Barnevernet

[frk91]

For det første: Å "følge opp" trenger ikke å bety mer enn å vurdere innholdet i meldingen. De er ikke forpliktet til å kontakte foreldrene som er meldt.

For det andre: Hvilken annen offentlig etat/funksjon ville du sagt det samme om?! "Jeg gikk til psykolog, han fikk meg til å føle meg værre. Sorry Mac, da er det deg selv det er noe galt med. Psykologen er flink, han!" "Barnet er blitt dårligere til å lese etter at det begynte på skolen. For en retard av et barn du har! Læreren er utvilsomt dyktig!"

BV skal da være til hjelp?!

Når barnevernet valgte å følge opp meldingen, så viser det at de mente meldingen var alvorlig nok.

Barnevernet skal være til hjelp ja, men kan ikke tvinge familier til å samarbeide.

[AnonymBruker]

Dessverre, så forsvinner de gode historiene i bv i haugen av ulovligheter og det som verre er. Bv ansatyte som synser, bruker løgn osv.

Noe som har ødelagt familier, og først og fremst barn

 

Nå er det slik, at noen barn må vekk fra sin familie. Hva med alle de fam som kunne fått hjelp med små eller store tiltak i hjemmet. Det er ikke prøvd engang.

 

De fjerner barn fra nære familie, splitter søsken. Bare det at de splitter søsken, eks tvillinger og setter de i hver sitt fosterhjem, det er vel det største overgrepet disse barna får i livet

 

Ingen forskning peker på at det går bra med barn i fosterhjem. Nå beg de å helle til at de ville fått det bedre hjemme med de problemer som var der.

(se bort fra rus og vold)

 

Foreldre får treffe ungene få ganger. Hva gjør det med et barn?

Selv unger som kommer som spedbarn i fosterhjem, så viser ikke forskning noe bedre resultat for disse ungene

 

Det er unger som blir hentet med makt av bv og politi. For en traume

Det er foreldre som har blitt fratatt barn med ADHD, velfungerende foreldre, men barnet har ADHD. De andre søsken får b li i fam, ADHD barn ble tatt. Hva gjør det med et barn?

 

Så er det psykologene som er betalkt av bv, som kommer med diagnoser av foreldre, som ingen kjenner igjen. Psykologer betalt av bv, som er avhengi av bv for en sikker stor inntekt

 

Bv liker ikke familier som stiller spørsmål om deres barn i fosterhjem. Langt mindre liker fosterforeldre dette. Det er fosterforeldre som rapporterer tyil bv etter foreldrenes besøk at ungen er vanskelig etter besøk. Er det rart?

Resultater er ofte mindre besøk. At ungen har sorg og savn blir ikke nevnt.

Det er fosterforeldre som ikke burde være fosterforeldre. Det er fosterforeldre som har inntatt en negativ holdning til bioforeldre

Kjenner foreldre som har påpekt ting i fosterhjemmet som slett ikke er bra for ungen. Blir ikke tatt hensyn til. Det fosterforeldre sier blir ikke undersøkt fakta i

 

Fosterforeldre legger til flere og flere " diagnoser" på ungen, det utløser mer penger.

Kjenner unger som har gått ut av fosterhjemmet ved 16- 18 år, med en bag med klær. Det er det de har med år i et fosterhjem

 

Kjenner til en familie som hadde fosterbarn. De sparte hele barnetrygden til sine barn. Den dagen fosterbarnet flyttet så var det rett på sosialkontoret for nødhjelp.

 

Det er så mye grovt det som skjer i bv, at det finnes ikke ord.

 

Jeg kjenner en del som har vært i fosterhjem i mange år. Bv har holdt barnet unna hjemmet. Lite besøk har vært standard. Så de besøk som har vært er blitt foreldre. De vokser opp med liten eller ingen kontakt med tanter, besteforeldre osv. Også søsken.

Den dagen de blir kastet ut, så kjenner de lite til sin familie. De har gått glipp av mye. De blir ofte ensomme sjeler. Mange har havnet på skråplanet.

 

En singel mor jeg kjenner til var i en vanskelig periode med far til barnet. Hun manglet penger til mat,klær osv. Midt i skillsmissen kom bv på banen. Hun søkte om hjelp til klær til ungene. Fikk avslag. Søkte på nytt, og fikk så lite at det var akkurat lite til alt hun trengte. Slik var det hver gang. En av grunnene i sakspapirer, så står det: Ungene mangler stadig klær. Ungene går i slitte klær osv. Det står ingenting om at hun ikke hadde penger.

Når våren kom søkte om hjelp til å få kjøpt sykkel til ene ungen. I vedtaket står det: ungen er ikke med de andre barna på eks sykkelaktiviteter, da mor ikke har kjøpt sykkel. Det står ikke noe om at hun søkte hjelp, men ikke fikk det

Dette er en høyst oppegående mor, full av kjærlghet til barna, konsekvent i oppdragelse, uten rusproblemer osv. Problemet var at hun var utkjørt etter ekteskapet, og trengte kortvarig hjelp. Hva om de satte inn noen i hjemmet der?

Det ble bv. Og jeg skal si fosterforeldre fikk penger til sykkel, klær så det holdt.

 

Bv må endres. Så lenge det ikke er rus, vold i hjemmet, eller store psykiske problemer så må det settes tiltak i hjemmet.

I dag er det tilfeldigheter mange ganger

 

Så sitter det bv.ansatte som leker leger og setter diagnose på folk. helt utlovlig.

Så sitter det norske bv.ansatte uten kulturforståelse for folk fra andre land. Skulle vært ulovlig.

 

Kommer du i bv så er du unormal om du ikke passer inn i den ansatttes norm eller det den liker

 

Hvor mange saker har de ikke gått på en smell, hvor fylkesmann har greopet inn i? Hvbor mange saker er det som ikke kommer opp, for foreldrene ikke har flere krefter til det?

 

Kan nevne en sak. Ikke at jeg kjenner hele saken, kun fra media. Mor kreftsyk og ligger på sykehuset. Hun blir nektet besøk av ungene av bv. Hva vil det gjøre med barna å ikke få treffe sin mor før hun dør?

 

Så har du skammen folk føler selv i 2015 med bv. Det er en gave til bv, for de vil ikke foreta seg noe

 

Bv nå er ikke blitt bedre. Det har vært et hav av erstatningsaker etter behandlingen unger har fått i bv varetekt. Kjenner flere som har vært i fosterhjem, som har fått erstatning. Fosterhjemmet har ikke fulgt opp, det blir ikke nevnt med et ord. Det er kommunen som må stå til ansvar.

 

Ikke fortell meg at det står bra til med bv.

 

Det finnes heldigvis fosterhjem og bvansatte som gjør en god jobb. Faktisk bruker hjertet og hodet. Dessverre veldig få av de

Jeg kjenner folk som har vært fosdterhjem, og som satser på å bli fosterhjem pga det utløser penger de mangler. Noen vil nekte på det, men det er en stor sannhet

 

Kjenner folk som har et fosterbarn som er så krevende at fostermor er utslitt, men hun kan ikke si den fra seg for hun har ikke råd.

 

De kan ta så mye primekurs de vil, men det sier ikke noe om intensjonen til at folk vil bli fosterforeldre.

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

[Amarinda]

 

Dessverre, så forsvinner de gode historiene i bv i haugen av ulovligheter og det som verre er. Bv ansatyte som synser, bruker løgn osv.

Noe som har ødelagt familier, og først og fremst barn

 

Nå er det slik, at noen barn må vekk fra sin familie. Hva med alle de fam som kunne fått hjelp med små eller store tiltak i hjemmet. Det er ikke prøvd engang.

 

De fjerner barn fra nære familie, splitter søsken. Bare det at de splitter søsken, eks tvillinger og setter de i hver sitt fosterhjem, det er vel det største overgrepet disse barna får i livet

 

Ingen forskning peker på at det går bra med barn i fosterhjem. Nå beg de å helle til at de ville fått det bedre hjemme med de problemer som var der.

(se bort fra rus og vold)

 

Foreldre får treffe ungene få ganger. Hva gjør det med et barn?

Selv unger som kommer som spedbarn i fosterhjem, så viser ikke forskning noe bedre resultat for disse ungene

 

Det er unger som blir hentet med makt av bv og politi. For en traume

Det er foreldre som har blitt fratatt barn med ADHD, velfungerende foreldre, men barnet har ADHD. De andre søsken får b li i fam, ADHD barn ble tatt. Hva gjør det med et barn?

 

Så er det psykologene som er betalkt av bv, som kommer med diagnoser av foreldre, som ingen kjenner igjen. Psykologer betalt av bv, som er avhengi av bv for en sikker stor inntekt

 

Bv liker ikke familier som stiller spørsmål om deres barn i fosterhjem. Langt mindre liker fosterforeldre dette. Det er fosterforeldre som rapporterer tyil bv etter foreldrenes besøk at ungen er vanskelig etter besøk. Er det rart?

Resultater er ofte mindre besøk. At ungen har sorg og savn blir ikke nevnt.

Det er fosterforeldre som ikke burde være fosterforeldre. Det er fosterforeldre som har inntatt en negativ holdning til bioforeldre

Kjenner foreldre som har påpekt ting i fosterhjemmet som slett ikke er bra for ungen. Blir ikke tatt hensyn til. Det fosterforeldre sier blir ikke undersøkt fakta i

 

Fosterforeldre legger til flere og flere " diagnoser" på ungen, det utløser mer penger.

Kjenner unger som har gått ut av fosterhjemmet ved 16- 18 år, med en bag med klær. Det er det de har med år i et fosterhjem

 

Kjenner til en familie som hadde fosterbarn. De sparte hele barnetrygden til sine barn. Den dagen fosterbarnet flyttet så var det rett på sosialkontoret for nødhjelp.

 

Det er så mye grovt det som skjer i bv, at det finnes ikke ord.

 

Jeg kjenner en del som har vært i fosterhjem i mange år. Bv har holdt barnet unna hjemmet. Lite besøk har vært standard. Så de besøk som har vært er blitt foreldre. De vokser opp med liten eller ingen kontakt med tanter, besteforeldre osv. Også søsken.

Den dagen de blir kastet ut, så kjenner de lite til sin familie. De har gått glipp av mye. De blir ofte ensomme sjeler. Mange har havnet på skråplanet.

 

En singel mor jeg kjenner til var i en vanskelig periode med far til barnet. Hun manglet penger til mat,klær osv. Midt i skillsmissen kom bv på banen. Hun søkte om hjelp til klær til ungene. Fikk avslag. Søkte på nytt, og fikk så lite at det var akkurat lite til alt hun trengte. Slik var det hver gang. En av grunnene i sakspapirer, så står det: Ungene mangler stadig klær. Ungene går i slitte klær osv. Det står ingenting om at hun ikke hadde penger.

Når våren kom søkte om hjelp til å få kjøpt sykkel til ene ungen. I vedtaket står det: ungen er ikke med de andre barna på eks sykkelaktiviteter, da mor ikke har kjøpt sykkel. Det står ikke noe om at hun søkte hjelp, men ikke fikk det

Dette er en høyst oppegående mor, full av kjærlghet til barna, konsekvent i oppdragelse, uten rusproblemer osv. Problemet var at hun var utkjørt etter ekteskapet, og trengte kortvarig hjelp. Hva om de satte inn noen i hjemmet der?

Det ble bv. Og jeg skal si fosterforeldre fikk penger til sykkel, klær så det holdt.

 

Bv må endres. Så lenge det ikke er rus, vold i hjemmet, eller store psykiske problemer så må det settes tiltak i hjemmet.

I dag er det tilfeldigheter mange ganger

 

Så sitter det bv.ansatte som leker leger og setter diagnose på folk. helt utlovlig.

Så sitter det norske bv.ansatte uten kulturforståelse for folk fra andre land. Skulle vært ulovlig.

 

Kommer du i bv så er du unormal om du ikke passer inn i den ansatttes norm eller det den liker

 

Hvor mange saker har de ikke gått på en smell, hvor fylkesmann har greopet inn i? Hvbor mange saker er det som ikke kommer opp, for foreldrene ikke har flere krefter til det?

 

Kan nevne en sak. Ikke at jeg kjenner hele saken, kun fra media. Mor kreftsyk og ligger på sykehuset. Hun blir nektet besøk av ungene av bv. Hva vil det gjøre med barna å ikke få treffe sin mor før hun dør?

 

Så har du skammen folk føler selv i 2015 med bv. Det er en gave til bv, for de vil ikke foreta seg noe

 

Bv nå er ikke blitt bedre. Det har vært et hav av erstatningsaker etter behandlingen unger har fått i bv varetekt. Kjenner flere som har vært i fosterhjem, som har fått erstatning. Fosterhjemmet har ikke fulgt opp, det blir ikke nevnt med et ord. Det er kommunen som må stå til ansvar.

 

Ikke fortell meg at det står bra til med bv.

 

Det finnes heldigvis fosterhjem og bvansatte som gjør en god jobb. Faktisk bruker hjertet og hodet. Dessverre veldig få av de

Jeg kjenner folk som har vært fosdterhjem, og som satser på å bli fosterhjem pga det utløser penger de mangler. Noen vil nekte på det, men det er en stor sannhet

 

Kjenner folk som har et fosterbarn som er så krevende at fostermor er utslitt, men hun kan ikke si den fra seg for hun har ikke råd.

 

De kan ta så mye primekurs de vil, men det sier ikke noe om intensjonen til at folk vil bli fosterforeldre.

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

 

Ja, siden du kjenner størsteparten av alle fosterforeldre og BV-klienter får vi vel ta ditt ord på det.

[AnonymBruker]

Når barnevernet valgte å følge opp meldingen, så viser det at de mente meldingen var alvorlig nok.

Barnevernet skal være til hjelp ja, men kan ikke tvinge familier til å samarbeide.

Ok, så nå snakker du plutselig om både valg og meninger fra BVs side?

Og folk som ikke innretter seg fortjener ikke bedre?

Anonymous poster hash: 791be...9a7

[AnonymBruker]

Ja, siden du kjenner størsteparten av alle fosterforeldre og BV-klienter får vi vel ta ditt ord på det.

Du HAR fått med deg oppropet mot BV, som fagfolk som daglig jobber i systemet har satt i gang, sant? De sier stort sett det samme, nemlig.

Anonymous poster hash: 791be...9a7

[AnonymBruker]

Ja, siden du kjenner størsteparten av alle fosterforeldre og BV-klienter får vi vel ta ditt ord på det.

Jeg har hatt en jobb, hvor jeg har møtt fosterforeldre, de som ønsker å være fosterforeldre, bv barn, fosterbarn. På frivillig basis er jeg involvert i fosterbarn, bv. barn

 

Jeg har bekjente som er fosterforeldre, også naboer. Vi har et barn i nær fam som er fosterbarn

Ja, jeg har en del kunnskap om hva som har og foregår i bv

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

[AnonymBruker]

Er det så vanskelig å forstå at noen ganger benytter den ene forelderen seg av muligheten til å sende bekymringsmelding til Barnevernet for å ta rotta på den andre forelderen? Gjerne den parten som har tapt en kamp om omsorgen?

Jeg har opplevd lignende, og ble sjokkert over hvordan Barnevernet opptrådte. Men etter flytting ble det andre Barneverns-ansatte og det gikk i grunnen mest utover den som hadde brukt dem for å ta hevn.

Anonymous poster hash: a7fee...184

Men poenget er jo at barnet lider under dette. Om mor og far krangler så ille at den ene part velger å sende bekymringsmelding til barnevernet, så er definitivt ikke alt på stell. Det er det uskyldige barnet barnevernet skal ta hensyn til, ikke bitre og kranglevorne eks-partnere.

Og er foreldrene oppegående nok, så hadde de innsett at de burde roe seg ned betraktelig etter bv ble involvert, ikke økt konfliktnivået ytterlige.

Anonymous poster hash: c18d9...90d

[AnonymBruker]

Men poenget er jo at barnet lider under dette. Om mor og far krangler så ille at den ene part velger å sende bekymringsmelding til barnevernet, så er definitivt ikke alt på stell. Det er det uskyldige barnet barnevernet skal ta hensyn til, ikke bitre og kranglevorne eks-partnere.

Og er foreldrene oppegående nok, så hadde de innsett at de burde roe seg ned betraktelig etter bv ble involvert, ikke økt konfliktnivået ytterlige.

Anonymous poster hash: c18d9...90d

Selvfølgelig lider barna under foreldrenes konflikt, om ikke før - så hvertfall etter at BV er involvert. Men det unskylder jo ikke dem for noe som helst. Dessuten så er de den "proffe" parten så man kan jo forvente mer av dem i tillegg til at de faktisk skal være kritisk til bekymringsmeldinger som kommer fra én av partene i en konflikt.

Anonymous poster hash: a7fee...184

[WallenStairs]

Barnevernet i Norge har en altfor stor makt i samfunnet. Er det _alltid_ for barnas beste når de trår inn døren hos forskjellige barnefamilier her til lands? Nei, det er ikke sant, og de fortjener mye av kritikken de får i media.

[WallenStairs]

Barnevernet i Norge har en altfor stor makt i samfunnet. Er det _alltid_ for barnas beste når de trår inn døren hos forskjellige barnefamilier her til lands? Nei, det er ikke sant, og de fortjener mye av kritikken de får i media.

[AnonymBruker]

 

Er det så vanskelig å forstå at noen ganger benytter den ene forelderen seg av muligheten til å sende bekymringsmelding til Barnevernet for å ta rotta på den andre forelderen? Gjerne den parten som har tapt en kamp om omsorgen?

 

Jeg har opplevd lignende, og ble sjokkert over hvordan Barnevernet opptrådte. Men etter flytting ble det andre Barneverns-ansatte og det gikk i grunnen mest utover den som hadde brukt dem for å ta hevn. 

Anonymous poster hash: a7fee...184

 

 

Det kan for så vidt være vanskelig å forstå at folk som skal ha ansvar for små mennesker kan få seg til å gjøre noe sånt. Det sier det meste om dem som omsorgspersoner, og slik oppførsel er i min bok god nok grunn i seg selv for å få en sak hos barnevernet på seg.

 

Igjen: når barnevernet får en bekymringsmelding er de pliktig til å foreta undersøkelser, uansett hvem meldingen kommer fra. Så får de da gjøre den jobben de tross alt er satt til å gjøre, og konkludere ut ifra det de finner. Å klage på barnevernet når forsmådde ekspartnere, foreldre som har tapt sak om omsorg eller what not, melder bekymring på falskt grunnlag er drøyt. Hva mener du de skulle gjort? Gått ut ifra at det var en falsk melding, sev om de ikke kjente til fakta i saken overhodet?

 

Anonymous poster hash: 958fc...cd1

[AnonymBruker]

 

Dessverre, så forsvinner de gode historiene i bv i haugen av ulovligheter og det som verre er. Bv ansatyte som synser, bruker løgn osv.

Noe som har ødelagt familier, og først og fremst barn

 

Nå er det slik, at noen barn må vekk fra sin familie. Hva med alle de fam som kunne fått hjelp med små eller store tiltak i hjemmet. Det er ikke prøvd engang.

 

De fjerner barn fra nære familie, splitter søsken. Bare det at de splitter søsken, eks tvillinger og setter de i hver sitt fosterhjem, det er vel det største overgrepet disse barna får i livet

 

Ingen forskning peker på at det går bra med barn i fosterhjem. Nå beg de å helle til at de ville fått det bedre hjemme med de problemer som var der.

(se bort fra rus og vold)

 

Foreldre får treffe ungene få ganger. Hva gjør det med et barn?

Selv unger som kommer som spedbarn i fosterhjem, så viser ikke forskning noe bedre resultat for disse ungene

 

Det er unger som blir hentet med makt av bv og politi. For en traume

Det er foreldre som har blitt fratatt barn med ADHD, velfungerende foreldre, men barnet har ADHD. De andre søsken får b li i fam, ADHD barn ble tatt. Hva gjør det med et barn?

 

Så er det psykologene som er betalkt av bv, som kommer med diagnoser av foreldre, som ingen kjenner igjen. Psykologer betalt av bv, som er avhengi av bv for en sikker stor inntekt

 

Bv liker ikke familier som stiller spørsmål om deres barn i fosterhjem. Langt mindre liker fosterforeldre dette. Det er fosterforeldre som rapporterer tyil bv etter foreldrenes besøk at ungen er vanskelig etter besøk. Er det rart?

Resultater er ofte mindre besøk. At ungen har sorg og savn blir ikke nevnt.

Det er fosterforeldre som ikke burde være fosterforeldre. Det er fosterforeldre som har inntatt en negativ holdning til bioforeldre

Kjenner foreldre som har påpekt ting i fosterhjemmet som slett ikke er bra for ungen. Blir ikke tatt hensyn til. Det fosterforeldre sier blir ikke undersøkt fakta i

 

Fosterforeldre legger til flere og flere " diagnoser" på ungen, det utløser mer penger.

Kjenner unger som har gått ut av fosterhjemmet ved 16- 18 år, med en bag med klær. Det er det de har med år i et fosterhjem

 

Kjenner til en familie som hadde fosterbarn. De sparte hele barnetrygden til sine barn. Den dagen fosterbarnet flyttet så var det rett på sosialkontoret for nødhjelp.

 

Det er så mye grovt det som skjer i bv, at det finnes ikke ord.

 

Jeg kjenner en del som har vært i fosterhjem i mange år. Bv har holdt barnet unna hjemmet. Lite besøk har vært standard. Så de besøk som har vært er blitt foreldre. De vokser opp med liten eller ingen kontakt med tanter, besteforeldre osv. Også søsken.

Den dagen de blir kastet ut, så kjenner de lite til sin familie. De har gått glipp av mye. De blir ofte ensomme sjeler. Mange har havnet på skråplanet.

 

En singel mor jeg kjenner til var i en vanskelig periode med far til barnet. Hun manglet penger til mat,klær osv. Midt i skillsmissen kom bv på banen. Hun søkte om hjelp til klær til ungene. Fikk avslag. Søkte på nytt, og fikk så lite at det var akkurat lite til alt hun trengte. Slik var det hver gang. En av grunnene i sakspapirer, så står det: Ungene mangler stadig klær. Ungene går i slitte klær osv. Det står ingenting om at hun ikke hadde penger.

Når våren kom søkte om hjelp til å få kjøpt sykkel til ene ungen. I vedtaket står det: ungen er ikke med de andre barna på eks sykkelaktiviteter, da mor ikke har kjøpt sykkel. Det står ikke noe om at hun søkte hjelp, men ikke fikk det

Dette er en høyst oppegående mor, full av kjærlghet til barna, konsekvent i oppdragelse, uten rusproblemer osv. Problemet var at hun var utkjørt etter ekteskapet, og trengte kortvarig hjelp. Hva om de satte inn noen i hjemmet der?

Det ble bv. Og jeg skal si fosterforeldre fikk penger til sykkel, klær så det holdt.

 

Bv må endres. Så lenge det ikke er rus, vold i hjemmet, eller store psykiske problemer så må det settes tiltak i hjemmet.

I dag er det tilfeldigheter mange ganger

 

Så sitter det bv.ansatte som leker leger og setter diagnose på folk. helt utlovlig.

Så sitter det norske bv.ansatte uten kulturforståelse for folk fra andre land. Skulle vært ulovlig.

 

Kommer du i bv så er du unormal om du ikke passer inn i den ansatttes norm eller det den liker

 

Hvor mange saker har de ikke gått på en smell, hvor fylkesmann har greopet inn i? Hvbor mange saker er det som ikke kommer opp, for foreldrene ikke har flere krefter til det?

 

Kan nevne en sak. Ikke at jeg kjenner hele saken, kun fra media. Mor kreftsyk og ligger på sykehuset. Hun blir nektet besøk av ungene av bv. Hva vil det gjøre med barna å ikke få treffe sin mor før hun dør?

 

Så har du skammen folk føler selv i 2015 med bv. Det er en gave til bv, for de vil ikke foreta seg noe

 

Bv nå er ikke blitt bedre. Det har vært et hav av erstatningsaker etter behandlingen unger har fått i bv varetekt. Kjenner flere som har vært i fosterhjem, som har fått erstatning. Fosterhjemmet har ikke fulgt opp, det blir ikke nevnt med et ord. Det er kommunen som må stå til ansvar.

 

Ikke fortell meg at det står bra til med bv.

 

Det finnes heldigvis fosterhjem og bvansatte som gjør en god jobb. Faktisk bruker hjertet og hodet. Dessverre veldig få av de

Jeg kjenner folk som har vært fosdterhjem, og som satser på å bli fosterhjem pga det utløser penger de mangler. Noen vil nekte på det, men det er en stor sannhet

 

Kjenner folk som har et fosterbarn som er så krevende at fostermor er utslitt, men hun kan ikke si den fra seg for hun har ikke råd.

 

De kan ta så mye primekurs de vil, men det sier ikke noe om intensjonen til at folk vil bli fosterforeldre.

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

 

 

Wow. Det forekommer meg at du er nokså farget av en ensidig negativ vinkling på barnevern og fosterforeldre.

 

har det slått deg at det går dårlig med mange som har vokst opp i fosterhjem nettopp pga det dårlige utgangspunktet foreldrene ga dem, og ikke det at de vokste opp i fosterhjem i seg selv?

 

Visste du at ADHD i veldig mange tilfeller kommer av omsorgssvikt? Det er en grunn til at mange barn under omsorg av barnevernet har denne diagnosen.

 

Hvis du mener at det finnes mennesker som blir fosterforeldre fordi det er økonomisk gunstig, så bør du orientere deg litt bedre. Jeg vet ikke hvor mange tusen jeg har gått glipp av i arbeidsinntekt fordi jeg i perioder har vært frikjøpt fra vanlig arbeid, men det er ikke få. Jeg har også tapt pensjonspoeng for de årene. Jeg klager ikke, for det har (stort sett) vært av egen, fri vilje (med unntak av en plassering av et barn som var såpass krevende at jeg måtte frikjøpes over en mye, mye lenger periode enn det jeg var forespeilet). Full lønn for  meg ute i arbeidslivet er ca 50% mer enn hva jeg har fått for å være frikjøpt på oppdrag fra barnevernet. Som regel er man ikke frikjøpt mer enn den første tiden, og kan etter hvert jobbe som normalt utenfor hjemmet. Da mottar man et fast brutto lønn på 7000 pr mnd. I tillegg får man utgiftsdekning på Etter skatt blir det ikke rare beløpet igjen, siden dette da blir arbeidsgiver nr 2. For min del vil det si at jeg må skatte oppunder 50% av det. I tillegg får man en skattefri utgiftsdekning. F.eks for aldersgruppen 6-11 år ligger den på 6000 kr. Dette skal dekke følgende:

 

Matvarer Klær og skotøy ( ut over det barnet skal være utstyrt med ved plassering) Hygiene (vanlig personlig pleie: toalettsaker, bleier, og lignende) Sport, lek og fritid Møbler og husholdningsartikler ( ut over det barnet skal ha ved plassering) Bolig og strøm Reisekostnader ( tilsvarende prisen for månedskort i Oslo) Telefon / mediebruk Bidrag til feriereise.

 

Fosterhjemmet skal ikke ha en ekstra økonomisk belastning med barnet, og da går jeg ut ifra at du ser at dette ikke betyr at å være fosterhjem er å leve fett? Dette er ikke noe man gjør for å sko seg, men for å være noe for noen som trenger det.

 

Du nevner spesielt saken om den døende moren som ikke fikk treffe barna som var under barnevernets omsorg. Du innrømmer at du ikke kjenner saken konkret, og kun har dine opplysninger fra media. Likevel tar du det med for å krydre din negative fremstilling. Har det slått deg at det kan være veldig gode grunner for at mor ikke får treffe barn? I denne saken var det både vold og misbruk. Synes du likevel at den døende moren burde fått truffet barna en siste gang før hun døde? Hvorfor? Hvem sitt behov var det tror du? Og hvem sine behov er det viktigst å ta vare på i en slik situasjon? Tror du virkelig det ville vært hensiktsmessig og godt for disse barna å møte, ikke bare en mor de hadde hatt en ødeleggende oppvekst hos, men også en syk og døende mor? Kan du forestille deg at et slikt møte ville forsterket barnas traume på noe vis?

 

Jeg er inneforstått med at det gjøres feil i barnevernet, som det stort sett gjøres i alle instanser. Det er denne forestillingen om at det gjøres feilvurderinger ut ifra ondskap, og et ønske om å splitte velfungerende familier jeg stusser veldig over. Mange har en tendens til å ta historiene de får servert i media for god fisk, uten å tenke over at versjonen de får kommer fra barnevernets motpart, og at barnevernet ikke har lov til å uttale seg, pga sin strenge taushetsplikt.

 

Ja, det har vært noen erstatningssaker i barnevernet, men du unnlater å nevne at mange av dem er søksmål mot barnevernet fra mennesker som mener at de ble overlatt til foreldre som ikke greide å ta vare på dem, eller som utsatt dem for vold og overgrep, uten at hjelpeapparatet gjorde noe for dem. Sist nå i Sandefjord: http://www.nrk.no/vestfold/stevner-sandefjord-kommune-1.11806791

Anonymous poster hash: 958fc...cd1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd flere barnevernsaker på nært hold, og inntrykket av barnevernet er dessverre veldig negativ.

 

Løgn, dokumentforfalsk, falske anmeldelser, overser loven, følger ikke vedtak eller dom, trusler osv.

 

Min erfaring er at det er helt avhengig av enkeltpersoner, hovedsaklig saksbehandler. En god saksbehandler som er ærlig og holder seg til loven er gull verdt, dessverre er disse i mindretall. 

 

Taushetsplikten blir brukt som et skjold hver gang en sak blir omtalt i media, og den vanlige mann og kvinne som ikke kjenner barnevernet tror at dette er for å beskytte foreldre og barn, men egentlig er det barnevernet som beskyttes.

 

Rettsikkerheten i slike saker er lav.
Som eksempel kan jeg nevne en sak der fylkesnemda satte av 2 dager til å behandle en saken og lagmannsretten satte av 6 dager til å behandle samme saken når den kom dit.

Saken hadde ikke endret seg nevneverdig i mellomtiden, men i lagmannsretten fikk foreldrene føre de vitnene de ønsket og tid til å forklare seg fullstendig. Dette hadde blitt avslått i nemda pga tidsnød. Foreldrene vant saken siden de faktisk fikk tid til å motbevise barnevernets påstander.

Anonymous poster hash: 6f0d8...1f7

[AnonymBruker]

Jeg ser at du som fosterrmor har behov for å forsvare deg. 

Bv og andre vil bruke utgangspunktet som foreldre ga barnet, at det går dårlig med de, selv etter år i fosterhjem. Ingen forskning viser til at det går bedre med barn som kommer i fosterhjem fra de er spedbarn heller.

At adhd er påført barn pga omsorgssvikt, syns jeg du er på tynn grunn. Du skriver i mange tilfeller. Ingen forskning sier noe sånt. Vet du egentlig hvor mange barn med adhd, som ikke bor i fosterhjem, eller er under omsorg av bv? Som bor hos velfungerende foreldre? Det er unger med veldig sterk adhd, og som har foreldre som begynner å bli veldig slitne, og helsevesenet ikke har noe å tilby?. Hva tror du de tenker om din uttalelse her?

At du har gått glipp av inntekt forklarer ikke at noen gjør det for inntekten. Som du sikkert vet er det ulik betaling for fosterforeldre. Man kan forhandle seg frem til gode avtaler i dag. Om du ikke vet dette, så er du lite orientert.

Jeg har ikke skrevet noe for å krydre min negativitet, jeg nevnte saken om den døende moren. Det er din påstand om vold og misbruk. Den saken verserer vel i rettsystemet ennå. Jeg tenkte på ungene, hva vil det bli om noen år? Bitre unger over for ikke å treffe mor?  Det er vel mye i den saken som skurrer utifra media. At du tør å påstå på nett at det VAR vold og misbruk.

Du har rett i, at det er flere erstatningsaker grunnet bv ikke har grepet inn. Vet du hvor mange saker som gjelder barn som har vært i fosterhjem? Et hjem de skulle være trygg, og få den oppfølging de trengte. 

Fosterforeldre blir aldri stilt til ansvar i slike saker, for det er kommunen som har ansvaret, og som blir krevd for erstatning. 

Du skriver at det blir gjort feil i bv som andre instanser. Syns faktisk ikke du skal sammenligne bv med andre instanser. Om man godtar at det Må være feil når det handler om barns liv, da er du på ville veier.

Feil hos bv kan gi fatale konsekvenser.

Noe det er gjort i altfor mange saker. Jeg er ikke farget av media sine negative saker. Jeg har vært inne i flere saker som jeg nevnte. 

Tror du virkelig at alle fosterforeldre gjjør det av hjertevarme? I så tilfelle er du naiv. I dag er det ikke uvanlig med langt høyere lønninger enn hva du skriver om.

Hvorfor tror du det popper opp privater instutisjoner for barn? Det er folk som håver inn millioner. Bv sender unger dit. De får en hjelp som ikke duger, og det har vært liten kontroll.

 

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

[AnonymBruker]

Jeg er alene med mine tre sønner. Så og si aldri avlastning. Har formidlet lenge at jeg har vært vanvittig sliten, til tider har jeg nesten følt meg desperat sliten.

Dette har jeg tydelig formidlet i 6!!!! år. (Da ble jeg alene)Til helsesøster, barnehagen, lege, veiledere på helsestasjon. Jeg har etterspurt avlastning og hjelp. Disse har ringt til hverandre og etterspurt mulighet for hjelp, men det har ikke fantes. Da måtte jeg i så fall gå til barnevernet...

For tre år siden mannet jeg meg opp og fikk til et møte. Daværende helsesøster var med. Klar tale: Så lenge barna fungere så bra som de gjør, både faglig og sosialt i barnehage og skole, kan du ikke forvente hjelp fra oss.

For et halv år siden ble jeg utbrent. Fikk time hos psykolog. Fikk diagnose depresjon. Psykolog sender et skriv til helsestasjon og etterspør rask bistand og avlastning. Helsestasjon sender brevet til barnevernet, da de ikke har noen midler.

Saksbehandler tolker brevet så dramatisk, at hun kaller meg inn til et akutt møte. Her får jeg beskjed om at det er avgjort at barna ikke kan bo hos meg når jeg er så langt nede. De må flytte minst ett år, forteller hun.

Psykologen er sjokkert, og forteller saksbehandler at dette på ingen måter var tanken. Han gir utrykk for at dette ikke vil være til det beste for barna. Men barnevernet sier at saken er oppe og avgjort!

Heldigvis protesterer også helsesøstre og to av mine barns lærere ganske kraftig. Resultatet er at jeg (ENDELIG) får inn hjelp.

Nå har barna fått avlastningshjem annen hver helg, og jeg får bidrag og hjelp til grensesetting som de siste årene sakte men sikkert har blitt mer og mer utydelig etter som jeg ble mer og mer sliten...

Det er ny vurdering om to måneder. Målet er at min depresjon må være bedre, og at jeg skal sette tydlige grenser. Hvis ikke de mener å se dette, blir barna flyttet.

Psykolog gir utrykk for å være oppgitt, da han har forsøkt å forklare at en depresjon og stress over så lang tid, vil bruke lengre tid. Saksbehandler peker på regler i barnevernet, og mener at "psykisk syke foreldre" er skadelig for barn, og at hun må forholde seg til tidsfrister barnevernet har.

Så... Hva skal jeg si??? Jeg fikk omsider hjelp, men til hvilken pris???

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

[AnonymBruker]

Kjenner til flere slike tilfeller. Barnvernet sier det er skadelig for barn med sånne foreldre som deg. Ja, vi vet at vi alle vil bli rammet av depresjon. Hvor mange av oss sliter med psykiske plager, hvor mange går vel ikke på lykkepillen.

Vi hører stadig om i media...vær åpen om dine psykiske plager, mental helse har hatt kampanjer, vær åpen. Vi hadde en statsminister som gikk på en smell, og som ble innlagt, så kom det en tid etter det hvor alle skulle være åpne om sine plager. 

Det er helt greit så lenge kjente folk kan prate om det på tv. Ingen nevner et ord om hva bv tenker om sånt. Har du barn, så hold kjeft om dine psykiske plager.

Psykiske plager hører med i livet. Alle blir vi rammet en dag. Tåler ikke unger at mor er sliten og deprimert? Skal unger ha kun solskinn?

 

Anonymous poster hash: f1c41...dbc

[AnonymBruker]

Jeg er alene med mine tre sønner. Så og si aldri avlastning. Har formidlet lenge at jeg har vært vanvittig sliten, til tider har jeg nesten følt meg desperat sliten.

Dette har jeg tydelig formidlet i 6!!!! år. (Da ble jeg alene)Til helsesøster, barnehagen, lege, veiledere på helsestasjon. Jeg har etterspurt avlastning og hjelp. Disse har ringt til hverandre og etterspurt mulighet for hjelp, men det har ikke fantes. Da måtte jeg i så fall gå til barnevernet...

For tre år siden mannet jeg meg opp og fikk til et møte. Daværende helsesøster var med. Klar tale: Så lenge barna fungere så bra som de gjør, både faglig og sosialt i barnehage og skole, kan du ikke forvente hjelp fra oss.

For et halv år siden ble jeg utbrent. Fikk time hos psykolog. Fikk diagnose depresjon. Psykolog sender et skriv til helsestasjon og etterspør rask bistand og avlastning. Helsestasjon sender brevet til barnevernet, da de ikke har noen midler.

Saksbehandler tolker brevet så dramatisk, at hun kaller meg inn til et akutt møte. Her får jeg beskjed om at det er avgjort at barna ikke kan bo hos meg når jeg er så langt nede. De må flytte minst ett år, forteller hun.

Psykologen er sjokkert, og forteller saksbehandler at dette på ingen måter var tanken. Han gir utrykk for at dette ikke vil være til det beste for barna. Men barnevernet sier at saken er oppe og avgjort!

Heldigvis protesterer også helsesøstre og to av mine barns lærere ganske kraftig. Resultatet er at jeg (ENDELIG) får inn hjelp.

Nå har barna fått avlastningshjem annen hver helg, og jeg får bidrag og hjelp til grensesetting som de siste årene sakte men sikkert har blitt mer og mer utydelig etter som jeg ble mer og mer sliten...

Det er ny vurdering om to måneder. Målet er at min depresjon må være bedre, og at jeg skal sette tydlige grenser. Hvis ikke de mener å se dette, blir barna flyttet.

Psykolog gir utrykk for å være oppgitt, da han har forsøkt å forklare at en depresjon og stress over så lang tid, vil bruke lengre tid. Saksbehandler peker på regler i barnevernet, og mener at "psykisk syke foreldre" er skadelig for barn, og at hun må forholde seg til tidsfrister barnevernet har.

Så... Hva skal jeg si??? Jeg fikk omsider hjelp, men til hvilken pris???

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

Herreguud:/ dette er helt bak mål! Jeg har hatt mine kamper selv mot bv og jeg ble faktisk kjempe sliten av det, nei fyy. Få psykologen din til å skrive at det går bedre så får dere jobbe med det uten bv inn i bildet. Legen min gjorde det

Anonymous poster hash: 41340...b2f

[AnonymBruker]

Ja, han har faktisk sagt at han vil gjøre det. Eller... han har sagt at "Dette ordner vi". Så da stoler jeg på det.

Likevel, føler for både min og psykologen sin skyld at jeg må "pynte litt" på min egen psyke. Ikke lett å si alt jeg føler til han lenger, når jeg vet at jeg skal få min "dom" om kort tid.

Psykologen spør heller ikke så mye, graver ikke så dypt.

Vet ikke helt hva barnevernet tror, men denne trusselen (Ja, for meg føles det sånn) gjør ingenting bedre for meg.

BV har ingenting spesielt de kan sette fingeren på. Etter samtale de har hatt med mine sønner (tok kontakt to dager etter brevet fra psykologen) hadde de heller ikke noe å utsette på meg. Fire sunne måltider om dagen, oppfølging av lekser, (Det ble tolket negativt at barna var faglig sterke, fordi dette kunne henge sammen med lav selvfølelse som jeg kunne ha medført dem med min "psykiske sykdom") turer, ferie og venner hadde de i livet sitt.

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

[AnonymBruker]

Jeg er alene med mine tre sønner. Så og si aldri avlastning. Har formidlet lenge at jeg har vært vanvittig sliten, til tider har jeg nesten følt meg desperat sliten.

Dette har jeg tydelig formidlet i 6!!!! år. (Da ble jeg alene)Til helsesøster, barnehagen, lege, veiledere på helsestasjon. Jeg har etterspurt avlastning og hjelp. Disse har ringt til hverandre og etterspurt mulighet for hjelp, men det har ikke fantes. Da måtte jeg i så fall gå til barnevernet...

For tre år siden mannet jeg meg opp og fikk til et møte. Daværende helsesøster var med. Klar tale: Så lenge barna fungere så bra som de gjør, både faglig og sosialt i barnehage og skole, kan du ikke forvente hjelp fra oss.

For et halv år siden ble jeg utbrent. Fikk time hos psykolog. Fikk diagnose depresjon. Psykolog sender et skriv til helsestasjon og etterspør rask bistand og avlastning. Helsestasjon sender brevet til barnevernet, da de ikke har noen midler.

Saksbehandler tolker brevet så dramatisk, at hun kaller meg inn til et akutt møte. Her får jeg beskjed om at det er avgjort at barna ikke kan bo hos meg når jeg er så langt nede. De må flytte minst ett år, forteller hun.

Psykologen er sjokkert, og forteller saksbehandler at dette på ingen måter var tanken. Han gir utrykk for at dette ikke vil være til det beste for barna. Men barnevernet sier at saken er oppe og avgjort!

Heldigvis protesterer også helsesøstre og to av mine barns lærere ganske kraftig. Resultatet er at jeg (ENDELIG) får inn hjelp.

Nå har barna fått avlastningshjem annen hver helg, og jeg får bidrag og hjelp til grensesetting som de siste årene sakte men sikkert har blitt mer og mer utydelig etter som jeg ble mer og mer sliten...

Det er ny vurdering om to måneder. Målet er at min depresjon må være bedre, og at jeg skal sette tydlige grenser. Hvis ikke de mener å se dette, blir barna flyttet.

Psykolog gir utrykk for å være oppgitt, da han har forsøkt å forklare at en depresjon og stress over så lang tid, vil bruke lengre tid. Saksbehandler peker på regler i barnevernet, og mener at "psykisk syke foreldre" er skadelig for barn, og at hun må forholde seg til tidsfrister barnevernet har.

Så... Hva skal jeg si??? Jeg fikk omsider hjelp, men til hvilken pris???

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

 

 

Ja, han har faktisk sagt at han vil gjøre det. Eller... han har sagt at "Dette ordner vi". Så da stoler jeg på det.

Likevel, føler for både min og psykologen sin skyld at jeg må "pynte litt" på min egen psyke. Ikke lett å si alt jeg føler til han lenger, når jeg vet at jeg skal få min "dom" om kort tid.

Psykologen spør heller ikke så mye, graver ikke så dypt.

Vet ikke helt hva barnevernet tror, men denne trusselen (Ja, for meg føles det sånn) gjør ingenting bedre for meg.

BV har ingenting spesielt de kan sette fingeren på. Etter samtale de har hatt med mine sønner (tok kontakt to dager etter brevet fra psykologen) hadde de heller ikke noe å utsette på meg. Fire sunne måltider om dagen, oppfølging av lekser, (Det ble tolket negativt at barna var faglig sterke, fordi dette kunne henge sammen med lav selvfølelse som jeg kunne ha medført dem med min "psykiske sykdom") turer, ferie og venner hadde de i livet sitt.

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

 

Godt du har støtte fra psykologen. Jeg vil anbefale deg å også ta kontakt med en advokat, hvis du ikke har gjort det allerede. Håper du ikke kommer til å trenge det, men hvis barnevernet ikke er fornøyd når fristen er nådd er det godt med støtte fra en advokat som allerede kjenner saken.

Anonymous poster hash: 6f0d8...1f7

[AnonymBruker]

Jeg er alene med mine tre sønner. Så og si aldri avlastning. Har formidlet lenge at jeg har vært vanvittig sliten, til tider har jeg nesten følt meg desperat sliten.

Dette har jeg tydelig formidlet i 6!!!! år. (Da ble jeg alene)Til helsesøster, barnehagen, lege, veiledere på helsestasjon. Jeg har etterspurt avlastning og hjelp. Disse har ringt til hverandre og etterspurt mulighet for hjelp, men det har ikke fantes. Da måtte jeg i så fall gå til barnevernet...

For tre år siden mannet jeg meg opp og fikk til et møte. Daværende helsesøster var med. Klar tale: Så lenge barna fungere så bra som de gjør, både faglig og sosialt i barnehage og skole, kan du ikke forvente hjelp fra oss.

For et halv år siden ble jeg utbrent. Fikk time hos psykolog. Fikk diagnose depresjon. Psykolog sender et skriv til helsestasjon og etterspør rask bistand og avlastning. Helsestasjon sender brevet til barnevernet, da de ikke har noen midler.

Saksbehandler tolker brevet så dramatisk, at hun kaller meg inn til et akutt møte. Her får jeg beskjed om at det er avgjort at barna ikke kan bo hos meg når jeg er så langt nede. De må flytte minst ett år, forteller hun.

Psykologen er sjokkert, og forteller saksbehandler at dette på ingen måter var tanken. Han gir utrykk for at dette ikke vil være til det beste for barna. Men barnevernet sier at saken er oppe og avgjort!

Heldigvis protesterer også helsesøstre og to av mine barns lærere ganske kraftig. Resultatet er at jeg (ENDELIG) får inn hjelp.

Nå har barna fått avlastningshjem annen hver helg, og jeg får bidrag og hjelp til grensesetting som de siste årene sakte men sikkert har blitt mer og mer utydelig etter som jeg ble mer og mer sliten...

Det er ny vurdering om to måneder. Målet er at min depresjon må være bedre, og at jeg skal sette tydlige grenser. Hvis ikke de mener å se dette, blir barna flyttet.

Psykolog gir utrykk for å være oppgitt, da han har forsøkt å forklare at en depresjon og stress over så lang tid, vil bruke lengre tid. Saksbehandler peker på regler i barnevernet, og mener at "psykisk syke foreldre" er skadelig for barn, og at hun må forholde seg til tidsfrister barnevernet har.

Så... Hva skal jeg si??? Jeg fikk omsider hjelp, men til hvilken pris???

Anonymous poster hash: 5aa3b...2b0

Om barna skal flyttes må saken først til fylkesnemda. Der vil psykolog, helsesøster, lege etc kunne vitne for deg og paykologen vil kunne si nettopp at du trenger mer tid etc og det vil veie tungt. Barnevernet er ikke de som tar barna, det er fylkesnemda som avgjør dette. Så om barnevernet har en dårlig sak vil nemda dømme mot flytting, noe de også ofte gjør.

Jeg har vært med på at nemda har dømt mot flytting, i saker der barnet burde vært flyttet, fordi barnevernet ikke hadde god nok dokumentasjon for saken sin. Fylkesnemda krever god dokumentasjon, og en depresjon alene er ikke nok.

Anonymous poster hash: c689b...ada