Betale husleie hos samboer?

[Helene90]

Vann fra egen brønn/borehull. Kloakk urenset rett i sjøen. Mange hus i Norge som ikke er offentlig vann og avløp. Sier seg sjøl at når det er 4-5 hus pr km vei så blir det for kostbart med kommunale løsninger.

Min mor og stefar har egen vannbrønn og eget renseanlegg for kloakk nedgravd sammen med et par naboer. De bort på toppen av et boligfelt der resten er tilknyttet kommunale anlegg

[tussi680]

Min samboer og jeg betaler annenhver mnd den leia vi har.

[Gjest Matronella]

Man bør vel ikke flytte sammen før man har diskutert alt dette på forhånd. TS hadde vel ikke større inntekt før de flyttet sammen enn hun har nå, så dette burde vært en problemstilling i forkant. Det er det som forbauser meg mest, at folk ikke avklarer ting på forhånd. Jeg er ikke i mot samboerskap, men jeg har i mot tankeløsheten i forkant og tenker at noen ganger kunne man drøyd det litt før man flyttet sammen. 

[petterm]

Og dette krever aldri vedlikehold?

Anonymous poster hash: bef30...7f2

Nå var vel den delen av diskusjonen om det finnes husstander som ikke betaler kommunale avgifter. Vannpumper holder så vidt jeg vet i flere tiår hvis man er heldig. Kjenner også folk som har selvfall. Da slipper man hele pumpa.

[Gjest Miss.Silver]

Det finnes steder i Norge uten offentlig vann og avløp. Antar det fremdeles finnes steder uten tvungen renovasjon.

I et samboerskap synes jeg det er naturlig at man betaler etter evne. Siden TS bidrar i huset med praktisk arbeid og samboeren har en godt betalt jobb synes jeg det er urimelig at TS skal betale for seg før hun får bedre inntekt.

Samboere skal støtte og hjelpe hverandre! Det at det blir dårlig stemning i heimen når du prøver å diskutere økonomi er et dårlig tegn. Flytt ut hvis du kan!

Det er et hjem, ikke et kontor. Det å vaske opp etter seg og mannen innimellom burde ikke anses på som "betalt" arbeid ... Og derfor skal slippe å betale mer i måneden!?

Greit at man kan betale etter beste evnen, men ikke mindre fordi man gjør husarbeid. Her må TS snakke med mannen sin, eller revurdere å flytte et sted som er billigere.

Endret 17. september 2015 av Miss.Silver

[Gjest Chloe87]

Når du er med på å betale på andre utgifter så syntes faktisk jeg at å betale 4000 kroner i tillegg er mye.

[Jolene]

Det er et hjem, ikke et kontor. Det å vaske opp etter seg og mannen innimellom burde ikke anses på som "betalt" arbeid ... Og derfor skal slippe å betale mer i måneden!?

Greit at man kan betale etter beste evnen, men ikke mindre fordi man gjør husarbeid. Her må TS snakke med mannen sin, eller revurdere å flytte et sted som er billigere.

Enig.

[Ophelia85]

Hvis jeg skulle betalt "leie" til samboer, hadde et kriterie vært at jeg dermed kjøpte meg inn i huset. Det er en klassisk kjærestefelle at en betaler for mat, møbler og andre småting, mens den andre betaler for de reelle verdiene (bil og hus). Selv om man har betalt omtrent 50-50 sitter den ene igjen uten en dritt å vise til om det blir brudd.

Dere trenger en bedre ordning, helst kontraktfestet. Selvsagt skal du ikke snylte på ham, men jeg er litt betenkt til at han virker litt smålig og lite raus i en periode der du sliter økonomisk og han tjener bra. Er man kjærester og samboere er man også et team.

[tilatequila]

... klart du skal betale.

Endret 18. september 2015 av tilatequila

[Gjest]

Riktig regnestykke er at det skal deles likt med bakgrunn i deres begge lønn...feks...

Har han utbetalt 30 000 kr og du 10 000 kr.

Faste utgifter er på 10 000 kr.

Da skal han betale 2/3 deler og du 1/3 del. Å når du får jobb og mere utbetalt så endrer dette seg å.

Enkelt og rettferdig.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle betalt "leie" til samboer, hadde et kriterie vært at jeg dermed kjøpte meg inn i huset. Det er en klassisk kjærestefelle at en betaler for mat, møbler og andre småting, mens den andre betaler for de reelle verdiene (bil og hus). Selv om man har betalt omtrent 50-50 sitter den ene igjen uten en dritt å vise til om det blir brudd.

Dere trenger en bedre ordning, helst kontraktfestet. Selvsagt skal du ikke snylte på ham, men jeg er litt betenkt til at han virker litt smålig og lite raus i en periode der du sliter økonomisk og han tjener bra. Er man kjærester og samboere er man også et team.

 

Så du mener at hvis du betaler halvparten av forbruksvarer + halvparten av fellesutgifter så skal du få eierandel i boligens? Håper virkelig ikke folk er så dum at de finner på å gå i mannefellen slik.

Du må uansett bruke like mye som halvparten av forbruksvarer om du bor alene og sansynligvis er halvparten av fellesutgifter mindre enn det du ville betalt for å leie et annet sted. Så tro det eller ei, men du tjener faktisk som regel mye på å bo sammen med en samboer. Om du da hadde krevd å skulle få en eierandel så hadde jeg trodd at du tullet.

Anonymous poster hash: 65713...044

[Gjest O.G.]

Ok, ser det er mange som mener mye her. For det første: Jeg er arbeidssøker for øyeblikket. Derfor lite inntekt. 

 

For det andre, så betaler jeg 4000 inkl faste utgifter som strøm og tv. Men betaler mat utenom de 4000.

 

Jeg mener, selvfølgelig, at jeg skal bidra med det jeg kan. Men når jeg selv sitter igjen med veldig lite i mnd å "rutte med" (dvs betale regninger) og nå har det veldig sparsommelig, lurer jeg på om det er normalt å måtte betale husleie til sin SAMBOER (som føles som min utleier) når han vet jeg sliter økonomisk for tiden. Han har en godt betalt jobb og trenger strengt talt ikke de pengene rett inn på sparekonto hver mnd. 

 

Han eier en enebolig han betaler 4000 på i lån pr mnd. Ergo jeg betaler hele lånet hans. 

Bor på landet, noe som vil si at jeg hadde bodd mer sentralt om jeg ikke hadde bodd her. Leieprisene og husprisene generelt er veldig lave her. 

 

Der jeg bodde før, betalte jeg og min eks halvparten av husleien hver (leide leilighet). Betalte 4800 hver, men da bodde jeg også MYE mer sentralt og trengte ikke bil (som jeg må ha i dag).

 

Ok, han tjener adskillig på å ha deg der, det er ikke rett når det sånn på din bekostning som det er.

[AnonymBruker]

Jeg eier egen leilighet og samboeren min betaler halve husleien + halvparten av strøm, internett og tv lisens. Det skulle da bare mangle?

Anonymous poster hash: 23e58...0d3

[AnonymBruker]

Du får kjøpe deg inn i huset hans og betale på din del av huslånet. Åh, nei du har jo hverken jobb eller inntekt.. Uten ham hadde du kanskje måttet bo hjemme hos mor og far?

Anonymous poster hash: bef07...b3c

[Ophelia85]

Så du mener at hvis du betaler halvparten av forbruksvarer + halvparten av fellesutgifter så skal du få eierandel i boligens? Håper virkelig ikke folk er så dum at de finner på å gå i mannefellen slik.Du må uansett bruke like mye som halvparten av forbruksvarer om du bor alene og sansynligvis er halvparten av fellesutgifter mindre enn det du ville betalt for å leie et annet sted. Så tro det eller ei, men du tjener faktisk som regel mye på å bo sammen med en samboer. Om du da hadde krevd å skulle få en eierandel så hadde jeg trodd at du tullet. Anonymous poster hash: 65713...044

Nei, jeg mener at en løsning der én betaler for forbruksvarer, strøm e.l. og én eier og betaler hus/leilighet gjør at førstnevnte får en ekstremt dårlig deal. Man bruker like mye penger, men får ulikt utbytte.

Den beste løsningen syns jeg derfor er å dele likt på ALLE utgifter, enten 50/50 eller etter inntekt, avhengig om det er svært store forskjeller i inntekt.

[AnonymBruker]

Riktig regnestykke er at det skal deles likt med bakgrunn i deres begge lønn...feks...

Har han utbetalt 30 000 kr og du 10 000 kr.

Faste utgifter er på 10 000 kr.

Da skal han betale 2/3 deler og du 1/3 del. Å når du får jobb og mere utbetalt så endrer dette seg å.

Enkelt og rettferdig.

Dette er jo absurd. Det er ikke samboerens problem at TS tjener dårlig. 

Anonymous poster hash: 4f257...50d

[Gjest]

 

Dette er jo absurd. Det er ikke samboerens problem at TS tjener dårlig. 

Anonymous poster hash: 4f257...50d

 

absurd? det er vell ts sitt problem at han/hun fant en partner som tjener dårligere! 

man kan vell ikke noe for forelskelse? eller går du å spør damer/menn om hva di tjener?  før du bestemmer deg for følelser!

skal jo være rettferdig... å da må man jo dele utgiftene på inntektene..... eller mener du at den ene skal bruke hele lønnen sin på en leilighet man i hovedsak ikke ville leid/eiet!  pga den andre vil ha den ene der ?

 

mest rettferdige er at man dele på inntekt, utgifter forhold man har i inntekt....

 

tjener man godt så får man helle tenke at man er heldig:) er snart 100000 arbeidsledige her tillands...å godt stormbeger lover jobber til flyktninger og ikke NORDMENN!  

[Teethgrinding]

Dette spørsmålet om husleie (nok en gang, kjære jenter) er egentlig et spørre og uavklart spørsmål om omfordeling. Hvordan skal samfunnet være bygget opp? Skal vi leve i et samfunn der alle får et likt kakestykke? Det er utvilsomt det mest rettferdige. Likevel lever vi i et samfunn der man forventer at man belønnes for hardt arbeid. Vi lever fint med at enkelte har mer enn andre dersom det er velfortjent.

Så kommer man til husholdningen. Kvinner (merkelig, det er alltid kvinner, det svake kjønn?) som ikke vil betale for seg når hun bor hos kjæresten. Rasler med sablene rundt rettferdigheten og kommer med flåsete utsagn om å få etter behov og gi etter evne. Mange ser svært stor rettferdighet i dette. 

Problemet med disse typen ordninger er at samfunnet er strengt kapitalistisk, hvor staten fungerer som en omfordeler via skattemidler, kort fortalt måten det moderne sosialdemokratiet er bygget opp. Vi er en gjeng blodrøde aktivister i kontrast til andre land. Vi ser stor rettferdighet i å loppe rikfolk for midlene sine i redistribueringens ånd. Ingen har noen omsorg for han som må vrenge lommeboken for de som ikke gjør noenting, og kanskje er det helt greit når han tross alt lever som en konge i forhold til andre. Det som derimot blir et kjempeproblem er når man trekker disse problemstillingene over på det nære forhold, på familien, på den interne økonomien. Hvilken rettferdighet er det i å bo fett uten å ha jobbet for det? Her mangler det et ordentlig svar fra de som krever sin subsidierte plass i typens fete kåk for symbolske summer. Det har ingenting med hardt arbeid å gjøre. 

Hilsen en som kan noe om disse tingene, i motsetning til 90% av dere.

Endret 22. september 2015 av Arcturus

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet om husleie (nok en gang, kjære jenter) er egentlig et spørre og uavklart spørsmål om omfordeling. Hvordan skal samfunnet være bygget opp? Skal vi leve i et samfunn der alle får et likt kakestykke? Det er utvilsomt det mest rettferdige. Likevel lever vi i et samfunn der man forventer at man belønnes for hardt arbeid. Vi lever fint med at enkelte har mer enn andre dersom det er velfortjent.

Så kommer man til husholdningen. Kvinner (merkelig, det er alltid kvinner, det svake kjønn?) som ikke vil betale for seg når hun bor hos kjæresten. Rasler med sablene rundt rettferdigheten og kommer med flåsete utsagn om å få etter behov og gi etter evne. Mange ser svært stor rettferdighet i dette. 

Problemet med disse typen ordninger er at samfunnet er strengt kapitalistisk, hvor staten fungerer som en omfordeler via skattemidler, kort fortalt måten det moderne sosialdemokratiet er bygget opp. Vi er en gjeng blodrøde aktivister i kontrast til andre land. Vi ser stor rettferdighet i å loppe rikfolk for midlene sine i redistribueringens ånd. Ingen har noen omsorg for han som må vrenge lommeboken for de som ikke gjør noenting, og kanskje er det helt greit når han tross alt lever som en konge i forhold til andre. Det som derimot blir et kjempeproblem er når man trekker disse problemstillingene over på det nære forhold, på familien, på den interne økonomien. Hvilken rettferdighet er det i å bo fett uten å ha jobbet for det? Her mangler det et ordentlig svar fra de som krever sin subsidierte plass i typens fete kåk for symbolske summer. Det har ingenting med hardt arbeid å gjøre. 

Hilsen en som kan noe om disse tingene, i motsetning til 90% av dere.

Jeg har til dags dato aldri sett deg svare på hvorfor det er rett at den som har mest skal sette standarden for "hvor dyrt" man som et par skal bo.

 

I mitt hode så legger man lista etter hva den som har minst å rutte med er komfortabel med. Dersom det er viktig for den andre å bo bedre/større/..., så er det for meg rett at den betaler mellomlegget eller mesteparten av mellomlegget for dyrere bolig.

 

Her har ts fått større utgifter på å flytte inn til samboer fordi ts må ha bil. Ts tar også mesteparten av husarbeidet fordi hun har mere tid.

Er det mere rett at hun bruker mere tid på ubetalt arbeid i hjemmet - enn at han bruker mere penger på å bo?

For meg så virker det som veldig mange synes det er en selvfølge at den som er mest hjemme skal gjøre mesteparten av husarbeidet og mange av de synes begge skal betale like mye?

Tid er også en ressurs, men i tugangspunktet mye jevnere fordelt enn inntekt.

Anonymous poster hash: ff269...436

[Teethgrinding]

 

Jeg har til dags dato aldri sett deg svare på hvorfor det er rett at den som har mest skal sette standarden for "hvor dyrt" man som et par skal bo.

Anonymous poster hash: ff269...436

 

Da har du ikke mye god hjernekapasitet, for det har jeg til dags dato minst svart på femti ganger. Jeg kan likevel gi deg et par alternativer ditt snevre hode ikke har vurdert:

1) Ikke flytt sammen før man har et seriøst nok forhold til å faktisk ha delt økonomi. Inntil man er gift er man per definisjon i et slags kollektiv. Det tror jeg ikke helt du og andre har forstått. Ergo alt surret. 

2) Hvorfor kan ikke den mest bemidlede downsize og flytte inn hos den "fattige jenta"? Er det i det hele tatt et åpent spørsmål? Hva slags ryggrad har disse patetiske jentene når de ikke engang klarer å leve innenfor økonomisk bæreevne, men heller lar seg dytte inn i kostnader de ikke takler? Er det OK å leve av andres penger? Det er ikke mye ære i det der.

Denne diskusjonen avdekker et større problem. Hvorfor er det ingen jenter som kjøper sitt eget sted? Hvorfor må alltid mannen stille med bolig? Svaret er at det mer enn ofte handler om prioriteringer. En hendig type med fet kåk, eller løpende utgifter på shopping fremfor sparing. Problemstillingen med hva jenta skal betale i leie hos typen er egentlig en sjokkerende beskrivelse av ansvarsfraskivelse hos det kvinnelige kjønn. Vi vet at bolig er numero uno kilde til kreditt og å bygge seg opp egenkapital. Kvinner velger seg ofte aktivt inn i disse situasjonene fordi det er jævla enkelt. Det er vel noe nærmere definisjonen på å være patetisk. Kvinner i Norge sitter på verdens beste sett med muligheter. Dere kan få til alt dere vil, men så velger dere å drite i langtidsplanene og heller bo hos typen. Går det an å tenke mer kortsiktig? Jeg blir frustrert, fordi jeg er helt overbevist om at dette er kjent stoff for mange kvinner. Dere vet veldig godt hva som må til. Faktum er at de av dere som velger dere avhengige av menn i utgangspunktet kunne sittet på andre siden av bordet, og følgelig hatt et helt annet forhold til hva "rettferdigheten" i boligøkonomien dreier seg om. 

Sorry, men jeg syns dette er kanskje det verste som finnes med det 'svakere' kjønn. Vis meg litt guts og brains, liksom. Det her er for dumt.

Endret 22. september 2015 av Arcturus