Erfaring med firmaet Norske bunader?

[Skogkatten]

Dette blir bare for dumt, det er ingen regel som sier at alle norskproduserte bunader syes for hånd.

Bunader basert på folkedrakter fra siste halvdel av 1800 tallet har gjerne maskinsømmer. Da symaskinen kom ble den sett på som luksus. Så visst man først hadde en var det bare stas om det syns at deler av stakken var sydd på maskin.

Jakka til beltestakken har f.eks maskinbroderier på ermene, bare se her

http://digitaltmuseum.no/011025253711/?query=beltestakk&type_filter=Thing&pos=8&count=60

her er et forkle med tydelige maskinsømmer

http://digitaltmuseum.no/011023160540/?query=beltestakk&type_filter=Thing&page=2&pos=35&count=60

Det som er viktig er å vite hvor man kan bruke maskin og hvor man må sy for hånd for å få et best mulig resultat.

Jeg ser at jeg uttrykte meg uklart, jeg har undersøkt såpass mange bevarte folkedraktplagg at jeg vet det finnes detaljer gjort på maskin, blant annet jakken til beltestakken som du nevner. Det jeg mente var selvsagt at bunadene er montert med maskinsøm, det er ikke norskproduserte bunader. Når det gjelder rekonstruerte bunader går man inn for å kopiere teknikkene brukt i plaggene som er kopiert, men selv ikke nyere designbunader syes på maskin, fordi man ønsker å levere ordentlig håndverk.

Jeg kjenner daglig leder ved en husflidsforretning og har spurt henne ut om produksjon av bunadene de selger, og har fått bekreftet og sett med egne øyne at det knapt er en symaskin i sikte. Om den brukes er det fordi det er i tråd med gamle tradisjoner eller for å sy sammen lerretsmodeller av drakter så kjøper kan se at den passer før man begynner å sy i de dyre materialene. Kjøper du en norskprodusert bunad får du ikke et helt liv eller stakk sydd sammen på maskin, det er gjort med jevn og fin håndsøm.

[Gjest Tigress]

Eg håper og trur at bunaden min (produsert på Heimen på 60-talet) er montert med kraftig maskinsaum og ikkje med handsaum, særleg livet og stakken. Eg har i alle fall vanskeleg for å tru at ikkje foret er sydd fast i vesten med maskinsaum, det er ser i alle fall ut som maskinsaum. Og om det ikkje er maskinsaum, men ser ut som maskinsaum, så kan det vel verkeleg vere det same??

Han som driv Norske bunadar er vel kinsesisk, men bur i Noreg, og har jo gått masse kurs i bunadsaum, så eg har vel ikkje eigentleg særleg tru på at ikkje han veit kva han driv med. Eg har heller inga tru på at kinesarar skal vere dårlegare til å sy enn nordmenn, men det er leit om dei ikkje brukar dei same broderiteknikkane som skal vere på bunadene. i 2014 fekk dei visst ein klage til Forbrukerombudet, og det er vel lov å tenkje at no har dei vore i marknaden så lenge at dei har hatt tid til å rette opp i nybyrjarfeila.

Når det gjeld fargeskilnader så er vel det faktisk litt vanskeleg å unngå, er det ikkje? Eg slit i alle fall med å få tak i blått stoff til jakke til bunaden min, og det er rett og slett av di ulike fargingar gir marginalt ulike resultat.

[Gjest Lille-pus]

Jeg ser at jeg uttrykte meg uklart, jeg har undersøkt såpass mange bevarte folkedraktplagg at jeg vet det finnes detaljer gjort på maskin, blant annet jakken til beltestakken som du nevner. Det jeg mente var selvsagt at bunadene er montert med maskinsøm, det er ikke norskproduserte bunader. Når det gjelder rekonstruerte bunader går man inn for å kopiere teknikkene brukt i plaggene som er kopiert, men selv ikke nyere designbunader syes på maskin, fordi man ønsker å levere ordentlig håndverk.

Jeg kjenner daglig leder ved en husflidsforretning og har spurt henne ut om produksjon av bunadene de selger, og har fått bekreftet og sett med egne øyne at det knapt er en symaskin i sikte. Om den brukes er det fordi det er i tråd med gamle tradisjoner eller for å sy sammen lerretsmodeller av drakter så kjøper kan se at den passer før man begynner å sy i de dyre materialene. Kjøper du en norskprodusert bunad får du ikke et helt liv eller stakk sydd sammen på maskin, det er gjort med jevn og fin håndsøm.

.

Endret 22. mai 2015 av Lille-pus

[Sirah]

Vel, jeg kjenner hun som driver Husfliden lokalt her. De produserer sine herrebunader - i Kina. HUSFLIDEN altså! Dette fortalte hun at gjelder de ALLER FLESTE Husflider. På damebunader så er det mest lokalt, men ikke alt. Resten kommer fra Kina.

Forskjellen på firmaer som Norske Bunader og Husfliden er vel at førstnevnte er ærlige om praksisen.

[Skogkatten]

Når det gjelder maskinsaum og spesielt ermene på de sorte utenpåtrøyene (jakkene) til beltestakk så er det verd å nevne at på den tiden beltestakken ble til som en konsekvens av prest Willumsens lovforslag, så var ikke symaskinen ennå oppfunnet, så eventuelle stikninger på ermene var nok håndsydd.

Senere (siste halvdel av 1800 årene) begynte symaskiner å komme ut på markedet, men til de velstående og rike, så det å eie en symaskin noe som fortale hvor velstående man/familien var.

Vi er nå rundt 1818, og jeg refererer fra prest Willumsens lovforslag:

"Kledesdragten i alminnelighet skal være: De hidtil brugelige røde Trøjer skulde rent være avskaffet og maa ikke af nogen bæres lenger end til dette Aars udgang, heller ikke de blaa Skjørter længere, ingen Udsyning efter dette Aar sees på nogen Klæder."

Øvrighetens forsøk på påbud ble tydeligvis ikke etterlevd i særlig stor grad.

Så etter 1850 blir utenpåtrøyene sorte, og fasongen endrer seg til de til slutt er overdimensjonert store foran og korte og små bak.

De tidlige, kulørte stikningene på utenpåtrøyene var nokdermed håndsydde, før symaskinens inntog og den status som fulgte med å eie en symaskin.

Utenpåtrøyen til stakken ble dermed logisk nok, etter symaskinens inntog på markedet, brukt som en av flere muligheter til å få vist omgivelsene at man var ihendehaver av et slikt objekt som en symaskin.

- alt har sin historie, også maskinsaumen.

Beltestakken ble brukt akkurat i brytningstiden, som du skriver kom den til før symaskinen, men den var også i bruk etter symaskinens inntog. Og da ble det moderne å vise at man hadde råd til maskin, derav stikningene på trøyene. Faktisk sydde enkelte pyntesømmer for hånd for å imitere maskinsøm, symaskinene imiterer jo atterstingene, så med små og jevne attersting kan man få til noe som ligner om man ser plagget på avstand og ikke på vrangen. I moteverdenen begynte man å lage klær sydd sammen av flere deler enn tidligere, fordi det viste at man hadde maskin, tilsvarende plagg ville ta en liten evighet å sy sammen for hånd.

I vår tid er håndsøm mest eksklusivt fordi det tar tid, og tid er penger. Da symaskinen var ny var det først de velstående som hadde råd til å skaffe seg en og dermed ble dette noe å strebe etter. Det er jo det samme med strikkemaskinen, vi vil ha håndstrikkende plagg, fordi det ligger mest tid bak disse, mens da strikkemaskinen var ny var det status med maskinstrikk fordi det viste at man hadde råd. Det gikk raskere å spre strikkemaskinen enn symaskinen, fordi man oppfordret kvinner til å skaffe seg en biinntekt ved å strikke på bestilling, og det var heller ikke like enkelt å se forskjell på maskinstrikk og håndstrikk. Symaskinen holdt seg eksklusiv noe lenger og derfor var maskinsøm også populært lenger.

Symaskinen var med på å demokratisere moten og gi flere mennesker muligheten til å kle seg i siste mote, så jeg har ikke noe imot den, det er ikke det jeg sier. Det er ingen som har sagt noe om at maskinsøm ikke er en del av kulturhistorien. At maskinsømmen har en historie som også skal respekteres forandrer ikke det faktum at å sy sammen en rekonstruert 1700-tallsbunad på maskin er helt feil.

[Skogkatten]

Vel, jeg kjenner hun som driver Husfliden lokalt her. De produserer sine herrebunader - i Kina. HUSFLIDEN altså! Dette fortalte hun at gjelder de ALLER FLESTE Husflider. På damebunader så er det mest lokalt, men ikke alt. Resten kommer fra Kina.

Forskjellen på firmaer som Norske Bunader og Husfliden er vel at førstnevnte er ærlige om praksisen.

Er dette en privat husflid? Jeg vet at Norsk Flid gjerne bruker Solhjell i Estland til herresøm, og jeg er ikke begeistret for det heller. Jeg er veldig på at alle som skaffer seg bunad hos Norsk Flid og Heimen må be om skreddersøm og ikke målsøm, skreddersøm er dyrere, men da skal du få en bunad som er sydd i Norge. Jeg har ikke hørt noe om at Norsk Flid eller Heimen bruker skreddere i Kina, men jeg burde vel ikke bli sjokkert over det heller...

[Sirah]

Er dette en privat husflid? Jeg vet at Norsk Flid gjerne bruker Solhjell i Estland til herresøm, og jeg er ikke begeistret for det heller. Jeg er veldig på at alle som skaffer seg bunad hos Norsk Flid og Heimen må be om skreddersøm og ikke målsøm, skreddersøm er dyrere, men da skal du få en bunad som er sydd i Norge. Jeg har ikke hørt noe om at Norsk Flid eller Heimen bruker skreddere i Kina, men jeg burde vel ikke bli sjokkert over det heller...

Jeg kan dessverre ikke svare på om denne er privateid eller en del av "hovedkjeden" (kan man si det på den måten?). Men hun sa de "aller fleste" så da regner jeg vel egentlig med at hun har god oversikt over "kjeden".

Jeg er helt enig med deg. Jeg trodde at husfliden sine bunader var Norske, men det kunne hun avkrefte. Derimot kunne hun garantere at broderiene på kvinnebunadene var "lokale" dersom kunden ønsket det....

[Skogkatten]

Jeg kan dessverre ikke svare på om denne er privateid eller en del av "hovedkjeden" (kan man si det på den måten?). Men hun sa de "aller fleste" så da regner jeg vel egentlig med at hun har god oversikt over "kjeden".

Jeg er helt enig med deg. Jeg trodde at husfliden sine bunader var Norske, men det kunne hun avkrefte. Derimot kunne hun garantere at broderiene på kvinnebunadene var "lokale" dersom kunden ønsket det....

Jeg vet at flere setter bort målsøm, og at det i størst grad er herrebunadene som syes i utlandet. Det er noe å være bevisst på når man skal kjøpe bunad. Men jeg tror Husfliden gjør dette fordi de ikke har nok tilvirkere til å ta unna for etterspørselen, det burde bare opplyses om bedre.

[Sirah]

Jeg vet at flere setter bort målsøm, og at det i størst grad er herrebunadene som syes i utlandet. Det er noe å være bevisst på når man skal kjøpe bunad. Men jeg tror Husfliden gjør dette fordi de ikke har nok tilvirkere til å ta unna for etterspørselen, det burde bare opplyses om bedre.

Det er veldig mye mulig at det er derfor de gjør det. Jeg spurte ikke, ble egentlig litt satt ut for jeg trodde at de av alle produserte sine bunader i Norge.

[AnonymBruker]

Det er veldig mye mulig at det er derfor de gjør det. Jeg spurte ikke, ble egentlig litt satt ut for jeg trodde at de av alle produserte sine bunader i Norge.

Det er det de vil at folk skal tro. Samme ulla alle bunadene.

Anonymous poster hash: e6b76...034

[Skogkatten]

Det er det de vil at folk skal tro. Samme ulla alle bunadene.

Anonymous poster hash: e6b76...034

Du får norskprodusert bunad om du ber om skreddersøm. Skreddersøm innebærer at det blir tatt mål av deg og det blir laget et mønster basert på dine mål. Deretter må du prøve bunaden minst en gang i løpet av syprosessen. Dermed blir det veldig kronglete å sende det arbeidet til utlandet. De fleste seriøse private tilvirkere syr også alt egenhendig i Norge. Det er bare viktig å vite hva man skal spørre etter og hvilke produsenter man oppsøker.

[Klar*a]

Jeg ser at jeg uttrykte meg uklart, jeg har undersøkt såpass mange bevarte folkedraktplagg at jeg vet det finnes detaljer gjort på maskin, blant annet jakken til beltestakken som du nevner. Det jeg mente var selvsagt at bunadene er montert med maskinsøm, det er ikke norskproduserte bunader. Når det gjelder rekonstruerte bunader går man inn for å kopiere teknikkene brukt i plaggene som er kopiert, men selv ikke nyere designbunader syes på maskin, fordi man ønsker å levere ordentlig håndverk.

Jeg kjenner daglig leder ved en husflidsforretning og har spurt henne ut om produksjon av bunadene de selger, og har fått bekreftet og sett med egne øyne at det knapt er en symaskin i sikte. Om den brukes er det fordi det er i tråd med gamle tradisjoner eller for å sy sammen lerretsmodeller av drakter så kjøper kan se at den passer før man begynner å sy i de dyre materialene. Kjøper du en norskprodusert bunad får du ikke et helt liv eller stakk sydd sammen på maskin, det er gjort med jevn og fin håndsøm.

Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre her, og den uthevede setningen vet jeg ikke om jeg forsto riktig.

Det jeg ville frem til var at det finnes norskproduserte bunader som kun sys for hånd, og andre som sys med en kombinasjon av håndsøm og maskinsøm. Det kommer ann på hva som kreves på det enkelte bunaden.

På den bunaden jeg har erfaring med blir håndsøm gjerne brukt som avslutning på enkelte deler. Slitekanter blir.f.eks først sydd på med maskin, så brettet rundt på vranga og sydd fast for hånd.

Så maskinsøm blir brukt som mer enn et dekorelement.

Til beltestakken brukes det f.eks 3 eller 4 stoffbredder i stakken i dag, og det dobbelte ble brukt da stakken var i daglig bruk. Jeg har vanskelig for å tro at våre formødre ikke ville benyttet en symaskin, hvis dette var tilgjengelig, til å sy sammen alle disse stoffbreddene. Jeg kan heller ikke se hvorfor det å sy sammen disse stoffbreddene for hånd vil gi en høyere kvalitet på stakken enn å bruke maskin i dag.

På rekonstruerte drakter for 1700 tallet vil de selvsagt være feil å bruke maskinsøm slik du nevner i et annet innlegg her.

[AnonymBruker]

Her ser man bunadssnobberiet klart og tydelig. La dem som vi brodere og sy selv gjøre det, men ikke rakk ned på de som kjøper andre varianter.

Anonymous poster hash: e6b76...034

[Gjest Lille-pus]

.

Endret 22. mai 2015 av Lille-pus

[Skogkatten]

Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre her, og den uthevede setningen vet jeg ikke om jeg forsto riktig.

Det jeg ville frem til var at det finnes norskproduserte bunader som kun sys for hånd, og andre som sys med en kombinasjon av håndsøm og maskinsøm. Det kommer ann på hva som kreves på det enkelte bunaden.

På den bunaden jeg har erfaring med blir håndsøm gjerne brukt som avslutning på enkelte deler. Slitekanter blir.f.eks først sydd på med maskin, så brettet rundt på vranga og sydd fast for hånd.

Så maskinsøm blir brukt som mer enn et dekorelement.

Til beltestakken brukes det f.eks 3 eller 4 stoffbredder i stakken i dag, og det dobbelte ble brukt da stakken var i daglig bruk. Jeg har vanskelig for å tro at våre formødre ikke ville benyttet en symaskin, hvis dette var tilgjengelig, til å sy sammen alle disse stoffbreddene. Jeg kan heller ikke se hvorfor det å sy sammen disse stoffbreddene for hånd vil gi en høyere kvalitet på stakken enn å bruke maskin i dag.

På rekonstruerte drakter for 1700 tallet vil de selvsagt være feil å bruke maskinsøm slik du nevner i et annet innlegg her.

Jeg kjenner ingen bunadtilvirkere som bruker maskinsøm annet enn der et historisk draktmateriale som ligger til grunn for bunaden dikterer at det skal brukes. Det er klart at damene som brukte beltestakken midt på 1800-tallet hadde brukt symaskin om de hadde hatt en, men det hadde de kanskje ikke. Og når man da skal lage en bunad basert på det gamle materialet så bruker man ikke maskinsøm der man ikke finner det i kildene. Å bruke maskinsøm eller ikke handler ikke om kvalitet, det handler om å være tro mot det historiske materialet.

Hva gjelder de bunadene som ikke er rekonstruert kjenner jeg en som syr en herrebunad av denne typen, og hun syr hele for hånd. En venninne ble ferdig med en kvinnebunad som ikke er rekonstruert rett før 17. mai, der er også alt sydd for hånd. Disse to har klaget på at det verste med å sy denne type bunader er at stingene skal være så mye finere å jevnere. I det bevarte materiale ser man både her og der at den som har sydd har tatt noen snarveier, og hvordan ting så ut på vrangen har tydeligvis ikke alltid vært en prioritet, når man jobber med bunader som er forankret i dette materialet så syr man også deretter.

Men nå skal det sies at jeg tilhører et miljø hvor nerdene samles, så det kan være derfor jeg kjenner denne typen tilvirkere.

[Skogkatten]

- og gikk så over til å bli det som i dag er stakk og liv, noe min mormor og andre eldre damer brukte dengang jeg var liten.

Kunnskap om plaggene er nesten å betegne som absolutt påkrevd for å gjøre de valgene man selv skal leve godt med, - og den som er døpt i kirken hvor Willumsen var prest, og som ser rett over til den samme kirken fra sine foreldres vinduer, sitter dypt begravet i materien fra fødselen av.

Ved elven ligger den lille husmannsplassen hvor Myllarguten antas være født. Husmannsplassen er eie av slektninger av meg i dag og beholdt i familien.

Alt dette forplikter til å kjenne sin historie og sin egen bunads historie.

Mennesket har til alle tider forsøkt å vise seg som velstående, så håndsøm som etterliking av maskinsøm på utenpåtrøya i siste del av 1800-tallet er ganske naturlig.

Da Willumsen gjøv løs på det han oppfattet som 'løssluppen draktskikk i sitt prestegjeld' rundt 1818 var symaskinen ennå noen år fra sin lansering rundt 1850.

For moromhetens skyld skal det nevnes at Willumsen ikke hadde vært prest i langkirken fra 1150 så lenge før han kom med lovforslaget sitt.

Om det forteller mest om sognebarna eller om Willumsen skal få være usagt her

Stakk og liv ble brukt på 70-tallet i alle fall, det finnes noen fantastiske bilder av eldre damer i denne drakten ute blant folk i moteklær.

Dere i Telemark har en fantastisk draktradisjon, og jeg har inntrykk av at mange heldigvis er interessert i å ta vare på disse tradisjonene. Telemarkinger flest kjenner nok ingen relasjon til mange av de beltestakkene man ser på Oslos vestkant, med juksevippe, lilla fargetema og latterlig mange bånd på stakk og forkle.

Selv har jeg arvet min bunad og den er en modell som ikke lages lenger, Heimen har en variant, men ikke helt den samme. Jeg har vurdert å registrere den som en original bunad fra 60-tallet, hvor alle deler er inntakte og ingenting er byttet ut. De begynner å bli sjeldne.

Ellers kommer jeg fra et område uten en tydelig folkedrakt tradisjon, fylket her har vært preget av det som kalles folkelig mote, altså en variant å bymoten tilpasset bøndenes økonomi og livsstil. Nå har vi nettopp fått vær egen rekonstruerte bunad, og den står på ønskelisten. Når jeg får råd vil jeg selvsagt velge de delene til bunaden som kommer fra min hjemby så langt det er mulig.

Jeg mener man bør sette seg inn i historien til den bunaden man velger. Jeg vet at mange misliker de rekonstruerte bunadene som har dukket opp de siste ca. 20 årene, fordi de ikke ser ut som typiske bunader. Men det er da man bør sette seg ned å lese og lære, det er en grunn til at de ser ut som de gjør.

[Skogkatten]

Her ser man bunadssnobberiet klart og tydelig. La dem som vi brodere og sy selv gjøre det, men ikke rakk ned på de som kjøper andre varianter.

Anonymous poster hash: e6b76...034

Synes du virkelig det er snobberi å forvente at et norsk tradisjonsplagg er produsert i Norge etter norske håndverkstradisjoner? Jeg bruker å spørre sånne seg deg om det er greit med fransk vin produsert i Kina, da bruker jeg å få til svar at om det skulle skje så er det jo ikke fransk vin lengre. Men om druene er dyrket i Frankrike da? Kineserne er jo sikker like flinke til å lage vin som det franskmennene er. Nei, mener de fleste det vil fortsatt ikke være fransk vin. Og det er omtrent da jeg begynner å lure på om jeg er dum, for hvorfor må fransk vin produseres i Frankrike, mens norske bunader er like norske om de produseres i Kina. Jeg forstår ikke logikken.

[AnonymBruker]

Blir litt frustrert, om man kjøper buand på norske bunader, så må man likevell inn til målinger og tilpassing. Bunaden blir da ikke sydd i kina. Man prøver første gang og tar mål. Så blir stoff brodert (sikkert i kina ) Så må man inn på tilpassing, da er bunaden "tråklet" sammen. Om alt er tilpasset, så blir den klargjort, dette skjer i norge. Er dyktige syeresker i disse butikkene/bedriftene, i byen jeg bor i er det en eldre dame som syr /monterer buandene for Norske bunader. Hun har sydd bunader på privaten og er kjempe flink.

Mange som prater om ting de ikke vet noe om her, min bunad er sydd inn og ut, dette hos en lokal syerske. Hun mente min bunad var av flott kvalitet, og den er fra Norske Bunader.

Anonymous poster hash: 5871e...a2b

[Gjest Lille-pus]

.

Endret 22. mai 2015 av Lille-pus

[Gjest Tigress]

Jupp, no har eg sjekka: bunaden min er definitivt sydd saman med maskinsaum. Eg trur mor mi fekk han laga på Heimen på 60-talet, heilt sikkert sydd i Noreg, for det dreiv ein jo med då, og laga av ein seriøs tilverkar.

Men ærleg tala, skal ein ikkje ha ein levande drakttradisjon, då? Ein treng jo ikkje nihalde på handsaum berre fordi maskinsaum ikkje eksisterte, vel?