Betale husleie hos samboer?

[mereo]

Ja, det høres fornuftig ut. Men dessverre går det ikke an å ta opp dette med han, uten at han får den samme holdningen som mange her på forumet får med en gang det nevnes. Nemlig "MENER DU AT DU SKAL BO HER GRATIS DA??" med påfølgende dårlig stemning et par dager fremover.

 

Selvfølgelig mener jeg ikke at jeg skal det.

 

Ang. de faste utgiftene. Jo, han har ca. 2000 i faste utgifter pr. mnd. Her er det ikke eiendomsskatt, eller kommunale avgifter. Vi har heller ikke tv (glemte det tidl. i tråden, da jeg faktisk regnet med nrk-lisensen som vi da ikke betaler). Det vi har i faste utgifter er strøm, snøbrøyting på vinteren og internett. Dette er et lite hus på ca. 90 kvm.  

 

Strøm = ca. 1000/mnd da vi aldri er hjemme omtrent

Snøbrøyting var vel på et par tusen denne vinteren

Internett = 500 

 

Faste utgifter blir da 2000 om vi sparer en 500-lapp i mnd til brøytinga. Dette er da utenom huslånet hans som er på 4000. Ergo, det som i realiteten skjer er at JEG betaler ned HANS lån og han betaler de faste utgiftene pr. mnd. Ergo, han sparer veldig mye på at jeg er hushjelp her - og jeg betaler for å være hushjelpen hans

Mye tyder jo på at det kanskje ikke er ideelt at du bor der. Hadde det vært meg så hadde jeg nok flyttet.

Dersom dere skal fortsette å bo sammen, så skaff deg i det minste en samboerkontrakt. For uten det kan du ende opp uten noe som helst, inkludert ting dere har kjøpt i fellesskap.

[mereo]

1) Ikke flytt sammen før man har et seriøst nok forhold til å faktisk ha delt økonomi. Inntil man er gift er man per definisjon i et slags kollektiv. Det tror jeg ikke helt du og andre har forstått. Ergo alt surret. 

 

Akkurat dette kan jeg delvis si meg enig i. Det virker ikke som om folk tenker igjenom det økonomiske før man flytter sammen.

Jeg merker at jeg er fryktelig glad jeg og min samboer kjøpte sammen da vi flyttet sammen, i stedet for at en flyttet inn hos den andre.

[Gjest solavskjerming]

Men kjære deg ts tror du det er gratis å eie hus?

Her er hvilke kostnader vi har på vårt hus, uten at lånet er medtatt:

Strøm min 1000 kr

Tv 550 kr

Internett 450 kr

NRK lisens 230 kr

Kommunaleavgifter 1200 kr

Husforsikring 460 kr

Ved 130 kr

Dette gir et samlet beløp på 4020 kr/mnd. Usikker på om jeg har glemt noen beløp?

Men i tillegg kommer vedlikehold av hus. Når man er to blir det også mer slitasje. I tillegg har du vedlikehold som nå gjøres om det er bruksslitasje eller ikke.

Dersom du syns det er for mye å betale er vel det enkleste å faktisk finne en annen plass å bo?

Endret 22. september 2015 av solavskjerming

[AnonymBruker]

Lite å klage over... jeg betaler min samboer 10k hver måned og bruker resten på ting vi trenger og mat.

Anonymous poster hash: b65e9...8cb

[AnonymBruker]

Det triste her er jo at TS er så fattig at hun ikke har råd til å betale for å bo noe sted. Tenk å kjøpe seg bil og ikke ha råd til bolig. Samboeren din er jo mer en far for deg, som sørger for at du har tak over hodet..

Anonymous poster hash: 3781a...8d9

[AnonymBruker]

Da har du ikke mye god hjernekapasitet, for det har jeg til dags dato minst svart på femti ganger. Jeg kan likevel gi deg et par alternativer ditt snevre hode ikke har vurdert:

1) Ikke flytt sammen før man har et seriøst nok forhold til å faktisk ha delt økonomi. Inntil man er gift er man per definisjon i et slags kollektiv. Det tror jeg ikke helt du og andre har forstått. Ergo alt surret.

2) Hvorfor kan ikke den mest bemidlede downsize og flytte inn hos den "fattige jenta"? Er det i det hele tatt et åpent spørsmål? Hva slags ryggrad har disse patetiske jentene når de ikke engang klarer å leve innenfor økonomisk bæreevne, men heller lar seg dytte inn i kostnader de ikke takler? Er det OK å leve av andres penger? Det er ikke mye ære i det der.

Denne diskusjonen avdekker et større problem. Hvorfor er det ingen jenter som kjøper sitt eget sted? Hvorfor må alltid mannen stille med bolig? Svaret er at det mer enn ofte handler om prioriteringer. En hendig type med fet kåk, eller løpende utgifter på shopping fremfor sparing. Problemstillingen med hva jenta skal betale i leie hos typen er egentlig en sjokkerende beskrivelse av ansvarsfraskivelse hos det kvinnelige kjønn. Vi vet at bolig er numero uno kilde til kreditt og å bygge seg opp egenkapital. Kvinner velger seg ofte aktivt inn i disse situasjonene fordi det er jævla enkelt. Det er vel noe nærmere definisjonen på å være patetisk. Kvinner i Norge sitter på verdens beste sett med muligheter. Dere kan få til alt dere vil, men så velger dere å drite i langtidsplanene og heller bo hos typen. Går det an å tenke mer kortsiktig? Jeg blir frustrert, fordi jeg er helt overbevist om at dette er kjent stoff for mange kvinner. Dere vet veldig godt hva som må til. Faktum er at de av dere som velger dere avhengige av menn i utgangspunktet kunne sittet på andre siden av bordet, og følgelig hatt et helt annet forhold til hva "rettferdigheten" i boligøkonomien dreier seg om.

Sorry, men jeg syns dette er kanskje det verste som finnes med det 'svakere' kjønn. Vis meg litt guts og brains, liksom. Det her er for dumt.

Gi deg nå med å gre alle kvinner under en kam, det er flere måter å unngå persondebatt på uten så omfattende generalisering. Nå jeg ble sammen med mannen min så eide jeg leilighet mens han leide en ettroms. Jeg gikk inn i forholdet med en god del egenkapital mens han gikk inn i det med en god del gjeld. Så lenge han hadde arbeidsmoral (slik som meg) og var villig til å lære seg å bli mer økonomisk så hadde jeg null problemer med det. Vi kjøpte bolig sammen når vi ble samboere da ingen av oss ønsker å kaste penger ut av vinduet. Jeg syns det er flaut hvordan enkelte av kvinnene i denne tråden har null begrep om økonomi men å påstå at "hvorfor kjøper ingen jenter bolig" osv sier nå mer om omgangskretsen din. Det var få av mine single venninner som ikke kjøpte egen bolig etter endt utdanning.

Anonymous poster hash: bef07...b3c

[AnonymBruker]

Det er overhodet ikke riktig at du skal betale hele lånet hans. Jeg syns 50-50 er fear, men syns også at dette er litt på kanten om han tjener såppas mye mer enn deg. Jeg har også samboer, han har flyttet inn hos meg, men har dessverre ikke fast inntekt nå og da betaler jeg alt. Ville aldri krevd penger av han når han tjener såppas lite. Utgiftene ville jo vært der selv om han ikke bor der, og jeg vil jo ha han boende, så jeg ser ikke hvorfor det skal være en selvfølge at man deler alt. Når han får seg en fast jobb og tjener mer blir det jo selvfølgelig annerledes.  

Anonymous poster hash: fb632...328

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor par skal flytte inn hos hverandre og fortsatt si "mitt og ditt" og ikke "vårt"! I et parforhold skal man gi alt, og ikke ta! Her I huset snakker vi om økonomi som en løsning (at vi bruker pengene våre til at det kommer oss begge til gode). Mange av dere vil jeg tro hadde sett på vår økonomi per dags dato med vantro, men på lengre sikt vil gi gevinst for oss begge. Og ikke spør oss "men hva hvis dere slår opp?" Ikke faen om jeg og samboeren hadde flyttet sammen om vi ikke var trygge på hverandre om økonomisk og alt det andre var på det rene! Her I huset er vi ikke redd for å tilby hverandre for å betale for det og det, for vi vet at vi støtter hverandre livet ut!

Anonymous poster hash: 60cf8...152

[AnonymBruker]

Da har du ikke mye god hjernekapasitet, for det har jeg til dags dato minst svart på femti ganger. Jeg kan likevel gi deg et par alternativer ditt snevre hode ikke har vurdert:

1) Ikke flytt sammen før man har et seriøst nok forhold til å faktisk ha delt økonomi. Inntil man er gift er man per definisjon i et slags kollektiv. Det tror jeg ikke helt du og andre har forstått. Ergo alt surret. 

2) Hvorfor kan ikke den mest bemidlede downsize og flytte inn hos den "fattige jenta"? Er det i det hele tatt et åpent spørsmål? Hva slags ryggrad har disse patetiske jentene når de ikke engang klarer å leve innenfor økonomisk bæreevne, men heller lar seg dytte inn i kostnader de ikke takler? Er det OK å leve av andres penger? Det er ikke mye ære i det der.

Denne diskusjonen avdekker et større problem. Hvorfor er det ingen jenter som kjøper sitt eget sted? Hvorfor må alltid mannen stille med bolig? Svaret er at det mer enn ofte handler om prioriteringer. En hendig type med fet kåk, eller løpende utgifter på shopping fremfor sparing. Problemstillingen med hva jenta skal betale i leie hos typen er egentlig en sjokkerende beskrivelse av ansvarsfraskivelse hos det kvinnelige kjønn. Vi vet at bolig er numero uno kilde til kreditt og å bygge seg opp egenkapital. Kvinner velger seg ofte aktivt inn i disse situasjonene fordi det er jævla enkelt. Det er vel noe nærmere definisjonen på å være patetisk. Kvinner i Norge sitter på verdens beste sett med muligheter. Dere kan få til alt dere vil, men så velger dere å drite i langtidsplanene og heller bo hos typen. Går det an å tenke mer kortsiktig? Jeg blir frustrert, fordi jeg er helt overbevist om at dette er kjent stoff for mange kvinner. Dere vet veldig godt hva som må til. Faktum er at de av dere som velger dere avhengige av menn i utgangspunktet kunne sittet på andre siden av bordet, og følgelig hatt et helt annet forhold til hva "rettferdigheten" i boligøkonomien dreier seg om. 

Sorry, men jeg syns dette er kanskje det verste som finnes med det 'svakere' kjønn. Vis meg litt guts og brains, liksom. Det her er for dumt.

Jeg er av de som har egen bolig. Jeg anser meg som heldig, fordi jeg ikke har lån på den heller. Jeg klarer fint mine daglige utgifter og å spare ved siden av - for å ha til jeg blir eldre. Jeg har heller ikke ønske om å flytte sammen med en mann flere ganger i livet mitt, og da jeg bodde sammen med en mann så betalte jeg min del av boutgiftene ved å leie ut egen leilighet.

 

Jeg sliter litt med hukommelse, men husker nå at jeg har sett argumentet ditt om at man ikke bør flytte sammen før man er klar til å ha delt økonomi. Hjernekapasiteten er ikke helt som den var, men sånn er det

 

Akkurat det argumentet synes jeg ikke holder som en fasit. Jeg kan se for meg mange grunner til at par ikke ønsker delt økon omi samtidig som de ønsker å bo sammen. Det kan være gode grunner til heller å fordele eiendeler og utgifter på andre måter. Enten de har familie/barn på en kant eller hver sin kant, eller det er interesser som krever mer eller mindre ressurser fra en av partene, eller det er økonomiske problemer hos den ene. Det kan sikkert være mange andre grunner også.

 

Jeg har overhodet ikke problemer med å se det som en god løsning at den som har mest "downsizer". Det er i min verden en mye bedre løsning enn å forlange at den "fattige" skal bære mer av utgiftene enn den egentlig har råd til.

 

Dette er en problemstilling som oftest kommer ved aldersforskjell mellom partnerne, og dersom paret forblir sammen og fortsetter å ha delt økonomi - så vil ofte skjevheten bare øke. Om ikke man finner en løsning som gir den "fattige" mulighet til å bygge opp verdier.

Jevnaldrende par bygger oftere opp noe sammen. Kjøper en billigere bolig først og så flytter videre til noe større etterhvert om de klarer å holde sammen.

 

Jeg synes det er for lettvint å kalle det patetiske jenter i slike situasjoner. Jeg tror nok det er ganske mange menn som ikke vil godta å senke standarden tilbake til studentliv eller lignende, men som fortsatt ønsker å bo sammen med den de er glad i. Jeg kan forstå at mange gjerne vil fortsette å bo i en bolig de kanskje har lagt ned mye ressurser i. Trolig både penger og tid.

Da mener jeg fremdeles det rette er å finne en middelvei hvor begge føler de har det bedre sammen enn alene. Det kan, men trenger ikke, bety skjevdeling.

 

Min bolig er min trygghet. Jeg har latt andre bo gratis hos meg over lengre tid (familie som skulle studere og ikke fikk hybel som nå har spart opp penger og kjøpt større bolig enn jeg kommer til å eie og som jeg unner henne av hele hjertet),

Jeg ville heller ikke ønsket at en eventuell kjæreste som flyttet inn hos meg betalte mer enn halve strømforbruket, eventuell høyere bredbåndslinje og halve husleia (dersom han har råd). Han kunne gjerne kjøpt eiendom som en investering og jeg hadde gjerne hjulpet til med maling, hagerarbeid, oppussing for å øke verdien.

 

 

Anonymous poster hash: ff269...436

[altflyter]

Kanskje 4000 er litt mye. Har en venninne som bor med samboeren og de deler på alle faste utgifter og så betaler hun halvparten av rentene på lånet hans Kan det være en ordning?

 

Likevel må jeg si at 4000 i morgen fortsatt er mye mindre enn det du ville betalt om du bodde på det åpne markedet...

 

Tjener du virkelig bare i overkant av 4000 i måneden? Da har du krav på bostøtte...

[Erazor]

Skjønner ikke hvorfor par skal flytte inn hos hverandre og fortsatt si "mitt og ditt" og ikke "vårt"! I et parforhold skal man gi alt, og ikke ta! Her I huset snakker vi om økonomi som en løsning (at vi bruker pengene våre til at det kommer oss begge til gode). Mange av dere vil jeg tro hadde sett på vår økonomi per dags dato med vantro, men på lengre sikt vil gi gevinst for oss begge. Og ikke spør oss "men hva hvis dere slår opp?" Ikke faen om jeg og samboeren hadde flyttet sammen om vi ikke var trygge på hverandre om økonomisk og alt det andre var på det rene! Her I huset er vi ikke redd for å tilby hverandre for å betale for det og det, for vi vet at vi støtter hverandre livet ut!

Anonymous poster hash: 60cf8...152

 

Ikke alle forhold varer livet ut. Om man er «snill» og hele tiden gir litt, ender man ofte opp i dundrende underskudd om forholdet skulle ryke. Har selv erfaring med sparepenger som ryker på grunn av samboere med lite inntekt og dårlig økonomisk sans. Regninger må likevel betales, og om man hele tiden gir litt slack, så blir det mye penger etter hvert. Å få penger man har lånt vekk eller lagt ut tilbake etter at et forhold er over, er omtrent som å tro på julenissen.

 

Jeg håper for din del at dere ikke går på en smell og at økonomien deres gir gevinst for begge to. Å tro at alt automatisk vil ordne seg slik for alle, er derimot naivt.

Endret 22. september 2015 av Erazor

[Gjest Godjente]

Denne tråden gjenspeiler situasjonen i en annen tråd, der samboere brøt opp og kvinnen i forholdet føler at hun ikke har rettigheter. Og mange av kommentarene her nører opp om et slikt syn!

 

Jeg er overrasket over hvor mange som ser for seg å dele livet sitt så tett med en annen person at de skal bo under samme tak, men at samlivet skal stoppe der. Ikke skal man stille opp for hverandre, ikke skal man eie noe sammen, ikke skal den mer velstående måtte løfte en økonomisk finger på tross av at paret er partnere. Ikke kan man spleise på maten, og spleiser man på møbler finner en av partene opp regler for hvorfor alt er hans/hennes uansett. Har man ikke felles ansvar for felles lykke når man bor under felles (eller i det minste samme) tak?

 

Siden TS i effekt betaler ned hele lånet, er det bare rett og rimelig at hun får tilsvarende gradvis eierskap til boligen. Å ha en nærmest uskreven enveis husleiekontrakt i et samboerforhold er jo litt av en motsetning. Å sammenligne samboerskap med hva som er fakta i et husleierforhold gir jo ingen mening, fordi de relasjonens natur er jo vidt forskjellige. Det er nesten mer naturlig å sammenligne dette med et aksjeselskap. "Nå får du eierskap i AS-et mitt(les: hjemmet vårt) hvis du skyter inn penger, kjære partner, så slipper jeg hele den økonomiske forpliktelsen". Men for de fleste svarene i denne tråden er det altså langt mer naturlig å si: "Hei, jeg ønsker å dele hverdagen min med deg kjære partner, men IKKE økonomien min, den får du ikke. Jeg skal nok finne en måte å komme bedre ut av det enn deg på". Det er jo en helt merkelig selvmotsigende holdning. 

 

Jeg skal definitivt holde meg unne samboerskap, maken til en slitsom samlivsform. 

 

 

Er så mange her på kvinneguiden som er hysterisk opptatt av at en samboer aldri skal bo gratis, men ærlig talt, jeg er helt uenig.

Samboeren til TS hadde måttet betale nøyaktig det samme i huslån dersom han hadde bodd alene. Positivt for han å få bo med henne, og positivt for henne å få bo med ham. Det å få en samboer bør ikke være for å raskere kunne betale ned på lånet..

Dersom TS hadde tilbudt seg å betale litt husleie for å bidra litt ekstra og hjelpe ham med huslånet, er det noe han burde blitt glad for. Men å kreve det? Blir jo helt på trynet. Spesielt når det er tydelig at TS ikke syns det er en rettferdig ordning.

Jeg og samboeren leier, og vi betaler like mye hver. Men hvis jeg hadde eid huset hadde jeg ikke krevd at samboeren skulle måtte betale noe annet enn felles utgifter for å bo der! Er jo bare en bonus å få være med ham 24/7

Fullstendig enig i disse innleggene. Har selv hatt tre samboere boende i mitt hus( ikke samtidig da ) Ingen har betalt noe i husleie Hvorfor skal de det? Jeg vil jo ikke tjene på at de bor her, jeg synes bare det er koselig.

 

Når det er slutt er det jo jeg som sitter igjen med huset uansett. De har bidratt med litt oppussing , mat og regninger.

 

Å skal ha husleie av sin kjære er jo helt idiotisk!!

 

Gud jeg er glad for at jeg ikke vokser opp i dag der alt skal deles likt av kaka. Hadde blitt gal!

[AnonymBruker]

Fullstendig enig i disse innleggene. Har selv hatt tre samboere boende i mitt hus( ikke samtidig da ) Ingen har betalt noe i husleie Hvorfor skal de det? Jeg vil jo ikke tjene på at de bor her, jeg synes bare det er koselig.

Når det er slutt er det jo jeg som sitter igjen med huset uansett. De har bidratt med litt oppussing , mat og regninger.

Å skal ha husleie av sin kjære er jo helt idiotisk!!

Gud jeg er glad for at jeg ikke vokser opp i dag der alt skal deles likt av kaka. Hadde blitt gal!

Om de har bidratt med oppussing og regninger og mat så har de jo betalt for å bo der?

Det virker som om det folk i tråden her reagerer mest på er å kalle det husleie. Eller at det er en fast sum.

Anonymous poster hash: bef30...7f2

[Gjest Godjente]

Om de har bidratt med oppussing og regninger og mat så har de jo betalt for å bo der?

Det virker som om det folk i tråden her reagerer mest på er å kalle det husleie. Eller at det er en fast sum.

Anonymous poster hash: bef30...7f2

Regninger og mat er jo logisk at man betaler av, forbruk. Men å betale ned på mitt lån når huset ikke er hans, ærlig talt_!!

[tussi680]

Har flyttet inn hos en med leilighet, og vi ble enige om at vi tar avdraget på leia for leiligheten annenhver mnd. Og jeg gir han en fast sum hver mnd samt at både han og jeg handler maten. Deler også på nettutgiftene  hver mnd. Fungerer helt fint.

[Majott]

Ok, ser det er mange som mener mye her. For det første: Jeg er arbeidssøker for øyeblikket. Derfor lite inntekt. 

 

For det andre, så betaler jeg 4000 inkl faste utgifter som strøm og tv. Men betaler mat utenom de 4000.

 

Jeg mener, selvfølgelig, at jeg skal bidra med det jeg kan. Men når jeg selv sitter igjen med veldig lite i mnd å "rutte med" (dvs betale regninger) og nå har det veldig sparsommelig, lurer jeg på om det er normalt å måtte betale husleie til sin SAMBOER (som føles som min utleier) når han vet jeg sliter økonomisk for tiden. Han har en godt betalt jobb og trenger strengt talt ikke de pengene rett inn på sparekonto hver mnd. 

 

Han eier en enebolig han betaler 4000 på i lån pr mnd. Ergo jeg betaler hele lånet hans. 

Bor på landet, noe som vil si at jeg hadde bodd mer sentralt om jeg ikke hadde bodd her. Leieprisene og husprisene generelt er veldig lave her. 

 

Der jeg bodde før, betalte jeg og min eks halvparten av husleien hver (leide leilighet). Betalte 4800 hver, men da bodde jeg også MYE mer sentralt og trengte ikke bil (som jeg må ha i dag).

 

Regner med at din samboer ikke vil snyltes på, så derfor vil han ha en liten "husleie" fra deg. 4000 er noe du må betale for et lite rom i bofellesskap, men nå betaler du det samme for å bo i en stor bolig med gode fasiliteter.

[AnonymBruker]

dette var rart...

Anonymous poster hash: 0e8ab...930

[AnonymBruker]

Denne saken er vel to-delt; 

 

1. Mindre utgifter i en periode der inntekten er lav
2. Husleie når man bor hos andre

Når det gjelder del 1 så er dette rett og slett ikke mulig for flesteparten over myndighetsalder. Vi har ansvar for oss selv, og dersom det skorter på inntekten må man ta konsekvensen av det. Selv om du ikke har tjent inn nok antall G for å få dagpenger så er det noen som heter bostøtte og andre ting i dette landet.

 

Jeg mistet jobben i nedbemanning i fjor, skal jeg da slutte å betale lån, husleie, strøm osv? 

 

Når det gjelder del 2, syns jeg fryktelig mange har feil fokus i denne tråden. Jeg får inntrykk av at snittalderen muligens er lav. Selv om man eier ett hus, leilighet, rekkehus osv og har lån - så er det ikke slik at samboer betaler ned på lånet ditt. Hadde du blitt sur om han ikke hadde lån også? Ett hus, en leilighet og ett rekkehus koster mye penger utenom lån også. Spesielt hus, med kommunale avgifter (vann og kloakk blant annet), strøm, vedlikehold osv. Jeg eier en leilighet (dvs, banken eier vel en større del av den også), men jeg har husleie ved siden av dette - for felleskost som strøm, vaktmester, renhold i fellesarealer osv. I tillegg kommer egen strømregning. Så om min kjæreste hadde flyttet inn og kun betalt sin andel av mat og så unnskyldt seg med at han gjør rent og lagde mat? Sorry mac, han skal i det minste dele min husleie og strømkostnader. Om han vil ha noen form for andel av leiligheten må han kjøpe seg inn.  

 

 

For noen år siden hadde jeg en slik snylter av en kjæreste, bodde gratis hos meg, spiste all maten min, vasket klærne sine med min maskin med mine innkjøpte vaskemidler. Han lagde mat til meg han og, men hvor kom maten fra?? MITT kjøleskap. Og da kjøleskapet røyk? Det var jo mitt, så det måtte jeg jo erstatte... Faans drittunge. I starten tenkte jeg ikke så mye over det, men det koster å ha en ekstra person i hus, økt vannregning, økt strømregning, økte matutgifter osv. Jeg merket det på bankkontoen, plutselig var kontoen tom flere dager før lønn i motsetning til tidligere da jeg kunne spare og ha en buffer. Han ble kasta ut! 

 

Så det kan hende du slipper billig unna, for om han nå da i stedet splitter alle regningene som hører til det å ha hus i stedet - kan det hende du må ut med langt mer. 

 

 

Anonymous poster hash: 8cde8...028

[AnonymBruker]

 

Tjener du virkelig bare i overkant av 4000 i måneden? Da har du krav på bostøtte...

Hun har vel ikke det, siden hun har samboer som sikkert tjener bra?

Anonymous poster hash: 79d50...9d2

[AnonymBruker]

Ville vært interessant å vite hva TS tok med seg inn i dette huset. Som feks hvitevarer, møbler osv. Det koster også penger, og taper seg daglig ved bruk. Er det ingen som forstår at det koster å leve?

Anonymous poster hash: 8cde8...028