Overvektig? Er bare å skjerpe deg!

[Brimi]

Å si at en med psykiske problemer bare skal skjerpe seg er så 1950. Hallo, få hodet ditt i riktig tidsregning og få deg litt kunnskaper om psykiske plager.

Jeg lurer på hvordan jeg kan skjerpe meg og ikke være utmattet. Skal jeg bare kjøre på 12 timers dager med konstant bevegelse? For det sitter jo tydeligvis bare i hodet. Tulling..

[Petra75]

Folk har jo en sykelig trang til å skulle skyve skylden over på noe annet enn seg selv.

Men.. men... jeg kan jo ikke noe for det... det er sykdommen må du skjønne.

 

Get of your illusory horse and get to work sier jeg bare!

Denne teorien syns jeg også du kan ta med til Blå Kors. Er det så enkelt så vil jo ingen bli verken alkoholikere eller narkomane.

[Gjest Castielz]

Yup, helt riktig.
I de aller fleste tilfeller er det bare å skjerpe seg.
Å innta mindre kalorier enn man forbrenner fungerer i 100% av tilfeller for disse, helt sant, vitenskapelig bevist!
Og for dem som har sykdommer krever det som overnevnt, med hjelp av lege/medisin, ernæringsfysiolog og mest sannsynlig en personlig trener med kunnskap om den spesifike lidelse.

Men første steg er å skjerpe seg.

[Petra75]

I alle dager, ikke spis mer kalorier enn du forbrenner, så enkelt er det! Sånne som Jørgen Foss er til å spy av. Ja, er helt enig; skjerp dere! Hvis dere har lyst til å gå ned er ikke dette noe vanskelig. Så mye godt av frukt og grønt som finnes, og sunn mat. Trening er jo heller ikke noe must, bare dere kommer dere ut i løpet av kvartalet og beveger dere litt.

Sånne som Linnea Myhre er til å spy av. Herregud - syns du at du er for tynn er det jo bare å skjerpe seg og spise mer.

 

[mijaa]

Helt simpelt sett så er overvekt så enkelt som at man spiser for mye og beveger seg for lite, ja, men det er jo ofte milevis med faktorer i tillegg. Hvorfor spiser man? Hvorfor beveger man seg for lite?

 

Å gå ned i vekt er også egentlig så simpelt som kalorier inn vs kalorier ut, men også her er det faktorer. For eksempel tar det lang tid å gå ned. Jeg går ned omtrent 1kg i måneden nå, og hvis det holder seg så lavt er jeg "ferdig" om omtrent ett år. Da har jeg holdt på i fire år. At det tar lang tid er jo i seg selv demotiverende. Mennesket er nå en gang sånn at det søker umiddelbar tilfredsstillelse heller enn noe langt frem i tid.

Det krever vilje av stål og motivasjon ut av en annen verden å gå ned i vekt på en sunn måte alene, synes jeg, og jeg er riktig så imponert over de som klarer det og som holder vekta.

[Gjest Peanut]

Jeg har egentlig aldri veid så pass mye nok til at det går som "overvektig" (topp vekt: 67 kg), men jeg var dønn ulykkelig og ville ned i vekt. Ikke på en rask måte fordi jeg da sikkert hadde gått opp fort igjen.

Jeg brukte ca. 1 år på å gå ned 13 kg og jeg har ikke gått opp på 5 år. Jeg kuttet ut alt av "fastfood"-mat,  sukkerholdig brus og saft, ris, pasta, poteter, hvitt brød og diverse andre bakverk, samt snop. Jeg spiser akkurat passe mat (stopper før jeg blir mett, fordi maten trenger tid til å synke), spiser masse grønnsaker, fisk, kjøtt og frukt, og mørkt brød, men kan og ta kaker og annet søtt uten at det synes særlig på vekten. Helst foretrekker jeg å lage maten selv.

"Treningen" min består av å gå. Sånn sett har denne måten fungert best for meg.

 

Når det gjelder trådens tema og at man må skjerpe seg så kan man vel si det på en måte, MEN jeg misliker  den måten han fremstiller seg selv på og på den måten han fremstiller problemet bare fordi han har klart å gå ned noen kg på noen måneder. Ikke alle har samme viljestyrke og de som ikke har det burde heller få mer hjelp enn å bli fortalt at "jammen det er så enkelt" og "skjerp deg!" Dessuten så er det i mine øyne negative ord og burde heller være ord som er oppmuntrende. Alle vet da vel at man gjør det bedre når man får høre positive ord fremfor negative...eller?

[AnonymBruker]

I teorien er mindre mat og mer trening en lett løsing, og bare å skjerpe seg. I realiteten er overvekt ett mye mer komplekst problem. Noe både kg folk og frp mannen trenger å lære mer om.

Anonymous poster hash: 93228...cae

[Gullik]

 Ofte er det sykdom som ligger bak overvekt.

Anonymous poster hash: 22837...31d

 

Og oftest er det IKKE er en sykdom som ligger bak overvekt.

[AnonymBruker]

Nå er overspising og en sykdom, på lik linje med anoreksi.

 

Jeg er selv overvektig, og er en jojo slanker. Jeg er sukkeravhengig. Jeg har faktisk store kunnskaper om ernæring, og mitt daglige kosthold er veldig sunt, og jeg spiser ikke for mye mat. Det er sjokoladen som er mitt stor problem.

Jeg trener og 3-5 ganger i uken. De 3 siste årene har jeg holdt vekten stabil, og er faktisk glad for at jeg ikke har gått opp i vekt på de årene.

 

For meg er det psykisk. Bruker sjokoladen ved stress, og for og fylle et tomrom. Jeg sliter og med oppmerksomheten jeg får som normalvektig. Jeg ble grovt seksuelt misbrukt som barn, og selvfølgelig fikk jeg utdelt en kropp med store pupper, stor sprett rompe og slank midje. Da jeg er normalvektig får jeg masse seksuell oppmerksomhet fra menn. Jeg aner ikke hvor mange ganger menn har dasket meg på rompa, og da menn jeg ikke har noe forhold til. Eller kommentarer de kommer med, om hvor deilig og sexy jeg er, noen så vulgære at de forteller hvilke seksuelle handlinger de ville gjort med meg.

Nå veier jeg 15-20 kg mer enn jeg burde, og nå får jeg aldri sånn oppmerksomhet fra menn.

Og det er ikke bare å gå til psykolog, også er alt bra.

Anonymous poster hash: d7277...a54

[Gjest]

I alle dager, ikke spis mer kalorier enn du forbrenner, så enkelt er det! Sånne som Jørgen Foss er til å spy av. Ja, er helt enig; skjerp dere! Hvis dere har lyst til å gå ned er ikke dette noe vanskelig. Så mye godt av frukt og grønt som finnes, og sunn mat. Trening er jo heller ikke noe must, bare dere kommer dere ut i løpet av kvartalet og beveger dere litt.

 

"Så enkelt er det". Jaha? Å ikke spise mer kalorier enn man forbrenner er faktisk ikke "så enkelt" for alle. For det første vet de færreste hvor mye de forbrenner. Jada, du kan kjøpe deg spinndyr klokke å ha på armen eller bruke fancy kalkulatorer på nett til å fortelle deg hvor mye du forbrenner, men disse gir kun ESTIMATER. De kan ta feil! De kan ta veldig feil! Så kommer neste utfordring, og det er å vite hvor mye man spiser. Det er heller ikke enkelt - det er også bare estimater. Alle epler på 100 gram inneholder ikke nøyaktig den samme kalorimengden. Kaloriinnholdet som står på emballasjen til ulike matvarer er også bare estimater. De kan være feil de også og gjelder kun "gjennomsnittsmatvaren".

 

Når man så har greid å finne en balanse hvor estimerte antall kalorier inn og ut stemmer sånn noenlunde OK blir utfordringen videre å faktisk greie å spise mindre enn man har estimert at man forbrenner. Det er her det blir veldig vanskelig for mange, spesielt over tid. Forskning har vist at overvektige som går ned i vekt får en lavere forbrenning enn de som har veid det samme hele livet - det vil si at en slank eks-overvektig må spise mindre enn en som alltid har vært slank. Å spise lite, og spesielt det å spise mindre enn samfunnet ellers, er belastende og tungt for psyken til mange. Mat er en veldig sosial greie i dag og det å alltid måtte ha stålkontroll på maten dag ut og dag inn resten av livet er ikke like enkelt for alle å takle. Folk har ulike psykiske og fysiske forutsetninger for å greie det. Noen har attpåtil psykiske problemer som i utgangspunktet forårsaket overvekten, og da blir det hvertfall ikke enkelt. 

 

Blir som å si til en tungt deprimert at "hei, livet er jo herlig, er bare å se lyst på det så blir du bedre!". Vel, nei, det er ikke "bare".

 

Å si at det er så enkelt er bare å avsløre at man overhodet ikke eier kunnskap om mennesker, psyke og kosthold. Hadde det vært enkelt hadde ikke mennesker vært overvektige. Hadde det vært enkelt hadde ikke leger forsket på dette. Hadde det vært enkelt hadde vi ikke brukt masse penger på å få bukt med problemet. Hadde det vært enkelt hadde ikke denne nissen av en politiker trengt å uttale seg.

 

Hadde det vært enkelt hadde de få som greier å gå ned mange kilo og holde seg der vært ute og fortalt hvor enkelt det er. Men det gjør de ikke. Det er nesten utelukkende jojo-slankere, ny-slanke og alltid-slanke som uttaler seg om hvor enkelt det er. Som om de har erfaring? Hah! 

[AnonymBruker]

Jeg er imot at vi sykeliggjør alle overvektige, og gjør problemet mer komplekst enn det bør vær. Mange har den holdningen at man ikke kan eller bør ta fatt på en slankekur uten legehjelp, psykologhjelp eller hjelp fra en ernæringsfysiolog. Noen overvektige har en spiseforstyrrelse, og trenger hjelp til å bryte mønstret med overspising. Men de fleste, sånn som meg, har rett og slett bare spist mer enn vi har forbrent. Jeg gjør det ikke vanskeligere enn det. 

 

For å klare å gå ned i vekt så måtte jeg spise mindre. Det var ubehagelig i begynnelsen. Jeg var konstant sulten og fysen, men stod i det. Det er her viljestyrken og det å "skjerpe" seg kommer inn i bildet. Man må bare gjøre det. Akkurat som trening. Ikke mange som elsker å trene, men man gjør det. Og etter hvert blir dørstokkmila kortere. 

 

Etter hvert blir det å spise mindre og sunnere også en vane som blir like integrert som vanen med å spise for mye. Men det skjer ikke over natten, man må holde ut og være litt viljesterk. 

Anonymous poster hash: 5dd48...c7a

[Tabris]

I de aller fleste tilfeller handler det om at man inntar mer enn man forbrenner. Ja, noen har en sykdom eller går på medisiner som gir overvekt, men det er fåtallet. 

 

Det betyr ikke at det er lett å gjøre noe med det. Hver gang noen sier at man må tak i problemet selv, enten det gjelder overvekt eller annet, så er det alltid noen som sier: "Det er ikke så enkelt som du tror".

 

Det er ingen som har sagt at det er enkelt. Det kan være svært vanskelig, og vil ofte også være en tidkrevende og langvarig prosess, ikke noe man ordner over natten. Men ingenting av dette bør brukes som unnskyldninger for å la være å gjøre noe med det. 

 

Det er så lett å unnskylde og rasjonalisere med at "det er så vanskelig", "jeg sliter psykisk fordi jeg ikke er fornøyd med meg selv pga vekten", "jeg har prøvd, men det tar så lang tid og jeg mister motivasjonen", "Snop er så billig i butikken, så det er samfunnets feil".

 

Jeg er selv overvektig, og vet selv at det er vanskelig og tidkrevende. Og jeg kan helt sikkert også grave litt for å finne min unnskyldning - jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen som gjør at jeg sliter med selvtilliten, jeg hadde ikke så mange venner, så sjokolade ble min trøst og selskap, jeg har hjertefeil som gjør at jeg har dårligere kondis og progresjon enn andre, jeg er lav og kortbeint som gjør at jeg går saktere med flere skritt enn andre...

 

Alt det stemmer. Men når jeg skjærer gjennom så er fakta likevel: Jeg er overvektig fordi jeg spiser mer enn jeg forbrenner. Jeg er ikke overvektig fordi det er synd på meg eller fordi det er statens feil.

 

Det er helt greit å innse at det er vanskelig, det er helt greit å se at det kan ligge underliggende faktorer bak som gjør det enda vanskeligere - men man slutte å gjøre seg selv til offer. Bli herre over eget liv og ta tak i ting. Ikke fordi det er "så enkelt", men fordi det er den eneste måten å jobbe seg gjennom det på.

 

Det gjelder ikke bare overvekt, det gjelder meste av problemer i livet. 

Endret 11. juni 2015 av Tabris

[cherry blossomed. gone.]

Det jeg reagerer mest på i artikkelen er at Erna ser godt ut og at han er imot et sunt gratis måltid på skolene. Men så har jeg aldri stemt eller tenkt å stemme Høyre heller da...

Jeg tror mange med overvekt er overvektige pga medisiner, eller hormonelle problemer, men også at mange kunne slanket seg om de tok grep og gikk inn for det.

Men -folk er veldig forskjellige psykisk og noen klarer ikke å ta tak i problemene sine, om det nå er rus, eller alkohol eller røyking, overvekt, arbeidsledighet.

Mens andre klarer det. Sånn er det bare dessverre.

Ofte er man så langt inne i en spiral av sine egne problemer at man ikke evner å se klart hvordan man kan komme seg opp og videre. For mange er overvekt også psykisk, de trøstespiser og bruker mat som en buffer mot verden.

[Gjest]

 

 

Det er ingen som har sagt at det er enkelt. Det kan være svært vanskelig, og vil ofte også være en tidkrevende og langvarig prosess, ikke noe man ordner over natten. Men ingenting av dette bør brukes som unnskyldninger for å la være å gjøre noe med det. 

 

 

 

Vel, jo, det er mange som sier det er enkelt. Til og med her påstår noen at det er enkelt.

 

Men ellers er jeg enig med deg. Jeg tror egentlig det vil hjelpe flere om man begynner å kalle en spade for en spade, og sier rett ut at ja, vektnedgang (og ikke minst opprettholdelse av riktig vekt) er vanskelig. Det er kjempevanskelig, man vil slite, men det er ikke umulig. (Men andre igjen vil kanskje gi opp før de har begynt...)

 

Jeg fungerer hvertfall slik at jeg lettere tar tak på vanskelige oppgaver når jeg vet de er vanskelige, og når jeg vet at andre også sliter. For det betyr at det ikke er jeg som er helt idiot om jeg synes det er vanskelig - det betyr bare at jeg, som alle andre, må kjempe gjennom det vanskelige. Men det krever altså litt mer enn at jeg bare skjerper meg. Nå har ikke jeg slitt med kraftig overvekt, men jeg har en jobb jeg til tider synes er plagsomt vanskelig, og hadde en eller annen politiker da stått frem i media og sagt de har prøvd jobben min i 3 måneder og syns det bare handler om å skjerpe seg, så hadde jeg blitt provosert og såret - og muligens gitt opp. Hvorfor lide seg gjennom noe man opplever som vanskelig hvis resten av verden mener det er så utrolig enkelt og det tydeligvis bare er en selv som er fullstendig uegnet til det man driver på med?

 

Vektnedgang (fra langvarig overvekt) er et livsprosjekt og for noen er det dessverre veldig vanskelig. Men vil man ha en sunnere kropp må man bare "face it", og ta i bruk det man trenger for å gjøre det overkommelig. Hvis man vil.

[Gjest Hofmann]

Som oftast handlar det om livsstilsendringar, ja, utan at eg med det seier at livsstilsendringar er enkelt. "Gammal vane er vond å vende", er det noko som heiter.

Endret 11. juni 2015 av Veslefrikk

[Pearl2.0]

Jeg spiser variert og normalt, unner meg ikke godsaker på hverdager og tar heller ikke av i helgen. Jeg er 170 cm høy og veier 57-58 kilo. Er godt trent og slank. Men jeg må faktisk være i aktivitet hver dag om jeg ikke skal gå opp i vekt. Jeg tar det ikke for gitt at jeg er slank. Så jo, man må faktisk skjerpe seg og gjøre en innsats for at man ikke skal bli feit. De som har blitt feite har garantert ikke spist normalt og beveget seg hver dag, ingen vil få meg til å tro det.

[Cashbah]

"Så enkelt er det". Jaha? Å ikke spise mer kalorier enn man forbrenner er faktisk ikke "så enkelt" for alle. For det første vet de færreste hvor mye de forbrenner. Jada, du kan kjøpe deg spinndyr klokke å ha på armen eller bruke fancy kalkulatorer på nett til å fortelle deg hvor mye du forbrenner, men disse gir kun ESTIMATER. De kan ta feil! De kan ta veldig feil! Så kommer neste utfordring, og det er å vite hvor mye man spiser. Det er heller ikke enkelt - det er også bare estimater. Alle epler på 100 gram inneholder ikke nøyaktig den samme kalorimengden. Kaloriinnholdet som står på emballasjen til ulike matvarer er også bare estimater. De kan være feil de også og gjelder kun "gjennomsnittsmatvaren".

 

Når man så har greid å finne en balanse hvor estimerte antall kalorier inn og ut stemmer sånn noenlunde OK blir utfordringen videre å faktisk greie å spise mindre enn man har estimert at man forbrenner. Det er her det blir veldig vanskelig for mange, spesielt over tid. Forskning har vist at overvektige som går ned i vekt får en lavere forbrenning enn de som har veid det samme hele livet - det vil si at en slank eks-overvektig må spise mindre enn en som alltid har vært slank. Å spise lite, og spesielt det å spise mindre enn samfunnet ellers, er belastende og tungt for psyken til mange. Mat er en veldig sosial greie i dag og det å alltid måtte ha stålkontroll på maten dag ut og dag inn resten av livet er ikke like enkelt for alle å takle. Folk har ulike psykiske og fysiske forutsetninger for å greie det. Noen har attpåtil psykiske problemer som i utgangspunktet forårsaket overvekten, og da blir det hvertfall ikke enkelt. 

 

Blir som å si til en tungt deprimert at "hei, livet er jo herlig, er bare å se lyst på det så blir du bedre!". Vel, nei, det er ikke "bare".

 

Å si at det er så enkelt er bare å avsløre at man overhodet ikke eier kunnskap om mennesker, psyke og kosthold. Hadde det vært enkelt hadde ikke mennesker vært overvektige. Hadde det vært enkelt hadde ikke leger forsket på dette. Hadde det vært enkelt hadde vi ikke brukt masse penger på å få bukt med problemet. Hadde det vært enkelt hadde ikke denne nissen av en politiker trengt å uttale seg.

 

Hadde det vært enkelt hadde de få som greier å gå ned mange kilo og holde seg der vært ute og fortalt hvor enkelt det er. Men det gjør de ikke. Det er nesten utelukkende jojo-slankere, ny-slanke og alltid-slanke som uttaler seg om hvor enkelt det er. Som om de har erfaring? Hah! 

Jeg slanket meg for godt over et år siden, synes det er veldig lett å holde på vekta. Så ja, jeg har erfaring. Og hvis man heller velger å kose seg med mat, så ja. Da blir man jo feit. Sånn er det bare. Da har man tatt et bevisst valg.

[Cashbah]

Sånne som Linnea Myhre er til å spy av. Herregud - syns du at du er for tynn er det jo bare å skjerpe seg og spise mer.

 

Spiser du sunt er det ikke noe fysisk galt med å være tynn. Det samme kan ikke sies om overvekt.

[Gjest]

Jeg slanket meg for godt over et år siden, synes det er veldig lett å holde på vekta. Så ja, jeg har erfaring. Og hvis man heller velger å kose seg med mat, så ja. Da blir man jo feit. Sånn er det bare. Da har man tatt et bevisst valg.

 

1. "Slanke seg" kan være så mangt. Det er forskjell på 15 og 50 kilo

2. Ett år siden ja... Det er ikke lenge. Men så klart får man håpe at om du er blant dem som måtte slanke seg mange titalls kilo så er du blant de få som klarer å opprettholde den nye vekta.

3. At det var enkelt for deg har ingenting å si. Her snakker man om generelle påstander og du kan ikke basert på egne erfaringer på et lite år generalisere slanking til å være enkelt når alt tyder på at det IKKE er enkelt. Fint for deg at det var enkelt, men so what?

 

Man kan rett og slett ikke diskutere store samfunnsproblemer med grunnlag i "jeg fikk det jo til!". 

[AnonymBruker]

Her i landet skal man aldri skjerpe seg. Sliter man med noe så er det andres ansvar, om det så er overvekt, psykiske problemer, eller utdanning. "Det er ikke bare å skjerpe seg" Nei vel? Hva hjelper? Grave seg ned i selvmedlidenhet uten å gjøre en fordømt innsats, og fortsette å klage på at nei, det nytter ikke? Det eneste som hjelper til syvende og sist er å skjerpe seg.

Anonymous poster hash: 1d848...639