, eller bedre enn det de i utgangspunktet var. Psykiske sykdommer er så mangt. Kosthold har da ingenting med angst å gjøre med mindre angsten omhandler mat....

Her er du du som trenger en real facepalm:

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[AnonymBruker]

Jeg har full rett i å mene dette. Jeg synes ikke sykdommen i sin nåværende form er veldig troverdig. De som virkelig er syk og sengeliggende mesteparten av tiden tror jeg på, men også at det må være noe som kan påvises eller at det vil påvises i fremtiden når forskningen har funnet ut hvordan dette skjer. Før det, så mener jeg vi må være VELDIG forsiktig med å gi slike uklare og vage diagnoser...

Du kan mene hva du vil, men det du skriver her er ren oppsinn da alle vet at du er en trolle-bruker. Hvis jeg ikke husker feil har du selv innrømmet dette.

Anonymous poster hash: 78c60...6de

[AnonymBruker]

Jeg har full rett i å mene dette. Jeg synes ikke sykdommen i sin nåværende form er veldig troverdig. De som virkelig er syk og sengeliggende mesteparten av tiden tror jeg på, men også at det må være noe som kan påvises eller at det vil påvises i fremtiden når forskningen har funnet ut hvordan dette skjer. Før det, så mener jeg vi må være VELDIG forsiktig med å gi slike uklare og vage diagnoser...

Hvem bryr seg egentlig om hva du sier? Bare en tullebruker jeg synes alle burde ignorere. Du burde se deg selv i speilet og se om du ikke har for mye fritid. Så mye vås fra den kanten.

Anonymous poster hash: 642a1...dcb

[Gjest HarryDotter]

 

Skrev jeg at det var lett da? Med hard jobbing kan noen bli frisk, eller bedre enn det de i utgangspunktet var. Psykiske sykdommer er så mangt. Kosthold har da ingenting med angst å gjøre med mindre angsten omhandler mat....

Her er du du som trenger en real facepalm:

Anonymous poster hash: 78c60...6de

 

 

 

Angst....altså det faktum at hjernen vår produserer stoffer som gir lykkefølse er det som spiller inn for å få bukt med angst. DEN typen angst det diskuteres her, som er av kjemisk slag. Kroppen produserer dopamin og endorfiner, som gir følse av tilfredshet og lykke. Når vi klarer noe føler man glede. Når kjemien i hjernen blir fucket opp (Av diverse årsaker) så produserer ikke kroppen disse stoffene lenger og man faller i depresjon eller får typer angstlidelser. For å få rettet på disse må kjemibalansen i hjernen bli rettet opp. Jeg tror ikke den lar seg fixe ved bare å tenke positivt og prøve å være glad. Man trenger proff hjelp! Det er jo derfor det finnes psykologer og folk med årelang forskning på dette. Det ER vanskelig å håndtere og det er svært hardt å leve med. Og det er jævelig irriterende for folk som sliter alvorlig med angst å høre fra uvitende drittunger at "du kan bare ta deg en spasertur hver morgen så går det seg til. Slutt å tenk så negativt! Ta deg sammen og slutt med latskapen" (Nå beskylder jeg ikke deg for å prate slik altså, men vil bruke det som eksempel)

 

Vi virker ikke å være enige om hva type angst det diskuteres her. "med mindre angsten handler om mat" (facepalm)...herregud! Jeg nevnte jo typen `redd for edderkopp angst`. Det er ikke det å være redd for noe fysisk vi snakker om, men den type irrasjonell angst som rammer de som har kjemiske ubalanser i hodet. Altså de som sliter med sterk vedvarende angstanfall over flere år! Dersom du kjenner noen som f.eks har overarbeidet seg og møtt veggen, så vet du hvor lite logisk og hvor lite rasjonell den formen for angst er. Det handler om kaos i hjernen. Man blir redd for allt. Man kan gange vanlig frykt for teite ting med 100, så er du på det stadiet av angst jeg diskuterer her. Da hjelper det fint lite å smile tappert og tenke happy tanker. Det krever som regel svært lang tid med å få profesjonell hjelp og å spise næringsrik sund mat slik at kroppen kan få overskudd av stoffene den produserer. Når man har nær venn som har sliti med dette i åresvis og vært til utredning flere titals ganger, så får man litt innsikt i slikt.

Endret 14. september 2015 av Smørbukken

[AnonymBruker]

Angst....altså det faktum at hjernen vår produserer stoffer som gir lykkefølse er det som spiller inn for å få bukt med angst. DEN typen angst det diskuteres her, som er av kjemisk slag. Kroppen produserer dopamin og endorfiner, som gir følse av tilfredshet og lykke. Når vi klarer noe føler man glede. Når kjemien i hjernen blir fucket opp (Av diverse årsaker) så produserer ikke kroppen disse stoffene lenger og man faller i depresjon eller får typer angstlidelser. For å få rettet på disse må kjemibalansen i hjernen bli rettet opp. Jeg tror ikke den lar seg fixe ved bare å tenke positivt og prøve å være glad. Man trenger proff hjelp! Det er jo derfor det finnes psykologer og folk med årelang forskning på dette. Det ER vanskelig å håndtere og det er svært hardt å leve med. Og det er jævelig irriterende for folk som sliter alvorlig med angst å høre fra uvitende drittunger at "du kan bare ta deg en spasertur hver morgen så går det seg til. Slutt å tenk så negativt! Ta deg sammen og slutt med latskapen" (Nå beskylder jeg ikke deg for å prate slik altså, men vil bruke det som eksempel)

 

Vi virker ikke å være enige om hva type angst det diskuteres her. "med mindre angsten handler om mat" (facepalm)...herregud! Jeg nevnte jo typen `redd for edderkopp angst`. Det er ikke det å være redd for noe fysisk vi snakker om, men den type irrasjonell angst som rammer de som har kjemiske ubalanser i hodet. Altså de som sliter med sterk vedvarende angstanfall over flere år! Dersom du kjenner noen som f.eks har overarbeidet seg og møtt veggen, så vet du hvor lite logisk og hvor lite rasjonell den formen for angst er. Det handler om kaos i hjernen. Man blir redd for allt. Man kan gange vanlig frykt for teite ting med 100, så er du på det stadiet av angst jeg diskuterer her. Da hjelper det fint lite å smile tappert og tenke happy tanker. Det krever som regel svært lang tid med å få profesjonell hjelp og å spise næringsrik sund mat slik at kroppen kan få overskudd av stoffene den produserer. Når man har nær venn som har sliti med dette i åresvis og vært til utredning flere titals ganger, så får man litt innsikt i slikt.

Du liker å gjøre deg vrang ser jeg? Noen angsttyper kan man bli bedre av ved EKSPONERING. Vet du hva det er? Å ha edderkoppfobie kan være like ille som andre angsttyper. Jeg slet veldig med angst og ved hjelp av eksponering har en angsttype blitt bedre. Andre angsttyper har ikke blitt det. Mye av angsten er sykdomsrelatert.

 

Man kan ikke bli frisk av angst med "rett" koshold, og det var derfor jeg tok frem at man kanskje kunne bli frisk om man hadde en matrelatert angst.

Anonymous poster hash: 78c60...6de