Jeg er ulykkelig. Dypt ulikkelig.

[Gjest Blomsterert]

Takk for at du tok deg tid til å svare

Å dele slike tanker med andre er veldig utfordrende for meg, derfor et fint å kunne skrive her hva jeg føler og tenker, og få høre andres erfaringer, samt få råd, og det setter jeg pris på.

Ja, jeg håper jeg en dag treffer noen som forstår meg og som har vært igjennom noe av det samme.

Jobber med å finne noe som inspirerer meg

Anonymous poster hash: 807c6...47a

:-) takk. Skjønner veldig godt at det er ikke er lett.

[AnonymBruker]

Ayahuascha neste

Anonymous poster hash: 341b0...453

[Gjest Jessica]

Klem

Endret 6. september 2015 av Jessica

[nothing is forever]

Kjære deg. Jeg vet hvordan du har det. Jeg hadde det sånn i par år. Har bare lyst til å gi deg en klem og du at alt kommer til å bli bra igjen. Jeg lover. Jeg tok skikkelig tak og er utrolig lykkelig idag. Du vet virkelig ikke hva ekte lykke er før du har vært langt nede. Jeg er ikke ekspert , men jeg håper du skriver til meg så jeg kan gi deg litt oppmuntring. Masse lykke til. Klem

 

Hvordan tok du tak?

[Gjest Jessica]

☺

Endret 6. september 2015 av Jessica

[Gjest Jessica]

Hvordan tok du tak?

Svar lenger ned

[AnonymBruker]

Dette er en gammel tråd, men jeg lurer veldig på hvordan det går med TS. Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i det du beskriver. Er også i midten av 20-årene.

Kan det være noe med vår generasjon, og måten samfunnet er blitt på som skaper dette? Jeg føler meg alltid på feil sted, jeg syns at "alt og alle" er falskt. 

Anonymkode: cb933...3ec

[AnonymBruker]

På 23.8.2015 den 18.52, AnonymBruker skrev:

 

Er i midten av tyveårene. 

 

Jeg er enig i det du skriver. Jeg føler meg malplassert. Det er vanskelig å snakke om disse tingene, alt handler om hvordan en ser ut, hvilke klær en har, trening, etc., slike overfladiske ting som ikke betyr så mye. Jeg prøver å passe inn/tilpasse meg, men jeg blir bare mer og mer ulykkelig. Jeg er bare så lei av alt. Er det liksom dette livet handler om?

 

Anonymous poster hash: 807c6...47a

Jeg hadde det også litt sånn da jeg var yngre. Og grunnen var nok at jeg er et menneske med mye dybde, som har en hang til grublerier. Jeg følte ikke mitt sinn matchet omgivelsene, om du skjønner. Og som ung i dag kan jeg tenke meg det er enda verre.. Siden fokuset er så stort på det ytre, på vellykkethet, skjønnhet, trening osv, mener jeg. Følte ikke jeg passet helt inn med mine folosofiske tanker, min overanalysering av situasjoner, min interesse for litteratur, min følsomhet for kunst, min grubling på meningen med det hele...

Hadde alltid gode venner, og noen få av dem var lik meg. Men på den tiden, da jeg var singel, så følte jeg meg misforstått, særlig av menn. Jeg hadde også et utseende som tiltrakk seg menn, og særlig feil menn (som var veldig overfladiske). De jaktet meg ned som et trofe, og et par ganger gikk jeg inn i kortere forhold på ekstremt feile premisser. De mistet litt interessen for meg da de forsto at jeg ikke bare var en sånn enkel, overfladisk, pen jente som de kunne vise frem. Jeg hadde også, til tross for at jeg fikk draget som voksen, veldig dårlig selvtillit og var ganske usikker. Redd for å bli feiltolket, misforstått, ikke likt. Det hang sammen med negative opplevelser som barn, mobbing osv. Var vel derfor jeg lot meg så blende av at kjekke menn var så interessert i meg også.

Det ble bedre da jeg møtte mannen min, og fikk en dyp og nær trygghet med en annen person. Fikk også barn ganske tidlig, som egentlig helt av seg selv ga livet mitt meningen jeg hadde manglet.. Sier ikke at det er løsningnen altså, men ting VIL bli bedre.. Fikk også en god utdanning og jobb som ga meg en følelse av helhet, som kompletterte meg, på et vis. Tror mange kan føle på en slik rotløshet som unge. Kan si at jeg har en helt annen trygghet nå i førtiåra. En følelse av å være hel og mer sikker i meg selv, av at ting utenom ikke er så farlig.

Men den er vond, den følelsen, når tårene bare renner og man kjenner at jorda holder på å revne rundt en, uten at en vet helt hvorfor. Håper du vil snakke med noen om dette. venninner, eller kanskje profesjonelle, om det vedvarer.

klem

Anonymkode: 21ba0...f99

[MarieLo]

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det også litt sånn da jeg var yngre. Og grunnen var nok at jeg er et menneske med mye dybde, som har en hang til grublerier. Jeg følte ikke mitt sinn matchet omgivelsene, om du skjønner. Og som ung i dag kan jeg tenke meg det er enda verre.. Siden fokuset er så stort på det ytre, på vellykkethet, skjønnhet, trening osv, mener jeg. Følte ikke jeg passet helt inn med mine folosofiske tanker, min overanalysering av situasjoner, min interesse for litteratur, min følsomhet for kunst, min grubling på meningen med det hele...

Hadde alltid gode venner, og noen få av dem var lik meg. Men på den tiden, da jeg var singel, så følte jeg meg misforstått, særlig av menn. Jeg hadde også et utseende som tiltrakk seg menn, og særlig feil menn (som var veldig overfladiske). De jaktet meg ned som et trofe, og et par ganger gikk jeg inn i kortere forhold på ekstremt feile premisser. De mistet litt interessen for meg da de forsto at jeg ikke bare var en sånn enkel, overfladisk, pen jente som de kunne vise frem. Jeg hadde også, til tross for at jeg fikk draget som voksen, veldig dårlig selvtillit og var ganske usikker. Redd for å bli feiltolket, misforstått, ikke likt. Det hang sammen med negative opplevelser som barn, mobbing osv. Var vel derfor jeg lot meg så blende av at kjekke menn var så interessert i meg også.

Det ble bedre da jeg møtte mannen min, og fikk en dyp og nær trygghet med en annen person. Fikk også barn ganske tidlig, som egentlig helt av seg selv ga livet mitt meningen jeg hadde manglet.. Sier ikke at det er løsningnen altså, men ting VIL bli bedre.. Fikk også en god utdanning og jobb som ga meg en følelse av helhet, som kompletterte meg, på et vis. Tror mange kan føle på en slik rotløshet som unge. Kan si at jeg har en helt annen trygghet nå i førtiåra. En følelse av å være hel og mer sikker i meg selv, av at ting utenom ikke er så farlig.

Men den er vond, den følelsen, når tårene bare renner og man kjenner at jorda holder på å revne rundt en, uten at en vet helt hvorfor. Håper du vil snakke med noen om dette. venninner, eller kanskje profesjonelle, om det vedvarer.

klem

Anonymkode: 21ba0...f99

(Jeg er ikke TS) Du beskriver jo meg!! For en glede det er å høre at det er flere som opplever tilværelsen på dette viset. Å høre om dine erfaringer gir meg håp om at livet kan bli bedre på mine premisser. Tusen takk, jeg trengte det 💕

Anonymkode: cb933...3ec

[Butternut]

1 time siden, MarieLo skrev:

Jeg har hatt det slik det siste året nå, og har måttet skifte yrke, kvittet meg med giftige "venner" og nesten reboota meg selv litt. Kan fremdeles føle meg lost men det går mye bedre generelt. Håper TS har det bedre også selv om tråden er gammel.

[MarieLo]

12 minutter siden, Butternut skrev:

Jeg har hatt det slik det siste året nå, og har måttet skifte yrke, kvittet meg med giftige "venner" og nesten reboota meg selv litt. Kan fremdeles føle meg lost men det går mye bedre generelt. Håper TS har det bedre også selv om tråden er gammel.

Så bra. Gjorde det samme selv for en stund siden. Har funnet meningen med livet nå etter den spirituelle oppvåkningen også så føler meg ikke lost lenger.

Håper det går bedre med dere begge etterhvert. 🙂

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

(Jeg er ikke TS) Du beskriver jo meg!! For en glede det er å høre at det er flere som opplever tilværelsen på dette viset. Å høre om dine erfaringer gir meg håp om at livet kan bli bedre på mine premisser. Tusen takk, jeg trengte det 💕

Anonymkode: cb933...3ec

Så fint å høre!! ❤️ bra følelse å gjenkjenne seg i andre, særlig på det man føler seg alene om..! Alt blir bedre.. og jeg trives egentlig mye bedre som mamma i førtiåra enn jeg gjorde som singel i tjueåra.. kanskje det er noe med at jeg alltid har følt meg voksen- den enkle ungdommen ble feil for meg, på et vis..  

Anonymkode: 21ba0...f99

[Erlic]

❤️ Klem til deg. Tror det er ganske vanlig at mennesker føler det slik i perioder, men vil absolutt anbefale deg å prate med noen og få følelsene ut. Ta det opp med lege foreksempel om dette har vedvart lenge. Ikke greit å ha det sånn. Mulig han henviser deg til noen du kan prate med. Fått hjelp selv på den måten ❤️

[Erlic]

Akkurat nå, Erlic skrev:

❤️ Klem til deg. Tror det er ganske vanlig at mennesker føler det slik i perioder, men vil absolutt anbefale deg å prate med noen og få følelsene ut. Ta det opp med lege foreksempel om dette har vedvart lenge. Ikke greit å ha det sånn. Mulig han henviser deg til noen du kan prate med. Fått hjelp selv på den måten ❤️

Så ikke at dette var en gammel tråd før nå 🙈 Men kan absolutt gjenkjenne meg i dette.