Overvektig? Er bare å skjerpe deg!

[AnonymBruker]

Ja, det er bare å skjerpe seg. Spis sundere! og gjerne beveg deg mer. Det viktigste er at man spiser mindre enn man forbrenner og ikke spiser mcdonalds, godis og potetgull til det tyter ut av øra.
Nordmenn har blitt sykt late å det blir lettere å lettere å få fastfood på døra. Godishyllene er mange og lange i butikkene.

Så uten tvil, skjerp deg!!

Anonymous poster hash: de832...e96

[Gjest]

2. Hvor mange knekkebrød spiser de som blir feite av å spise knekkebrød? Det har jeg aldri hørt om. Det handler jo om å selvbeherskelse og å klare å begrense seg og da. Vi er da voksne mennesker, ikke barn. Spiser du salat med masse pasta, ost og dressing, så sier det seg jo selv at maten ikke lenger er sunn.

3. Ja, det finnes folk som har en sykdom eller som går på medisiner som gjør dem lettere utsatt for overvekt. Det er et annet tema, men det samme gjelder forøvrig også dem. Jeg snakker om Ola og KAri Nordmann som ikke klarer å styre syltelabbene sine når de er i butikken. Hva er det som er så vanskelig med det? Kan du forteller meg det? Høres mer ut som manglende selvkontroll og selvinnsikt.

2. La oss si at du (ja du ja) spiser akkurat nok til at du ikke går ned i vekt, dvs du spiser i balanse. Så spiser en annen person akkurat det samme som deg, + 2 knekkebrød med ost på hver dag. Eller vedkommende har to spiseskjeer sunn olivenolje i salaten. Eller litt ost. Akkurat det samme som deg ellers, med samme forbrenning. Etter ett år vil denne personen ha gått opp ti kg. Fortsetter man slik kan kiloene balle på seg, uten å ha spist usunt.

Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å diskutere dette når du bare vil ta utgangspunkt i deg selv og dessuten mangler så mye kunnskap om overvekt? Du tilføyer jo ikke debatten noe annet enn det ganske uinteressante faktum at slanking var enkelt for deg.

Jeg syns matte er enkelt, men jeg kan jo ikke sitte her og syte over at ikke alle andre synes det samme? Jeg greier fint å forstå at det for noen er mer komplisert enn som så,at noen trenger mer hjelp enn meg for å få det til. Sånn er det med slanking også.

[Petra75]

Jeg er faktisk sykepleier, jeg har kompetanse nok til å uttale meg. Du har sagt at sukker og fet mat er avhengighetsskapende. Greit nok. Men hvorfor ikke ta tak i problemene, og ikke kjøpe usunn mat i butikken? Man lager en liste over hva man skal kjøpe når man er der, og kjøper kun det. Internett florerer av masse sunne oppskrifter på mat og til og med desserter! I stede for å ta bilen når du skal handle, går du, og du bærer tungt. Dette hjelper deg med å bruke kroppen aktivt. Vask huset litt oftere (det kan de aller fleste gjøre), det forbrenner du masse av.

 

Hva er vanskelig med dette? Det er jo vanskeligere hvis du sammenligner det med å sitte på sofaen med Netflix med potetgull, noe som krever null av deg, men som sagt; om du gjør det, har du ingen rett til å klage.

At du er sykepleier tror jeg faktisk ikke på - med den mangelen på empati og forståelse for menneskets psyke du utviser i denne tråden.

 

Det hjelper ikke å studere sunne oppskrifter og ta husvasken hvis fedmen skyldes at man overspiser for å skjule seg etter år med overgrep, hvis den skyldes at man har skapt et avhengighetsforhold til fett og sukker eller hvis man har en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Teoretisk sett så er det kalorier ut og kalorier inn som avgjør vekt. Så JA det er bare å skjerpe seg. Men så er det jo sånn at enkelte ikke har gjennomføringsevner av diverse årsaker.

Anonymous poster hash: 2b6d0...473

[Atrix]

Som jeg tidligere har vært inne på i denne tråden, så er det en del som kan tyde på at overvekt er et mye mer komplekst problem enn man tidligere har trodd og at løsningen, kanskje ikke er å finne i enkel logikk om kalorier ut og inn.

 

Den norske legeforening mener ifølge denne artikkelen at det er en sammenheng mellom  tarmflora, fedme og diabetes. http://tidsskriftet.no/article/3075071 og ikke bare en svak sammenheng, men at bestemte sammensetninger av tarmflora korrelerer perfekt med vekttap hos slankeopererte.

 

Andre undersøkelser har også vist at tarmfloraen til normalvektige og overvektige, er forskjellig. Musestudier har vist at ved å injisere tarmfloraen til tykke mus i tynne mus, så blir de tynne musene tykke. Gjør man det motsatt vei, blir de tykke musene tynne. Det er også gjort funn på at tarmflora også har betydning for den generelle helsen til folk og at en del sykdommer er forbundet med tarmflora.

 

Det er kanskje ikke så enkelt som kalorier ut og inn, men hvordan kroppen vår bearbeider det som går inn og omsetter det til byggeklosser i kroppen.

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg hoppet over noen sider i denne diskusjonen, det ble mye gjentagelser av det samme. 

 

Noe av det som gikk igjen, var at det bare er for overvektige å kutte ned sukker og potetgull, så blir de tynne. Jeg har en BMI som er rett over grensen for overvekt, jeg har en for høy fettprosent, men jeg spiser ikke godteri over hodet, jeg overspiser på sunn mat. Verken mer eller mindre. 

 

Forøvrig er jeg ikke spesielt usunn ellers heller, blant annet løper jeg flere dag er i uken, uten problemer. Og det er ikke gitt at mine tynne venninner holder følge med meg  

 

Så det er grader av alt. Jeg skulle gjerne gått ned i vekt, men jeg synes det er vanskelig å spise mindre, da må jeg over på kaloritelling og er redd for at det vil føre meg over i spiseforstyrrelser. Så jeg spiser min sunne mat med relativt god samvittighet, og trener mine 2-4 økter i uka. 

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skal man behøve å kutte matinntaket med 50%, bare spise "kjempesunt" og trene tre dager i uka for å gå ned i vekt? Og hvordan i all verden skal man klare å gjennomføre et slikt opplegg??

Det var mere brukt som ett eksempel, for det er ofte selvkontrollen man må ha, som er lettere sakt en gjort. 

 

Mange overvektige spiser dobbelt så mye, så jo, noen må faktisk kutte 50%. 

 

Poenget mitt var at prøv å endre dine kostholdsvaner helt. Det er vanskelig å ende en dårlig vane, eller endre den før man blir vandt til det. Det sier seg selv. 

Anonymous poster hash: 5eb8b...735

[AnonymBruker]

Kutte matinntaket med 50% og gå over til hjemmelaga sunn mat overnatta fungerer for de færreste, men en gradvis overgang fungerer for alle. 

 

Godt poeng, men nå var det igjen, bare ment som ett eksempel. Det kreves sterk mentalitet og vilje.

Anonymous poster hash: 5eb8b...735

[AnonymBruker]

 

Det var mere brukt som ett eksempel, for det er ofte selvkontrollen man må ha, som er lettere sakt en gjort. 

 

Mange overvektige spiser dobbelt så mye, så jo, noen må faktisk kutte 50%. 

 

Poenget mitt var at prøv å endre dine kostholdsvaner helt. Det er vanskelig å ende en dårlig vane, eller endre den før man blir vandt til det. Det sier seg selv. 

Anonymous poster hash: 5eb8b...735

 

Dette er, i følge det meste jeg har lest, noe av det verste du kan gjøre. For de aller fleste vil en stor endring på kort tid føre til at man sprekker, og mest sannsynlig går opp mer enn det man ev. hadde gått ned. 

 

De fleste anbefaler små endringer over lang tid, slik at en endring får mulighet til å bli en vane, før man introduserer den neste.  

 

Man må slutte å snakke om slanking som om det er en kortvarig prosess, for de aller fleste må "slankingen", dvs. livsstilsendringen, vare resten av livet. Ved store endringer i kosthold og aktivitet, er det stor sannsynlighet for at man faller tilbake til gamle synder. 

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

[Cherries]

(Øynene dine kan blø til de får blodtap for min del, dine blødninger er ikke så veldig relevant for meg akkurat i denne tråden dessuten så får språknaziene stortåen min til å vri seg rundt 3 ganger helt av seg selv så vi har tydeligvis fått utdelt dårlige kort på hånden begge to)

Nei jeg stalker deg ikke så jeg har ikke lest alle innleggene dine, verken i denne tråden eller de andre, all den tid og stund jeg svarte på hovedinnlegget og fedme generelt og den enorme bølgen av sykelig overvekt vi har i sammfunet i dag, (som tydeligvis ingen kan si noe om vist ikke en sier at det er fordi folk er syk vist ikke er en fordomsfull må vite) Antall innlegg innlegg fu har skrevet til sammen står under avatar bildet ditt.

Jeg svarte opprinnelig ikke på et av dine innlegg men på hi, har du ikke lest saken så les den, det var det jeg svarte på og derfor nevner jeg også og har skrevet innlegget mitt ut i fra hva Jørgen Foss mener fordi han som vanlig er ute å skylder på noe/noen, han og mange andre både på et politisk/nasjonalt nivå som sukker avgifter, forby billig smågodt i påsken og andre helt idiotiske forslag, men igjen alt for å ikke ta ansvar for seg selv. Og det er det noe av saken som det linken til i hi handler om, å ta ansvar ikke skylde på regjering og stat og forvente at normalvektige skal betale for at noen overspiser, og på et privat nivå. Høyre politikeren har noen viktige poeng og vist ikke du hadde vært så blindet av personlig sårhet hadde du kanskje klart å sett noen av poengene hans.

Jeg er ikke enig med han om alt, nei det er ikke så enkelt for absolutt alle å skjerpe seg, men jeg sa vel ikke det heller gjorde jeg?

Men igjen det skal ikke gå ut over valget til voksne selvstendige mennesker som ikke er overvektige.

Men det er vist alltid slik, er det ikke? At de overvektige som sier sine meninger om hvorfor de ble tykk, som sier klart og tydelig: "ja jeg var glad i øl og majones og jeg hatet å sykle, og jeg var glad i kips og det handler om noe så enkelt som å være ærlig med seg selv og endre livet sitt litt og jeg føler det er langt flere av de enn meg her i landet" de skal helst holde kjeft så folk, overvektig eller ei skal få lov å tro at all overvekt skyldes sykdom. Så lenge alle kan fortsette å tro det så er det jo uforskyldt å bli tykk... som noen sa; rart at de ikke hadde disse sykdommene for 40 år siden da? Men dog igjen de hadde jo ikke så mange sjokolader å velge mellom heller, eller så mange bensinstasjoner

jaja..

Igjen så lenge du ser fordommer over alt og skremselspropagandaen din er at en ikke kan diskutere dette uten at alle er imot deg personlig og din historie så må du gjerne tro det, samt bagatellisere fedme tallene på nasjonalt nivå.

Men litt snodig er det jo at det er mange i denne tråden ab #31 og svaret rett etterpå blant annet som sier de er tykk, som sier de er overvektige og grunnen til det er/var de har/hadde spist for mye/feil og de er frisk, ingen piller som gjorde de overvektige, ingen spiseforstyrrelse men du mener likevel at innleggene deres er fordomsfull fordi de sier deg midt imot? Fordi de sier at de er tykk enkelt og reelt fordi de spiser mer enn de forbrenner, og det er ikke statens feil, eller andres.

okidoki, siden du har bestemt at alle som er uenig med deg er fordomsfulle så

Da får du heller sitte å tro at alle har fordommer og alle hetser og det som værre er, så særlig mye mer er det vel ikke å si om saken. Jeg har svart på hi, sagt min mening og står for den, at du tolker det slik du velger å overtolke det får stå på deg all den tid og stund jeg nå ganske tydelig har utdypet både hva jeg mente med innstillingen din og annet. At du igjen leser noe helt annet enn hva jeg har skrevet fordi "alle har fordommer og alle er så slemme og dumme" det er din innstilling, og ikke skyld din innstilling over på noe jeg ikke har skrevet er du snill. Ta ansvar for den selv

Er det ikke bedre jeg påpeker dine grove skrivefeil, slik at du slipper å skrive feil resten av livet?

 

Hvis du ikke har lest alle innleggene mine, og kun har sett jeg har skrevet 29 innlegg, kan du virkelig ikke uttale deg om min "innstilling". Du skrev veldig tidlig om denne innstillingen min, uten å egentlig ha noen grunn? Bare for å være ekstra ekkel, eller fordomsfull? Kan du da forklare meg hvilken innstilling det er snakk om?

Jeg gjentar meg selv: tror du virkelig at alle overvektige er enig med Jørgen Foss? Hadde du KUN skrevet om Jørgen, hadde det vært noe annet.

 

Og det er det noe av saken som det linken til i hi handler om, å ta ansvar ikke skylde på regjering og stat og forvente at normalvektige skal betale for at noen overspiser, og på et privat nivå.

Se her. Her dukker det opp enda en fordom.

Men igjen det skal ikke gå ut over valget til voksne selvstendige mennesker som ikke er overvektige.

Oi. Enda en fordom.

 

"ja jeg var glad i øl og majones og jeg hatet å sykle, og jeg var glad i kips og det handler om noe så enkelt som å være ærlig med seg selv og endre livet sitt litt og jeg føler det er langt flere av de enn meg her i landet" de skal helst holde kjeft så folk, overvektig eller ei skal få lov å tro at all overvekt skyldes sykdom. Så lenge alle kan fortsette å tro det så er det jo uforskyldt å bli tykk... som noen sa; rart at de ikke hadde disse sykdommene for 40 år siden da? Men dog igjen de hadde jo ikke så mange sjokolader å velge mellom heller, eller så mange bensinstasjoner

Fordommer i en fleng..

Vil tro høyrepolitikeren er en av disse late, men ikke ALLE overvektige er slik. Er noen overvektige, ligger det som regen en grunn bak. Psykisk eller fysisk, som jo er sykdommer. Vil heller tippe 30% av befolkningen er overvektige pga latskap. De kan godt fortelle sin historie, men da må de ikke fremstille at ALLE overvektige er helt lik den personen. Det er det vitterlig ikke. Gjør personen det, fremstilles den som en real, lite opplyst tufs.

 

Igjen så lenge du ser fordommer over alt og skremselspropagandaen din er at en ikke kan diskutere dette uten at alle er imot deg personlig og din historie så må du gjerne tro det, samt bagatellisere fedme tallene på nasjonalt nivå

Jeg kjenner igjen en fordom når jeg ser den Hva, kommer du med personhets også nå? Jeg har ikke sagt noe om at alle er i mot meg. Jeg bare opplyser deg om at overvekt ikke er svartt/hvitt, og bruker meg som et eksempel. Jeg bagatelliserer ikke noen ting, men vil tro de fleste overvektige i diverse undersøkelser viser bmi 25 og oppover, ikke 30 og oppover. Vil da tro det er mange som ligger mellom 25-29. Vis meg gjerne noen kilder på at fedme (bmi 30+) er veldig utbredt i Norge.

 

okidoki, siden du har bestemt at alle som er uenig med deg er fordomsfulle så

Og hvor har jeg så sagt dette jer?

 

hva jeg har skrevet fordi "alle har fordommer og alle er så slemme og dumme" det er din innstilling, og ikke skyld din innstilling over på noe jeg ikke har skrevet er du snill. Ta ansvar for den selv

Hvordan kunne du vite denne innstillingen, etter bare et eller to korte innlegg som svar til deg? Dette er noe du har funnet på i farten, og sa det med innstillingen min bare for å være ekkel. Da fikk vi oppklart det Jeg kan tilføye at nei, dette er ikke min innstilling. 

 

Du er virkelig ei skreppe med en stor leppe. Si meg, er du blant disse "trolleprofilene"? Er du ikke under en trolleprofil og vil skape litt ugang, tviler jeg på det sitter en oppegående og intelligent person bak ditt nick.

[AnonymBruker]

 

Dette er, i følge det meste jeg har lest, noe av det verste du kan gjøre. For de aller fleste vil en stor endring på kort tid føre til at man sprekker, og mest sannsynlig går opp mer enn det man ev. hadde gått ned. 

 

De fleste anbefaler små endringer over lang tid, slik at en endring får mulighet til å bli en vane, før man introduserer den neste.  

 

Man må slutte å snakke om slanking som om det er en kortvarig prosess, for de aller fleste må "slankingen", dvs. livsstilsendringen, vare resten av livet. Ved store endringer i kosthold og aktivitet, er det stor sannsynlighet for at man faller tilbake til gamle synder. 

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

 

Jeg er klar over det, men selv små endringer er ikke enkel å slutte. 

 

Slanking er jo tidskrevende, og det er ikke gjort over natten. Igjen, for tredje gang, det var brukt som ett eksempel, FORDI det krever STERK viljestyrke og mentalitet, noe som er enklere sakt en gjort. Det er også demotiverende at det tar så mye tid. 

 

Kansje ett dårlig eksempel, men det er til de som tror at det er gjort over natten. "Slutt å spis så mye, og start å tren" ikke for de som har en fornuftig mening og ett forstående syn på dette med slanking. 

Anonymous poster hash: 5eb8b...735

[tussi84]

Det ligger mye bak overvekt. I mange tilfeller er maten en trøst for å takle det psykiske som man sliter med. Spiser man mye feil mat også fører dette ofte til ustabil blodsukker som igjen fører til at man vil og må ha noe søtt veldig ofte. Da utvikles ofte sukkeravhengighet. Ikke bra i det hele tatt. En tredje ting er at hos en del overvektige så overspiser man gjerne fordi metthettsfølesen ikke eksisterer. De registrerer først at kroppen er mett når man har spist så mye at man er kvalm. Hos de som ikke sliter med det problemet kommer metthetsfølesen gradvis. Forbrenning har også en del å si for noen. Man kan sette to stk på 170 høy som har normal vekt. På 2 uker får de servert det samme og trent akkurat like mye. La oss si de får en del usunt også for å se om de legger på seg seg. Etter 2 uker har den ene samme vekt mens den andre har gått opp 2 kg. Det jeg sier er at vi er forskjellige. Noen kan ikke spise en brødskive ekstra engang 1 dag uten å legge på seg mens andre kan spise massevis av usunn sjokolade og mat og all like vel ikke gå opp i vekt.

Det siste som påvirker er arv og miljø. Har du overvektige foreldre blir man ofte overvektig selv og det i tidlig alder som ifg av dårlig kosthold hjemme. Er familien inaktive og foretrekker dette er det stor sjans for at du blir det samme. Dette tar du med deg når du er voksen fordi du vet ikke noe annet. Du kan fint prøve å gå ned nå, men det er vanene som er vanskelig å endre.

Overvekt er ikke bare kalorier inn og ut. Det er mange andre ting som Gjør at folk får fedme problemer og ikke klarer å gå ned eller starte med det. Det hjelper heller ikke på at man blir diskrimert i samfunnet fordi man er stor. Det motiverer oss ikke men fører heller til at vi kanskje for mindre selvtillit og at det øker problemene med overvekten.

Ja jeg er sterkt overvektig selv og har gått ned 17 kg men fortsatt langt til målet. De 17 kg har jeg brukt 2 år på. Har en bmi på 35 som er altfor høy og det vet jeg. Jeg bruker veldig lang tid og har veldig lett for å legge på meg igjen da jeg har insulin resistens og pcos. Men jeg tar en dag av gangen og håper jeg en dag kan nå normalvekt.

[Gjest Fotballen]

Bare for å prøve å bidra med noe konstruktivt her, så er det kanskje ikke så mange som har stoffskiftesykdommer som direkte påvirker vekta, men ganske mange medikamenter har vektøkning som bivirkning. For eksempel har en del antidepressiva det, så de med depresjoner som er så heldige å oppleve denne bivirkningen, vil jo da få enda en utfordring å overkomme.

Anonymous poster hash: f455b...493

Jeg går på medisin for depresjon. Siden Vgs og nå er jeg 25 år. Har aldri gått opp i vekt av den grunn. Ja stoffskiftesykdom men det må da legene klare å gjøre noe med? Endret 12. juni 2015 av Fotballen

[Gjest Fotballen]

Jeg må si jeg hoppet over noen sider i denne diskusjonen, det ble mye gjentagelser av det samme.

Noe av det som gikk igjen, var at det bare er for overvektige å kutte ned sukker og potetgull, så blir de tynne. Jeg har en BMI som er rett over grensen for overvekt, jeg har en for høy fettprosent, men jeg spiser ikke godteri over hodet, jeg overspiser på sunn mat. Verken mer eller mindre.

Forøvrig er jeg ikke spesielt usunn ellers heller, blant annet løper jeg flere dag er i uken, uten problemer. Og det er ikke gitt at mine tynne venninner holder følge med meg

Så det er grader av alt. Jeg skulle gjerne gått ned i vekt, men jeg synes det er vanskelig å spise mindre, da må jeg over på kaloritelling og er redd for at det vil føre meg over i spiseforstyrrelser. Så jeg spiser min sunne mat med relativt god samvittighet, og trener mine 2-4 økter i uka.

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

Men du er ikke sykelig overvektig. Så du trenger ikke skjerpe deg. Bare fortsette som før. Du blir ikke sykelig overvektig når du trener og spiser sunt. Litt usunt er alltid lov av og til. For ingen skal slutte å leve og kose seg.

[Gjest]

 

Man må slutte å snakke om slanking som om det er en kortvarig prosess, for de aller fleste må "slankingen", dvs. livsstilsendringen, vare resten av livet. Ved store endringer i kosthold og aktivitet, er det stor sannsynlighet for at man faller tilbake til gamle synder. 

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

 

 

Veldig, veldig sant. Det er vanskelig for folk å innse, for de bombarderes av slankeprogrammer hvor deltakerne lever av 1000 kalorier til dagen og går ned 7 kg i uka, politikere som går ned 20 kg på 3 mnd, apper som anbefaler 1300 kalorier om dagen. All overfladisk informasjon i samfunnet tilsier at man bør gå ned mest mulig på kortest mulig tid. Og da får vi jojo-slankere, som aldri greier å tilegne seg en ny livsstil, fordi alt skal skje så fort og drastisk at ingen kan overleve på det i lengden uten å få spiseforstyrrelser eller et (nytt) unaturlig forhold til mat.

 

Problemet er vel at når man bestemmer seg for livstilsendring, så kan det ta laaang tid å gå ned i vekt. Det i seg selv gjør ikke noe, men mange velger da å gi opp, fordi de tror det ikke fungerer uansett. Og så leser de om alle som påstår at det er så himla enkelt og at man bare må styre de fettete fingrene sine bedre, og vips er man nede i kjelleren med null tro på seg selv.

 

[AnonymBruker]

Men du er ikke sykelig overvektig. Så du trenger ikke skjerpe deg. Bare fortsette som før. Du blir ikke sykelig overvektig når du trener og spiser sunt. Litt usunt er alltid lov av og til. For ingen skal slutte å leve og kose seg.

Jeg har altså blitt overvektig av moderat aktivitet og sunn mat, hva skulle hindre meg i å bli sykelig overvektig av det samme? Nå har jeg selvfølgelig tatt grep, men det er ikke lett når man har en omtrent ikke-eksisterende metthetsfølelse og sliter med å finne riktig nivå på kostholdet. 

 

Og koser jeg meg litt, så sprekker det, som for så mange andre. Jeg må også jobbe for å psykisk ikke sette likhetstegn mellom kos og mat/alkohol, men det er vanskelig, for det gjør at jeg er nødt til å finne andre kilder til en lykkefølelse. Og hvordan gjør man det? 

 

Jeg går på medisin for depresjon. Siden Vgs og nå er jeg 25 år. Har aldri gått opp i vekt av den grunn. Ja stoffskiftesykdom men det må da legene klare å gjøre noe med?

Du må slutte å tenke at fordi det ikke skjedde med deg, kan ikke dette skje med alle andre. Der bommer du, forskning viser at vektøkning (ev. økt apetitt/manglende sultfølelse) er en bivirkning av enkelte medisiner, helt uavhengig av din erfaring. 

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

[Gjest Fotballen]

Jeg har altså blitt overvektig av moderat aktivitet og sunn mat, hva skulle hindre meg i å bli sykelig overvektig av det samme? Nå har jeg selvfølgelig tatt grep, men det er ikke lett når man har en omtrent ikke-eksisterende metthetsfølelse og sliter med å finne riktig nivå på kostholdet.

Og koser jeg meg litt, så sprekker det, som for så mange andre. Jeg må også jobbe for å psykisk ikke sette likhetstegn mellom kos og mat/alkohol, men det er vanskelig, for det gjør at jeg er nødt til å finne andre kilder til en lykkefølelse. Og hvordan gjør man det?

Du må slutte å tenke at fordi det ikke skjedde med deg, kan ikke dette skje med alle andre. Der bommer du, forskning viser at vektøkning (ev. økt apetitt/manglende sultfølelse) er en bivirkning av enkelte medisiner, helt uavhengig av din erfaring.

Anonymous poster hash: b4cb1...6a7

Det er cipralex jeg går på og har aldri økt i vekt av den. Den har et annet navn nå som jeg ikke kan utenatt. Rart at noen fyker opp i vekt og noen ikke? Men sliter folk så jævlig så be om hjelp! Det går kun utover egen helse. Skulle ikke tro det var så lett å bli sykelig overvektig. Ja vanskelig å gå ned men da må de be om hjelp.

[AnonymBruker]

Det tok mest sannsynlig ikke et halvt år å bli overvektig. Da kan man ikke forvente å bli normalvektig etter en 2 måneders slankekur.

Anonymous poster hash: 34394...f12

[Gjest Hofmann]

Ein ting ein kan konkludere med ut ifrå denne tråden, er at mykje av overvekt nok skuldast kunnskapsløyse.

Endret 12. juni 2015 av Veslefrikk

[Tabris]

Det er mange ulike faktorer og årsaker som kan ligge bak overvekt, og som kan være med og gjøre det vanskelig å gå ned i vekt. Jeg tror ingen betviler dette. 

 

Det jeg reagerer på er når disse faktorene ikke bare brukes som forklaring, men som unnskyldninger og rasjonaliseringer på hvorfor man ikke gjør noe med det.