Gå til innhold

Fortell om dine verste dater!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en date nå i helgen som var forferdelig rett og slett. Mannen hadde jeg møtt via en dating nettside, og tonen var der over nett så jeg sa ja til en date. Startet med å gå ut å spise på en litt koselig og intim restaurant, og det var faktisk ganske hyggelig i starten selvom jeg var den som måtte føre samtalene som regel. Regnet bare med at han var nervøs. Han bestilte øl til maten til seg, og det ene glasset ble fort til flere, han slukte nedpå. Når maten var spist hadde han blitt godt over brisen om ikke full, og jeg spurte om regningen. Han satt bare å brauta og snakket tull, og hoiet til mannen på nabobordet om at han hadde fått en lekker fangst ikveld. Det hele var veldig pinlig, og når regningen kom sa han at han var litt! skrapa og sa tar du denne SNUPPELUPP? Da sa jeg at jeg ikke ville betale for de ørten øllene han hadde drukket. Men at jeg kunne betale for maten, ville tross alt bare komme meg fort ut og hjem. Men daten slutter ikke her, og neida.. vi går ut og det var veldig glatt på trappen utenfor og han sklir rett på trynet og slår faktisk av en bit av fortannen sin. Jeg hjalp han såklart opp og så på det, og sa det kunne en tannlege fikse uten noe problem. Men nei! da skulle han på legevakten han! Jeg sa at de ikke gjorde noe med det der og at det bare var tull, skjønte at det var kjedelig, men at han måtte vente til mandag å ringe tannlegen sin. Men nei, han ringte taxi og ba på sine knær om jeg kunne bli med. Jeg synes synd på han og tenkte greit- men påpekte at jeg skulle rett hjem alene etterpå. Vi kom frem til legevakten og kortet hans ble avvist i taxien, han fant et par kronestykker i lommen og løp ut. Taxisjåføren ble såklart sint så jeg endte med å betale for og ikke selv få problemer. Jeg gikk inn etter han og var forbannet, og sa at nå var det nok og at jeg dro hjem. Han så først litt små lei seg ut, før han presterer å si- ok, men kunne du ha lagt ut for regningen på legevakta først?!! Da bare snudde jeg og gikk...

Fikk melding tidligere ikveld hvor han takket for daten og synes vi burde møtes igjen. HAHAHA ja det kan han tro! Jeg sendte svar tilbake at- Nei, det skal vi ikke! 

Anonymkode: 42ca2...342

Hvor er det dere finner disse mennene? Herregud for en fyr

Anonymkode: 3dd2a...cca

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

48 minutter siden, incognita skrev:

Mange jenter her inne som finner seg i altfor mye.

De finner seg jo ikke i det om det blir siste date.

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest incognita
Et øyeblikk siden, Evilposelos skrev:

De finner seg jo ikke i det om det blir siste date.

Nei, men de finner seg i for mye på den første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble kjent med en kar på nett I tenårene mine. Vi avtalte vi skulle treffes og han ville ha med et vennepar av seg. Okey, vi skulle avgårde å bowle. Det gikk helt greit, men så skulle vi dra hjem. Kompisen kjørte og det var litt snø ute. På parkeringsplassen skulle kompisen tøffe seg og sladdet rundt. Endte med at vi kjørte oss fast, så vi måtte ut og dytte løs bilen.. Fyren var jo hyggelig så vi avtalte å treffes igjen, men når dagen kom så fikk jeg mld om at han og exen skulle prøve på nytt..

Anonymkode: 97d25...b96

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en date nå i helgen som var forferdelig rett og slett. Mannen hadde jeg møtt via en dating nettside, og tonen var der over nett så jeg sa ja til en date. Startet med å gå ut å spise på en litt koselig og intim restaurant, og det var faktisk ganske hyggelig i starten selvom jeg var den som måtte føre samtalene som regel. Regnet bare med at han var nervøs. Han bestilte øl til maten til seg, og det ene glasset ble fort til flere, han slukte nedpå. Når maten var spist hadde han blitt godt over brisen om ikke full, og jeg spurte om regningen. Han satt bare å brauta og snakket tull, og hoiet til mannen på nabobordet om at han hadde fått en lekker fangst ikveld. Det hele var veldig pinlig, og når regningen kom sa han at han var litt! skrapa og sa tar du denne SNUPPELUPP? Da sa jeg at jeg ikke ville betale for de ørten øllene han hadde drukket. Men at jeg kunne betale for maten, ville tross alt bare komme meg fort ut og hjem. Men daten slutter ikke her, og neida.. vi går ut og det var veldig glatt på trappen utenfor og han sklir rett på trynet og slår faktisk av en bit av fortannen sin. Jeg hjalp han såklart opp og så på det, og sa det kunne en tannlege fikse uten noe problem. Men nei! da skulle han på legevakten han! Jeg sa at de ikke gjorde noe med det der og at det bare var tull, skjønte at det var kjedelig, men at han måtte vente til mandag å ringe tannlegen sin. Men nei, han ringte taxi og ba på sine knær om jeg kunne bli med. Jeg synes synd på han og tenkte greit- men påpekte at jeg skulle rett hjem alene etterpå. Vi kom frem til legevakten og kortet hans ble avvist i taxien, han fant et par kronestykker i lommen og løp ut. Taxisjåføren ble såklart sint så jeg endte med å betale for og ikke selv få problemer. Jeg gikk inn etter han og var forbannet, og sa at nå var det nok og at jeg dro hjem. Han så først litt små lei seg ut, før han presterer å si- ok, men kunne du ha lagt ut for regningen på legevakta først?!! Da bare snudde jeg og gikk...

Fikk melding tidligere ikveld hvor han takket for daten og synes vi burde møtes igjen. HAHAHA ja det kan han tro! Jeg sendte svar tilbake at- Nei, det skal vi ikke! 

Anonymkode: 42ca2...342

Shit!! Skjønner godt han er singel og han kommer til å ende opp evig singel med den oppførselen der. Forventer du skal betale alt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skal på date i morgen, skjønner jeg ikke burde ha lest her :fnise: gruer meg!

Anonymkode: 829e4...731

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal på date i morgen, skjønner jeg ikke burde ha lest her :fnise: gruer meg!

Anonymkode: 829e4...731

Fortell om daten ;)

Anonymkode: fb782...c04

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ny historie å dele. Den er i to deler.

Del 1: Etter litt teksting på Tinder møttes vi på et museum. Vi gikk rundt og så hele utstillingen, var hyggelig nok det. Og jeg tenkte etterpå at det kunne være hyggelig å treffe henne igjen senere.

Del 2: Møttes i sentrum og gikk inn på et sted. Men det ble ekstremt pinlig til tider. Følte at vi hadde veldig lite å snakke om, og det ble også pinlig stille. Prøvde å holde samtalen i gang, men strevde veldig med å komme på noe å si. Det ble mest prat om helt trivielle ting. Da det ble pinlig stille for andre gang, hadde virkelig ingenting å komme med, bestemte jeg meg for å avslutte med "begynner å bli på tide å komme seg hjem". Da hadde vi ikke sittet der i 3 kvarter engang. Hun var helt enig. Vi gikk oppover gata, pratet om været, før jeg gikk ned til T-banen, som jeg skulle ta hjem uansett. Sa da "ha det" til henne, passet veldig på å ikke si noe sånt som "snakkes", "prates" e.l. Senere på kvelden sendte jeg en melding om at det var hyggelig å treffe henne igjen, men at det kanskje var best å la det bli med det. Fikk til svar "helt enig!", og borte ble hun.

Det var ikke det at hun var så forferdelig, men kjemien var overhodet ikke til stede. Litt synd, for hun var jo søt. Og så faktisk frem til å møte henne igjen. Men når man overhodet ikke matcher på det personlige plan er det null poeng å fortsette. Men, da fant jeg i hvert fall det ut, og kan slippe å lure.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 1/24/2016 at 23.30, sjonkelrolf skrev:

Har en ny historie å dele. Den er i to deler.

Del 1: Etter litt teksting på Tinder møttes vi på et museum. Vi gikk rundt og så hele utstillingen, var hyggelig nok det. Og jeg tenkte etterpå at det kunne være hyggelig å treffe henne igjen senere.

Del 2: Møttes i sentrum og gikk inn på et sted. Men det ble ekstremt pinlig til tider. Følte at vi hadde veldig lite å snakke om, og det ble også pinlig stille. Prøvde å holde samtalen i gang, men strevde veldig med å komme på noe å si. Det ble mest prat om helt trivielle ting. Da det ble pinlig stille for andre gang, hadde virkelig ingenting å komme med, bestemte jeg meg for å avslutte med "begynner å bli på tide å komme seg hjem". Da hadde vi ikke sittet der i 3 kvarter engang. Hun var helt enig. Vi gikk oppover gata, pratet om været, før jeg gikk ned til T-banen, som jeg skulle ta hjem uansett. Sa da "ha det" til henne, passet veldig på å ikke si noe sånt som "snakkes", "prates" e.l. Senere på kvelden sendte jeg en melding om at det var hyggelig å treffe henne igjen, men at det kanskje var best å la det bli med det. Fikk til svar "helt enig!", og borte ble hun.

Det var ikke det at hun var så forferdelig, men kjemien var overhodet ikke til stede. Litt synd, for hun var jo søt. Og så faktisk frem til å møte henne igjen. Men når man overhodet ikke matcher på det personlige plan er det null poeng å fortsette. Men, da fant jeg i hvert fall det ut, og kan slippe å lure.

Da er det bare å avslutte det hele. Ikke alltid man har kjemi. Ingen vits i å fortsette da. Har selv vært på dater med noen hvor kjemien ikke har vært eksisterende. Kjedelig, men sånn er det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :babyjente: Jeg vil gjerne dele en av mine datinghistorier!

Jeg hadde kjent han i en måned, dette var  på senhøsten for noen år siden. Han fremsto som en veldig ålreit kar! Så feil kan man altså ta.. :sur: Han var utrolig innpåsliten, ringte og sendte meldinger hele tiden. Han ville vite veldig mye privat om meg, og jeg gav klar beskjed om at vi måtte nok bli bedre kjent før jeg tok fatt på spørsmålene om traumer i barndommen......... (Burde tatt et hint her egentlig). Hans svar på at jeg ikke ønsket å åpne meg for han var "du må bare åpne deg mer for meg, det er den eneste løsningen". Det var som å snakke til en vegg. Jeg ignorerte han en periode og kontakten ble litt bedre, om enn bare vennskapelig fra min side. Han hadde mast i månedsvis om en date, og tilslutt gav jeg etter. Jeg tenkte å gi han en ny sjanse, pyntet meg og gledet meg faktisk litt. Vi møttes på en resturant. Hele måltidet gjennom sto jeg på tærne, fordi han holdt hendene mine og dro meg til seg hvert minutt for å kysse meg.. Utrolig flaut å kline sånn i offentligheten, og ikke fikk jeg rørt maten min heller. Jeg forsøkte å avvise han, men han tok ikke et hint. Før vi fikk regningen fridde han til meg. Foran alle på restauranten. Det er kanskje det flaueste øyeblikket i mitt liv. 

 

Jeg lo og takket pent nei, mens han bablet i vei om bryllupsplanene sine. Tilslutt ringte en venninne, hun satt i bilen sin i nærheten og spiste litt mat før hun skulle på jobb, og jeg benyttet anledningen til å spørre om jeg og dagen kunne sitte i bilen til bussen hans gikk. Jeg og venninnen min satt foran, han satt bak meg.. Uansett hvor mye jeg forsøkte kunne jeg ikke ha en normal samtale med venninnen min eller han, da han ville "kose" på ansiktet mitt. Han satt bak meg og dro hendene over ansiktet mitt :fnise:

 

Etter dette kuttet jeg kontakten, men bare noen uker senere ble jeg invitert hjem til han familie for julefeiring. Jeg takket selvfølgelig nei. Det har seg sånn at vi har en felles vennekrets, og noen måneder senere befant jeg meg på en fest med mange av hans venner, noen av mine venninner og min ekskjæreste. Her viste alle hans venner hvem jeg var, og refererte til meg som hans kjæreste. Jeg forsøkte å le det vekk, men da kunne han meddele at hans mor og søster synes jeg var vakker i bunad. HVOR I GRANSKAUEN FANT HAN BUNADSBILDER AV MEG?? :sjokkbla: Noen minutter etterpå gjentok frieriet!!! Foran eksen min, for å vise alvor! Hahah, det var fullstendig krise.  

Dette er noen år siden, men det hender seg at jeg får noen SMSer eller telefoner når han er full, og da er det samme tigginga all over igjen, "du gav meg aldri noen sjanse", "jeg skal gjøre alt for å gjøre deg lykkelig", etc.

Det som er trist oppi det hele er at forholdet med eksen var sju år med vold, og det eneste jeg ville ha var noen som ville ha meg, jeg ville gifte meg og stifte familie. Det tok alt jeg hadde å klare å takke nei når jeg fikk servert alt på sølvfat. 

 

 

Edit: skriveleif :-)

Endret av puffy123
  • Liker 45
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, puffy123 skrev:

Heisann :babyjente: Jeg vil gjerne dele en av mine datinghistorier!

Jeg hadde kjent han i en måned, dette var  på senhøsten for noen år siden. Han fremsto som en veldig ålreit kar! Så feil kan man altså ta.. :sur: Han var utrolig innpåsliten, ringte og sendte meldinger hele tiden. Han ville vite veldig mye privat om meg, og jeg gav klar beskjed om at vi måtte nok bli bedre kjent før jeg tok fatt på spørsmålene om traumer i barndommen......... (Burde tatt et hint her egentlig). Hans svar på at jeg ikke ønsket å åpne meg for han var "du må bare åpne deg mer for meg, det er den eneste løsningen". Det var som å snakke til en vegg. Jeg ignorerte han en periode og kontakten ble litt bedre, om enn bare vennskapelig fra min side. Han hadde mast i månedsvis om en date, og tilslutt gav jeg etter. Jeg tenkte å gi han en ny sjanse, pyntet meg og gledet meg faktisk litt. Vi møttes på en resturant. Hele måltidet gjennom sto jeg på tærne, fordi han holdt hendene mine og dro meg til seg hvert minutt for å kysse meg.. Utrolig flaut å kline sånn i offentligheten, og ikke fikk jeg rørt maten min heller. Jeg forsøkte å avvise han, men han tok ikke et hint. Før vi fikk regningen fridde han til meg. Foran alle på restauranten. Det er kanskje det flaueste øyeblikket i mitt liv. 

 

Jeg lo og takket pent nei, mens han bablet i vei om bryllupsplanene sine. Tilslutt ringte en venninne, hun satt i bilen sin i nærheten og spiste litt mat før hun skulle på jobb, og jeg benyttet anledningen til å spørre om jeg og dagen kunne sitte i bilen til bussen hans gikk. Jeg og venninnen min satt foran, han satt bak meg.. Uansett hvor mye jeg forsøkte kunne jeg ikke ha en normal samtale med venninnen min eller han, da han ville "kose" på ansiktet mitt. Han satt bak meg og dro hendene over ansiktet mitt :fnise:

 

Etter dette kuttet jeg kontakten, men bare noen uker senere ble jeg invitert hjem til han familie for julefeiring. Jeg takket selvfølgelig nei. Det har seg sånn at vi har en felles vennekrets, og noen måneder senere befant jeg meg på en fest med mange av hans venner, noen av mine venninner og min ekskjæreste. Her viste alle hans venner hvem jeg var, og refererte til meg som hans kjæreste. Jeg forsøkte å le det vekk, men da kunne han meddele at hans mor og søster synes jeg var vakker i bunad. HVOR I GRANSKAUEN FANT HAN BUNADSBILDER AV MEG?? :sjokkbla: Noen minutter etterpå gjentok frieriet!!! Foran eksen min, for å vise alvor! Hahah, det var fullstendig krise.  

Dette er noen år siden, men det hender seg at jeg får noen SMSer eller telefoner når han er full, og da er det samme tigginga all over igjen, "du gav meg aldri noen sjanse", "jeg skal gjøre alt for å gjøre deg lykkelig", etc.

Det som er trist oppi det hele er at forholdet med eksen var sju år med vold, og det eneste jeg ville ha var noen som ville ha meg, jeg ville gifte meg og stifte familie. Det tok alt jeg hadde å klare å takke nei når jeg fikk servert alt på sølvfat. 

 

 

Edit: skriveleif :-)

Skriveleif :fnise: Beklager, måtte bare.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rose11 skrev:

Da er det bare å avslutte det hele. Ikke alltid man har kjemi. Ingen vits i å fortsette da. Har selv vært på dater med noen hvor kjemien ikke har vært eksisterende. Kjedelig, men sånn er det. 

Var jo det jeg også gjorde. Pinlig stillhet to ganger i løpet av 3 kvarter sier alt. Det er virkelig ille når man ikke vet hva man skal si, og pinligere blir det når det skjer mer enn en gang i løpet av så kort tid. Som sagt, det var situasjonen i seg selv som var ille.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hahaha! Jeg klarer ikke slutte å lese!! Burde egentlig lagt meg, men ble så fascinert av alle gærningene som finnes. :fnise: 

Jeg har fremdeles til gode å toppe disse (heldigvis)! Men jeg har en litt kjip en selv. For 10 år siden var jeg nysingel og veldig dateklar. En jeg hadde blitt kjent med den sommeren, kun som kompis, mente at bestekameraten hans var perfekt match for meg. Han bodde i nabobyen, og var veldig ordentlig og skikkelig modellkjekk. Kompisen min hadde vist ham bilder av meg, og han ville møtes. Min nye kompis var dj, og hadde en del spillejobber. Helgen etter skulle han på oppdrag i Oslo, så planen var at denne kjekke perfekte matchen skulle plukke meg opp hjemme, og vi skulle kjøre til Oslo sammen på vorspiel, for så å dra ut på det utestedet kompisen vår spilte. Dagen før vi skulle dra begynner kompisen å syte til meg om at denne kjekke bestekameraten hans hadde stjålet hans livs kjærlighet fra ham, og at det var så tyyypisk ham å gjøre sånt. Jeg begynner å ane ugler i mosen, men dum som jeg var lot jeg uglene ligge. Så kommer denne kjekkasen og henter meg, i en strøken Porsche, og han var virkelig kjekk. 

Vel inne i Oslo, så treffer vi jo kompisen vår, og han henger med oss hele tiden. Han blir også med ut og spiser med oss. Så sier han at spilleoppdraget ble avlyst, og at vi like gjerne kan henge sammen alle tre. Vi vorser sammen hos en annen kamerat av dem, og drar på byen. Vi foreslår at vi like gjerne kan dra ut på det utestedet som vi planla, men kompisen vår sier at det er så dårlig der. Dette er på det tidspunktet et av de hotteste i Oslo. Etter litt frem og tilbake, må han krype til korset, og si at det ikke ble avlyst, men at han hadde ringt og sagt han var syk. Til slutt dro vi alle tre på et annet utested, og kompisen vår var pottesur og fulgte oss som en hauk. Det hele var ubehagelig og kleint. Det endte med at jeg dagen etter fikk en melding om at han egentlig var betatt av meg, men ikke hadde villet si det. Så da prøver du å matche meg med noen du kjenner??!  Nå hadde han sagt det til kompisen sin også da. Kompisen hans sendte også meldinger i etterkant, men det ble bare FOR KLEINT! Det ble aldri noen date, og vennskapet til min klønete venn endte ganske brått! :P

  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aucaman

Jeeeesus, glad jeg har hatt relativt moderate, kjipe dater altså!

Date 1: På våren for noen år siden hadde jeg en vennegjeng som brått ble sammenslått med en annen. Der var det ei jente som...Ja, av den typen som i utgangspunktet ikke er utpreget vakker, men som hadde den lille x-faktoren. Anyways, noen uker senere hadde jeg fått ganske god kontakt med vedkommende. En kamerat av meg sa han var interessert i ho, men at han merket at ho var mer opptatt av meg. Dette var en ny opplevelse, da nevnte kamerat stod ganske langt frem i rekken da genene ble delt ut. Han ville bare ligge med ho nemlig, men som han sa kunne han få hvem han ville (sant forsåvidt) så da var det greit at jeg og fikk sjansen.

Ho inviterte meg ut litt senere. Jeg hadde så angst at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men daten gikk fryktelig fint egentlig. Satt på kafè, gikk ei litta tur langs brygga og satte oss ned i parken. Nesten litt romantisk. Uansett. Det endte med at vi kysset da jeg kjørte hun hjem. Hele kroppen dirret da jeg kjørte videre. Brått ser jeg at lommeboka hennes hadde glidd ut og lå i setet. Siden mobilen var tom for strøm, snudde jeg for å levere den på døren. Ringer på, ingen svarer. Ho bodde i et relativt stort hus og hadde sagt tidligere på kvelden at ho ofte brukte verandadøra for å gå ut og inn. Bestemte meg for å gå bak på verandaen, og der ser jeg kompisen min sitte i stolen med hodet hennes i fanget (uten bukser på selvsagt). På det tidspunktet den største ydmykelsen jeg hadde opplevd, enda større enn da jeg kom inn i klassrommet til en leende gjeng som så meg bli banket opp i søvne på video. Speaks volumes :dry: Finner senere ut at han brukte meg til å få oppmerksomheten hennes, mens ho brukte meg for å få hans. Ble mye drama og jeg ble kicket ut fra den vennegjengen.

Date 2: Da jeg var 18 inviterte jeg med ei jente ut. Husker ikke helt hvordan vi hadde møttes, men det spiller ingen rolle heller. Vi kjente hverandre knapt. Dette her var min første "date-date", så hadde bestemt meg for å ta ho med på kino. Det var jo liksom vanlig i alle filmene jeg hadde sett, så da var det sikkert sånn det funka i virkeligheten også (klok av skade nå da). 

Etter en litt nevrotisk og anspent spasertur til kinoen setter vi oss ned. Rett før filmen starter kommer det en av de gjengene alle i byen kjenner. De ufattelig populære, uten at noen egentlig vet hvorfor de har blitt populære. Tjue minutter ut i filmen bestemmer jeg meg for å se hvordan mulighetene var for et kyss. Hadde nemlig lest det at ei jente så på leppene dine om ho var interessert i det. I det jeg snur meg ser jeg ho rote med en av disse populære gutta. Blir sjokkskadet og snur meg tilbake.

Vi SÅ filmen ferdig. Stakkars jente :fnise: Snakket selvsagt aldri med ho igjen. Sist jeg så ho gikk ho rundt med barnevogn, så det var sikkert like greit.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så ille som noen av de her inne. Men her er min verste date. 

Møtte han ut på byen, han var hyggelig (det jeg husker) og vi ga hverandre nummeret til hverandre. Husker vi pratet om hunder og katter, om hvilke dyr vi har og har hatt og han elsket dyr. Pratet lenge om dette, dobbelt sjekket dette med ei venninne dagen etter for hun var der også, og edru! Jeg var.. teequiilaaa. Ok ikke så ille da, men kan ikke stole blindt på noen med vodka innabords. Han var edru btw, var sjåfør denne kvelden. 

Dagen etter spurte han om date, film hjemme hos meg. Greit nok det.

Han kom. Satt seg ned og hadde med seg en DVD. Fransk svart/hvit film, uten tekst. Jeg kan ikke fransk, det kan ikke han heller sa han midt under filmen, fransk er romantisk samme om du forstår språket eller ei. Han hadde også med snacks, cheeze doodls. Jeg hadde sjokolade, kjeks, to typer potetgull (salt og paprika) og chillinøtter fremme, han rørte ikke dette. Kun den forbaskade cheeze doodlesen som forpestet hele leiligheten. 

Så satt vi der da. Så på en film vi ikke forsto. Han og hjem stinket cheeze doodles og han koste seg han. Jeg.. var forvirret. 

Så kom katten inn på stua, og hunden like etter. De bryr seg ikke stort om folk kommer, de er så vandt til det, så når katten ikke vil hilse så orker ikke hunden heller. Så jeg glemte helt at de lå å sov på rommet mitt (døren var åpen).
Han ble forbannet. Ropte og kjeftet, jeg forsto ingenting, satt der som et spørsmålstegn. 

Bort var han. Han dro.... 

Fikk ei lang tekstmelding om hvor heslig jeg var som har katt OG hund! Katt er ille men de er bare ut, hund er også ille når de er inne. Han er tydeligvis vandt til at hunder bor ute, katter bor i fjøset. 
Så jeg spurte venninnen min om han virkelig satt å pratet om hund og katt, og hvor fantastiske de er og blablabla i en times tid dagen før. Joda, det gjorde han, og når jeg prøvde å prate om noe annet så fortsatte han bare. Den delen hadde jeg glemt, vodka. 

Flere måneder senere og jeg er fortsatt forvirret. Forstår ingenting jeg. :vetikke:

Anonymkode: ea0ba...014

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

13 timer siden, puffy123 skrev:

Heisann :babyjente: Jeg vil gjerne dele en av mine datinghistorier!

Jeg hadde kjent han i en måned, dette var  på senhøsten for noen år siden. Han fremsto som en veldig ålreit kar! Så feil kan man altså ta.. :sur: Han var utrolig innpåsliten, ringte og sendte meldinger hele tiden. Han ville vite veldig mye privat om meg, og jeg gav klar beskjed om at vi måtte nok bli bedre kjent før jeg tok fatt på spørsmålene om traumer i barndommen......... (Burde tatt et hint her egentlig). Hans svar på at jeg ikke ønsket å åpne meg for han var "du må bare åpne deg mer for meg, det er den eneste løsningen". Det var som å snakke til en vegg. Jeg ignorerte han en periode og kontakten ble litt bedre, om enn bare vennskapelig fra min side. Han hadde mast i månedsvis om en date, og tilslutt gav jeg etter. Jeg tenkte å gi han en ny sjanse, pyntet meg og gledet meg faktisk litt. Vi møttes på en resturant. Hele måltidet gjennom sto jeg på tærne, fordi han holdt hendene mine og dro meg til seg hvert minutt for å kysse meg.. Utrolig flaut å kline sånn i offentligheten, og ikke fikk jeg rørt maten min heller. Jeg forsøkte å avvise han, men han tok ikke et hint. Før vi fikk regningen fridde han til meg. Foran alle på restauranten. Det er kanskje det flaueste øyeblikket i mitt liv. 

 

Jeg lo og takket pent nei, mens han bablet i vei om bryllupsplanene sine. Tilslutt ringte en venninne, hun satt i bilen sin i nærheten og spiste litt mat før hun skulle på jobb, og jeg benyttet anledningen til å spørre om jeg og dagen kunne sitte i bilen til bussen hans gikk. Jeg og venninnen min satt foran, han satt bak meg.. Uansett hvor mye jeg forsøkte kunne jeg ikke ha en normal samtale med venninnen min eller han, da han ville "kose" på ansiktet mitt. Han satt bak meg og dro hendene over ansiktet mitt :fnise:

 

Etter dette kuttet jeg kontakten, men bare noen uker senere ble jeg invitert hjem til han familie for julefeiring. Jeg takket selvfølgelig nei. Det har seg sånn at vi har en felles vennekrets, og noen måneder senere befant jeg meg på en fest med mange av hans venner, noen av mine venninner og min ekskjæreste. Her viste alle hans venner hvem jeg var, og refererte til meg som hans kjæreste. Jeg forsøkte å le det vekk, men da kunne han meddele at hans mor og søster synes jeg var vakker i bunad. HVOR I GRANSKAUEN FANT HAN BUNADSBILDER AV MEG?? :sjokkbla: Noen minutter etterpå gjentok frieriet!!! Foran eksen min, for å vise alvor! Hahah, det var fullstendig krise.  

Dette er noen år siden, men det hender seg at jeg får noen SMSer eller telefoner når han er full, og da er det samme tigginga all over igjen, "du gav meg aldri noen sjanse", "jeg skal gjøre alt for å gjøre deg lykkelig", etc.

Det som er trist oppi det hele er at forholdet med eksen var sju år med vold, og det eneste jeg ville ha var noen som ville ha meg, jeg ville gifte meg og stifte familie. Det tok alt jeg hadde å klare å takke nei når jeg fikk servert alt på sølvfat. 

 

 

Edit: skriveleif :-)

Wow! Frir på første date? :sjokkert: Og igjen på fest foran eksen? Blir ikke kleinere enn det.

Anonymkode: 0b8de...61d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Aucaman skrev:

Jeeeesus, glad jeg har hatt relativt moderate, kjipe dater altså!

Date 1: På våren for noen år siden hadde jeg en vennegjeng som brått ble sammenslått med en annen. Der var det ei jente som...Ja, av den typen som i utgangspunktet ikke er utpreget vakker, men som hadde den lille x-faktoren. Anyways, noen uker senere hadde jeg fått ganske god kontakt med vedkommende. En kamerat av meg sa han var interessert i ho, men at han merket at ho var mer opptatt av meg. Dette var en ny opplevelse, da nevnte kamerat stod ganske langt frem i rekken da genene ble delt ut. Han ville bare ligge med ho nemlig, men som han sa kunne han få hvem han ville (sant forsåvidt) så da var det greit at jeg og fikk sjansen.

Ho inviterte meg ut litt senere. Jeg hadde så angst at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men daten gikk fryktelig fint egentlig. Satt på kafè, gikk ei litta tur langs brygga og satte oss ned i parken. Nesten litt romantisk. Uansett. Det endte med at vi kysset da jeg kjørte hun hjem. Hele kroppen dirret da jeg kjørte videre. Brått ser jeg at lommeboka hennes hadde glidd ut og lå i setet. Siden mobilen var tom for strøm, snudde jeg for å levere den på døren. Ringer på, ingen svarer. Ho bodde i et relativt stort hus og hadde sagt tidligere på kvelden at ho ofte brukte verandadøra for å gå ut og inn. Bestemte meg for å gå bak på verandaen, og der ser jeg kompisen min sitte i stolen med hodet hennes i fanget (uten bukser på selvsagt). På det tidspunktet den største ydmykelsen jeg hadde opplevd, enda større enn da jeg kom inn i klassrommet til en leende gjeng som så meg bli banket opp i søvne på video. Speaks volumes :dry: Finner senere ut at han brukte meg til å få oppmerksomheten hennes, mens ho brukte meg for å få hans. Ble mye drama og jeg ble kicket ut fra den vennegjengen.

Date 2: Da jeg var 18 inviterte jeg med ei jente ut. Husker ikke helt hvordan vi hadde møttes, men det spiller ingen rolle heller. Vi kjente hverandre knapt. Dette her var min første "date-date", så hadde bestemt meg for å ta ho med på kino. Det var jo liksom vanlig i alle filmene jeg hadde sett, så da var det sikkert sånn det funka i virkeligheten også (klok av skade nå da). 

Etter en litt nevrotisk og anspent spasertur til kinoen setter vi oss ned. Rett før filmen starter kommer det en av de gjengene alle i byen kjenner. De ufattelig populære, uten at noen egentlig vet hvorfor de har blitt populære. Tjue minutter ut i filmen bestemmer jeg meg for å se hvordan mulighetene var for et kyss. Hadde nemlig lest det at ei jente så på leppene dine om ho var interessert i det. I det jeg snur meg ser jeg ho rote med en av disse populære gutta. Blir sjokkskadet og snur meg tilbake.

Vi SÅ filmen ferdig. Stakkars jente :fnise: Snakket selvsagt aldri med ho igjen. Sist jeg så ho gikk ho rundt med barnevogn, så det var sikkert like greit.

Huff for noen dårlige jenter. Spesielt hun første du var på date med. Ja,  kompisen å. Rett og slett råttent gjort av de. De fortjener hverandre. 

Anonymkode: 0b8de...61d

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, sjonkelrolf skrev:

Var jo det jeg også gjorde. Pinlig stillhet to ganger i løpet av 3 kvarter sier alt. Det er virkelig ille når man ikke vet hva man skal si, og pinligere blir det når det skjer mer enn en gang i løpet av så kort tid. Som sagt, det var situasjonen i seg selv som var ille.

Hvorfor skal stillhet være så pinlig egentlig? Stillhet av og til viser og betyr for meg at man er komfortabel med hverandre. jeg syns det er slitsomt å snakke hele tiden og presse frem ubetydelige ting bare for å ikke få en nervøs stillhet, kleinere det enn en naturlig pause i samtalen. 

Anonymkode: e3d24...627

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest incognita
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal stillhet være så pinlig egentlig? Stillhet av og til viser og betyr for meg at man er komfortabel med hverandre. jeg syns det er slitsomt å snakke hele tiden og presse frem ubetydelige ting bare for å ikke få en nervøs stillhet, kleinere det enn en naturlig pause i samtalen. 

Anonymkode: e3d24...627

Det er enorm forskjell på "stillhet" og "pinlig stillhet".  :opplyser: 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...