Polly Ester Skrevet 26. august 2004 #41 Skrevet 26. august 2004 Dersom en far som har barn, gir blaffen i barna sine, er han en dårlig far. Men i disse dager er det jammen blitt slik at dersom en far vil ha samvær med sitt barn så ofte som mulig, ja så blir dette galt også. Da kommer reaksjonene fra voksne personer, ja faktisk fra kvinner som selv en gang kanskje blir mødre, om at han skal prioritere barna etter henne? Hva om det var faren til ditt barn som prioriterte slik overfor dine barn etter at dere eventuelt hadde gått fra hverandre? Tipper dere da hadde sittet på den andre siden å skreket ut i sinne over hvor dårlig far han var som satte sin nye samboer foran deres barn. Er så veldig enig med deg der... Og det er et veldig viktig spørsmål, hvem var der først; barnet/a eller damen? Og nye damer finnes det overalt, men man går ikke å finner seg nye barn... Barnet har man for livet - og jeg hadde ihvertfall ikke tord å ta sjansen på å få barn med en far som ikke vier tid til det barnet han allerede har. Men, jeg er også enig i at det må jo være rom for ferie for bare kjærester også. Et skilsmissebarn har ferie med mor også. Enig i at man ikke tar med fellesbarn og glemmer stebarn, men det må gå an å ta ferie uten dårlig samvittighet når barnet er hos mor.
Gjest Anonymous Skrevet 26. august 2004 #42 Skrevet 26. august 2004 Hehe,.. Cat ia her. HAN HAR ALLEREDE VALG MEG. SELV OM JEG HAR SLITT. ELLERS I DAGLIGLIVET LAR HAN OSS BEGGE KOMME FØRST. HAN ELSKER MEG, MEN KANSKJE IKKE ANDRE STEMØDRE HAR DET SOM MEG
Gjest Anonymous Skrevet 26. august 2004 #43 Skrevet 26. august 2004 Dersom en far som har barn' date=' gir blaffen i barna sine, er han en dårlig far. Men i disse dager er det jammen blitt slik at dersom en far vil ha samvær med sitt barn så ofte som mulig, ja så blir dette galt også. Da kommer reaksjonene fra voksne personer, ja faktisk fra kvinner som selv en gang kanskje blir mødre, om at han skal prioritere barna etter henne? Hva om det var faren til ditt barn som prioriterte slik overfor dine barn etter at dere eventuelt hadde gått fra hverandre? Tipper dere da hadde sittet på den andre siden å skreket ut i sinne over hvor dårlig far han var som satte sin nye samboer foran deres barn.[/quote'] Catia her. Jeg er ikke prioritert bak sønnen hans. tro hva dere vil . men jeg BOR sammen med typen min og kjenner ham bedre enn dere.
Gjest Mann 28 Skrevet 26. august 2004 #44 Skrevet 26. august 2004 Jeg har ikke hevdet at du er prioritert bak sønnen hans, forøvrig syns jeg ikke det hadde vært rart om han gjorde det, for ungen var faktisk først på plass i livet hans. Jeg bare spurte hva dere hadde ment om det var deres barn han ikke prioriterte dersom dere var gått fra hverandre og han fant seg en ny samboer? Syns du da det hadde vært greit at han prioriterte sin nye samboer fremfor ditt barn?
Catia Skrevet 26. august 2004 #45 Skrevet 26. august 2004 Som du sier, det må være et sjansespill uten like å få barn med en mann som du vet ikke tar ansvar for de ungene han allerede har, og så mener at han selvfølgelig kommer til å ta seg av den de får sammen hvis det kommer til brudd... Eller ellers i det hele tatt også... Det er trist med alle slike forhold der det finnes stebarn enten den ene eller andre veien, der barna blir nedprioritert... JEG BLIR IIIIIIIIIKKE NEDPRIORITERT SØNNEN HANS BLIR IIIIIKKE NEDPRIORITERT. DET KALLES EKTE KJÆRLIGHET TIL DAMA DET KALLES EKTE KJÆRLIGHET TIL BARN
Catia Skrevet 26. august 2004 #46 Skrevet 26. august 2004 Jeg har ikke hevdet at du er prioritert bak sønnen hans, forøvrig syns jeg ikke det hadde vært rart om han gjorde det, for ungen var faktisk først på plass i livet hans. Jeg bare spurte hva dere hadde ment om det var deres barn han ikke prioriterte dersom dere var gått fra hverandre og han fant seg en ny samboer? Syns du da det hadde vært greit at han prioriterte sin nye samboer fremfor ditt barn? HAHAHA.. INGEN SOM FÅR MED MEG HVA JEG SIER!! HVERKEN JEG ELLER SØNNEN BLIR NEDPRIORITERT. END OF STORY. AH... DETTE BEGYNNER BLI KJEDELI Å DISKUTERE...... DERE FÅR DISKUTERE, JEG TAR MEG EN OSTESKIVE...
Gjest leile Skrevet 26. august 2004 #47 Skrevet 26. august 2004 Catia, du virker veldig lite voksen av deg.
Polly Ester Skrevet 26. august 2004 #48 Skrevet 26. august 2004 Til Catia... Nå syns jeg faktisk det er på tide at du begynner å lese dine egne innlegg... Og jeg håper for din samboers og hans sønn skyld at dere aldri får barn sammen. Du er utrolig umoden og virker ikke som du har peiling på noenting av livets realiteter. De siste innleggene som jeg skrev, mann28 skrev og et par andre her, noe av det var faktisk ikke myntet på deg som person, men holdningene dine. Jeg syns du tok det meget personlig. Slik jeg ser det så tror jeg ikke du har greie på hvordan et forhold mellom mor/barn, far/barn fungerer. Det går faktisk ikke an å prioritere begge to. Enten velger han deg ellers så velger han gutten sin. Som det virker her så tvinger du far til å velge deg. Mulig du er en god samboer og at dere elsker hverandre, men du sier at du hadde tatt beina fatt hvis han hadde prioritert sønnen sin over deg?! Et spørsmål: Hvis dere får barn og det blir slutt mellom dere om noen år, vil du da at han skal prioritere barnet deres, eller vil du at han skal prioritere ny samboer? Hvordan tør du i det hele tatt å få barn med en mann som prioriterer samboer? Da vil han være slik mot deg ved et evt brudd med barn i bildet også... Og forrige gang jeg skrev det jeg skrev nå, var det ikke myntet til deg. Men generelt til situasjonen mange lever i...
Gjest Renate 2 Skrevet 26. august 2004 #49 Skrevet 26. august 2004 Jeg er blir mildt sagt sjokkert over hvordan enkelte her inne svarer. Når man innleder et forhold til en person som har et barn fra før, så bør et hvert oppegående voksent menneske forstå at dette barnet rettmessig settes i fokus. Barnet skal ikke behøve å måtte kjempe mot en annen voksen person for å få 1 prioritet fra sin mor/far, overfor stemor/stefar. Klarer man ikke å takle at barnet kommer i første rekke, ja så bør man holde seg unna et forhold der partneren har barn fra før. Enkelte her inne oppfører seg som den drittungen eller "pest og plagen" de tydligvis mener at stebarnet er!!!!
Catia Skrevet 26. august 2004 #50 Skrevet 26. august 2004 hehe, beklager valnøtt, men vi har planlagt å få barn innen to år hehe, er ferdig med denne diskusjonen her...zzzz jeg ville ikke at mine unger skal bli nedprioritert hvis det blir slutt med typen (men vi skal leve lykkelig i alle våre dager så... ). Og det er ikke sønnen hans heller. Jeg er ikke nedprioritert heller. Alt går kjempeflott! Dere får stå på å diskutere. Jeg har sagt alt jeg har å si. Håper dere er lykkelige. Det er jeg! Fikk et hint igår av typen, så han frir nok innen et år. Gleder meg
Gjest Anki Skrevet 26. august 2004 #51 Skrevet 26. august 2004 Synes Catia og Mimorosa representerer det man som mor absolutt ikke ønsker av egenskaper som stemor for sine barn. Skrekk og gru! Umoden og egoistisk er bare fornavnet. Synes det er flott at en far bruker den ferien han har på sine barn hvis det er mulig. Min samboer ønsker også mest mulig tid sammen med sine barn utover vanlig samvær, noe jeg synes er helt naturlig. Tross alt var han jo vant til å se de hver dag før han ble skilt, så han savner de fryktelig nå som han ikke bor fast med de. Når det gjelder ferier tar vi med hans barn på ferie med oss så langt vi kan og de har mulighet. Men selvsagt gjør vi ting når de ikke er hos oss også, legger ikke hele livet på "hold" fordi de ikke er hos oss en helg eller ferie. Til jul får vi ikke ha de hos oss for eksempel, men vi feirer jo jul og koser oss likevel, selv uten at de er der?... Ungene får jo som regel dobbelt opp av kjekke ting, fordi de blir med mor på ferie og så oss på ferie. I tillegg har de nå dobbelt sett besteforeldre som også gjør kjekke ting sammen med de, både i ferier og helger. Tror ikke ungene har vondt av å vite at man koser seg også når de ikke er tilstede, de koser seg jo masse hjemme med mor og andre i familien, noe vi får høre om og det er jo helt flott det!
Catia Skrevet 26. august 2004 #52 Skrevet 26. august 2004 Catia' date=' du virker veldig lite voksen av deg.[/quote'] ja du er jo min beste venninne så det vet du alt om. Bryr meg ikke om hva du mener faktisk Du virker kjempe voksen lille venn
Polly Ester Skrevet 26. august 2004 #53 Skrevet 26. august 2004 Det er fint Catia. Jeg håper du er mer moden og voksen enn du gir deg ut for her på forumet. Forum og virkelighet er heldigvis to forskjellige ting. For alles del håper jeg at du bare får skrevet av deg ting og oppfører deg annerledes i virkeligheten. Tviler ikke på at dere har det fint, men er mer bekymret for sønnen når han blir storebror. Men, lykke til. Det er ikke alltid like morsomt å være voksen, men har man valgt et forhold med barn fra før og skal ha barn selv etterhvert, så må man jo bare...
Catia Skrevet 26. august 2004 #54 Skrevet 26. august 2004 Det er fint Catia. Jeg håper du er mer moden og voksen enn du gir deg ut for her på forumet. Forum og virkelighet er heldigvis to forskjellige ting. For alles del håper jeg at du bare får skrevet av deg ting og oppfører deg annerledes i virkeligheten. Tviler ikke på at dere har det fint, men er mer bekymret for sønnen når han blir storebror. Men, lykke til. Det er ikke alltid like morsomt å være voksen, men har man valgt et forhold med barn fra før og skal ha barn selv etterhvert, så må man jo bare... OK. kanskje jeg har virket umoden og egoistisk osv. men det er fordi jeg lir irritert. Kjærlighet til et barn og kjærlighet til en voksen er to forskjellige ting. Alle snakker om at barna kommer først og jeg VET at han ikke kan velge bort sønnen, det går ikke, jeg vil ALDRI be han om det heller! Men han vil ikke velge bort meg heller, selv om han KAN. Ingen av oss kommer i andre rekke, begge kommer i første. Men de som mener noe annet opplever ikke en ekte kjærlighet som JEG gjør. Er du redd for hva som skjer med stesønn når han er storebror?? Jeg vil aldri at han skal føle seg utenfor! Trr du ikke JEG er redd for VÅRE unger, at de skal blir mindre prioritert eller komme i andre rekke fordi stesønn må ha mer oppmerksomhet?? Men det er det ALDRI fokus på her. Det er liksom BARE stebarna som skal beskyttes! Jeg vil beskytte våre felles barn også, at de ikke vokser opp og tror at stebarn er mer verdifullt. Jeg vil at alle skal være lykkelige, meg og typen og stesønn og våre unger..... Jeg blir behandlet i første rekke SAMMEN med stesønn, av typen min. Sorry hvis jeg har eksplodert. Men det er fordi jeg var så uenig tidligere. OMOROSA ville ha en ferie med typen aleine. Det forstår jeg godt!! Hvis man ikke tar vare på kjærligheten så dør den! ALLE trenger one on one time. Vertfall JEG!
Gjest Anonymous Skrevet 26. august 2004 #55 Skrevet 26. august 2004 hehe, beklager valnøtt, men vi har planlagt å få barn innen to år hehe, er ferdig med denne diskusjonen her...zzzz jeg ville ikke at mine unger skal bli nedprioritert hvis det blir slutt med typen (men vi skal leve lykkelig i alle våre dager så... ). Og det er ikke sønnen hans heller. Jeg er ikke nedprioritert heller. Alt går kjempeflott! Dere får stå på å diskutere. Jeg har sagt alt jeg har å si. Håper dere er lykkelige. Det er jeg! Fikk et hint igår av typen, så han frir nok innen et år. Gleder meg Leser man denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...der=asc&start=0 får man nok ett annet inntrykk av hvor lykkelig du er i den situasjonen du befinner deg. Du ser ut til å tro at bare dere blir gift så blir alt bra. Javel, kan fortelle deg at det er mange som har gått i den fellen tidligere og som nå er skilt.
kimmi Skrevet 26. august 2004 Forfatter #56 Skrevet 26. august 2004 denne tråden har kanskje kommet litt ut av fokus?
Polly Ester Skrevet 26. august 2004 #57 Skrevet 26. august 2004 Kjærlighet til et barn og kjærlighet til en voksen er to forskjellige ting. Alle snakker om at barna kommer først og jeg VET at han ikke kan velge bort sønnen, det går ikke, jeg vil ALDRI be han om det heller! Men han vil ikke velge bort meg heller, selv om han KAN. Ingen av oss kommer i andre rekke, begge kommer i første. Men de som mener noe annet opplever ikke en ekte kjærlighet som JEG gjør. Det er litt der det skurrer for meg... Hvis økonomien sier at dere har råd til en ferie denne sommeren, velger han da å reise alene med deg, eller reiser dere alle sammen? Er du redd for hva som skjer med stesønn når han er storebror?? Jeg vil aldri at han skal føle seg utenfor! Trr du ikke JEG er redd for VÅRE unger, at de skal blir mindre prioritert eller komme i andre rekke fordi stesønn må ha mer oppmerksomhet?? Men det er det ALDRI fokus på her. Det er liksom BARE stebarna som skal beskyttes! Jeg vil beskytte våre felles barn også, at de ikke vokser opp og tror at stebarn er mer verdifullt. Og det er der jeg er redd for at du (ubevisst, kanskje) kommer til å skyve stesønnen din litt bort. For han har jo både mamma og pappa, mens babyen din har bare deg...og pappa...og det må storebror forstå, han som er så stor og allting... Jeg vil at alle skal være lykkelige, meg og typen og stesønn og våre unger..... Jeg blir behandlet i første rekke SAMMEN med stesønn, av typen min. Alle vil jo være lykkelige. Alle vil komme i første rekke, men det er ikke alltid praktisk mulig. Hva hvis han velger å gjøre noe sammen med sønnen i stedet for deg?
Polly Ester Skrevet 26. august 2004 #58 Skrevet 26. august 2004 denne tråden har kanskje kommet litt ut av fokus? Unnskyld, kimmi... :oops:
Gjest Madam Felle Skrevet 26. august 2004 #59 Skrevet 26. august 2004 TULL OG VAS. min type lar oss begge komme først. Hvis ikke hadde jeg rømt for lenge siden, hvis han feks ikke ville reise til syden aleine med meg uten ungen. Det gjør han!!! og ellers andre ting... han lar ikke jeg komme først. og lar ikke ungen komme først. Det er det som faktisk er EKTE KJÆRLIGHET til en KJÆRESTE og et BARN kjære deg. Ja, men da er det jo ikke noe problem, at han reiser alene med sønnen til syden heller. At du rett og slett må være hjemme, for gjør han ikke det gjør han faktisk forskjell. Da prioriterer han forholdet til deg, og det er ikke bra. Men jeg regner med, siden du sier at dere har det så bra, at far og sønn reiser på ferie alene også. At de rett og slett får pleie deres forhold også, for det er jo like viktig.
Gjest Anki Skrevet 26. august 2004 #60 Skrevet 26. august 2004 Jeg vil at alle skal være lykkelige, meg og typen og stesønn og våre unger..... Jeg blir behandlet i første rekke SAMMEN med stesønn, av typen min. Hvis du blir behandlet så bra og får så høy prioritet som du sier, hvorfor ser du da på stesønnen din som en slags konkurrent om oppmerksomheten til far?... Alle vil jo være lykkelige. Alle vil komme i første rekke, men det er ikke alltid praktisk mulig. Hva hvis han velger å gjøre noe sammen med sønnen i stedet for deg? Enig med Valnøtt, man kan umulig komme i første rekke alltid. Det er vel derfor det er så mange forhold som ryker når man får barn - nettopp fordi barnet krever ALL oppmerksomhet, og det er ikke alle forhold som takler det rett og slett. Vet om flere som har skilt seg som synes det er helt fantastisk å endelig få være alene. De setter veldig stor pris på fri annenhver helg og noen dager i uken. Noen vil ikke engang ha barna sine i helgene, da vil de sove lenge!?... Som en kamerat av meg sa: Når man får barn er det ingenting som heter "fri" lenger, da går både helger, ferier og hverdager på barnas premisser, og hvis man synes det er for vanskelig så får man vel la vær å få barn da! Synes det fokuseres på at det er stebarna som krever for mye oppmerksomhet fra resten av familien, som om dette var noe de bør holde seg for gode til?... Stebarn er da som biologiske barn - de trenger å følges opp på samme måte.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå