Lei av å forsørge samboeren min!

[AnonymBruker]

 

Takk for svar alle sammen! Jeg har som sagt prøvd å legge litt press på samboer i lang tid, uten noen form for effekt. Men skal selvsagt fortsette, mest for min egen del, da jeg føler jeg jobber meg halvt ihjel for å kunne greie å forsørge oss. 

 

I det siste har jeg følt meg utslitt hele tiden, føler jeg jobber på akord med meg selv. Har ikke et pusterom i hverdagen, da to jobber gjør at jeg jobber nesten daglig og har fire fridager i løpet av måneden. 

 

Men samtidig så elsker jeg denne mannen, han betyr mye for meg, så det er ikke bare å hive han ut heller. Dette plager meg mer enn dere aner, ettersom jeg står midt oppi det, må velge mellom mannen i mitt liv og penger. Jeg er redd for at jeg skal miste han grunnet småting som penger og økonomi, men samtidig er det viktig for å holde det gående. Som dere sikkert skjønner greier jeg ikke å bli enig med meg selv. 

Anonymous poster hash: 33e34...d65

 

TS over

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[Gjest]

 

Takk for svar alle sammen! Jeg har som sagt prøvd å legge litt press på samboer i lang tid, uten noen form for effekt. Men skal selvsagt fortsette, mest for min egen del, da jeg føler jeg jobber meg halvt ihjel for å kunne greie å forsørge oss. 

 

I det siste har jeg følt meg utslitt hele tiden, føler jeg jobber på akord med meg selv. Har ikke et pusterom i hverdagen, da to jobber gjør at jeg jobber nesten daglig og har fire fridager i løpet av måneden. 

 

Men samtidig så elsker jeg denne mannen, han betyr mye for meg, så det er ikke bare å hive han ut heller. Dette plager meg mer enn dere aner, ettersom jeg står midt oppi det, må velge mellom mannen i mitt liv og penger. Jeg er redd for at jeg skal miste han grunnet småting som penger og økonomi, men samtidig er det viktig for å holde det gående. Som dere sikkert skjønner greier jeg ikke å bli enig med meg selv. 

Anonymous poster hash: 33e34...d65

 

Penger og økonomi er jo ikke akkurat småting!

Det er dessverre fundamentet i hverdagen vår. 

 

Men hva sier han når dere prater sammen? 

Kommer han bare med tåkesnakk?

Tar han ansvar for at han ikke bidrar? 

Blir han sur når du vil prate om jobb og penger? 

Har han noen løsninger. 

 

Hva om du ganske enkelt sier til han at "dette fungerer ikke lenger. Hva foreslår du at vi gjør?" Hva sier han da? 

 

Jeg forstår at du er glad i han.

Samtidig, på det du skriver, så forstår jeg at følelsene dine begynner å bli tynnslitte fordi du holder på å jobbe deg ihjel mens han går hjemme. 

 

Hvordan kan du ha to jobber, når han ikke har noen? Hvordan er det rimelig? 

 

Du må sparke i han på en eller annen måte slik at den sirkelen han er inne i brytes! 

[Gjest Marsvinet]

Sånn er det med likestillingen

Anonymous poster hash: 55447...e09

Likestilling? Det blir vel ikke mer skjeivstilt enn det TS beskriver?

[Gjest Marsvinet]

Jeg har som sagt snakket om dette utallige ganger, og han er rett og slett ikke villig til å ta en lavterskel jobb. Og de jobbene han vil ha får han ikke napp på. Det er virkelig håpløst.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Hva er galt med barnehage eller aldersheim/bofellesskap? Hvilke jobber vil han ha?

[AnonymBruker]

Det har vært sånn siden han leverte masteroppgaven i desember. Jeg fullførte studiene mine på samme tidspunkt, men fikk jobb med en gang. Samboer var dessverre ikke like heldig som meg. Så jeg har forsørget han siden Januar i år.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

"Heldig"? Man får jobb gjennom ferdigheter og hardt arbeid, ikke "flaks". Kan jeg spørre hva han har master i? Kunsthistorie?

Anonymous poster hash: f47fb...cec

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge noen til å få jobb. Er det ikke jobber, så er det ikke jobber, og vil ingen ha ham så vil ingen ha ham. Det er utrolig vanskelig å få høre "snylter!" fra den ene siden, og "nei, vi kan ikke ansette deg" fra den andre, ad infinitum. Har vært der selv, og det kan lett føre til sammenbrudd og isolasjon.

Men få ham over på sosialstønad i en fei. Du skal ikke trenge å forsørge ham. De vil nok også prakke på ham et jobbsøkerkurs, kanskje arbeidspsykolog og andre tiltak. Hvem vet, kanskje det hjelper.

Men han har jo hatt tilbud på jobb i aldersheim. Da er han jo per def en snylter som ikke vil jobbe?

Anonymous poster hash: f47fb...cec

[AnonymBruker]

Økonomi er en av de viktigste årsakene til samlivsbrudd, så det er ikke noen "småting". Du ødelegger din egen framtid om du lar dette fortsette. 

 

Du sier at du elsker ham og ønsker derfor ikke å ødelegge, men om han elsker deg så ønsker vel også han også å gjøre det han kan for forholdet?

 

Du må gjøre det klart for ham at han faktisk ER i ferd med å ødelegge forholdet deres, at du er i ferd med å bli utbrendt og utslitt. At hans mangle på omsorg for deg er i ferd med å ødelegge kjærligheten dere i mellom

Anonymous poster hash: 5aa9d...2d2

[Pengebingen]

 

Takk for svar alle sammen! Jeg har som sagt prøvd å legge litt press på samboer i lang tid, uten noen form for effekt. Men skal selvsagt fortsette, mest for min egen del, da jeg føler jeg jobber meg halvt ihjel for å kunne greie å forsørge oss. 

 

I det siste har jeg følt meg utslitt hele tiden, føler jeg jobber på akord med meg selv. Har ikke et pusterom i hverdagen, da to jobber gjør at jeg jobber nesten daglig og har fire fridager i løpet av måneden. 

 

Men samtidig så elsker jeg denne mannen, han betyr mye for meg, så det er ikke bare å hive han ut heller. Dette plager meg mer enn dere aner, ettersom jeg står midt oppi det, må velge mellom mannen i mitt liv og penger. Jeg er redd for at jeg skal miste han grunnet småting som penger og økonomi, men samtidig er det viktig for å holde det gående. Som dere sikkert skjønner greier jeg ikke å bli enig med meg selv. 

Anonymous poster hash: 33e34...d65

 

 

Penger og økonomi er ikke småting i et forhold.

I USA skyldes over halvparten av alle skilsmisser uenighet om økonomiske forhold. I Norge har vi vel ikke samme innrapportering av årsak, men det er ingen hemmelighet at økonomi gjerne er noe par krangler mye om. Så å ta for lett på det økonomisk og hvordan det påvirker parforholdet kan være dumt.

 

Uheldigvis viser han vel også en ny side av seg selv - som man kan like eller ikke like. Min personlige mening er at jeg ikke ville trivdes i et forhold med en som sitter hjemme og ikke jobber fordi han ikke gidder (les: vil ikke ha de og de jobbene...). Det hadde fått meg til å se han med helt nye øyne, og han hadde neppe hatt den personligheten jeg ønsker meg i en mann og fremtidig far til mine barn. Så uansett hvor glad man er i noen gir jo slike egenskaper et nytt inntrykk, og det er ikke noe galt i det. Det er jo normalt. Du sier at du er lei av å forsørge han, så tydeligvis har ikke du særlig sansen for den egenskapen heller.

 

Jeg ville hatt en mann som leverte post eller stelt gamle på eldrehjem, eller satt i kassa på Rema, eller hva som helst annet enn å sitte ulønnet hjemme. Han skjønner tydeligvis ikke hva det gjør med CV'en hans heller. Det er lettere å få jobb om man er i jobb, og det ser veldig tafatt ut å ha sittet hjemme i noen år, for alle VET at det er jobber å få; og ingen liker å ansatte latsabber. Så han bør forstå hvordan dette ser ut på CV'en hans og kanskje revurdere jobbjakten sin. Mannen min har heller ikke fått jobb innen utdannelsen sin, så han jobber hos NAV. Han har aldri hatt en dag uten arbeid, selv om han ikke har funnet relevante jobber enda. Han jobber seg opp på andre områder i stedet. Det synes jeg er en god og attraktiv egenskap Men dette er jo naturligvis personlige meninger, og alle er forskjellige.

 

Sånn objektivt er jeg mest bekymret for hva de han søker jobber hos synes om hullet i CV'en hans. Var jeg han ville det bekymret meg og fått meg til å ta nær sagt hva som helst av jobber, for ikke å ødelegge mulighetene når han endelig finner "drømmejobben".

[AnonymBruker]

"Heldig"? Man får jobb gjennom ferdigheter og hardt arbeid, ikke "flaks". Kan jeg spørre hva han har master i? Kunsthistorie?

Anonymous poster hash: f47fb...cec

Jeg er enig i at man får jobb gjennom hardt arbeid, men man må ha litt hell med seg også. Jeg ble ansatt på samme arbeidsplass som jeg hadde gjennom studiene, de trengte en ny fast ansatt akkurat når jeg ble ferdig med masteren min. Jeg vil kalle dette flaks.

Han har mastergrad i kjemi.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[AnonymBruker]

Hva er galt med barnehage eller aldersheim/bofellesskap? Hvilke jobber vil han ha?

Han vil ikke jobbe med barn/eldre/ syke. Ønsker seg en jobb tilknyttet masteren sin, noe som er vanskelig å få.

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[AnonymBruker]

Økonomi er en av de viktigste årsakene til samlivsbrudd, så det er ikke noen "småting". Du ødelegger din egen framtid om du lar dette fortsette.

Du sier at du elsker ham og ønsker derfor ikke å ødelegge, men om han elsker deg så ønsker vel også han også å gjøre det han kan for forholdet?

Du må gjøre det klart for ham at han faktisk ER i ferd med å ødelegge forholdet deres, at du er i ferd med å bli utbrendt og utslitt. At hans mangle på omsorg for deg er i ferd med å ødelegge kjærligheten dere i mellom

Anonymous poster hash: 5aa9d...2d2

Jeg er enig i at det går på helsa løs innimellom. Sliter blant annet med migreneanfall som innimellom fører til at jeg ikke er i stand til å dra på jobb. Jeg vet at dette er grunnet stress. Har også mistet matlysten min i det siste. Jeg vet at dette ikke kam fortsette, men jeg greier ikke å bli enig med meg selv.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[AnonymBruker]

Men han har jo hatt tilbud på jobb i aldersheim. Da er han jo per def en snylter som ikke vil jobbe?

Anonymous poster hash: f47fb...cec

Han har fått tilbud om å jobbe på aldershjem, der mor jobber, på barnehage like i nærheten av her vi bor, der naboen vår er ped. Leder. Nå nylig fikk han også tilbud om jobb på en dagligvarebutikk, min fetter som er butikksjef sa at han kunne ansette han som ekstrahjelp.

Jeg har så langt det har latt seg gjøre brukt nettverket mitt flittig, for å skaffe samboer jobbtilbud. Men det hjelper lite når han nekter å ta i mot jobbtilbud som ikke er rettet mot masteren hans.

Dette plager meg, og det tærer på kreftene mine. Jeg har siden jeg ble ferdig med masteren min i desember 2014 hatt et ønske om å si opp deltidsjobben, og kun jobbe 100%, men dette går som sagt ikke rundt økonomisk. Jeg har også lyst til å ha et liv, ha fri i helgene som folk flest, men må gi opp dette da jeg må forsørge samboer.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det går på helsa løs innimellom. Sliter blant annet med migreneanfall som innimellom fører til at jeg ikke er i stand til å dra på jobb. Jeg vet at dette er grunnet stress. Har også mistet matlysten min i det siste. Jeg vet at dette ikke kam fortsette, men jeg greier ikke å bli enig med meg selv.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Hva er det du ikke greier å "bli enig med deg selv" om?

 

Har du sagt til ham hvor belastende dette er for deg? Har du sagt til ham at det viktigste han kan gjøre for deg er å skaffe seg en inntekt? At alle monner drar, så selv en ikke relevant deltidsjobb ville gjort underverker for deg.

Anonymous poster hash: 5aa9d...2d2

[AnonymBruker]

Han har fått tilbud om å jobbe på aldershjem, der mor jobber, på barnehage like i nærheten av her vi bor, der naboen vår er ped. Leder. Nå nylig fikk han også tilbud om jobb på en dagligvarebutikk, min fetter som er butikksjef sa at han kunne ansette han som ekstrahjelp.

Jeg har så langt det har latt seg gjøre brukt nettverket mitt flittig, for å skaffe samboer jobbtilbud. Men det hjelper lite når han nekter å ta i mot jobbtilbud som ikke er rettet mot masteren hans.

Dette plager meg, og det tærer på kreftene mine. Jeg har siden jeg ble ferdig med masteren min i desember 2014 hatt et ønske om å si opp deltidsjobben, og kun jobbe 100%, men dette går som sagt ikke rundt økonomisk. Jeg har også lyst til å ha et liv, ha fri i helgene som folk flest, men må gi opp dette da jeg må forsørge samboer.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Du må jo si til ham at dere ikke har råd til at han takker nei til jobbtilbud! Si rett ut at "dette går faktisk ikke!" Spør ham om han overhodet ikke ønsker deg vel siden han synes det er ok at du ofrer helse og fritid bare for at han ikke skal måtte jobbe med noe som ikke er relatert til masteren hans.

 

Jeg er 35 og ble ferdig med min master for 11 år siden. Jeg har aldri hatt en jobb som er direkte releatert til min master, men jeg har da et godt liv likevel. Livet går viderer og en jobb følger en annen. Det viktigste i livet er at man klarer å få endene til å møtes og ha et godt liv hvor man har omsorg for og mottar omsorg fra partneren sin og familien.

Anonymous poster hash: 5aa9d...2d2

[Arabella]

TS, hvilke gode egenskaper har denne mannen som gjør at du er så glad i ham at du er villig til å slite helsen av deg for hans skyld? Er du aldeles blind for at han utnytter deg?

[AnonymBruker]

atte ganger har 

Han vil ikke jobbe med barn/eldre/ syke. Ønsker seg en jobb tilknyttet masteren sin, noe som er vanskelig å få.


Anonymous poster hash: 33e34...d65

Jeg går ut fra at du gjentatte ganger har snakket med ham (det sier du jo).

Men, uansett hva det er som gjør det så vanskelig for ham å hive seg over de jobbtilbudene hn har fått, så må han bare bite hodet av den opplevde skammen.

Arbeidsmarkedet er ikke helt enkelt i dag, så når han er så heldig bli tilbudt ikke bare en jobb, men flere jobber, så må han bare slå til.

Alle erfaring er god erfaring, også om det ikke er direkte knyttet til masteren hans.

- du kan få lov å hilse ham fra meg og meddele at jeg synes det høres ut som han har blitt bitt av en 'masterbasill'. Det er en sykdom som gir nyutdannede masterkandidater en oppfatning av at de fortjener en jobb innen det området de tok masteren sin, og ingenting annet er bra nok for dem.

Det er en farlig sykdom å bli smittet av fordi den medfører at folk fort kan få lange hull i CV'en sin. Hull det er vanskelig å forklare for dem som skulle være interessert i å høre den forklaringen.

"Ville ikke fordi det ikke var innenfor mitt spesialområdet" duger dårlig. Det som derimot duger godt er "Det var dårlig marked for min utdannelse i den perioden, men jeg var heldig å få tilbud om å jobbe med <fyll inn> og sa selvsagt "Ja takk" til det og lærte veldig mye om <mennesker/kundebehandling/<fyll inn det som passer>. Det var svært verdifull lærdom som jeg faktisk ikke ville vært foruten fordi jeg opplever at det har gjort meg mer voksen i forhold til andre mennesker".

Anonymous poster hash: 96875...9d0

[Vill]

Han har fått tilbud om å jobbe på aldershjem, der mor jobber, på barnehage like i nærheten av her vi bor, der naboen vår er ped. Leder. Nå nylig fikk han også tilbud om jobb på en dagligvarebutikk, min fetter som er butikksjef sa at han kunne ansette han som ekstrahjelp.

Jeg har så langt det har latt seg gjøre brukt nettverket mitt flittig, for å skaffe samboer jobbtilbud. Men det hjelper lite når han nekter å ta i mot jobbtilbud som ikke er rettet mot masteren hans.

Dette plager meg, og det tærer på kreftene mine. Jeg har siden jeg ble ferdig med masteren min i desember 2014 hatt et ønske om å si opp deltidsjobben, og kun jobbe 100%, men dette går som sagt ikke rundt økonomisk. Jeg har også lyst til å ha et liv, ha fri i helgene som folk flest, men må gi opp dette da jeg må forsørge samboer.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

 

Eg lar meg virkelig provosere av kjæresten din, TS! Han er så egoistisk, og tenker så høgt om seg sjølv, at han synes det er betre at du jobbar 120% og blir utslitt, enn at han må ta ein jobb som han sjølv føler seg "for god for"! Ser du kor egoistisk han er? 

Det har tydeligvis ikkje vore hjelp i å pushe han "litt", så eg trur du er nødt til å sette foten ned. Om han ikkje tar ein av dei jobbane han har blitt tilbudt slik at han kan bidra litt, så må han flytte ut til han får seg jobb. Det er ikkje akseptabelt å halde på slik han gjer. 

Pappa utdanna seg til ingeniør i sin ungdom. Dei skreik etter ingeniørar då han starta på utdanninga, men det var plutseleg nedgangstider og vanskeleg å få seg jobb då han var ferdig. Pappa kjørte då taxi. Han var ikkje for god for å kjøre taxi! Etter mindre enn eit år fekk han ein kjempespennande og relevant jobb. Han vart valgt blant fleire hundre søkjarar. Dei sa til han at han viste god arbeidsmoral, og dei såg svært positivt på det at han heller ville jobb med noko heilt anna enn å gå arbeidsledig. 

Du er nødt til å seie det rett ut. Gi han ei tidsfrist. Spør om han synes det er greit at du har to jobbar, er utslitt, mister matlysten og får migreneanfall av stress, bare fordi han føler seg for god for ein butikkjobb. 

Eg gjentar mine råd frå forrige svaret mitt her; han må ta første jobben han kan få, uansett kva det er. Han må melde seg hos alle vikarbyrå han kan finne, han må søkje på alle jobbar han er kvalifisert og overkvalifisert for, han må skrive ut cv og gå frå bedrift til bedrift og levere open søknad. 

TS, du må ta vare på deg sjølv! Ta det frå ei som ikkje begynte å ta vare på seg sjølv før ho var utslitt og 100% sjukemeldt. 

[AnonymBruker]

TS, hvilke gode egenskaper har denne mannen som gjør at du er så glad i ham at du er villig til å slite helsen av deg for hans skyld? Er du aldeles blind for at han utnytter deg?

Han er veldig snill og omtenksom, og viktigste av alt: jeg elsker han. Men jeg er enig i at han må finne seg en jobb hvis dette skal fungere i lengden.

Anonymous poster hash: 33e34...d65

[AnonymBruker]

Han er veldig snill og omtenksom, og viktigste av alt: jeg elsker han. Men jeg er enig i at han må finne seg en jobb hvis dette skal fungere i lengden.

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Helt ærlig... Han er hverken snill eller omtenksom. Det er ikke snilt eller omtenksomt av han å snylte på deg på denne måten! Ta alvorspraten i dag! 

Anonymous poster hash: 17e06...cbf

[AnonymBruker]

Kjære deg, TS. Samboeren din er en forb*nna egoist, jeg er helt sjokkert! Og du sier at han er snill og omtenksom?! Han er jo det motsatte(nå begynner jeg faktisk å mistenke trolling)! Han har fått flere jobbtilbud, men takker nei. Jeg blir faktisk så provosert at det er spesielt siden jeg strengt tatt ikke kjenner fyren. Men ærlig talt, vær så snill og still et ultimatum for denne snylteren: Skaff deg jobb, eller flytt ut. Jeg er veldig hard nå, men dette er et veldig usunt forhold hvor han du elsker dessverre utnytter deg. Jeg forstår ikke hvordan han får sove om natten. Jeg håper du stiller dette kravet til han i dag, du fortjener bedre.

 

Anonymous poster hash: 14d8e...7d4