Atziri har en tredje på vei

[Marimba]

Så koselig med glad svigermor

OG jeg skjønner at det blir litt Berg og dalbane nå med alt som skjer. Det er jo godt mulig at de tankene du får med misfornøydhet også kommer nettopp pga hormoner som driver og løper løpsk, og det er også mannen kanskje klar over? 

[Illy]

Jeg ble helt rørt da jeg leste at dere har fortalt det til svigermor, og at hun ble så glad. Så godt, og så bra dere sa det  Jeg har hørt at det skal være en følelsesmessig berg og dalbane å være gravid i seg selv - hormoner, nervøsistet, tankene på alle endringene i livet - og så har dere flytting midt oppi dette. Så det er ikke så rart det er litt mye. Tenker du har rett i at det blir bedre når du føler deg litt mer hjemme der. Og ikke minst, er ferdig med flyttemaset, for det er skikkelig slitsomt. Det høres litt ut som når jeg er skikkelig sliten, da hender det alt kjennes dumt og jeg er misfornøyd med ting jeg egentlig liker ganske godt. Håper dere snart er helt på plass, og kan nyte en fin og avslappende hjemmekveld med god mat og alkoholfri drikke. Det pleier å få leiligheter til å kjennes fine  

[Atziri]

11 timer siden, Marimba skrev:

Så koselig med glad svigermor

OG jeg skjønner at det blir litt Berg og dalbane nå med alt som skjer. Det er jo godt mulig at de tankene du får med misfornøydhet også kommer nettopp pga hormoner som driver og løper løpsk, og det er også mannen kanskje klar over? 

Ja, håper det bare er hormoner... Han er fullt klar over det, jeg har jo vært et emosjonelt vrak i de siste dagene. Men samtidig ser jeg jo at han blir fryktelig lei seg når jeg er lei meg, selv om han vet det bare er hormoner. Tror han syns det er veldig tungt at jeg ikke har det bra. Så må prøve å være mer optimistisk, både for min egen del og for hans

2 timer siden, Illy skrev:

Jeg ble helt rørt da jeg leste at dere har fortalt det til svigermor, og at hun ble så glad. Så godt, og så bra dere sa det  Jeg har hørt at det skal være en følelsesmessig berg og dalbane å være gravid i seg selv - hormoner, nervøsistet, tankene på alle endringene i livet - og så har dere flytting midt oppi dette. Så det er ikke så rart det er litt mye. Tenker du har rett i at det blir bedre når du føler deg litt mer hjemme der. Og ikke minst, er ferdig med flyttemaset, for det er skikkelig slitsomt. Det høres litt ut som når jeg er skikkelig sliten, da hender det alt kjennes dumt og jeg er misfornøyd med ting jeg egentlig liker ganske godt. Håper dere snart er helt på plass, og kan nyte en fin og avslappende hjemmekveld med god mat og alkoholfri drikke. Det pleier å få leiligheter til å kjennes fine  

Åh, søte deg! Ja, det var utrolig godt at hun ble så glad. Det lettet hjertet mitt veldig Har vært så bekymret. Så nå håper jeg bare mamma og pappa blir like glad

Jeg håper du har rett i at det bare er litt mye akkurat nå. Jeg er akkurat sånn som du sier - når jeg blir sliten så er alt bare feil og galt. Ser ut som vi kanskje kan bli relativt godt på plass i løpet av dagen i dag eller morgendagen. Det som plager meg nå er egentlig at leiligheten er mørk (lite lyskilder rett og slett) og at den er iskald. Og det er sommer!! Tenk på vinteren når det kan krype ned mot 20 minus. Jeg kommer til å fryse meg ihjel... Og så var det det med positivitet igjen. Glemmer fort jeg

[Illy]

5 timer siden, Atziri skrev:

Ja, håper det bare er hormoner... Han er fullt klar over det, jeg har jo vært et emosjonelt vrak i de siste dagene. Men samtidig ser jeg jo at han blir fryktelig lei seg når jeg er lei meg, selv om han vet det bare er hormoner. Tror han syns det er veldig tungt at jeg ikke har det bra. Så må prøve å være mer optimistisk, både for min egen del og for hans

Åh, søte deg! Ja, det var utrolig godt at hun ble så glad. Det lettet hjertet mitt veldig Har vært så bekymret. Så nå håper jeg bare mamma og pappa blir like glad

Jeg håper du har rett i at det bare er litt mye akkurat nå. Jeg er akkurat sånn som du sier - når jeg blir sliten så er alt bare feil og galt. Ser ut som vi kanskje kan bli relativt godt på plass i løpet av dagen i dag eller morgendagen. Det som plager meg nå er egentlig at leiligheten er mørk (lite lyskilder rett og slett) og at den er iskald. Og det er sommer!! Tenk på vinteren når det kan krype ned mot 20 minus. Jeg kommer til å fryse meg ihjel... Og så var det det med positivitet igjen. Glemmer fort jeg

Hehe, på vinteren kan dere sitte der med tente stearinlys og gode pledd. Tett inntil hverandre, mens han stryker deg over den store magen  Og så skal dere ikke bo der for alltid, neste bosted kommer til å være flott, og kjennes ekstra fint når dere sammenligner. Men jeg skjønner at det ikke er så enkelt, altså. Det er helt lov å være misfornøyd når det ikke er som du har ønsket deg og forventet. Hjemmet skal man tross at være mye i, så det er om å gjøre at det føles rett. Uansett, gratulerer med å nesten være på plass!

[Atziri]

19 timer siden, Illy skrev:

Hehe, på vinteren kan dere sitte der med tente stearinlys og gode pledd. Tett inntil hverandre, mens han stryker deg over den store magen  Og så skal dere ikke bo der for alltid, neste bosted kommer til å være flott, og kjennes ekstra fint når dere sammenligner. Men jeg skjønner at det ikke er så enkelt, altså. Det er helt lov å være misfornøyd når det ikke er som du har ønsket deg og forventet. Hjemmet skal man tross at være mye i, så det er om å gjøre at det føles rett. Uansett, gratulerer med å nesten være på plass!

Vet du hva, jeg smilte skikkelig når jeg leste innlegget ditt Det var et utrolig hyggelig bilde. Ble med en gang litt mer positiv

 

Jeg har en liten utfordring jeg trenger hjelp til, kanskje noen på forumet vet? Jeg var jo på jobbintervju før jeg ble gravid. På det intervjuet var det snakk om et vikariat, som jeg evt. skulle bli tilbydd i slutten av juli. I mellomtiden har jeg jo blitt gravid (som dere vet), og jeg lurer på om jeg bør opplyse om graviditeten hvis jeg blir tilbydd stillingen? Jeg føler det er mest ærlig å bare fortelle om det, men samtidig er jeg kommet så kort på vei. Har jo ikke engang vært på UL og sett at alt er bra. Så dermed føles det veldig rart å fortelle det, for om noe går galt blir det veldig fælt å dele det med arbeidsgiver. Så jeg er i en liten klemme. Det er jo ikke sikkert jeg får tilbud om stillingen engang, men hvis jeg gjør det vil jeg gjerne ha planen klar. Snakker du kontrollfrik eller?

[Marimba]

Hadde du vært gravid på intervjuet, så hadde det jo ikke endret noe. De har jo absolutt ikke lov til å spørre om noe sånt, og man trenger jo heller ikke si noe.  Samtidig, når de tilbyr ei nyutdannet jente på din alder en stilling, så bør jo ikke akkurat en sånn nyhet komme som en bombe. 

Så jeg ville ikke sagt noe før rundt uke 12, men da ville jeg nok samtidig lagt til noe om at du ikke visste det når du var på intervju, og ville ikke si noe før du var helt sikker. 

(Og jeg skjønner at du vil ha planen klar, selv ville jeg nok tenkt på akkurat samme måte  ) 

[LilleMy1989]

Jeg hadde ikke sagt noe  Det skal ikke ha noe å si og det ville vært veldig dumt å gå glipp av mulighet av den grunn. Hvis du blir tilbudt den så ville jeg holdt stille ihvertfall til uke 12 og bare gjort en så bra jobb at du imponerer! Slik viser du jo hva du er verdt og kanskje de tenker på deg etter permisjon  

Det er forresten ikke så mye som skal til for å heve trivselen merker jeg  Litt maling på en vegg, nye pyntegreier eller så må dere rett og slett bo dere inn litt. Det bruker jo å kjennes rart i begynnelsen på en ny plass. Alle tingene har ikke funnet sin riktige plass enda osv. Vi har bodd i huset vårt i 4 år og jeg er enda ikke fornøyd! Eller halvveis ferdig for den del  Det blir nok bra  

[Weebs]

Ikke si en dritt, Brad Pitt! 

[Illy]

Helt enig med de andre her, ville ikke sagt noe  Og det er helt greit å ikke gjøre det, som Marimba sier, de vet at jenter på din alder kan bli gravide. 

[Atziri]

20 timer siden, Marimba skrev:

Hadde du vært gravid på intervjuet, så hadde det jo ikke endret noe. De har jo absolutt ikke lov til å spørre om noe sånt, og man trenger jo heller ikke si noe.  Samtidig, når de tilbyr ei nyutdannet jente på din alder en stilling, så bør jo ikke akkurat en sånn nyhet komme som en bombe. 

Så jeg ville ikke sagt noe før rundt uke 12, men da ville jeg nok samtidig lagt til noe om at du ikke visste det når du var på intervju, og ville ikke si noe før du var helt sikker. 

(Og jeg skjønner at du vil ha planen klar, selv ville jeg nok tenkt på akkurat samme måte  ) 

Nei, det er jo forsåvidt sant Tenker at det du sier er veldig lurt, at når jeg runder uke 12 så kan jeg si at jeg ikke var gravid under intervjuet, og at det var for tidlig å si noe når jeg ble tilbudt jobben. Sounds like a plan  

20 timer siden, LilleMy1989 skrev:

Jeg hadde ikke sagt noe  Det skal ikke ha noe å si og det ville vært veldig dumt å gå glipp av mulighet av den grunn. Hvis du blir tilbudt den så ville jeg holdt stille ihvertfall til uke 12 og bare gjort en så bra jobb at du imponerer! Slik viser du jo hva du er verdt og kanskje de tenker på deg etter permisjon  

Det er forresten ikke så mye som skal til for å heve trivselen merker jeg  Litt maling på en vegg, nye pyntegreier eller så må dere rett og slett bo dere inn litt. Det bruker jo å kjennes rart i begynnelsen på en ny plass. Alle tingene har ikke funnet sin riktige plass enda osv. Vi har bodd i huset vårt i 4 år og jeg er enda ikke fornøyd! Eller halvveis ferdig for den del  Det blir nok bra  

Høres lurt ut! Så må jeg bare gjøre en sabla god jobb Trivselen i leiligheten har gått opp noen hakk nå som vi har fått på plass flere møbler og pynteting. Det hjelper altså veldig! Fint å høre at jeg ikke er den eneste

17 timer siden, Weebs skrev:

Ikke si en dritt, Brad Pitt! 

 

17 timer siden, Illy skrev:

Helt enig med de andre her, ville ikke sagt noe  Og det er helt greit å ikke gjøre det, som Marimba sier, de vet at jenter på din alder kan bli gravide. 

Takk Illy!

 

Ok, da har jeg tatt rådene deres til meg og bestemt meg for å ikke si noe dersom jeg skulle være så heldig å få jobb. Så får vi bare håpe at det ikke skaper sure miner på arbeidsplassen  I dag er jeg 5+4. For øyeblikket har jeg mest sannsynlig to hjerter som slår inni meg (hvor sprøtt er ikke det?), og Chewie (kallenavnet lille nurket har fått av meg og mannen) har fått en hale  Jeg har fremdeles de samme symptomene, ømme og store bryst (hvor stor kan de bli egentlig?  ikke at jeg klager), kvalme som kommer og går (for det meste om kvelden), stikninger i livmoren og tretthet. Så alt føles veldig bra, kjenner at jeg blir mer optimistisk jo flere symptomer jeg har  Dagene går heldigvis fort på grunn av flyttingen, og i morgen allerede skal jeg ta den andre digitale testen med ukesindikator. Håper håper håper den viser 3+! I morgen er det 9 dager siden jeg tok forrige, og det bør vel være nok? 

[Havrekjeksen]

Jeg ville heller ikke sagt noe. Og det er veldig vanlig med murring og stikking. Livmoren strekker seg i alle kanter. Er mye rare plager og vondter med å gå gravid. Det sies jo at en graviditet er tøffere for kroppen enn en tur til toppen av Mount Everest. Det er ekstreme greier du skal gjennomføre nå  

[Atziri]

16 timer siden, Havrekjeksen skrev:

Jeg ville heller ikke sagt noe. Og det er veldig vanlig med murring og stikking. Livmoren strekker seg i alle kanter. Er mye rare plager og vondter med å gå gravid. Det sies jo at en graviditet er tøffere for kroppen enn en tur til toppen av Mount Everest. Det er ekstreme greier du skal gjennomføre nå  

Godt å høre at det er normalt Jeg snakket faktisk med mannen om det her om dagen, dette er faktisk det første på en måte "farlige" jeg utsetter meg selv og kroppen for. Mye som kan gå galt, og mye påkjenninger. Men samtidig veldig spennende Er så rart at jeg faktisk skal lage et menneske inni meg... Og at det nå er mer enn mitt eget hjerte som banker inni kroppen min. Helt fantastisk og absurd å tenke på 

5+5. I dag tok jeg den andre CB-testen med ukesindikator, og den viste 3+  Jeg ble så utrolig letta. Ikke det at jeg egentlig har vært bekymra, med så mye symptomer så må jeg jo bare tro at det går veien. Og har hørt mange som sier at særlig kvalme er et godt tegn, så den tar jeg i mot med åpne armer

[Atziri]

Det går så opp og ned... I dag er jeg plutselig kjemperedd og bekymra for SA eller MA, og jeg får vondt i hjertet bare av å tenke på det

Tidlig UL føles så ekstremt langt unna akkurat nå. Enn om det er noe galt? Jeg hadde blitt helt knust...  Særlig siden vi prøvde ett år før det gikk. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut. 

[Illy]

Sender en stor klem Det er stor sannsynlighet for at det går bra nå, og den blir større og større etter hvert som tida går mot 12 uker. Men den usikkerheten som finnes må være vanskelig. Godt du bruker dagboken til å sette ord på det og få det ut  

[Joe12]

Gratulerer med graviditeten Atziri, krysser alt jeg har for at det går strålende 😃 

[Atziri]

21 timer siden, Illy skrev:

Sender en stor klem Det er stor sannsynlighet for at det går bra nå, og den blir større og større etter hvert som tida går mot 12 uker. Men den usikkerheten som finnes må være vanskelig. Godt du bruker dagboken til å sette ord på det og få det ut  

Ja, prøver å tenke på at det faktisk er en stor sannsynlighet for at det går bra. Var nødt å lese litt statistikk i går, og fant ut at når du når uke 6 så er det visst bare 8 % sjanse for å miste. Så oddsen er jo på vår side. 

9 timer siden, Joe12 skrev:

Gratulerer med graviditeten Atziri, krysser alt jeg har for at det går strålende 😃 

Takk!

 

6+0

Ferdig med 6 fullgåtte uker, og på god vei inn i uke 7. I dag er jeg mindre bekymret, for kvalmen har virkelig gjort sitt inntog. Virker å være verst midt på dagen og på kvelden. I dag har jeg løpt til doet to ganger, men det er bare tørrbrekking. Utrolig ubehagelig mens det holder på, men symptomer er bra  Ellers er søvnmønstret mitt for tiden helt ulikt meg. Vanligvis kan jeg sove til 12-13-tiden hvis ingen vekker meg, men nå våkner jeg før 9 og er lys våken. Til mannens store fortvilelse, han som elsker å sove  (Ja, jeg må såklart vekke han også. Kjedelig å være våken aleine!) Føles ut som kroppen min begynner å venne seg til et nytt søvnmønster, sakte men sikkert. Selv om jeg neppe får sove til 9 når Chewie er ute  

Jeg har forresten fått et nytt jobbintervju!  Kjenner jeg er redd for hva arbeidsgiver vil si hvis jeg får jobben og må ut i permisjon, men akkurat nå må jeg faktisk tenke litt på meg selv og tiden framover  Trenger virkelig den jobben for å få foreldrepenger. Så nå krysser vi fingrene  

[Marimba]

Lykke til med jobbintervju  Helt enig i at du skal tenke på deg selv! 

[Weebs]

Uke 7  Veldig bra, veldig bra. Og kvalme er et veldig godt tegn! 

Og gratulerer med jobbintervju! Spennende 

[Atziri]

I dag er det krisestemning i heimen. Våknet i natt med kraftige smerter i mage og korsrygg, og i dag kjenner jeg ingenting. Ingen symptomer. Ingen kvalme og bare såvidt ømme bryst (hvis jeg kjenner veldig godt etter). Så nå er jeg livredd for at det har skjedd noe. Har i all hui og hast fått meg en ny fastlege, og fått time senere i dag. Jeg håper jeg bare er hysterisk, men magefølelsen er veldig dårlig...

[Illy]

Så godt at du har fått ordnet time senere i dag, så du kan få hjelp til å undersøke dette. Forhåpentligvis og sannsynligvis er det ikke noe galt, men jeg hadde også blitt kjemperedd. Jeg vet jo ikke så mye om graviditet selv, men har hørt fra folk rundt at symptomene kommer og går fram mot uke 12. Krysser alt for at alt er bra!