stebarn og ferie

[la Flaca]

Jeg har ikke lest hele tråden, men her hjemme har vi snakket litt om den problemstillingen.

Stedatteren blir 7 år eldre enn babyen vår. Vi ser ikke noe galt i at vi tre skal ta en ferietur alene (vi og babyen), ettersom det blir en helt annen opplevelse både økonomisk og praktisk. Babyen koster f.eks ikke noe ekstra på fly, tog og annen transport og krever ingen spesiell underholdning. I tillegg er det snakk om store avstander til stebarnet som kompliserer en del. Ellers jobber moren i et reisebyrå og tar med datteren på eksotiske ferier flere ganger i året, så det står ikke på opplevelser. Mange er kanskje uenig, men vi føler ikke at det er å "gjøre forskjell" på noen...

[Omorosa]

Noen barn kan være skrekkelig eiesyke. Faren hans bruker opp alle feriedagene sine for å være sammen med ungen når han har skoleferier (inkl høstferier, vinterferie, påskeferier) så vi får aldri sjans til å reise bort sammen uten ungen! Jeg får fnatt.... Han syns fortsatt at han ser ungen altfor sjelden. Må skjerpe seg, ellers ser han MEG altfor sjelden, skjønt det ønsker jeg virkelig ikke....

[Catia]

Noen barn kan være skrekkelig eiesyke. Faren hans bruker opp alle feriedagene sine for å være sammen med ungen når han har skoleferier (inkl høstferier' date=' vinterferie, påskeferier) så vi får aldri sjans til å reise bort sammen uten ungen! Jeg får fnatt.... Han syns fortsatt at han ser ungen altfor sjelden. Må skjerpe seg, ellers ser han MEG altfor sjelden, skjønt det ønsker jeg virkelig ikke....[/quote']

Har du fortalt ham at du ønsker det skal være kun deg og han? Det trenger alle.. Reise bort alene..

[smilla1]

Ser virkelig ikke helt problemet her. Om barnet er jevnlig hos dere og dere finner på ting og drar på ferie med han/hun når det er deres ferietid. Og dere virkelig innkluderer barnet når det er hos dere, så må det vel være helt ok og gjøre ting som barnet ikke kan være med på fordi barnet er med mor. Min erfaring er at så lenge dere snakker med barnet og forklarer tingene på en fornuftig måte, så er det som regel helt ok for barnet at det ikke kan få være med på alt som skjer hos pappa.

[Polly Ester]

Dette har ikke vært noe problem for oss. Jeg har to og han har en.

Eneste jeg har litt dårlig samvittighet overfor er min yngste som har vært hele sommeren hos sin far. Han fikk ikke vært med på ferie sammen med noen av oss her.

Men her delte vi det opp mange ganger, vi... Først hadde jeg og kjæresten ferie sammen, så hadde jeg ferietur sammen med min eldsted, og sambo hadde ferie med sin sønn...

For oss fungerte dette kjempebra. Og eldste min var kjempeglad for å få mamma for seg selv litt - før han blir for gammel og føler at mamma er bare dum og gammel og slikt...

Dette er sikkert ikke aktuelt for andre, men det var en veldig grei løsning for oss.

Yngstemann fikk en kjempeferie og har vært kjempefornøyd, det er bare meg som har litt dårlig samvittighet fordi han ikke har vært sammen med meg... men tror han trives like godt sammen med sin far, og også en tur med tanten sin, så jeg tror ikke han tenker på å savne en ekstra ferie bare med meg... Jeg er hjemme om dagen, så vi er mye sammen ellers...selv om det er hjemme bare...

Min sommer bare...

[kimmi]

Ser virkelig ikke helt problemet her. Om barnet er jevnlig hos dere og dere finner på ting og drar på ferie med han/hun når det er deres ferietid. Og dere virkelig innkluderer barnet når det er hos dere' date=' så må det vel være helt ok og gjøre ting som barnet ikke kan være med på fordi barnet er med mor. Min erfaring er at så lenge dere snakker med barnet og forklarer tingene på en fornuftig måte, så er det som regel helt ok for barnet at det ikke kan få være med på alt som skjer hos pappa.[/quote']

hadde bare alle sett på saken slik som deg! takk o takk!

[la Flaca]

Mange som ser sånn på saken uten å være "onde stemødre" eller stefedre!

[Delfia]

Det skjønner jeg. For det kommer også helt ann på ferietypen det. Om det 14 dagene barna til din samboer er med tilbringes i et telt i skogen, mens resten av ferien tilbringes i syden, så er det klart at det for "stebarnet" vil oppleves som forskjellsbehandling.

Jeg opplevde dette til stadighet når jeg var barn, og det er ingen god følelse kan jeg fortelle.

[Gjest Esther]

Når jeg leser endel av innleggene her (spesielt Omorosa og Catia) så priser jeg meg lykkelig for at mine barn ikke har noen stemor å forholde seg til.

[Catia]

Når jeg leser endel av innleggene her (spesielt Omorosa og Catia) så priser jeg meg lykkelig for at mine barn ikke har noen stemor å forholde seg til.

ååååå... stakkars barn

åååååå onde stemor... typisk uvitne fjerne folk som begynner å sutre. Du har ikke den fjeeeeeeeerneste anelse om hvordan vi har det så du bør holde ##...

Jeg er glad du ikke er en ex jeg må forholde meg til

[Gjest agurk]

Noen barn kan være skrekkelig eiesyke. Faren hans bruker opp alle feriedagene sine for å være sammen med ungen når han har skoleferier (inkl høstferier' date=' vinterferie, påskeferier) så vi får aldri sjans til å reise bort sammen uten ungen! Jeg får fnatt.... Han syns fortsatt at han ser ungen altfor sjelden. Må skjerpe seg, ellers ser han MEG altfor sjelden, skjønt det ønsker jeg virkelig ikke....[/quote']

Barnet kommer alltid til å komme forran deg!

[:-) anna]

Det er ikke så enkelt det der... barn vil gjerne være med på alt, og ikke gå glipp av noe som er morsomt. Stesønnen min kan f.eks si "Har dere spist taco når jeg ikke er her.... " Og vi må le og forklare at vi må få lov til å ha lørdagskos selv om han ikke er hos oss. Vi har jo god mat på lørdagene når han er hos oss også.

Men det er ikke enkelt.

Vi har for eksempel hatt en utfordring med det å få overnattingsbesøk. Det er mest praktisk å ha overnattingsbesøk når stesønnen min er hos mammaen sin, for da har vi et "gjesterom". Men så blir stesønnen min litt snurt om vi får besøk (noe gøy) de helgene han ikke er hos oss. "typisk at de kommer når JEG ikke er der" Men han kan like gjerne bli litt snurt om vi får besøk en helg han er hos oss... "jeg må alltid flytte ut av rommet når vi får besøk" (det er den eneste praktiske måten av ulike grunner)

Så det blir liksom ikke riktig samme hva en gjør.

Jeg tror en må leve normalt hele tiden, og ikke innrette livet sitt etter når hvem er tilstede. Om man blir invitert på hyttetur ei helg stebarn er der så følger de naturlig med, men om en blir invitert ei helg de ikke er der så trenger man ikke ha dårlig samvittighet for det.

[Catia]

TULL OG VAS.

min type lar oss begge komme først. Hvis ikke hadde jeg rømt for lenge siden, hvis han feks ikke ville reise til syden aleine med meg uten ungen. Det gjør han!!!

og ellers andre ting... han lar ikke jeg komme først.

og lar ikke ungen komme først.

Det er det som faktisk er EKTE KJÆRLIGHET til en KJÆRESTE og et BARN kjære deg.

[Omorosa]

Esther, ja jeg er en fryktelig ond stemor, tenk å ønske å reise på ferie alene sammen med kjæresten min, fysjameg for en egoist.

[Zaphirre]

Vi hadde sønnen til samboer i 12 dager, på ferie var vi 9 av de dagene.

Ferien var helt toppers, og han koste seg med ungene til mine venner.

Deretter hadde han ei uke med moren. Senere hadde vi ham i 5 dager, vi badet og koste oss.

Men så ble han sur fordi vi skulle reise å bade når han ikke var der. Også skulle vi ha vår ferie, vi sa 14 dager, fordi det er det som er vanlig, og fordi vi egentlig skulle ha hatt ham lengre men hun ville ha ham.

Også trengte vi de 14 dagene, 5 av de var vi på biltur, de resterende 9 jobba vi som noen helter hver dag.

Vi bor på en arbeidsplass.

Så når han skulle komme til oss igjen, da begynner bråket, han ville ikke komme fordi han følte seg utenfor pga at vi hadde reist uten ham.

Hun hadde nok lagt ut om det.

Så lover hun ham at neste gang så skal han få være med henne til syden, men hun unlater å fortelle at hun skal til syden uten ham.

Vi føler oss uglesett, og min kjære begynner å gi opp litt, vil han ikke være med oss, så får det bare være, ungen har lært seg å bruke foreldrene mot hverandre, og det begynner å skimte litt gjennom.

Det eneste som er så synd er at hun(moren) lar seg bli brukt. Hun ser ikke at han forsøker seg på det samme når han er hos oss.

[Gjest agurk]

Jaja, du kan jo leve i trua!

Hadde han måtte valgt mellom deg og sønnen, gjett hvem som hadde gått seirende ut..

[LilleBille]

Hadde han måtte valgt mellom deg og sønnen, gjett hvem som hadde gått seirende ut..

.. jeg tolker det sånn at du mener barnet kommer seirende ut... Og for fedre som tydelig prioriterer barna selv når de er i forhold vil nok det kanskje skje, men desverre det er mange fedre som setter ny dame forran barna - og skyver barna til siden..

(ikke forstår jeg hva disse damene vil med en sånn mann - som nedprioriterer ungene sine fordi hun vil være i første rekke - tenk om de skulle få barn sammen senere .. hva kan hun da vente av ham som far??).

[Polly Ester]

min type lar oss begge komme først. Hvis ikke hadde jeg rømt for lenge siden, hvis han feks ikke ville reise til syden aleine med meg uten ungen. Det gjør han!!!

         

Om han reiser til syden alene uten sønnen sin, så er vel det å la deg komme først...eller? Høres ikke ut som en sydentur med deg alene betyr at dere er likestilt...

Men, han har vel lært også at hvis han lar gutten komme først, så rømmer du...

[Polly Ester]

.. jeg tolker det sånn at du mener barnet kommer seirende ut... Og for fedre som tydelig prioriterer barna selv når de er i forhold vil nok det kanskje skje, men desverre det er mange fedre som setter ny dame forran barna - og skyver barna til siden..

(ikke forstår jeg hva disse damene vil med en sånn mann - som nedprioriterer ungene sine fordi hun vil være i første rekke - tenk om de skulle få barn sammen senere .. hva kan hun da vente av ham som far??).

Som du sier, det må være et sjansespill uten like å få barn med en mann som du vet ikke tar ansvar for de ungene han allerede har, og så mener at han selvfølgelig kommer til å ta seg av den de får sammen hvis det kommer til brudd... Eller ellers i det hele tatt også...

Det er trist med alle slike forhold der det finnes stebarn enten den ene eller andre veien, der barna blir nedprioritert...

[Gjest Mann 28]

Helt forferdelig. Samboeren min har en sønn. Han snakker om at vi skal ta oss en sydentur snart men da skal ungen være med gitt! Her blir det ikke noen romantisk voksenferie nei.... Han sier, det er så dyrt og reise til syden så når vi først har spart nok penger må jo stakkars ungen få være med så han får opplevd noe morsomt.

Jeg skjønner godt at du reagerer på at dere to ikke kan reise på ferie alene uten guttungen, det er når man også har fellesbarn jeg syns det blir feil å ta en med og ikke den andre.

Mens jeg som aldri har vært i syden må dele den jeg elsker med ungen hans. Og ungen nekter å dele faren sin med meg. Når han er hos oss er det bare ungen som skal ha hans oppmerksomhet. Snakker faren til meg begynner ungen å snakke om tull bare for at faren skal høre på ham, sier ting som "pappa gjett hva jeg drømte i natt da! hva tenker jeg på nå? gjett når jeg la meg igår hos mamma da!!!"

Sikkert veldig irriterende ja, men slik er desverre vanlig oppførsel med en del barnesinn.... sjalusi vil veldig ofte være et problem.

Jeg blir så irritert.............. Var ikke slik jeg forestilte meg det å være stemor.

Hvordan hadde du forestilt deg det da?

Når man går inn i et forhold med noen som har barn fra før, så bør man som voksen person være klar over at man ikke vil være førsteprioriteten. Man må huske på hvem som var der først, barnet eller du som ny partner?

Dersom en far som har barn, gir blaffen i barna sine, er han en dårlig far. Men i disse dager er det jammen blitt slik at dersom en far vil ha samvær med sitt barn så ofte som mulig, ja så blir dette galt også. Da kommer reaksjonene fra voksne personer, ja faktisk fra kvinner som selv en gang kanskje blir mødre, om at han skal prioritere barna etter henne? Hva om det var faren til ditt barn som prioriterte slik overfor dine barn etter at dere eventuelt hadde gått fra hverandre? Tipper dere da hadde sittet på den andre siden å skreket ut i sinne over hvor dårlig far han var som satte sin nye samboer foran deres barn.